Det er mulig miljøverndepartementet her ikke klarer å skille regelverket for omreisende handel eller sk. omførselshandel (som er tillatt og avgjøres av kommunene) og ønsket folk har om å bo i et nærmiljø uten unødig lyd-forurensning og salgspåvirkning. Det siste er en klar miljø-sak som miljøverndepartementet helt legitimt burde kunne håndtere raskt ved å innføre forbud mot bruk av lyd for å selge varer i boligstrøk. Det finnes mange utmerkete og lydløse måter å markedsføre slike ting på, f.eks. oppslag i lokalmiljøet om at salgsbil vil stå der og der til de og de tidspunkt. Og løsningen? Forbud mot lydforurensning i boligområder.
Uttalelse fra Statens vegvesen (2. aug. 2007)En leser har sendt oss denne kommentaren fra Statens Vegvesen: (uthevelse av red.)"Statens vegvesen Vegdirektoratet har i 1997 uttalt at det er bruken av bjellene som er avgjørende for hvorvidt de er å anse som lydsignal eller ikke i forhold til kjøretøyforskriften. De sa da at dersom bjellene kun ble brukt når bilene sto parkert i forbindelse med salg av varer og aldri ble brukt til å gi signaler i forbindelse med selve kjøringen eller av trafikale årsaker, var de ikke å betrakte som lydsignal. Vegdirektoratet hadde på denne bakgrunn ingen innvendinger mot at bjellene var montert permanent på kjøretøyene. Det ble vurdert på samme måte som om bjellene skulle ha ligget løst i setene. Når det gjaldt betraktningen av bjellene som støymessig forurensningskilde, var det den enkelte kommune som måtte ta stilling til eventuelle restriksjoner knyttet til bruk av slikt utstyr i forbindelse med salg av varer. Vegdirektoratet understreket imidlertid at det etter trafikkreglene ved tettbebyggelse ikke var tillatt med bruk av motorvogn som voldte unødig støy, og at vegfarende etter Vegtrafikkloven skulle vise hensyn til de som bor og oppholder seg ved vegen Så langt det vi har klart å spore opp av Statens vegvesens holdninger til fenomenet. Dersom bruken av bjellene føles generende og er et gjentagende problem så bør det nok tas opp med stedets kommunale myndigheter. Dersom bjellene brukes under kjøring så er det kanskje også grunnlag for å innvolvere den lokale politimyndighet."
Miljøverndepartementet svarer (16.sept. 2003)
Etter henvendelse svarer Miljøverndepartementet slik: Dette smaker av ansvarsfraskrivelse (se stortingsmeldingen nedenfor), og vi er heller ikke sikker på om denne type støy for markedsføring av varer kan kalles trafikkstøy. Vi har likevel sparket ballen videre til Samferdselsdepartementet der den altså neppe hører hjemme, og er forberedt på et tilsvarende svar kanskje med henvisning til handelsministeren denne gangen.
Samferdselsdepartementet svarer (17.okt. 2003)"Når det gjelder betraktninger av bjellen som støymessig forurensningskilde, er det den enkelte kommune som må ta stilling til evntuelle restriksjoner knyttet til bruk av slikt utstyr i forbindelse med salg av varer. Det må imidlertid understrekes at det etter trafikkreglenes §16 ved bebyggelse ikke er tillatt med bruk av motorvogn som volder unødig støy, og at vegfarende etter vegtrafikklovens §3 skal vise hensyn til de som bor eller oppholder seg ved vegen. Eventuell påtale av forhold som kan være i strid med nevnte regelverk må gjøres av politiet. Kirkeklokke-kiming til besvær - helseskadelig for naboer? ( 09.juni 2004 )Ikke bare iskrem blir markedsført med støy. Også tradisjonell ringing til høymesser skjer i dag som for hundrede år siden: Det ringes 5 minutter en time før gudstjeneste, så 5 minutter en halvtime før, og til sist 5 minutter når gudstjenesten begynner. Ringingen stammer fra den gang kirkeklokkene ble brukt for å passe tiden. De fleste har nok forståelse for tradisjonell ringing til høytidene (jul, påske og pinse). Ut over dette har folk flest god anledning til å passe tiden selv. Det er ingenting som tilsier slik overdrevent lydbruk - særlig i byer og områder som har beboelse nær kirkene. Her kan naboer risikere å få flere decibel enn loven tillater rett inn i soverommet. Dette er særlig lite hyggelig for dem som jobber skift eller natt og bare har søndagen å sove ut på. Det går kanskje et skille mellom respekt for mennesker og respekt for tradisjoner - og til syvende og sist er dette et miljø og verdi-spørsmål. Man kan uten besvær droppe ringing en halvtime og en time før gudstjeneste. Vi er overbevist om at dette forholdet ikke kommer på dagsorden under Bondevik-regjeringen.
