Enda en sommer med varmt lettøl og varmt alkoholfritt øl

(6. juni 2016) Hver sommer siden 2006 har vi på dette nettstedet etterlyst regler som sier at enhver butikk som selger kald pils også skal selge kaldt lettøl og kaldt alkholfritt øl. Grunnen er åpenbar: Mange klarer seg med alkoholsvakt om sommeren, men da må det være kaldt, ellers er det ikke et reelt alternativ.

Dette klarer ikke politikerne å forstå. Men næringene er lykkelige, de vil heller pushe sprit enn vann, og tjener masse penger på at unge mennesker blir hektet på øl. Det er klart, når man er så blottet for intelligens og handlekraft som våre politkere synes å være i denne saken, da kan man la bryggeriene styre butikken og gi faen i sunn alkoholpolitikk.


Tror du på en politiker som ikke vet forskjellen på varmt og kaldt øl ?

Skjenkekontrollørene vet forskjellen. (25. juni 2011) Hvis du har et skjenkested, er du (i hvert fall i Bergen) forpliktet til ikke bare å ha et alkoholfritt alternativ, men den alkoholfrie hvitvinen skal være kald som vanlig hvitvin, og den alkholfrie rødvinen skal være temperert. Alternativet skal være reellt, sier skjenkekontrollørene. Slik er det ikke i butikkene.

Ville du kjøpt varm pils eller kaldt lettøl hvis du måtte velge ? Bryggeriene vil pushe pils, og vil ikke at du skal kjøpe kaldt lettøl eller kaldt alkoholfritt øl, for da tar det litt lenger tid for dem å skape avhengighet. Derfor får du bare kjøpe kald pils i de fleste norske butikker. Det er selvfølgelig latterlig enkelt å lage en regel som sa: "Dersom en butikk selger avkjølt pils, skal den også selge avkjølt lettøl og avkjølt alkoholfritt øl." Istedet selges lettøl og alkoholfritt øl som er pisselunkent, mens pilsen er kald og frisk. Derfor kjøper selvfølgelig ingen alkoholfritt eller alkoholsvakt en varm sommerdag. Dette forstår skjenkekontrollen. Men politikerne fatter det ikke.

Politiker-villet pushing av alkohol. Fordi vi har politikere i dette landet som i praksis ønsker fremme inntektsgivende saker som alkoholisme og spillegalskap, er det ikke påbudt med noe alterntativ til kald pils i butikkene. Dermed får vi ikke et reellt alkoholfritt eller alkoholsvakt alternativ. Men de vil gjerne komme med "meldinger" om hvordan å redusere skjenking. Snakke kan de jo.
Les hele stortingsmeldingen om en helhetlig ruspolitikk her



Alkoholsvakt alternativ

Går det an å bruke positive virkemidler ?

Norge er kjent for å være et forbuds-land med høye avgifter. Troen er at forbruket er omvendt proporsjonalt med avgiftene. Ut over dette synes alkoholpolitikken lite klart formulert, men vi antar at følgende momenter er viktige:

  • at folk litt oftere velger alkoholfrie drikker fremfor alkoholholdige
  • at folk litt oftere velger alkoholsvake drikker fremfor alkoholsterke
  • at folk drikker alkohol litt sjeldnere
  • at folk drikker litt mindre alkohol når de drikker

Dette er forhold som totalt sett kan virke positivt for det samlete alkoholinntaket i Norge, og kanskje kan bidra til at noen ikke får et stort alkoholproblem. Men hvordan kan man oppnå dette?

Sjekk promillen her (Excel)


NEI til EU's pushing av alkohol !!!!!

EU er storkapitalens lekestue. (18. okt. 2010) Det fremste mål på et godt kapitalistisk samfunn er at man kan markedsføre
  • hva som helst
  • hvor som helst
  • når som helst
  • hvordan som helst
En innskrenking på noen av disse områder anser "næringene" som en trussel mot ytringsfriheten. Derfor er det IKKE forhåndssamtykke ved telefonsalg, derfor er det IKKE forhåndssamtykke ved utdeling uadressert reklame, uansett CO2 og klima eller andre viktige verdier.

Vesten ser resultatet av 10 års pushing av junkfood. Overvekt er ikke bare et problem, det er en epidemisk sak som er blitt et samfunnsmessig problem. Og vekta har vist at reklame virker, det er det som er det skumle. Nå har vi blitt feite. Nå skal vi jammen drekke også!

