Medlemsrotet i Kirken er kulturministeren sitt ansvar

(7. aug. 2015) Kulturministeren sier det er kirkesamfunnene sitt ansvar å holde orden på medlemsjukset. Men det er jo feil. Det er hennes eget anvar, og uttalelsen er et mesterverk i ansvarsfraskrivelse. Her er hvordan hun kan gjøre jobben sin både for Den norske Kirken, for Den katolske Kirken, for ulike muslimske menigheter, for Humanetisk Forbund og for de andre små samfunnene.

Innfør en rubrikk for avkryssing av kirkesamfunn i selvangivelsen. Den som fyller ut haker ganske enkelt av for det kirkesamfunn han ønsker være medlem i og som skal ha kirkeskatten. Da får kulturministeren et verktøy for å se hvor mange som er medlem hvor og hvor mye penger de respektive kirkesamfunnene skal ha. Og folket får et verktøy der de kan melde seg ut og inn i kirkesamfunn via Altinn eller via selve papirutgaven til selvangivelsen for dem som ikke liker internett.

Dermed blir det slutt på medlemsjuks og et latterlig byråkrati som skal ajourføre lister, telle opp medlemmer og fordele penger, et byråkrati som trolig koster 20 millioner kroner årlig. Jobben koster bare noen tusenlapper i programmering. Så enkelt. Så ubyråkratisk. Så fornuftig. Og slett ingen ny ide. Medlemsrotet er heller ikke noe nytt. Se bare saken under fra 2013.

Tomme medlemslister leveres inn (e24.no august 2013)


Paven gjør helgen av en djevel

(11. mai 2015) Junipero Serra var med å fremme det spanske flagget og det kristne korset på sitt tokt til California for 250 år siden. Han opprettet 21 misjoner og blir nå erklært helgen av pavekirken. Men var han det? Lokale kulturfolk ser på ham som massemorder, misjonene var leire der det ble utstragt bruk av tvangsarbeid, voldtekt, sult og tortur, der indianerne fikk endret sin status til slaver.

For i Spania på 1700-tallet var de beste hodene opptatt med å finne grunnlag for å rasjonlalisere ondskapen som conquistadorene påførte indianerne i den Nye Verden. Det ble bestemt og akseptert at indianerne var "naturlige slaver", skapt av Gud for å tjene conquistadorene. Og det "ble bestemt" av kongen og kirken i enighet, den samme kirken som nå vil gjøre helgen av en av de store kjeltringene.

Pope to canonize California missionary Junipero Serra in US
Junípero Serra (Wikipedia)


Medlemsjuks i kirkesamfunn ?

(9. des. 2014) Debatten går høyt hvorfor folk tilhører kirken når de verken er døpt eller ønsker være der, og hvor vanskelig det er å melde seg ut. For andre kirkesamfunn enn Den Norske Kirken ser man med uro på medlemsjuks. Men bildet er mer komplisert enn som så. For byråkratene har vært her og har funnet på noe lurt !

"Medlemskap" og "tilhørighet" er to forskjellige ting
Det opereres nemlig med to forskjellige begreper, nemlig "medlemskap" og "tilhørighet". Fordi ingen av oss er klar over dette, blir det helt rotet til, skriver DNK. Gudene skal vite at de har rett, dette her er ingen klar over og ingen forstår det. Dette gjelder selvfølgelig for alle kirkesamfunn. Ansvarlig for galskapen er Stortinget.
Her er forklaringen til Den Norske Kirken ...

Trossamfunn mottar støtte for både "medlemmer" og "tilhørende"
Det betyr at ikke bare folk som bevisst og aktivt har meldt seg inn noe sted fører til økonomisk støtte, også alle som via byråkratiske krumspring har fått "tilhørighet" uten vitende eller vilje fører til støtte. Men ingen forteller deg hvor du er medlem uten at du spør, det er ikke noe datasystem du kan slå opp i.

