The Norwegian Prime Minister is a Criminel Business before environment. (June 19. 2010) When the Gourvernment pushed through the new marketing-law two years ago, they allowed for the continuance of advertising leaflets to be delivered by the Post at all norwegian homes, except those clearly expressing reservation. The law was designed to suit businesses, not the environment or consumers, even if many clearly wanted it otherwise. 200.000 tons reduction of CO2 is possible. If the law used opt-in (you signal you want something) instead of opt-out (reservation), the result would be dramatically different. More than 200.000 tons of advertising leaflets is delivered each year, this including leaflets without adress, leaflets inside the newspapers and free advertizing "newspapers". A survey states that if the law only allowed advertising leaflets to those clearly expressing they want to receive it, half of the paper, 100.000 tons, would be needless. It takes 1 ton of CO2 to produce 1 ton of paper. To transport 100.000 unnecessary paper 5 times by truck and finally collect it to be burned, results almost in another ton CO2 per ton paper. That could make 200.000 tons less CO2. Each year. Just by a simple change of law. Another "Mongstad moonlanding-project" We need only 7 more initiatives like this to equal the Mongstad CO2 "moonlanding-project" supposed to extract 1,6 million tons of CO2 a year if successful at an investment cost between 10 and 20 billions NOK. Our way, the cost is less than half a billion in total (loss of profit for businesses), only a fraction of Mongstad. Production and distribution of unwanted products is a crime. We will soon enough have to stop doing a lot of important things in this world, in order to save it. But until then, we can stop the unnecessary exploitation of natures resources. We can stop the unnecessary production, the unnecessary transport, the unnecessary distribution, the unnecessary garbage, the unnecessary burning of waste, the unnecessary production of CO2. Crime pays. Now, you might think it is obvious to stop unwanted exploitation of natures resources. Well, it is not. In Norway, consumers have fought the government since 1972 in order to stop the madness. Why they do not succeed? Because somebody makes a lot of money on it. It always pays to exploit the nature, at least on the short term. Not that this business is big, only a very few are doing it, but they have power and they have friends in government offices, maybe even the Prime Mininster himself via LO (workers unions) and NHO (businesses union). If you doubt this, please ask LO and NHO if they are happy with this law allowing 200.000 tons of CO2 adding to the clima crisis. The Prime Minister is only doing what he is told to. Nature needs protection against criminal politicians. Allowing for unwanted and unnecessary and needless production is a crime. And in this case it is the Prime Minister who is responsible. We therefore demand that the Prime Minister Jens Stoltenberg must be charged for crime against the environment, punished as responsible, and instructed to change the law and his attitude at once, in order to contribute to saving the environment. This madness must stop, and it must stop NOW. If Stoltenberg is figthing against CO2 and misuse of resources in other countries without starting at home, he is hypocritical and not credible. Will he show ability for change? That remains to see. Sadly, we beleave not.

6,5 % økt skog i Norge = 1 Mongstad månelanding (17. juni 2010) Olav Kobbeltveit kom i BT i går på side 3 med noen interessante opplysninger under overskriften Biologi betre enn teknologi "Den nordlege skogen ... lagrar 700 gigatonn CO2. Den norske skogen åleine tek kvart år hand om 25 millionar tonn CO2. TIl samanlikning vil eit CO2-reinseanlegg på Mongstad ... kunne ta hand om 1,6 millionar tonn årleg. ... Ti prosent auka lagring i skogen er lik halvtanna Mongstad-reinseri. Til ein brøkdel av prisen." Les hele kommentaren til Kobbeltveit i BT her Det er fristende å sammenligne med et avsnitt fra boka Forakt for folket (side 152) utgitt i 2007: Tillate naturen å ta opp CO2 = redusere CO2 "Heldigvis har jo verden et fantastisk globalt renseanlegg som tar CO2 fra atmosfæren og lagrer kullet i fast form mens det avgir rent Oksygen. Det heter trær. Alle verdens skoger bruker vann og sollys og renser atmosfæren for CO2 over alt hele tiden. Å bidra til mer skog er det samme som å øke mengden Karbon som er bundet i fast form i ti til hundrede år. Her kan vi bidra til et bedre klima. Derfor har Stoltenberg gitt 3 milliarder kroner til Brasil for å verne om regnskogen. Det finnes noen politikere som tror at en million kubikkmeter skog i Brasil binder mere CO2 enn en million kubikkmeter skog i Norge. Det er selvfølgelig tøv. Derfor er det utrolig morsomt hvis man gir 3 milliarder for å hindre at regnskog i Brasil blir hogget ned og brent, mens man setter opp prisen på ren strøm slik at nordmenn hogger tilsvarende mere skog som, ja akkurat, brennes som ved og frigjør CO2. Denne innstillingen er en katastrofe for klimaet."

