Eiendom gjort skattefri

Norge har gått glipp av over 100 milliarder kroner i skatt på eiendom i perioden fra og med 2003 til og med 2007 (5. jan. 2008)

I seriene skattepenger som ikke er krevet inn, er det denne gangen eiendom som står for tur. Da snakker vi ikke om boliger til vanlige folk, vi snakker om å eie svære eiendomsmasser og få null i formue og inntekt på grunn av særdeles gunstige og skatteparadisiske regler som politikerne ikke ønsker eller evner å endre.

Noen har anslått at vi taper mellom 20 til 40 milliarder årlig i skatt på eiendom. Hvis vi tar det forsiktigste anslaget og multipliserer med 5 år, gir det 100 milliarder kroner i perioden 2003 - 2007. Dette er skattegrunnlag som ikke kan flagges ut til utlandet. Noen økonomer sier eiendom er det perfekte skattegrunnlaget som kan føre til en mer rettferdig beskatning i Norge. Hvis du vil vite mer, kan du lese nedover på siden.


Hvem er det som "svir av" eiendomsmarkedet ? ( 2. sept. 2007 )

Da regjeringen innførte "skatt på aksjeutbytte" etter den forrige regjerings skattefrie periode, glemte de å opplyse almenheten om et lite skattehull: Når utbyttet settes inn i inversterinsselskap, skal det ikke betales skatt. Dette gjelder selvfølgelig ikke for deg og meg: For når vi setter lønna vår i investeringer, må vi først betale skatt av den. Det gjelder altså andre regler for de rikeste.

Bare i første kvartal i 2006 ble det derfor opprettet 25.000 nye investeringsselskaper, de fleste av ren skatteteknisk art. Og da lurer du sikkert på: Hva er det disse selskapene har investert i?

Mange av dem har investert i eiendom. Eiendomsmarkedet vært preget av god inntjening ikke minst takket være vår finansminster fra SV som har vidrereført de utrolig gunstige regler for beregning av formue, inntekt og skatt. Derfor kjøper de gammelt, rehabiliterer, deler opp og selger. De kjøper tomter, utvikler, bygger og selger. Det er jo fint for landet, hadde det ikke vært for et par ting:

  • de støvsuger markedet for fagfolk og får slik opp prisene på håndtverkere
  • de kjøper mer materialer enn det produseres, med kraftig økning i materialprisene som resultat
  • prisstigningen fører til at sentralbanksjefen setter opp rentene
  • de låner masse penger til prosjektene sine
  • som også fører til at sentralbanksjefen setter opp rentene
  • de bidrar til at det kommer flere hytter og boliger ut for salg enn noen vil kjøpe - og bidrar til at hele eiendomsmarkedet faller
Denne typiske "markedsreguleringen" vil sikkert finne sin balanse. Likevel vil konsekvensene gå ut over vanlige folk som ønsker bo (med lav rente), bygge, vedlikeholde eller (på sikt) selge. Alt kan vi takke den bemerkelsesverdige store ulikhet mellom "vanlige folk" og de rikeste (gjennom sine selskaper). Tiden er simpelthen overmoden for en innskjerping av regelverket for å fjerne forskjellsbehandlingen. Slik vil landet få inn milliarder av skattekroner fra en gruppe som ikke får bidratt iht. skatte-evne.


Reell fastsetting av verdi er det viktigste tiltaket en rød-grønn regjering kan sette i verk (20. okt. 2005)

Flere aviser har siste uken gjort et poeng av at den nye regjeringen har skrevet under på ikke å bruker mer oljepenger enn den foregående regjeringen. Dette burde overhodet ikke medføre noe problem. Så skjev som beskatningen er blitt i Norge er det bare et par elegante og rettferdige grep som skal til for å få penger til alle viktige tiltak.

Det viktigste tiltaket blir å verdsette formuer ut fra reell verdi, og å ha en fornuftig formuesbeskatning på disse verdiene. I formuesberegning er det bare gjeld som er reell i dag. Verdifastsettelse av eieneom og tildels av verdipapirer er blitt en teknisk sak som inviterer til å få enorme formuer til å forsvinne. Likningsverdiene har ingenting med realitetene å gjøre, og resultatet er bare en stor vits.

Samtidig er det viktig å gi et romslig fradrag slik at f.eks. vanlige pensjonister ikke rammes av formuesskatt. Det kan gjerne være et skattefritt fradrag for personer på et par millioner i formue for å sikre dette. Det må derimot ikke være skattefritt fradrag for firma, slik at man oppretter nytt firma for hver eiendom man eier. Videre er det viktig å ha en nøktern formueskatt av de enorme formuene man slik får frem i dagslyset.

Trolig snakker vi da om formuer for tusen milliarder kroner som herved plutselig blir skattbar, og vi snakker om 20 til 40 milliarder kroner i skatt fra folk og selskaper som ellers ikke får bidra i forhold til skatteevnen. Dette er ett av de viktige grep finansminister Kristin Halvorsen kan gjøre for en mer rettferdig beskatning i Norge.


