RAND-rapporten fra 2019: “Extending Russia: Competing from Advantageous Ground”

Dette er en overskrift som pakker inn realitetene. En god tittel på godt norsk kan slik ut:

"Hvordan å få Russland til å strekke seg for langt, og skape et overtak mot Russland i kampen"

RAND Corporation er en amerikansk, non-profit forsknings- og analyseorganisasjon som ble grunnlagt i 1948, opprinnelig som en “think tank” for USAs militære planlegging etter andre verdenskrig. Og her er hele rapporten:

Extending Russia: Competing from Advantageous Ground (2019)

Rand Corporation sin rapport må sees i sammenheng med USA sin startegi som ble lagt allerede i 1993 da USA begynte å planlegge utvidelsen østover. Zbigniew Brzezinski, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver i USA, så Ukraina som en nøkkelbrikke i spillet om det eurasiske maktbalanse. Han mente at uten Ukraina ville Russland aldri kunne reise seg som en stormakt igjen. Han var blant de første til å legge strategi for å utvide NATO østover tidlig på 90-tallet. Mange vestlige politikere og diplomater uttalte at dette var galskap, da ville det bli krig, en fremprovosert krig. Og de fikk selvfølgelig rett.

Samtidig (1993) begynte NATO sitt arbeide med å inkludere Ukraina i et massivt øvelsesprogram med 107 øvelser i tiden 1993 til 2014, kombinert med opprustning av Ukraina til "NATO standard "fra 2014 til 2022 (muligens allerede fra 1993 ???)

Hva rapporten sier

1. Formål:

RAND-analysegruppen identifiserer Russlands sårbarheter (økonomiske, ideologiske, politiske, militære) og skisserer strategier for hvordan USA og allierte kan “stresse” Russland slik at landet “overutvider” seg – økonomisk eller militært – og dermed “ubalansere” regimet.

2. Hovedsårbarheter:

• Russland er svært avhengig av olje- og gasseksport.
• Regimet har interne bekymringer: økonomisk stabilitet, regimevarighet og opplevd trussel fra Vesten.
• Befolkningen: aldrende demografi, mulighet for “brain drain” (at høyt utdannede russere emigrerer).

3. Strategiske verktøy (“cost-imposing measures”):

RAND skisserer flere typer tiltak, ikke bare militære, men også økonomiske, ideologiske og informasjonsmessige.

Noen eksempler:

• Øke amerikansk energiproduksjon og presse russiske energipriser → redusere inntektene til Russland.
• Skjerpe internasjonale sanksjoner (handel, finans).
• Fremme at unge, utdannede russere emigrerer (“brain drain”).
• Informasjonskampanjer: undergrave Kremls legitimitet, skape misnøye, støtte ikke-voldelige protester internt.
• Militære tiltak: endre NATO- eller US-styrkeperspektiv, styrke kapasitet til strategiske bomber eller langtrekkende våpen som kan skape “kostnad” for Russland.

4. Vurdering av risiko og nytte:

• RAND mener at mange økonomiske tiltak (som energiproduksjon + sanksjoner) har relativt høy sannsynlighet for suksess og er relativt “billige” med tanke på risiko, sammenlignet med militære tiltak.
• Geopolitiske og ideologiske tiltak kan være mer risikable og ha uforutsigbare konsekvenser (f.eks. motreaksjoner fra Russland, men også fra andre stater).
• Militære tiltak som å posisjonere angrepsfly nær Russland kan øke spenningen mye, og det er risiko for eskalering.

5. Konklusjon fra RAND:

Ifølge rapporten er de mest lovende virkemidlene ikke nødvendigvis direkte militære, men økonomiske: å utnytte Russlands avhengighet av energiexport og bruke sanksjoner + energipolitikk for å påføre økonomisk press. Rand Corporation

Samtidig advarer de at ethvert tiltak må balanseres med kostnader og risiko – særlig at Russland kan svare (“counter-escalation”).