For Guds skyld: få opp all oljen NÅ (4. mai 2010) En ny oljerik verden åpner seg i Nord: Lofoten, Finnmarkskysten og Barentshavet. Og vi sier bare EN ting: Få opp oljen fortere enn svint ! Vi skal ikke ha noe av at olje ligger igjen på havbunnen til de neste generasjoner når vi kan få den opp nå! Tenk på arbeidsplassene! Tenk på velferden! Verdiene gjør seg bedre på konto i oljefondet enn på havbunnen. Gi blaffen i kommende generasjoner. Når neste generasjoner spør hvorfor vi ikke lot noe være igjen til dem, kan vi fortelle dem hvor godt det var å få plassert pengene i en usikker finansverden fremfor bare å la oljen ligge der trygt, og vi kan fortelle dem hvor godt vi og multinasjonale selskaper har levd av profitten fra oljen. Dessuten, fremtidige generasjoner vil sikkert ikke ha mer CO2 fra olje, de kan heller ta det litt mer med ro. Det eneste riktige for alle er å få opp oljen nå. Er det ikke?

Bergen kommune skyter skivebom (17. jan 2010) Byrådet har vist handlekraft for å få ned giftig nitrogendioksid i Bergen, og de har tatt bilistene så det svir i ballene ved å forby kjøring annenhver dag. Men de har tatt feil grep på feil sted. For diesel-privat-bilistene står bare for en liten del (2% ?) av utslippet, mens nyttetrafikk utelukkende bruker diesel og står for mer (4% ?), og de får jo kjøre uansett forbud mot privatbiler. Fyringsolje er den store synderen Fyringsolje = dieselolje, mange er ikke klar over dette. Den er ørlite grovere og kan ha større partikler / forurensning, men etter det vi forstår kan du helle den på tanken på enhver dieselbil og kjøre helt ypperlig. Eneste forskjellen på forbrenning i fyrkjel og i bil er at bileksosen går gjennom en katalysator og et partikkelfilter, mens eksosen fra fyringsolje går rett ut i friluft via svære skorsteiner uten noen krav til rensing eller begrensning. Vi må jo holde varmen ? Ja, men i en by som ligger i en trang dal, bør det være forbudt å svi av fyringsolje for å spare penger, når man kan varme opp med ren elektrisitet. Fordi Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er storforbrukere av diesel (fyringsolje), vil de ikke gjør noe med dette. Vi snakker trolig om 10 millioner liter årlig bare i offentlig sektor i Bergen, så kommer private bygg i tillegg med like mye (?). Sjokkerende tall: 459 millioner liter fyringsolje solgt i 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Lavere oljepris og høy strømpris kan være en medvirkende årsak til at det er solgt 9% mer fyringsolje enn i 2008. Hva dette utgjør av forurensning i nitrogendioksyd eller CO2 vites ikke. Men at vi har et potensiale for overgang til ren elektrisk kraft er åpenbart. I 2009 vart det samla salet av petroleumsprodukt på om lag 9,4 milliardar liter (SSB) Nei, da er det lettere å skylde på privatbilistene selv om det er skivebom, og vi mistenker at ønske om fremtidige inntekter fra køprising eller rushtidsavgift ligger bak. Bilen er fortsatt en melkeku. Men vil byrådet ha reinere luft, må de gjøre noe med de som virkelig forurenser og svir av enorme mengder diesel. Det er faktisk ganske bemerkelsesverdig at politikerne i det hele tatt tillater oppvarming med fyringsolje i tettbygde strøk som Bergensdalen. Vannkraften som mangler Samtidig er det på sin plass å nevne at vi i Norge sluttet å bygge ut stor vannkraft i 1989. Hvis alle fyrkjeler som slipper ut nitrogendioksyd nå går over til ren vannkraft, vil vi oppdage at dette er kraft vi ikke har tilgjengelig. Dermed får vi en aldri så liten kraftkrise. Det vi kan gjøre her i Norge for å redde kloden er å bygge ut resten av stor vannkraft (vi har rundt en tredjedel igjen) slik at vi alle får rikelig og billig energi uten å forurense, istedenfor å bygge ut dyr vindkraft, havkraft eller gasskraft, eller svi av fyringsolje. Om dieseleksos, fra tidskrift for den norske legeforening Energibruk i Hordaland Fylkeskommune 1999 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008

