Hva har vi lært av koronakrisen så langt?

(25. april 2020) Det er allerede grunn til å oppsummere enkelte forhold rundt den globale krisen. Denne gangen var det sykdom, neste gang kan det være omfattende naturkatastrofe eller krig. Politikerne liker å si at de har nåndtert dagens krise "på en god måte". Men har de det? Nedenfor fokuseres på ulike momenter for korona og annen generell beredskap.

1. Øyeblikkelig stopp i internasjonal smittespredning
Det første vi har lært er at når det dukker opp en ny smittsom og potensielt dødelig sykdom et sted i verden, da er det første man umiddelbart gjør å stoppe all internasjonal flytrafikk og internasjonal turisme over hele kloden. Eneste unntak er å hente egne borgere hjem. Man venter altså ikke til at sykdommen er spredt over hele kloden og deretter tar ned internasjonal trafikk.

2. Være i forkant, ikke i etterkant
Vi har sett eksempler på at folk med fly og båt blir tatt tempen på når de ankommer. Dette er "bakpå". De skulle selvfølgelig fått målt tempen før de fikk gå på flyet eller båten. Når egne borgere blir hentet hjem, skal de alltid bli testet og satt i karantene uansett hvor de kommer fra. Koronaepidemien tok Norge på sengen da turister returnerte fra skiferie i Alpene med Korona innabords uten at det ble iverksatt tiltak.

3. Håndhilsing er ute
Og så har vi alle lært at håndhilsing er en livsfarlig aktivitet som bidrar til å spre en bråte sykdommer. Dersom hver person hilser på en ny person hver dag, tar det rundt en måned før førstemann med sykdommen har smittet alle på hele kloden. (Dette nettstedet tok opp denne saken 1 uke før helsedirektoratets fagdirektør frarådde å håndhilse.) Vi har også lært at vi skal vaske hendene når vi har tatt på ting som andre har tatt på.

4. All handel stopper alltid opp
Ved dødelig pandemi, krig eller alvorlige naturkatastrofer vet vi at det første som alltid stopper opp er internasjonal handel. Folk, bedrifter og nasjoner hamstrer, svartebørs oppstår og alle viktige varer blir mangelvare. Under dagens koronakrise har heldigvis internasjonal handel av viktige produkter kommet seg raskt opp igjen. Likevel er det for seint å tenke forebygging og beredskap etter at en krise har oppstått.

5. Kriseberedskap er å være selvforsynt
Enten vi snakker om mat, medisiner, råvarer, rekvisita eller viktige deler til industriproduksjon, er en nasjons kriseberedskap avhengig av i hvilken grad nasjonen selv kan produsere eller ha kriselager av produkter. Globaliseringen har redusert kriselagre og flyttet produksjon av viktige elementer dit det er billigst, til steder man ikke kan forvente å nå under en krise. I dag har vi kriselager av mat til 12.857 personer i én uke. Vi bør forvente nasjonale lagre som varer ett år for livsviktige artikler som mat og medisiner og rekvisita påkrevet for å håntere kriser av ulik art.

6. Sanksjoner mot land i kristetid er avskyelig
USA har pågående sanksjoner mot mange fattige land i verden, sanksjoner som har tatt livet av sivilbefolkningen ved å blokkere for medisinsk hjelp, sanksjoner som bidrar til at disse nasjonene utgjør en smittefare for naboene.. Norge har hjerteløst deltatt i disse sanksjonene uten å protestere, og har bidratt til at sivile har dødd i land som Iran, Syria, Venezuela og Cuba. Heldigvis for politikerne har NRK lydig sensurert denne makabre forestillingen.

7. Regningen denne gangen må fordeles etter evne
Tiltakene som regjeringen har satt igang ved koronaepidemien koster flesk. Hittil har vi sett at høyreregjeringen har hatt en bemerkelsesverdig evne og vilje til å la "vanlige folk" betale regningen og sende skatteletten til de rikeste som kan leke seg gjennom sine selskaper. Denne gangen vil det måtte bli motsatt, denne gangen vil det trolig bli opprette maksimalbeløp på trygd og pensjon slik at de rikeste får redusert "gullpensjonen" sin, denne gangen vil det bli innført arveavgift på arv over 5 millioner kroner, og denne gangen vil det bli gjeninnført formueskatt der selskapenes innbetalte arbeidsgiveravgift blir trukket fra for å belønne sysselsetting. I tillegg forventes at alle miljøavgifter flyttes over til en 5 % skatt på aksjeutbytte som i dag i praksis er skattefritt, istedenfor å sende regningen til "vanlige folk" for forurensning fra bedrifter slik det gjøres i dag.