Hvordan fører USA krig i dag ?

Dersom ”krig” kan innbefatte økonomisk krig, diplomatisk krig, mediekrig, sabotasje, kriseinitiering for å skape falsk legitimitet til å intervenere, cyber krig, krig via proxy, ondsinnet bruk av organisasjoner, handelskrig, korrupsjon, manipulasjon av valg og drap av statsledere, da er USA engasjert i kriger over hele verden, så sterkt engasjert at det er på tide å rope et varsku.

”Nabokrig” kan være verbal trakassering, å kaste søppel inn i naboens hage, spyle naboens hund, spille høy musikk for å irritere naboen, gjøre naboens tilkomst til eiendommen sin vanskelig, la være å kutte trær som skygger for naboen, og selvfølgelig endeløse rettssaker. Nabokrig kan tapes eller vinnes uten bruk av fysisk makt og uten at man tar livet av hverandre. Men kan det være riktig å kalle det ”krig”? Det er jo bare nabokrangel.

Hva så med ”krig” mellom land? Kan vi ha en krig eller en krigstilstand uten å bruke kuler og krutt?

Store Norske Leksikon sier det omtrent slik: Krig er organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten eller påtvinge ham den annen parts vilje. Det handler altså om bomber, skudd, artilleri, om kamp og invasjon.

I media ser vi daglig at USA er i konflikt med andre land, og noe av språkbruken og handlingene er slik vi forventer mellom erklærte fiender. Har ”krig” endret karakter? Kan krig være andre former for fiendtlige handlinger som har til hensikt å oppnå politisk underkastelse eller regimeskifte? Hva er det egentlig USA holder på med rundt omkring i dag? Nedenfor er ulike elementer som hører med i en moderne krig uten at det høres et skudd.

  • Økonomisk krig: sanksjoner mot et land, gjerne med press på tredjepart til å delta på sanksjonene, inndra midler til en stat, dens statsledere eller bedrifter, nedlegge forbud mot handel av livsnødvendigheter som mat og medisiner, stoppe pengeoverføringer, med målsetting å ødelegge økonomien og få folket til å vende seg mot sitt styre.
    (Irak 1990 - 2003, Cuba, Nord-Korea, Venezuela, Russland, Iran, Syria m.fl.)

  • Diplomatisk krig: bruk eller misbruk av forhandlinger, gå fra avtaler, øve diplomatisk press enten direkte eller via tredjepart, annen bruk av diplomatiske virkemidler. Her må også nevnes statslederes fiendtlige utsagn av den typen vi ser på begge sider i alle konflikter. Anerkjenne tvilsomme regimer, flytte ambassader i strid med folkeretten.
    (Iran, Nicaragua på slutten av 1980-tallet, Israel – Palestina konflikten m.fl.)

  • Mediekrig: bruk av løgn og desinformasjon for å påvirke verdensopinionen til å skape legitimitet for å intervenere, utplante ensidig falsk informasjon i medier verden over, bidra til at kritikk stemples som fake news.
    (Afghanistan, Irak, Libya, Syria m.fl.)

  • Sabotasje: ulike former for sabotasje som rammer sivilbefolkningen for å oppnå at denne snur seg mot sin regjering og skape grobunn for regimeskifte, utført av egne folk, agenter eller betalte grupper.
    (Berlin før muren, Ukraina, Venezuela, Iran, m.fl.)

  • Kriseinitiering: Skudd mot folkemasser fra skarpskyttere, falske gassangrep, falske rykter, falske beviser, falske hendelser som kan gi legitimitet (dersom de var ekte) til å intervenere militært og skifte ut regimet.
    (Vietnam 1964, Irak 1990, Afghanistan 2001, Irak 2003, Libya 2011, Syria 2014, Ukraina, m.fl.)

  • Korrupsjon: Bestikkelser av ektefeller til statsledere som "bytter side", til offiserer i hæren som velger å snu og kjempe mot sitt land, til politikere som rømmer landet og etablerer "eksil-regjering" under veiledning fra USA klar til å ta over ved regimeskifte.
    (Afghanistan, kuppforsøket i Tyrkia, m.fl.)

  • Cyber krig: Plante virus eller sabotere via data, vannverk, kraftverk, sykehus, fabrikker, banker, fly eller annet.
    (Venezuela, Iran, Russland, m.fl.)

  • Krig via stedfortreder (proxy): finansiere, trene og utruste ulike grupper uten direkte tilknytning til egen stat, for å utføre kamphandlinger og forberede regimeskifte hos fienden, gjerne ved bruk av leiesoldater eller grupper som har kamperfaringer fra andre land, ofte under dekke av ”folkelig opprør”.
    (Syria, Libya, m.fl.)

  • Fiendtlig bruk av NGO (Non Government Organisations): Bruke NGO til løgnaktig å verifisere ”hendelser” for verdenssamfunnet, økonomisk via hjelpeapparat til å avlønne leiesoldater eller agenter, til etterretning, til støtte av den ene siden i en konflikt osv.
    (Amnesty mot Iran 1990, White Helmets og Norsk Folkehjelp mot Syria, Den norske Helsingforskomité mot Russland, m.fl.)

  • Handelskrig: Bruk av tollsatser for å senke en annen stat og fremme egen økonomi.
    (Kina, Mexico)

  • Manipulering av valg: Bruk av ulike teknikker for å manipulere demokratiske valg slik at egne foretrukne kandidater kan vinne valgene.
    (sist Storbritannia, i selveste USA kuppet George W. Bush valgene i USA i 2000 i Florida og 2004 i Ohio. USA har forsøkt å knuse folkelige eller nasjonalistiske bevegelser mot utålelige regimer i mer enn 20 land og har blandet seg inn i demokratiske valg i minst 30 land.)

  • Drap av statledere: Det må utvilsomt regnes som en krigshandling når en nasjon tar livet av en leder i en fiendtlig nasjon, enten det nå skjer ved egne agenter eller er bestillingsdrap. Selvfølgelig blir mange slike profesjonelle drap umulig å bevise.
    (USA har forsøkt å ta livet av mer enn 50 ledere i andre land, Cuba sin forrige leder Fidel Castro var den som ble forsøkt drept oftest.)

Alle handlingene nevnt ovenfor viser grovt kriminelle forhold som er straffbare i USA. Dersom man regner disse eksemplene som tegn på krigstilstand, er USA i krig med en bråte land i verden i dag selv om krig ikke er erklært. Felles for punktene ovenfor er at de i liten grad omtales i vestlige medier.

Syria, Iran, Venezuela og Russland synes åpenbare. Afghanistan, Irak og Libya er land der det fortsatt ulmer selv om kamphandlingene med USA er mer eller mindre avsluttet. Mexico ble truet med økte tollsatser fra USA, men handelskrigen ble kansellert da Mexico kapitulerte og innførte strengere grensekontroll.

Handelskrigen mellom Kina og USA er spesielt alvorlig fordi den kan få globale konsekvenser. Det er grunn til å tro at det er regelen mer enn unntaket at USA er involvert de fleste steder. Selv valget av Corbyn som leder i partiet Labour i Storbritannia har Mike Pompeo uttalt at USA vil forpurre på grunn av Corbyn's meninger om Israel.

Før forrige verdenskrig var det få i Norge som trodde verden ville bli utsatt for krigshandlinger fra Tyskland. Før neste verdenskrig er det få som tror verden vil bli utsatt for krigshandlinger fra USA.