Miljøkatastrofer er resultatet av politiske valg (16. aug. 2009) Visste du at Hurtigrutene seiler full fart til Svalbard, til Antarktis og opp og ned kysten med bunkerstanker fulle av tungolje ? I likhet med andre skip er de som tikkende bomber, som en katastrofe som bare venter på å skje: Flere tusen tonn tungolje som kan lekke ut i en sårbar kyst under en storm. Hvorfor ? Fordi det er økonomisk. Hver liter tungolje koster 40 øre mindre enn dieselolje. I tillegg har en liter tungolje mer energi enn en liter diesel. Dermed kan rederiene spare millionbeløp på å bruke tungolje - selv med den risiko det innebærer. Og slik er det med mange andre ting også: det billigste er å slippe skiten ut i naturen, uten tanke på konsekvenser eller ødeleggelse. Et annet eksempel: Uadressert reklame Dersom politikerne endret reservasjonsordningen til krav om forhåndssamtykke ved uadressert reklame, gratisaviser og reklameinnstikk i aviser, ville landet spart 100.000 tonn CO2. Det vil de ikke, fordi mange mennesker er ansatt for å produsere og distribuere reklame til folk som ikke ønsker ta det imot. Når dette ikke er tema i valgkampen, er det fordi alle partiene er enige om politikken. Miljøvern vil koste kroner og arbeidsplasser De vil sikkert snart se det, politikerne, at når verden krever sitt, vil det koste mye. Det vil koste milliarder av kroner og titusenvis av arbeidsplasser. Da er det godt å ha politikere som ikke står i åpenbare allianser med smale næringer, politikere med integritet og evne til prinsipiell tenkning, politikere som tør og evner å ta de beslutninger som må tas. De politikerne vi har i dag vil heller legge forholdene bedre tilrette for billige flyreiser. Det er god økonomi.

Hvordan lage en oljekatastrofe (2. august 2009) De siste årene har vi hatt tre lasteskip som har gått ned / rundt / på grunn (Rocknes, Server og nå Full City). Ulykkene har vært forskjellige, men har noen elementer i seg som er interessante. Rocknes kan i ettertid fremstå som "den perfekte ulykken", ulykken som bare ventet på å skje: Båten var forlenget, og ble etter dette vanskelig å styre (reagerte seint på ror) Den var lastet skjevt, og ble trimmet med ballast for å flyte beint Den hadde utenlandsk mannskap, noe som kan ha gitt språkproblemer I Bergen varslet datasystem farlig tyngdepunkt, maskinisten jobbet med saken I Vatlestraumen utenfor Bergen lå en umerket grunne Server kjørte i ballast, den skulle bare ta en snartur inn rundt Fedje for å sette av losen i et forrykende uvær. Kapteinen klarte aldri å få styrefart igjen, trolig fordi propellen var mer i luften enn i vannet, og skipet ble tatt av vinden og blåst i land på Fedje. Det er ikke første gang los har ført skip ut fra Mongstad i så dårlig vær at de knapt har hatt styrefart, det skal også ha skjedd med fullastede oljetankere.

Og nå Full City som havnet i fjøra uten å be om assistanse. Her er momenter som bidro:

1. Ankerplassen var utsatt for vind og bølger under de gitte værforholdene
2. Skipet lå høyt i vannet med svært vindfang, vi mistenker at ballast var pumpet ut og skipet klargjort for lasting
3. Det var ikke los ombord
4. Skipet hadde (som Rocknes og Server) tungolje om bord (= er billigere enn tynnolje)
5. Tungoljen ligger i tanker lavt nede på hver side trolig uten doble skott
6. Kapteinen avslo å ta imot hjelp da man oppdaget at skipet var i drift, han trodde han hadde kontroll med situasjonen

Det er lett i ettertid å se hva som skulle vært gjort:

Som det fremgår av denne analysen, er samtlige punkt nevnt ovenfor norske myndigheters ansvar, dermed kan man helt og fullt plassere ansvaret for denne miljøkatastrofen. Så får vi bare takke Gud for at det ikke var en oljetanker som havarerte denne gangen heller.

Søppel kjøres til Sverige i bil (25. mai 2009) skulle vært brukt til fjernvarme i Bergen Videre utbygging av fjernvarme i Bergen står i fare fordi BIR taper anbudskampen om boss fra Vestlandet. Dermed kjøres 3300 bosslass med lastebil til Sverige. "Hvis myndighetene godkjenner denne eksporten av avfall, betyr det en svært vanskelig situasjon for oss. Vi har investert 700 millioner kroner i den nye linjen for bossbrenning i Rådalen," sier daglig leder Øystein Haaland i BKK Varme AS. Ja, hvordan er det mulig? 15 vogntog med boss til Sverige fra Vestlandet hver eneste arbeidsdag? Vestlandsboss skal brennes i Sverige (bt.no) Svenskene får avgiftsrabatt, norske anlegg betaler forbrenningsavgift (bt.no)

Denne ukens "shitbag" er samferdselsministeren: hun bidrar til mer CO2 ( 7. mars 2008)