St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand"Underområdet støy omfatter arbeidet med å forebygge og redusere de støyproblemer som gir negative helse- og trivselseffekter. Dette inkluderer også lyd som går via bygninger og lignende (strukturlyd) og vibrasjoner. Sentralt står også arbeidet med å fremme stillhet som miljøkvalitet. " Stortingsmeldingen, sitat er fra vedlegg 1, resultatområde 7
Foreldre utsatt for kjøpepress av barnaIsbilene som kjører rundt appellerer til det yngste publikumet. Foreldre opplever det problematisk å si nei når "alle de andre får lov" å kjøpe is. Det er utidig når omsetning oppnås gjennom utilbørlig kjøpepress. Men dette er ikke en sak for miljøverndepartementet, det er heller en sak for familieministeren.
Oppsøkende handel er tillatt"Lov av 6. juni 1980 nr 21 (handelsloven) har bestemmelser om handelsrett som vilkår for å drive handelsvirksomhet, ... samt en hjemmel for kommunen til å regulere stasjonær handel utenom fast utsalgssted ved forskrifter (torghandel). I tillegg er det satt et generelt forbud mot oppsøkende handel med dagligvarer utenom fast utsalgssted, med mulighet for kommunene til å dispensere ved forskrift eller enkeltvedtak. Hovedproblemstillingen er om det fremdeles er saklig grunn til å opprettholde forskjellen mellom dagligvarer og andre varer når det gjelder adgangen til å drive oppsøkende handelsvirksomhet utenom fast utsalgsted. Mange kommuner førte en politikk med hensyn til å gi dispensasjoner fra det generelle forbudet mot omførselshandel som ikke ble ansett forenlig med lovens intensjoner. Dette førte til en omfattende lovendring i 1983. Oppsøkende omførselshandel ble nå i utgangspunktet tillatt, med unntak av oppsøkende handel overfor forbruker med dagligvarer. Oppsøkende handelsvirksomhet kan helt klart ha positive effekter for forbrukerne. Slik handelsvirksomhet kan utgjøre et interessant tilbud for å møte den etterspørsel som oppstår som følge av strukturendringene innen den stedfaste handelsvirksomhet. " Se hele artikkelen: Forslag til endringer i handelsloven (5.sept. 1997)
Stillhet som ressurs"Stillhet som ressurs" var overskriften på et foredrag som undertegnede holdt på Støyforeningens støyfri-seminar den 28. februar i år. Det følgende er et resymé av dette innlegget. Tittelen på støyfri-seminaret var "Hvordan vinne stillheten tilbake?" Det var imidlertid ikke stillhet som i hovedsak ble tematisert på seminaret. Fokus var på støy, trusselen mot det ønskede fenomenet stillhet. Og slik er det som oftest i sammenhenger hvor støyproblematikk drøftes: Stillhet er ikke et eksplisitt tema, men en underforstått ressurs, en selvfølgelig verdi som bør vernes. Men på hvilken måte er stillhet en ressurs? Finnes det noen håndfast kunnskap om stillhetens betydning? Foredraget finner du ved å følge link nedenfor.
|