Til helvete med demokratiet, sier EU. For vi skal ikke ha noe av at folket i et land stemmer på tvers av EU-direktiver. Her er det EU (kapitalen) som bestemmer, og den gjør det over alt. Snart har reklamen innpass over alt, og folket blir dumme nikkedukker av noen forbrukere - hvis det ikke allerede er for seint. Selv noen av de blant oss som fortsatt tror på frie markedskrefter begynner å bli litt skeptiske når EU vil pushe alkhol og andre gifter til ungene våre.

La oss ta demokratiet tilbake ! La oss vise byråkratene i EU at det finnes andre verdier her i verden enn å reklamere for unødig forbruk, for overvekt og for sprit. Og det finnes ideologier som tillater at folket i et land selv bestemmer slike små trivielle detaljer i sitt eget land.


Skal det være en iskald alkoholfri øl i butikken? Det kan du bare glemme! (3. mai 2007)

Så er den første sommervarmen kommet, og vi strømmer til butikkene for å svale våre struper. Og da er det vi spør - i år som de tidligere årene - hva vil du velge mellom når du er på vei til stranden mellom
  • en iskald alkoholfri øl
  • en iskald lettøl
  • en varm pils
Du går trolig for et av de første to alternativnene. Men når du i butikkene bare finner varm alkoholfri og varm lettøl og iskald pils, ja, da blir også valget enkelt, en pisselunken lettøl er simpelthen et helt annet produkt enn en iskald lettøl. Dette forstår hver eneste øldrikker i dette landet - unntatt politikerne. Og det er derfor vi forsøker å si det til dem igjen.

Hvorfor kan du ikke velge en iskald lettøl i butikken? Hvorfor bare kald pils? Fordi bryggeriet tjener mer på alkoholavhengighet og pushing av pils fremfor alkoholsvake og alkoholfrie alternativer. Det er bryggeriet som eier kjøledisken. Det er bryggeriet som har ansvaret for å fylle den opp. Selv om kjøledisken reklamerer for lettøl ( det er ikke lov å reklamere for pils ) er det bare pils som plasseres der.

Det finnes regler for slikt og: Alkoholloven sier at slik drikk (over 2,5% - 4,7%) skal plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Dette innebærer at alkoholfri og alkoholsvak øl ikke uten videre kan plasseres i samme kjøledisk som alkoholholdig øl. Denne regelen er viktig for at man ikke skal forveksle de forskjellige drikkene. Men det er helt åpenbart i strid med alkohollovens ånd at alkoholsterke produkter skal "promoteres" ulikt foran alkoholsvake produkter. Derfor bør det være et krav at enhver butikk som selger kald pils, også skal selge like kald lettøl og alkoholfri øl. Dermed får kundene et reelt og likeverdig valg, noe de ikke har i dag. Denne valgfriheten er det nå på høy tid at kundene får.

Også i år har vi kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet om saken, men heller ikke i år forstår politikerne at det er forskjell på varme og kalde øl, eller at krav om å ha utplassert kald lettøl og kald alkoholfri øl på lik linje med kald pils kan bidra til å dreie drikkevaner mot alkoholsvakt. Vi gjør som tidligere år: vi gratulerer!


Tre enkle tiltak mot fylla i byene - for enkelt for politikerne ? (15. nov. 2006)

Helgefylla i byene er nå blitt så avsindig at reiselivsbransjen forsøker skjerme besøkende ved å plassere dem på hoteller godt utenfor lysløypa. Byenes beboere tør knapt gå ut på kveldstid i helgene. Antall utsteder er blitt doblet på 10 år. Men det mest alvorlige er at skjenking nå pågår langt utover natten, at ungdom drikker seg dritings på vorspiel og reiser til byen rundt midnatt.

Professor Christie kom med tre "enkle tiltak" mot dette på TV-nyhetene i dag:

  • slutt med skjenking kl. 24:00
  • få vekk konsentrasjon av skjenkesteder enkelte steder, være heller liberal i utkantene og lokalmiljøet (jfr. den engelske pub?)
  • strengere kontroll på skjenkesteder: Ved skjenking av berusete folk blir bevillingen inndratt umiddelbart
Vi tror dette her blir for enkelt. Politikerne makter normalt ikke å ta enkle forhold. Det må utredes, det må ut på høring, det må diskuteres og forhandles, for tilslutt å ende opp i omtrent ingenting. Håndgripelige praktiske og gjennomførbare forslag som disse fra Christie bidrar til å gjøre verden utrygg for politikerne.


Virkemidler ?