Hun påtvinger folket telefonkatalogen Seks av ti nordmenn ønsker ikke å få telefonkatalogen tvangsendt på døra. Likevel sender Eniro ut 9,2 millioner kilogram papir. Svært mye av det går rett i søpla. Dette er samferdselsministeren sitt ansvar og samferdselsmininsteren sitt verk. Her er absolutt ingenting nytt for samferdselsminiseren hun vet at folk flest ikke ønsker telefonkatalogen hun vet at folk flest ikke bruker telefonkatalogen hun vet at det er skadelig for miljøet hun vet at det er sløsing med ressurser hun vet at det bidrar til å forbruke mange trær Likevel kjører hun ut telefonkataloger som aldri før. Handler det om svære penger til venner og bekjente fremfor miljø og klima og interessene til folk flest?

Hun legger til rette for mer flytrafikk Også det tjener hun (Avinor) penger på. Hva gjør du når du vet at fly er blitt et miljøproblem? du bygger ut flere rullebaner og flere terminaler du legger til rette for mer flytrafikk du åpner flere flytruter du pøser ut flere billige billetter på markedet du sørger for at folk flyr mer til steder de ikke har bruk for å reise du later som om flytrafikk vil bli miljøvennlig om 10 år

NHO ønsker IKKE CO2-reduksjon og miljøvern. De vil tjene penger, uansett konsekvenser for verden (6. febr. 2008)

NHO ønsker ikke at vi skal slutte med dette. Heller ikke LO, politikerne eller avisene for den saks skyld. NHO forventer vi litt etikk av. Vi forventer at de etter de siste 6 måneders debatt ser at unødvendig utslipp av CO2 er galt, og reduksjon av uønsket forbruk er bra.

Men de vil heller tjene penger. For her er det snakk om omsetning, arbeidsplasser, omsetning og profitt for noen smale næringer. Vi vil ha mindre CO2, men vi vil ikke betale prisen, signaliserer NHO med dette. Da er vi tilbake til tiden der industrien slipper dritten rett ut i drikkevannet (luften) uten tanke på konsekvenser, fordi det lønner seg på kort sikt. Nei, NHO får invitere LO og politikerne til et etikk-seminar. Dette her er lavmål.

Fra «nei takk» til «ja takk»-merking på postkassene. Slik vil byrådet skåne miljøet for uadressert reklame (bt.no)
Forbrukerne vil angre seg dersom dagens reservasjonsendring mot reklame endres. Det mener NHO (bt.no)

Flyselskapene forsøker desperat å fremstå som stuereine (rev. 31. jan. 2008)

Problemet er det heldigvis ingen som vil gjøre noe med: At alt for mange flyr alt for mye. Avinor sikter mot stjernene og samferdselsministeren jubler: prognosene for flytrafikken er meget gode! Det siste som ble omtalt i media var at ny teknologi og fremtidens miljøvennlige flymotorer vil gjøre at næringen reduserer sitt CO2-utslipp med 20% innen år 2020. Synes du dette høres beroligende ut?

Klimagassutslipp fra fly er trolig mye høyere enn tidligere antatt, ifølge en fersk rapport fra NTNU (vg.no)

9 av 10 (87%) vil at vi bygger ut mye mer kraft fra vannkraft og andre rene, fornybare kilder (rev. 19. des. 2007)

At 84% av de spurte er enige om at det vil hjelpe på miljøet om alle innførte enøk-tiltak i boligene, bør ikke forbause noen. Derimot bør det kanskje forbause oss at Staten stikker av med nesten halvparten i moms og skatt på alle private ENØK-tiltak, et forhold som skyldes langt fremskreden inkompetanse på Stortinget. Likeså er det bemerkelsesverdig at politikerne i 1989 (altså for 18 år siden) nesten stoppet all utbygging av vannkraft i dette landet - i strid med det som folk ønsker, se figur til høyre. (tallene under er oppdatert pr. 19. des. kl. 19:00)

Det er bedre for klimaet i verden at gassen blir brent i Tyskland enn i Norge 92 % er uenige Det er bedre for klimaet i verden at bensinen blir forbrukt i Kina enn i Norge 92 % er uenige All olje som blir produsert, vil bli solgt og forbrent 50 % er enige, 41 % uenige Forbrenning av biodrivstoff, pellets og planteoljer gir CO2 67 % er enige Det er god miljøpolitikk å finne noe annet å forbrenne enn olje 73 % er enige Klimaet kan bedres ved å redusere unødvendig forbruk 63 % er enige, 8 % uenige Det er bra for miljøet at vi sparer strøm og bruker mer gass, ved og kull til oppvarming 82 % er uenige Det vil hjelpe på miljøet om bensinen blir dobbelt så dyr 40 % er enige, 31 % uenige Det vil hjelpe på miljøet om vannkraft blir dobbelt så dyr 86 % er uenige Det vil hjelpe på miljøet om alle innførte enøk-tiltak i boligene 84 % er enige Vi bør la oljen bli liggende på bunnen av Nordsjøen 75 % er uenige Oljesanden i Canada bør ikke utnyttes 38 % er enige, 18 % uenige Det bør bli en høy miljøavgift på å fly 38 % er enige, 54 % uenige Norge bør bygge ut mye mer kraft fra vannkraft og andre rene, fornybare kilder 87 % er enige