Kritikere og bekymringer

• Flere kritikere mener at rapporten faktisk legger opp til en strategi for “regimeskifte” – altså at Vestens (USA/NATO) mål kan være å undergrave Kreml, ikke bare å “hindre trussel”.
• Noen ser rapporten som et bevis på at Vesten planla langvarig geopolitisk konfrontasjon med Russland, ikke bare avskrekking.
• Det er en bekymring at “ikke-voldelige” tiltak (protester, informasjonskampanjer) kan misbrukes og eskalere.
• Risikoen for motreaksjoner: Russland kan svare med egne tiltak, både militært og økonomisk.

Betydning i lys av Ukraina-krigen

Rapporten har blitt trukket fram i analyser etter Russlands invasjon av Ukraina (fra 2022) som en mulig “strategisk script”: at mange av tiltakene RAND beskrev – sanksjoner, energipolitikk, støtte til Ukraina – ikke bare var reaktive, men del av en langsiktig konkurransestrategi

Kort oppsummering

av de viktigste tiltakene (kostnadspåførende strategier)

“Measures” (tiltak) innenfor disse brede domenene:

1. Økonomiske tiltak

• Hindre russisk petroleumseksport (for eksempel ved å øke global oljeproduksjon fra USA og andre, for å presse russiske inntekter)
• Redusere gasseksport og hindre gassrørledninger (pipeline)
• Innføre og skjerpe sanksjoner (handel, finans) mot Russland
• Forsterke russisk “brain drain” – altså oppmuntre til at høyt utdannede russerne emigrerer

2. Geopolitisk / regimetrussel / alliansepolitikk

Her skisseres flere strategiske grep:

• Gi dødelig militær hjelp til Ukraina
• Øke støtte til opprørsgrupper i Syria
• Fremme regimeskifte eller regimeutfordring i Hviterussland
• Utnytte spenninger i Sør-Kaukasus (for eksempel Georgia, Armenia, Aserbajdsjan)
• Begrense eller motvirke russisk innflytelse i Sentral-Asia
• Utfordre russisk posisjon i Moldova / Transnistria

3. Ideologiske og informasjons- / propaganda-tiltak

• Drive “influence operations” for å undergrave Kremls legitimitet, både internt og utenlands: eksponere regimeproblemer, korrupsjon osv.
• Fremme ikke-voldelige protester internt i Russland (oppmuntre til sivil misnøye)
• Undergrave russiske myndigheters omdømme internasjonalt, f.eks. presse for å ekskludere Russland fra internasjonale fora, boikotte idrettsarrangementer osv.
• Utnytte lokale valg og valgprosesser i Russland for å skape skepsis til valgsystemet og regjeringens legitimitet.

4. Militære tiltak

Rapporten tar opp flere militære grep, særlig med tanke på at økt kostnadspress kan tvinge Russland til å bruke mer ressurser, eller at Russland blir presset i domener der USA/NATO har fordeler:

• Endre luft- og romstyrkestruktur (“air and space force posture”), for eksempel styrke langtrekkende bombefly, romkapasiteter osv.
• Øke FoU innen romforskning og høyteknologiske luftforsvarssystemer.
• Øke kjernevåpenkomponenten i den strategiske triaden, særlig via luftbårne våpen.
• Øke naval (sjø) tilstedeværelse: styrke amerikansk/alliert marinepostur nær Russland, flere skip, patruljer.
• Øke marin FoU, særlig relevant for missiler, ubåter osv.
• Justere kjernevåpenpostur mot ubåter (“SSBNs”) for å ha mer av kjernefysisk kapabilitet sjøveien.
• Begrense russisk militærbygging i Svartehavet (“check the Black Sea buildup”) – med fokus på flåte og marineoperasjoner der.