Et enkelt kryss på selvangivelsen ???
Heldigvis, vi lever i en moderne dataverden hvor alt skal skje på internett, til og med selvangivelsen. Det mangler bare et kryss for kirkesamfunn. Det ville jo vært latterlig enkelt og ubyråkratisk å la folk krysse av på selvangivelsen hvilket kirkesamfunn de hører til og hvor de vil at skattepengene sine skal gå. Da slipper man medlemsjuks, man slipper et byråkrati som teller stemmer, og man slipper å putte folk i kirkesamfunn der de ikke hører hjemme uten vitende og vilje. Såpass respekt fortjener da folket ??? Men nei, slikt vil byråkratene ikke ha noe av.


140.000 barn tilhører kirka uten å være døpt

(27. sept. 2014) Dersom folk ikke ønsker å være medlem, får vi fikse medlemstallene ved å la dem være medlem uten å vite om det, sier Kirken Den Norske. Derfor blir mange medlem av Den norske Kirke uten å være døpt og uten å ha valgt det.

Lukter dårlig reservasjonsordning.
Dette minner litt om reservasjonsordninge for uadressert reklame i posten og for telefonselgere: Dersom du ikke ønsker faenskapen, må du gjøre noe selv for å slippe å få den. Hvorfor det er slik? Jo, fordi næringene vet at mange av oss ikke gidder reservere oss, vi ha så mye annet viktig å gjøre.

Et overgrep.
Dette er intet mindre enn et overgrep, og et uanstendig og ondsinnet sådant. Kirken bør holde seg for god for å bruke slike kjeltringstreker for å hanke inn statsstøtte den ikke har rett på. Og politikerne bør snart forstå at prinsippet er feil, folk skal ikke behøve gjøre noen aktiv handling for å forhindre uønsket medlemskap, forhindre uønsket reklame eller stoppe uønskete telefonselgere. Dette forstår enhver idiot bortsett fra våre politikere. Trist, egentlig.

Er du ikke kristen? Du tilhører Den norske kirke dersom en av foreldrene dine er medlem.


Kirken må fratas vigselsretten

Ulovlig diskriminering
(8. april 2014) Når kirken nå fortsatt nekter å vie homofile par som har rett til å inngå ekteskap etter norsk lov, er det helt klart ulovlig diskriminering foruten å være ukristelig, uanstendig og utilbørlig behandling av noen. Nå er det slik at dersom du diskriminerer noen i Guds navn, får du lettere gjennomslag for det enn hvis du bare gjør det i ditt eget navn. Det gjør dessverre ikke handlingen noe bedre.

En eneste naturlig konsekvens: kirken må miste vigselsretten
Selvfølgelig kan kirken selv velge hvem den vil velsigne og hvem den vil lyse i bann. Men å frastå seg å vie en del av folket ut fra seksuell orientering, farge, etnisitet eller annet, blir det samme som å erkjenne at kirken ikke lenger er en folkekirke eller har krav på offentlig økonomisk støtte.

En rettsak bør være naturlig
I neste runde bør lovligheten av kirkens praksis prøves for norsk rett for å få avklart om slik diskriminering skal være lovlig eller ikke. Kirken må selv få bestemme hvilken takhøyde det skal være, men ikke kunne skralte og valte med Norsk Lov etter eget skjønn.


Statskirken er død, leve kirken !
(14.juni 2012) Den frie, åpne folkekirken underlagt norske lover er en saga blott. Nå har vi fått en Kirke for spesielt interesserte som kan dyrke sine smale interesser for de smale grupper, og utøve sin gudgitte (?) makt i fritt monn, uten utidig statlig innblanding, men godt betalt av den norske staten i kirker og bygninger eiet av den norske staten. Det første den nye kirken gjorde, var å utsette (trenere) ekteskapsinngåelse av homofile inntil helvete fryser til. Det er jo dette folket vil ha, er det ikke ???