LO vil ha rushtidsavgift for å redusere utslipp av CO2 ( 1. nov. 2007 )

Samtidig merker vi oss at LO ikke ønsker kutte i unødvendig forbruk, for eksempel ved å kreve forhåndssamtykke for uadressert reklame, noe som vil redusere papirbruken med 100 000 tonn. Denne innstillingen til LO er ikke bare bemerkelsesverdig, den er ganske imponerende. Alt unødvendig forbruk har en klima-effekt, et energiforbruk, en CO2-verdi. Bare å produsere 100.000 tonn unødvendig papir avgir 100.000 tonn CO2, og det før det er fraktet 5 ganger rundt i lastebil for å ende på søpla og bli forbrent med nytt CO2-utslipp eller resirkulert med nytt energiforbruk.

Dersom vi klarer å kutte 10 stk. unødvendige forbruk tilsvarende det uadressert reklame, reklameinnstikk og gratisaviser kan bli redusert ved å gå over til forhåndssamtykke, har vi spart inn en million tonn CO2, altså nesten et gasskraftverk. Det er mange i samfunnet som lider av bil-fobi og tror bilen er den eneste syndebukken. Det er feil, og vi gleder oss til at LO en gang i overskuelig fremtid vil signalisere at unødvendig reklame er dumt.

Tiltakene vil koste. De vil koste penger og arbeidsplasser, kanskje levestandard for noen. Ennå har vi ikke tenkt på noe system for å systematisere og prioritere slike mulige tiltak. Det kommer kanskje.

Vi betaler allerede mer CO2-avgift på bensin enn vi behøver ut fra et klimaregnskap

Miljøfiendtlig Naturvernforbund i Hordaland ??? ( 22. okt. 2007 )

Det bør nå bli et folkekrav med storstilt utbygging av ren kraft i dette landet, både av store og små vannressurser, slik at vi kan se en fremtid i møte med mindre bruk av kullbasert energi. At politikerne fortsatt legger seg flate for instanser som Naturvernforbundet i denne saken er tragisk for miljøet.

SAS og Norwegian viser klimapolitikk i praksis ( rev. 19. okt. 2007 ) De legger ut rundt hundrede tusen billig-billetter slik at du kan fly til kontinentet eller til øst-Europa billigere enn du kan ta taxi hjem. Og med et helt annet CO2-utslipp. Dermed viser flyselskapene hvordan de har forstått viktigheten med å redusere unødig aktivitet som gir unødige utslipp. Det er slik innstilling som ødelegger kloden vår. Fra mandag vil SAS legge ut titusenvis av billigbilletter til det sørlige Europa. Prisene vil ligge på 249 kroner og er et svar på Norwegians priskrig En britisk tenketank vil ha "sigarettpakkeadvarsler" på reklamer for flybilletter og charterferier som forteller at å fly fører til global oppvarming

Latterlig ENØK-politikk: Dobbelt så dyrt for vanlige folk. Ønsker politikerne å tilrettelegge for at folk skal bruke mindre strøm ? ( rev. 13. okt. 2007 ) De sier at folk må bruke mindre energi. Nye hus har fått litt strengere krav til isolasjon osv, selv om kravene er langt mindre strenge enn de kunne være (det finnes idag hus som varmes opp av beboerne). Hva skjer hvis du vil gjøre litt ENØK-arbeid på et gammelt hus så det monner på strømprisen? Eksempel: du etterisolerer og skifter vinduer på en vegg for 100.000 kroner + mva. La oss si dette gir deg en årlig innsparelse på 2000 kroner på strømprisen. Men hva blir hele regnestykket? Hvordan blir du belønnet for jobben? Resultatet kommer an på om du er A eller B-menneske, om du hører til "vanlige folk" eller til de aller rikeste. For det gjelder forskjellige regler for forskjellige folk i dette landet, og det rammer også ENØK-tiltak. Hvis du er rik, skal du bli rikere. Hvis du er vanlig lønnsmottaker skal du bli fattigere. Det er regelen.