Noen vurderinger av rapportens prioriteringer og risiko

• RAND vurderer økonomiske tiltak (særlig energiproduksjon + sanksjoner) som de mest lovende fordi de gir høyt potensial og relativt lav risiko sammenlignet med militære grep.
• Geopolitiske tiltak (som å “bete Russland” til å overutvide seg) har mer usikkerhet og kan føre til motreaksjoner, og det er ikke alltid kostnad-nytte-profilen er gunstig.
• Ideologiske / informasjonskampanjer anses som risikable: de kan undergrave Kreml, men kan også provosere sterk motreaksjon, og suksess avhenger mye av intern dynamikk i Russland.
• Militære investeringer kan styrke avskrekking og taktisk posisjon, men ikke alle militære tiltak vil “forlenge Russland” (ifølge rapporten), fordi Russland allerede har sterke militære kapasiteter i flere domener.

Kostnadsøkende målsetting mot Russland

Her er kort RAND sine 27 tiltak som skal skjerpe kostnadene for Russland, (Gruppert slik rapporten gjør: økonomi, geopolitikk, ideologi/informasjon, militært)

A. ØKONOMISKE TILTAK (5 tiltak)

1. Øke USA/EUs produksjon av olje for å presse ned prisene
2. Øke eksport av amerikansk LNG for å redusere Russlands gassinntekter
3. Hindre nye russiske gassrørledninger til Europa
4. Skjerpe økonomiske og finansielle sanksjoner
5. Fremme “brain drain” fra Russland (lette veier for studenter, spesialister og unge arbeidere å forlate landet)

B. GEOPOLITISKE TILTAK (12 tiltak)

6. Gi dødelig våpenhjelp til Ukraina
7. Øke støtte til anti-russiske opprørsgrupper i Syria
8. Styrke forholdet mellom NATO og Georgia
9. Styrke forholdet mellom NATO og Moldova
10. Styrke forholdet mellom NATO og Belarus-opposisjonen (politisk press)
11. Styrke forholdet til sentralasiatiske stater (for å redusere russisk innflytelse der)
12. Støtte regimeskiftescenarioer i Belarus
13. Støtte politisk destabilisering i Sør-Kaukasus
14. Undergrave russisk tilstedeværelse i Transnistria
15. Motarbeide russisk innflytelse i det østlige Middelhav
16. Begrense russisk posisjon i Venezuela og Latin-Amerika
17. Forsterke NATO-øvelser og NATO-nærvær nær russiske grenser
(Merk: noen av disse vurderes som «mulige, men svært risikable» i rapporten.)

C. IDEOLOGISKE / INFORMASJONSRELATERTE TILTAK (5 tiltak)

18. Støtte regimekritiske organisasjoner og protestbevegelser i Russland
19. Avsløre og fremheve korrupsjon blant russiske ledere
20. Undergrave russisk innflytelse i internasjonale organisasjoner
21. Boikotte russiske kultur- og idrettsarrangementer
22. Fremheve russiske militære tap og svake sider i media

D. MILITÆRE TILTAK – POSTUR & INVESTERINGER (5 tiltak)

23. Endre USAs luft- og rompostur for å øke russiske militære kostnader
24. Øke FoU innen luft- og romkapasiteter (hypersoniske systemer m.m.)
25. Øke USAs atomstyrker i luftkomponenten av triaden
26. Øke amerikansk marinetilstedeværelse nær russiske farvann
27. Begrense Russlands oppbygging i Svartehavet (flåte, A2/AD-systemer)

Kort vurdering (fra RAND selv)

RAND konkluderer at:

• Økonomiske tiltak gir høyest effekt og lavest risiko for USA/NATO.
  
• Geopolitiske og informasjonsmessige tiltak kan gi gevinst, men innebærer høy risiko for motreaksjoner og eskalering.
  
• Militære tiltak virker kostnadspåførende, men risikoen er høy og gevinsten usikker.

Ovenstående er for det meste hentet fra ChatGPT
redigert og presentert av Reidar Kaarbø