Ny ordning for å telle medlemmer må på plass. NÅ. Med kryss i selvangivelsen.
For at Kirken ikke skal leve i villfarelse om sin popularitet, eller for å sikre at andre mer folkelige retninger skal få "konkurransegrunnlag", er det nå viktig å få skikk på måten skattepengene våre blir fordelt på. Vi vil hake av på selvangivelsen hvor vi ønsker kirkeskatten vår skal gå. Dermed får vi slutt på all (betydelig !!!) medlemsliste-svindel, urettmessige oppføringer og et meningsløst byråkrati for fordeling av midler. Og dermed kan mer folkelige, demokratiske og romslige grupper lettere konkukrrere om å få mer støtte. Hvem vet, kanskje Kirken den tidligere Norske finner ut at den må moderere seg for fortsatt å få penger og publikum ?



Skille kirke og stat ?

Debatten pågår nå for fullt om det er på tide å skille kirke og stat. Og det kan synes som meningene flytter seg - grupper som tidligere ønsket skille gjør det ikke mer, mens grupper som tidligere IKKE ønsket skille, gjør det nå. Og det er liten tvil om at motivene rundt omkring er høyst diskutable.

Mye av argumentasjonen under er hentet fra debattprogram på TV i begynnelsen av januar 2005.

Etter det vi forstår, ønsker 80% av det norske folket en åpen, inkluderende folkekirke som er der for dem når de trenger det ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse og høytider. Dette er langt mer enn de prosentene vi finner på kirkebenken hver søndag hele året.

Det er helt åpenbart to forhold som har satt fart i debatten om å skille kirke fra stat: Utnevnelse av kontroversielle biskoper og akseptering av homofilt samliv som OK. Dette er momenter som går på hvem som skal ha makt over hva i kirken.

Også her finner vi ofte snev av psykopatisk debatt-teknikk


Kirken blander kortene (17. febr. 2009)

Kirken har de siste årene flere ganger opplevet at politikerne på utidig vis har lagt seg opp i Kirken sine saker. Spesielt har dette vedrørt kvinnelige prester og biskoper, homofile prester (snart får vi åpne homofile biskoper, Gud forby!) og til sist den nye ekteskapsloven som gjør at renhårige biskoper får besudlet sine kirker ved å vie homofile.

Kirkens mektige, eldre talsmenn biskopene har ikke vært utydelige i å fortelle at Staten ikke skal legge seg opp i "indre kirkelige saker", og vil melde hele Kirken ut av Staten for å få fred. Vel - bare dersom de får beholde kirkens rikdommer og eiendommer og sine egne lønninger samtidig, Mammon er jo god å ha. Men Kirkens folk vil ikke at verdslige politiske lover og regler skal gjelde for dem. De vil ha rett til å undertrykke, i Guds navn og med kjærlighet selvfølgelig.

Men så går Kirken hen og legger seg opp i politikken. Ikke for å kjempe de fattiges eller undertryktes sak, eller for å protestere mot at det er grotesk forskjell i skattelegging på fattige og rike i dette landet. Nei, nå er det energipolitikk, miljøpolitikk, investeringer og sysselsettinger det gjelder. Inkonsekvens? Nei da. For Kirken finnes ikke ordet inkonsekvens. Der følger man Guds uangripelige innfall gjennom Hans ufeilbarlige biskoper (eller var det Paven?). Uansett er det direkte utidig at politikerne går ut og fordømmer kirkens angrep på poltikken, sier Kirken.

Kirken (her ved biskop Tor B. Jørgensen) forlanger oljestans i nord


Kirken ser gjennom fingrene på ukristelig julefeiring (16. des. 2006)

Så er det jul igjen. Dette innlegget har ikke noe med skille kirke - stat, men havnet likevel på denne siden. For mens det er flere saker som biskopene liker å snakke om og kjempe for, er det kanskje mer bemerkelsesverdig med en sak de IKKE liker å snakke om: Julefeiringen. Det henger kanskje sammen med at julekvelden er den gangen i året kirken har et publikum. Og da går man ikke hen og piller dem på nesen, da ser man gjennom fingrer så vi kunne tro biskopene var helt blinde. Selvfølgelig er det mye lettere å rakke ned på homofil kjærlighet.