Dobbelt så dyrt for vanlige lønnsmottakere å gjennomføre ENØK-tiltak pga. dobbeltbeskatning

Ny molbohistorie:
Til neste år blir strømmen ca. 2000 kroner dyrere pr. enebolig. Hvorfor? Fordi Europa lager strøm av olje, gass og kull ( 10. juli 2007)

Mens en lav strømpris kan være et viktig virkemiddel for å få nordmenn vekk fra fyring som avgir CO2, går myndighetene motsatt vei og øker avgiftene på ren energi. Norske husholdninger står allerede for over 5 millioner tonn CO2 årlig. Nå ønsker (?) politikerne å få CO2-utslippene til å øke ved å legge en ekstraskatt på ren energi i størrelsesorden 2 til 4 milliarder kroner årlig.

Det er sikkert vanskelig for en politiker å forstå dette, så vi forsøker å si det en gang til: Energi laget av olje, gass, kull og ved avgir CO2, det er fy fy. Energi laget av vannkraft er helt ren, det er bra for klimaet. Vi vet at folk kommer til å bruke omtrent like mye energi til neste år som i år (forhåpentlig litt mindre) og vi vil svært gjerne at folk bruker ren energi istedenfor CO2-forurensende energi.

Med pris og avgifter styrer politikerne om forbrukerne skal bruke ren energi eller CO2-forurensende energi. I dette tilfellet dreier de i retning av mer CO2-utslipp. Det er sikkert gjort i beste mening, og det er jo mulig at noe av pengene faktisk vil gå til CO2-forebygging i andre land, ikke bare til ekstra fortjeneste for kraftselskapene. Likevel fremstår saken som en molbohistorie.

Ren elektrisk kraft er eneste løsningen, og det i mengder (7. juni 2007)

Løsningen er å få verden over fra karbon-basert energi til ren energi, nemlig over til elektrisk kraft fra vannkraftverk eller atomkraftverk. Løsningen er ikke kraft fra verk som slipper ut CO2.

Om ikke lenge skal Norge møte en tid uten mer olje der kjøretøy drives av hydrogen, trykkluft eller batterier, alt sammen laget av ren elektrisk kraft for å hindre global oppvarming. Vi skal møte en tid der energiforbruket i alle hjem skal skje ved bruk av ren, elektrisk kraft, ikke som i dag hvor norske husholdninger er ansvarlige for 5 millioner tonn CO2 årlig.

Dersom vi skal klare denne omstillingen fra CO2-basert til ren energi er det en ting vi må gjøre: Bygge den ut. Bygge ut minimum 5 TWH hvert eneste år fra og med i år. Bygge ut alle ledige vassdrag (så vakkert som mulig), oppruste gamle vannkraftverk, bygge ut mini- og mikrokraftverk og hvis ikke dette er nok: bygge ut atomkraftverk. Gjerne bygge ut vindmøller, bare den totale utbygging blir 5 TWH årlig. For det er noe sånt vi trenger hvis vi skal få en dreining over på CO2-fri ren energi. Dessverre har ikke politikerne sett dette poenget ennå, men det vil de forhåpentlig snart.

I tillegg til dette må en samlet verden selvfølgelig sette igang alle tenkelige tiltak for å redusere utslipp av CO2 og av andre farlige klimagasser. Her er mye som kan gjøres, både små og store tiltak.

Klimadebatt og perspektiver (20. mai 2007)

CO2 fra olje
Dersom CO2 fra olje er et problem er det bare en eneste ting å gjøre: la oljen ligge der den ligger, la være å hente den opp, la være å produsere, selge og forbruke den. Dette er selvfølgelig ikke gangbar politikk i en verden som skriker etter olje. NATO vil betrakte slik tilbakeholdelse av energi som en krigserklæring. Saken har en lys side: fra rundt 2040 vil det uansett være slutt på CO2-utslipp pga. olje. Da er det ikke mer olje igjen. Flere politikere påstår de vil få slutt på alle utslipp av CO2 fra olje innen år 2050. De har helt rett, de trenger ikke engang gjøre noe som helst for å oppnå dette resultatet!

CO2 fra alternative kilder
I tillegg til CO2 fra verdens gjenværende olje, vil vi få CO2 fra alternative kilder som forbrenner karbon. Vedfyring, kull, biodrivstoff og pellets er slike alternativer. Å la oljen ligge, og forbrenne annen karbon istedet, blir som å la en alkoholiker gå over fra rødvin til hvitvin: det gjør ingen forskjell for klimaet. For å redusere utslipp av CO2 må folk gå fra karbon til ikke forurensende energi.

