"Nye NATO" - ikke det samme som "gamle NATO"

En vesentlig endring i alliansen skjedde i 1999. Men det ble ingen debatt, folket ble ikke spurt.

NATOs nye strageti-dokument ble vedtatt uten debatt ved 50-års-jubileet i 1999. Det er fullt av dobbelt-tolkninger, selvmotsigelser og tilsløringer, så elegant gjort at man kan mistenke at det er gjort tilsiktet. Resultatet er dramatisk. Nå kan NATO gå inn hvor som helst, når som helst, hvordan som helst, og ut fra hvilket som helst påskudd, til og med med kjernefysiske våpen, uten kontroll av FN, medlemsstater eller folkerett. NATO er blitt et instrument for krig for noen.





Faremo vil ha skikk på NATO: tilbake til en forsvarsallianse ? (5. jan. 2010)

Strategidokumentet fra 1999 har nok seget inn til slutt (mer om det lenger nede). Og det norske Storting er sikkert ikke eneste instans i verden som ser at de har blitt tatt på sengen med doble og runde og vage vendinger i et strategidokument som gir NATO (les: USA) anledning til å dra med seg alle medlemslandene på hva som helst, hvor som helst og når som helst. Konsekvensene er ikke bare at Norge står til knes i gørra i Afghanistan og tidligere i Irak, konsekvensene er også enorme kostnader til militær teknologi som skal takle angrep "all over the world", det siktes spesielt til offensive jagerfly.

Faremo vil snakke "forsvar" igjen, og bra er det. Hun vil fortsatt åpne for angrep ute, men bare når FN ber om det. Og bra er det og. Hva gjelder strategidokumentet fra 1999 må det være det største psykopatisk manipulative makkverk verden har sett. Og det kan Faremo trolig ha innsett - det er nok av dem som har påstått det. Kanskje det eneste vi savner er snakk om EU som en forsvarsallianse der USA står på sidelinjen. USA's alliansebygging i Europa synes nå å ha mer politisk enn militær hensikt, nemlig å forhindre et eget EU-forsvar så lenge det er mulig. USA sin militære satsing de siste 9 årene vitner om at det er behov for en ny allianse med noe mer etisk fundament.

Balansen mellom hjemme og ute, og mellom artikkel 5 og «ikke-artikkel 5»-operasjoner, er nå et av de viktigste spørsmålene i strategidiskusjonen

NATOs nye strategi-dokument vedtatt 1999 åpner for alt (11. aug. 2009)

Professor i litteraturvitenskap ved UiB Arild Linneberg har arbeidet mye med forholdet mellom litteratur, lov og rett, og har skrevet en innledning til boka "NATOs nye strategikonsept" som han har oversatt (Pax Forlag, 2000, s. 7-15.) Vi gjengir de 8 sidene i linken nedenfor. Det er skremmende lesning.

Arild Linneberg: ”Strategisk retorikk og retorisk strategi i NATOs nye strategikonsept”

Et dokument av selvmotsigelser og flertydigheter
Linneberg viser hvordan NATOs strategidokument er fullt av dobbelt-tolkninger, selvmotsigelser og tilsløringer, kanskje til de grader elegant gjort at man kan mistenke at det er tilsiktet. Han beskriver flere anvendte litterære teknikker som gir slik uklarhet og som åpner for ulike og kanskje kreative tolkninger av viktige militære spørsmål.

Begrepet "En for alle - alle for en" er forlatt
Mange i Norge forbinder NATO med at dersom EN medlemsstat invaderes, skal alle medlemmer stille opp for denne. Dette begrepet ble forlatt i 1999. Nå åpnes det for at NATO skal kunne intervernere i andre ikke-medlem-land ikke bare når det er en væpnet konflikt, men når det er en potensiell fare for krise av noe slag. Med andre ord: NATO kan nå gå inn hvor som helst, når som helst, hvordan som helst, og ut fra hvilket som helst påskudd, til og med med kjernefysiske våpen.

Norge ut av nye NATO ?
Det "nye NATO" er så langt fra det gamle NATO at man kunne forventet en offentlig debatt og en demokratisk prosess i vedtaket. Ingen av delene skal ha skjedd, og vi mistenker at våre politikere ikke engang har fått med seg alvoret i og konsekvensene av den nye strategien. Norge har fått tredd ned over ørene en vesentlig endring av alliansen der militæroperasjoner utenfor medlemslandende har blitt en del av hverdagen, og der våpeninnkjøp og stasjonering er påvirket av NATOs nye stragegikonsept. Vi bygger ikke lenger et forsvar, vi bygger en angrepsstyrke som er utenfor FNs og folkerettens kontroll og som beslutter aksjoner i andre land uavhengig av demokratiske prosesser. Kan vi leve med det ?