For jula er blitt til de grader ukristelig at det er på høy tid å rope et varsku. Jula er blitt en kommersiell stressende tid med etegilder og fyll, med kjøpepress og forventningspress, og det synes som Mammon rår grunnen aleine. Hvordan kirken i det hele tatt kan bruke ordet "kristelig" om jula er like uforståelig som at det går an å bruke "kristelig" om et visst politisk parti. For dette handler ikke om kristelig. Dette handler om ren og skjær ukristelighet, velsignet av staten og velsignet av kirken.

Det blir lett slik når man ikke eier skam i livet. Jula er preget av at kirken er fraværende bortsett fra et par forestillinger julaften. Kirkens synd er unnlatelse i å peke på hvor skeivt julefeiringen har kommet ut å kjøre.

Bevares, en slik julefeiring kan være god for mange. Masse omsetning, masse fortjeneste, masse mat, masse drikke, julebord og julemiddag med masse presanger. Helt greitt så lenge man ikke blander dette med kristendom. Det er her kirken ikke klarer å gjøre jobben sin. Kirken tillater et sammensurium av begreper som ender i totalt hykleri og fullstendig avsporing. Kirken tør ikke ta en utfordring i å rydde opp. Dette er den kirken som noen "av prinsipielle grunner" ønsker å skille fra staten.

Vi ønsker våre lesere en god, ukristelig jul!


Både Kirkemøtet og SV er mot folkeavstemming (26. nov. 2006)

Kirkemøtet har talt: det ønsker skille kirke og stat. SV er enig. Begge ønsker ikke å spørre hva folket ønsker i denne saken, direkte demokratiske prosesser er ikke egnet i spørsmålet om å skille kirke fra stat. Samtidig er det noen som frykter at å skille kirken fra staten blir det samme som å skille kirken fra folket. Dersom vi får en kirke for spesielt interesserte som kan mistenkes å være kuppet av en smal konservativ gruppe med et snev av fundamentaisme, vil kirken ha tapt utrolig mye.

Det finnes gode argumenter for å beholde statskirkeordningen, og det finnes gode argumenter for å skille kirke fra stat. Men det kan av debattene se ut som det ligger vikarierende interesser bak mye av argumentasjonen på begge sider. Noe synes å dreie seg om ren maktkamp. For det er liten tvil om at saken om kvinnelige prester i sin tid vakte bestyrtelse i det gode selskap av "fromme", mektige menn, og de så det som en personlig og ukristelig fornærmelse da Staten i sin tid utnevnte en kvinnelig biskop, som attpåtil støttet homofile åpenlyst. Også Statens utnevnelse av biskop Stålsett i Oslo vakte bestyrtelse, - ikke fordi han var en dårlig biskop, men fordi maktmenneskene i Kirken ble overkjørt av politikerne. Homofilispørsmålet er fortsatt en betent sak, greitt nok at homofile kan være gode kristne og sympatiske mennesker, men ikke tale om staten skal pålegge gode kristne prester å vie dem! Likevel er det ting som tyder på at Vårherre har ombestemt seg i homofilisaken - og inkluderer homofile både i menighet og i styre og stell.

Kirken er blitt unntatt bestemmelser i den verdslige arbeidsmiljø-loven slik at de kan fortsette å diskriminere der de ønsker det - i Guds navn. Hva Vårherre mener om disse sakene er en helt annen sak. Det er grunn til å tro at de statlige innblandingene i stor grad har talt Vårherres syn der Kirken selv har grodd fast i vrangtro og ond ekslusivitet. Hva er så Vårherre mest tjent med? En kirke som styres av maktmennesker - eller en kirke som styres av vanlige offentlige lover og skikk og bruk som gjelder i samfunnet generelt?

Det er ingen grunn til å tro at Vårherre er mot demokrati og mot folkets medbestemmelse i saker som angår kirken. Dersom det var slik at Kirkemøtet og SV ubetinget talte Vårherres sak, kunne vi alle hvile i fred og la kirkemøtet bestemme. Slik er det ikke, dessverre.