Rene kilder
Det finnes bare to CO2-frie alternativer med noe volum i dag: vannkraft og atomkraft. Det er bemerkelsesverdig at Norge med tilgjengelig vannkraft i det hele tatt vurderer gasskraftverk og kullkraftverk. Ikke bare har store vannkraftutbygginger nærmest stoppet opp, også småkraftverk synes i praksis å bli sabotert av våre politikere. Dette har gitt ustabil kraftpris og har ført norske husholdninger over til å forbrenne karbon med utslipp av masse CO2 årlig, istedenfor å bruke ren elektrisk kraft. Denne elektrisiteten mangler helt i markedet i dag.

Prioriteringer
Det snakkes mye om vi skal satse i Norge eller i Kina når det gjelder CO2-rensing. Imens konstaterer vi at den tredje verden fortsatt produserer 27 millioner kilo chlorofluorocarbons (CFC) årlig, noe som ble totalforbudt i USA i 1974. CFC regnes som 10.000 ganger mer effektivt i å ødelegge verdens klima enn CO2, med langvarig skade på ozonlaget som resultat. Verden har også andre viktige problemer vi ikke må glemme. Vann er ett av dem, verdier et annet. Det blir en tøff jobb å prioritere riktig og effektivt.

Fremtidens kraftbehov
Avinor ønsker å bruke 55 milliarder kroner til å utvide norske flyplasser, de forventer en trafikkøkning fra dagens 33 millioner passasjerer i året til 85 millioner innen 2040. Avinor har ikke fått med seg at det i 2040 ikke finnes drivstoff å fly for. Landtransporten fra 2040 vil bestå av kjøretøy drevet av elektrisitet, hydrogen og trykkluft laget av vannkraft eller atomkraft. Skal vi klare overgang fra karbonbasert energi til ren energi, bør vi fra og med i år igangsette vannkraft- eller atomkraft-utbygging i størrelsesorden 5 TWH årlig.

Handlingsplan
Selv om vi ikke kan forhindre at resten av oljen bli svidd av, er det selvfølgelig masse vi kan gjøre både her i Norge og andre steder i verden. Det viktigste blir å lage en handlingsplan over tiltak for tiden fra i dag frem til oljetørken i 2040 som kan redusere skadelige utslipp og redusere behov for energi generelt, og ikke minst forberede oss på en tidsalder uten olje. Mulighetene er utrolig mange, men noen av løsningene vi trenger er ikke engang forsket frem.

Den største utfordring noensinne
Å forberede landet (og verden) på en tilværelse uten olje, blir en enorm utfordring. Dersom vi skal lykkes, må vi se på utfordringen som et prosjekt på linje med OL i Lillehammer, bare 100 ganger større. Dette blir det største, viktigste og mest allsidige prosjektet vi noensinne har sett, et prosjekt som krever profesjonell analyse, strategi og gjennomføring. Vi har bare 35 år på oss, kort tid for så mye arbeid. Kan vi klare det?

CFC - chlorofluorocarboner - endrer klimaet dramatisk, og produseres fortsatt mange steder ( 17. mai 2007)

Chlorofluorocarbons ble forbudt i USA i 1974. Men fortsatt omsettes anslagsvis 27 millioner kilo CFC årlig, verdt 1,5 milliarder kroner. CFC blir ikke forbudt i mange land i den tredje verden før i 2010, land vi handler med og fabrikker vi er medeiere i.

Hva er CFC? fra Wikipedia

Hvem er de store CO2-forurenserne i Norge? ( 20. febr. 2007)

Utslipp av CO2 fra et gasskraftverk uten CO2-håndtering vil variere med kraftverkets ytelse. Kårstø vil med en ytelse på 430 MW slippe ut ca 1.200 tusen tonn CO2 årlig. Tjeldbergodden vil med en ytelse på 920 MW slippe ut ca 2.500 tusen tonn CO2 årlig. Summenl av begge tilsvarer altså omtrent den samlete "annen landtransport".
Se miljøvernministerens svar på spørsmål nr. 1145 om klima og utslipp fra gasskraftverk

Det som er bemerkelsesverdig og ganske uforståelig, er at politikere i Norge for 10 år siden nærmest sluttet å bygge ut ren og fornybar vannkraft, slik at landet i dag i det hele tatt vurderer å bygge gasskraftverk. Dette har trolig å gjøre med et sterkt politisk ønske om å utnytte gassen i Nordsjøen, uten tanke for hvilken kostnad forbrukerne eller naturen må betale. For det er denne type anlegg som uten rensing dramatisk vil øke CO2-utslippene i Norge i tiden som kommer, og det er altså politisk prioritert, ønsket og villet av våre folkevalgte fremfor vannkraft.

Vi legger også merke til posten "Konsum i husholdningene". Dersom det med denne posten menes oppvarming av hjem med olje fordi vannkraft ikke er tilstrekkelig utbygget, har vi her et innsparingspotensiale på 5,4 millioner tonn CO2 dersom vi får disse husholdningene over på strøm fra vannkraft, en betydelig innsparing av CO2.