Dette er forhold som totalt sett kan virke positivt for det samlete alkoholinntaket i Norge, og kanskje kan bidra til at noen ikke får et stort alkoholproblem. Men hvordan kan man oppnå dette? Her er noen forslag (vi er åpne for flere) som våre politikere kan få helt gratis:

  • Dansesteder og utesteder som selger alkohol pålegges å servere gratis isvann til dem som ønsker det
  • Dansesteder og utesteder som selger alkohol pålegges å ha alkoholfritt øl og lettøl
  • Det settes maksimalpris på alkoholfritt i prosent av pris på pils for samme volum (flaske, 0,4 liter, halvliter). Noen steder prises alkoholfritt så høyt at det er billigere å kjøpe f.eks. en halvliter pils enn tilsvarende alkoholfritt øl.
  • Samme gjøres med lettøl: det settes maksimalpris på lettøl i prosent av pils for samme volum.
  • Utestedet pålegges å kunngjøre priser på alkoholfritt og lettøl til sine gjester ved inngangen og ved baren bl.a. for å bevisstgjøre at det finnes alkoholsvake alternativer.
  • Hvis det er happy hour på pils, skal samme reduksjon i pris i prosent gjelde lettøl, alkoholfritt øl og mineralvann.
  • Butikker som har kjøleskap for pils pålegges å bruke minst 10% av plassen for øl til alkholfritt øl og lettøl (flasker og halvlitere). Utkjørere fra bryggeriene (som i dag fjerner lettøl fra kjøleskapene) pålegges å etterse at dette følges.
  • Utesteder har ansvar for at gjester ikke forlater stedet i overstadig rus, men plikter å skaffe og betale drosje til overstadig rusete gjester og har et ansvar for å påse at gjesten forlater stedet vel plassert i drosjen. Utestedet må vurdere om gjestene er på stigende rus og ta ansvar for videre sjenking. Dersom utestedet er i tvil om en gjest er ruset, bør det anbefale et alkoholsvakt/fritt alternativ.
  • Skjenkesteder og butikker som ikke etterfølger disse forholdene mister bevillingen i 3 måneder.

LiDL bidrar til lavere alkoholinntak i Norge ? (25. febr. 2006)

Vi har tidligere lansert teorien at det må være gunstig om folk velger litt svakere, litt mindre, litt sjeldnere når de drikker alkohol. Vi har forsøkt å få myndighetene på banen med krav om at lettøl og alkoholfritt øl skal finnes i kjøledisker i butikkene som et godt alternativ til pils på varme sommerdager, og at utesteder skal prise lettøl og alkoholfritt øl i prosent av pils slik at "happy hour" på pils også gir billig lettøl og alkoholfritt. Vi er overbevist om at disse enkle tiltakene vil føre til at flere velger alkoholsvakt og alkoholfritt.

Myndighetene ser ikke noe poeng i dette.

Nå viser det seg at LiDL uventet bidrar til å gjøre lettøl og alkoholfritt øl mer attraktivt. Her er hvorfor:

  • en flaske lettøl konster kr. 2,90 (opp mot 7 kroner i andre butikker)
  • en flaske alkoholfritt øl koster kr. 2,90 (opp mot 7 kroner i andre butikker)
  • en halvliter lettøl koster kr. 5,90 (opp mot 10 kroner i andre butikker)
LiDL behandler forøvrig alle ølsorter likt mht. kjøling: her er ingen kjøledisker for øl.

 

Alkoholforbruket koster oss 18 milliarder kroner i året (18.okt. 2004)

Redusert arbeidskapasitet, sykefravær og helseutgifter på grunn av alkoholmisbruk koster det norske samfunnet mer enn 18 milliarder kroner i året, viser en ny rapport.
Les saken i bt.no her

Nordisk støtte til Høybråten (18.okt. 2004)

De nordiske helse- og sosialministrene er enige om å støtte Dagfinn Høybråtens forslag om en felles kamp mot alkohol. Ministrene vil forsøke å påvirke EU-landene til å halvere innførselskvotene av alkohol. De nordiske landene vil også jobbe for å øke minimumsavgiftene på alkohol i EU kraftig.
Les saken i nrk.no her

Ny rekord i alkoholforbruket (14.juli 2003)

Vinmonopolet og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 5,92 liter ren alkohol er det høyeste alkoholforbruket som er registrert her i landet på 120 år. Den gamle rekorden var fra 1980. Da drakk hver av oss 5,81 liter ren alkohol.

Tallene inkluderer hele det norske konsumet av alkohol, også såkalt uregistrert konsum. Både hjemmebrent, tax-free og smuglersprit er inkludert.

Les hele artikkelen i VG