Basert på samtale mellom Pascal Lottez og prof. Steven Starr fra
Neutrality Studies
Spørsmålet er ikke lenger bare hva som skjer på slagmarken i Donbass, men hva Russland nå faktisk står overfor – og hvor lenge Moskva kan unngå en direkte konfrontasjon med NATO.
Selv om det russiske luftforsvaret skyter ned det meste, forårsaker de gjenværende treffene betydelige ødeleggelser på oljesektoren og energiinfrastrukturen.
Det mest urovekkende for det strategiske bildet er hvem som står bak:
Etterretning og måldata: Ukraina innehar ikke den satellittkapasiteten eller tidlige varslingen som kreves for å lede tusenvis av droner utenom russisk luftforsvar. Angrepene koordineres med presis targeting-data fra Pentagon (NRO) og CIA.
Politisk avkobling i USA: Eksplosjonen i droneangrep har fortsatt og økt i omfang uavhengig av politiske utspill fra Washington. Dette peker mot at sikkerhetsapparatet og CIA fungerer som en «herreløs» eller uavhengig aktør som viderefører krigføringen uten reell folkevalgt kontroll.
Nye baser i Norden: Gjennom bilateral avtaledekning etableres det 51 nye militære baser fordelt på Finland, Sverige, Danmark og Norge. Samtidig åpnes det for tettere atom samarbeid og avskrekking integrert mot vestlige styrker.
Trusselen mot Kaliningrad og Østersjøen: Russiske transport- og handelsskip i Østersjøen utsettes for økt kontroll og oppbringing. Vestlige tenketanker og militære simulerer scenarier for hvordan den russiske eksklaven Kaliningrad kan isoleres eller blokkeres. For Moskva betyr en blokade av Kaliningrad en direkte krigshandling som potensielt utløser bruk av kjernefysiske avskrekkingsmidler.
Undervurdering av motparten: Mange eliter i EU og USA opererer ut fra en hypotese om at Russland allerede er knekket, svak og uansett ikke vil tore å ta i bruk sine kjernefysiske kapabiliteter. Russiske advarsler avfeies som ren "utpressing" eller bløff.
Krigsforberedelser i sivilsamfunnet: Samtidig som diplomatiske løsninger avvises, forbereder vestlige land sine befolkninger på storkrig. USA lanserer planer som Fortress for å sikre at militærbaser kan overleve 90 dager kuttet av fra sivil infrastruktur, mens europeiske land ber sine innbyggere beredskapslagre mat og vann.
Låse fast Ukraina: Moskvas nåværende linje er å presse knallhardt på på slagmarken i Ukraina for å ta bort landet som forhandlingskort eller utskytningsrampe for Vesten en gang for alle. Russland avviser kortvarige våpenhviler fordi de anser dem som pustepause for at CIA og NATO skal re-arme Ukraina.
Faren for provokasjoner og uhell: Med 30 000 droner i måneden, blokadeforsøk til sjøs og langtrekkende missiler (som tysk innkjøp av Tomahawk) øker sjansen dramatisk for en "falsk flagg"-hendelse eller et uhell som rammer et kritisk russisk knutepunkt eller sivilt mål. Dersom Russland til slutt svarer direkte mot dronefabrikker eller logistikkentre inne på NATO-territorium med sine konvensjonelle presisjonsvåpen (som Oresjnik eller tilsvarende hypertone missiler), brytes den siste barrieren mellom en begrenset proxy-krig og en direkte, potensielt ødeleggende global konflikt.