Dette gir noe slikt kakestykkediagram:

Dermed har vi to diagrammer fra to ulike kilder som overhodet ikke samstemmer !
En forutsetning for en fruktbar debatt er at man tallfester de samme begreper og diskuterer samme sak.
Likevel er poenget klart: ulike deler av samfunnet bruker olje og avgir CO2, noen mer enn andre.

Se også: SSB 2004: Miljøregnskap (NAMEA) - utslipp til luft, etter komponent, næring, tid og statistikkvariabel

Olje blir til CO2, og det gjelder absolutt ALL olje enten vi liker det eller ei

Olje er en handelsvare som har sin verdi nettopp i at den kan forbrennes, binde kull til oksygen og avgi CO2 og energi. Det betyr i praksis at når man har produsert et fat olje, ligger det i kortene at dette fatet blir solgt, forbrent og omdannet til CO2 enten vi liker det eller ikke. Og når selv verdens miljøversting USA finner ut at de ikke liker klimakonsekvense fra CO2, er det grunn til å håpe en mer offensiv utvikling. Men vil verden greie å oppnå noe med det?

Renseanlegg vil bare føre til beskjeden reduksjon av CO2

Sparetiltak vil ikke føre til redusert CO2

Avgifter vil ikke føre til redusert CO2

Bare EN ting vil føre til redusert CO2-utslipp: å la være å hente opp oljen

Mulige lokale tiltak: Norge kan gi avkall på å bruke noe av "sin andel" av oljen

• bygge ut betydelig vannkraftverk istedenfor å tilby folket kraft fra gass, kull eller atom-kraftverk
• gjøre elektrisk kraft billig slik at oppvarming i Norge ikke skjer med olje, gass eller vedfyring
• bidra til at kommunikasjon flyttes fra fly til elektriske tog
• slutte å sende fisk tur retur Kina for å bli foredlet
• bidra til at flere kjører i samme bil og flere bruker kollektive tilbud der dette finnes
• bidra til at hus trenger mindre energi ved ulike enøk-tiltak og nye krav til isolasjon av nybygg
• forske på alternative energikilder, spesielt thorium
• forske på alternative motorer til biler, spesielt motorer som går på hydrogen og trykkluft
• sette igang med landsomfattende oppdrett av arbeidshester
• bidra til at folk kommer nærmere arbeidsplassen
• forutse hvilke, og evt. erstatte produkter som vil forsvinne fra det norske markedet når frakten blir for dyr
• få en flåte av miljøvennlige gassdrevne skip som kan utnytte bølgekraft og vind
• osv.

Vannkraft - eneste rene energi på kort sikt

Den gode nyheten: olje vil ikke lage forurensende CO2 etter år 2040 Verden har brukt 100 år på å produsere halvparten av all olje. Vi kommer til å bruke ca. 35 år på å produsere den andre halvparten. Den dårlige nyheten er at rundt år 2040 er det slutt. Den gode nyheten er at det fra 2040 ikke lenger blir produsert CO2 fra olje. Når noen snakker om CO2-kvoter og redusering av CO2 utslipp med 50 til 80% av dagens nivå innen år 2050, viser dette sikkert gode intensjoner om CO2, men liten kunnskap om oljeressursene. For dette målet vil vi oppnå uten å gjøre noen som helst innsats. Fra 2040 er det slutt, med unntak av olje til militære og meget velstående. Lavutslippsutvalgets utredning hva som må gjøres for at Norges utslipp av klimagasser skal reduseres med 50-80 prosent innen 2050 Klimakrisen er CO2 som blir spydd ut fra i dag til år 2040 Vi har ikke noe annet valg enn å konstatere at halvparten av verdens olje allerede er gjort om til CO2 som nå påvirker klimaet verden over. Mer problematisk blir det å godta at de samme mengder CO2 blir spydd ut fra i dag til år 2040, med de konsekvenser vi vet dette vil få. Med unntak av ny teknologi for storforbrennere av olje og kull, er det liten grunn til å tro at utslipp av CO2 vil bli redusert. Prognosene er altså særdeles dårlige. Oljekrisen: Allerede om 10 år vil olje være mangelvare Problemet blir også å forberede seg allerede nå på oljetørke og høye priser slik at samfunnet er forberedt når krisen setter inn for alvor. Det bør settes ned utvalg allerede nå for analyse, planlegging og gjennomføring av de omstillinger som må komme slik at oljetørken ikke kommer som julekvelden på kjerringa.

Norge har IKKE en energikrise

Har Norge en politikerkrise ?

USA er som vanlig verstingen i klassen