Argumentene:

  • I et land med mange trossamfunn er det påfallende at Staten knytter seg til ett av dem

    Statskirken er en videreføring av en gammel kirke som ble brukt politisk for å styre Norge. I dag er dette en funksjon som ikke eksisterer lenger, og det er bare "tradisjonen" igjen - det har alltid vært slik. I Norge finnes mange trossamfunn med ulik tilsutning, og det er kunstig og tildels diskriminerende at Staten bare er tilknyttet ett av dem. Bør ikke alle trossamfunn behandles likt?

  • Statskirkeordningen diskriminerer "annerledes-troende"

    For andre trossamfunn enn statskirken finnes ikke landsdekkende verdige lokaliteter for ulike høytider. Andre trossamfunn tilbys mange steder begravelseslokaler som er sterkt farget av kristen symbolikk. Dette er uverdig og diskriminerende, og det Staten har en jobb å gjøre for å tilrettelegge bedre. En løsning kan være å ha tros-nøytrale lokaler eller mulighet til å dekke til kors, alter osv. ved behov.

  • Fundamentalistiske stats-trossamfunn i utlandet bruker norsk modell som legitimasjon

    Det er i media omtalt ulike arabiske land med Islamsk statsreligion som viser til den norske ordningen for å opprettholde et religiøst styresett av noe fundamentalistisk art. Norge har utvist såpass mye fundamentalisme i ulike saker, at det er grunn til å erkjenne at statskirkeordningen for noen kan se ut til å gi en slik legitimasjon. Dette går i dag særlig ut over kvinnefrigjøring i noen arabiske land.

  • En kirke skilt fra staten vil bruke lengre tid på å fornye seg

    På 70-tallet ble det hevdet at utnevnelse av kvinnelige prester og kvinnelige biskoper måtte føre til skille mellom kirke og stat. Debatten gikk mye på det samme som homofilisaken gjør i dag. Resultatet kjenner vi: i dag ser alle det som selvfølgelig at kvinner blir prester og biskoper på linje med menn. Dersom kirken den gang hadde vært skilt fra staten, kunne denne prosessen tatt lengre tid og blitt hemmet av sterke personligheter som ønsket bekjempe slike tendenser.

    Også utnevnelse av kontroversielle eller radikale biskoper ville trolig tatt lengre tid dersom kirken var skilt fra staten, slikt sett har statskirkeordningen bidratt til å gjøre kirken mer allsidig mer fylt av debatt.

  • Behov for demokratisering i folkekirken

    Det viser seg at "vanlige folk" ikke er med og bruker valgordningene til menighetsråd. Dermed er det lett for grupper å "kuppe" valget og få inn de medlemmer de ønsker - og vi kan risikere å få et kirkelig styre for spesielt interesserte. Dette kan være uheldig, og det bør utarbeides rutiner som sikrer et reellt demokrati i Kirken, uansett om den skal fortsette å være en statskirke eller en fristilt folkekirke.

  • Hvem skal overta den verdifulle eiendomsmassen Kirken sitter på ?

    Fra gammelt av har Kirken bygget seg opp en enorm formue i eiendom. Mange vil hevde at dette er folket sin eiendom, mens Kirken vil ha eiendomsretten til alt dette. Et skille kirke og stat vil også føre til en debatt hvem som skal overta retten til disse eiendommene.

  • En kirke skilt fra staten kan fortsette å undertrykke homofile

    Det er liten tvil om at det er homofili-saken som i dag er katalysator for enkelte kristne som vil ut av statskirken. (På 70-tallet var det kvinnelige prester og utnevnelse av kontroversielle biskoper som lå de samme kristne tungt på sinnet.) Kirken ønsker ikke å bli diktert av staten hva den skal mene eller hvordan den skal behandle sine homofile ansatte. Det forutsettes at skillet innebærer at kirken fristilles fra norsk lovverk som er problematisk for enkelte innen kirken slik at den kan gjøre som den vil. Det handler om makt.