Tryller bort dokumentavgiften på 2,5% ved salg av eiendom (29. april 2007)

Også dokumentavgiften tryller de store eiendomsbesitterne bort. For istedenfor å selge eiendommer og betale avgift til staten, gjør de eiendommen om til et AS. Og så selger de aksjene i AS'et istedenfor eiendommen. Dermed blir det ingen dokumentavgift, det er samme AS som eier eiendommen hele tiden.

Vi har et annet sted foreslått en avgift på omsetning av aksjer på 0,5% (null komma fem prosent). Med dagens omsetning på børs ville dette gitt staten 10 milliarder kroner netto. Men det er ikke aktuell problemstilling selv for de rødgrønne å beskatte denne typen omsetning. Vanlige folk, derimot, har de ingen problemer med.


Tryller bort formuesskatt (28. aug. 2006)

Dagens næringsliv har i dag en forside med denne tittelen. For nå er det ikke bare eiendomsbaronene som tryller bort formueskatten, nå kan vanlige folk delta på showet. Og da må det stoppes! For de siste årene har Acta-kundene kjøpt eiendom for 32 milliarder kroner. Og formue? Nix - den følger formelen nedenfor:

Lav ligningsverdi + høy belåning = null skatt (dn.no)


Finansministeren ønsker ikke kommentere spørsmålet om reell fastsetting av verdi på eiendom (24. okt. 2005)

Vi spurte Finansdepartementet om den nye finansministeren har tenkt å bidra til at formuer blir fastsatt og beskattet ut fra REELL verdi. Svaret ble slik:
"Eventuelle skatte- og avgiftsendringer vil Regjeringen typisk foreslå i forbindelse med budsjettfremleggelsene. Første sjanse er tilleggsproposisjonen i november.
Mvh
Anders Lande, Informasjonsenheten, Finansdepartementet"


Systemet tar fra de fattige og gir til de rike ( 8. febr. 2006 )

sier NHH-professor Guttorm Schjelderup i Bergens Tidende i dag. Denne gangen dreier det seg om eiendomsskatten. Og - forbauselse over alle forbauselser: også HER betaler de fattigste forholdsvis mye mer i eiendomsskatt enn de rikeste. Det skyldes bruk av diskriminerende takstregler og avgiftssatser - diskriminerende for dem som eier de minste boligene. Også på dette området skal de rikeste forfordeles i dette landet. Ikke så rart - det er jo dette som er grunnlaget i norsk skattepolitikk.

Lavest skatt på dyre boliger


Av landets 452 000 bedrifter er 78 000 tilknyttet eiendomsdrift UTEN ansatte ( 22. jan. 2005 )

Statistisk Sentralbyrå tilskriver dette tilpastning til skattereglene. Vi finner det ikke noe merkelig, tatt i betraktning de enorme formuene som slik unndras formueskatt, og de enorme inntektene som disse formuene genererer - som kanaliseres inn i eiendommene og gir null inntektsskatt. Mens en million kroner beskattes som en million kroner i formue, blir en million i verdipapirer beskattet med 66%, altså en tredjedel "forsvinner". Men satt i eiendom forsvinner 2/3, og tilbake blir en formue på 333.000 kroner. Dersom man så tar opp lån med sikkerhet i eiendommen (og kjøper en annen eiendom) er det null i formue.

Vi finner det bemerkelsesverdig at den nye regjeringen ikke vil rette opp skatte-ulikheten på dette feltet ved å la formue beskattes ut fra reell verdi (NB: med romslig fradrag til pensjonister på et par millioner kroner) - og slik få inn nye milliardbeløp i skatt fra gruppen med velstående eiendomsbaroner som ikke får bidratt så mye i dag.

Nær 452 000 bedrifter i Norge ved årsskiftet - de fleste innen eiendomsdrift (ssb.no)
Bedrifter etter ansattegrupper og næring. 1. januar 2006 (ssb.bi)


Pensjonistene betaler 40% av formueskatten i Norge (1. nov. 2005)

Pga. ulikheten i formuesberegning på bankinnskudd og eiendom, vil de som har bankinnskudd måtte betale formuesskatt fullt ut mens de som har eiendom får null i formue. Dette slår spesielt ut mot dem som ikke har foretatt skattetekniske disposisjoner, som pensjonister med bankinnskudd.

Resultatet er at pensjonister står for en uforholdsmessig stor del av formuesbeskatningen i Norge, mens de som virkelig eier svære formuer står med null i formuesskatt. Dette har aldri vært tilsiktet virkning av våre politikere, men i mangel av vilje til å formuesskatte reelle formuer har det fått passere, og vil sikkert passere av denne regjeringen også. Årsaken til denne manglende vilje er helt åpenbar: Her er det mektige krefter ute og går.

I 2006 vil 40 prosent av formuesskatten bli betalt av trygdede (alderspensjonister, uførepensjonister) iflg. dagbladet.no


De borgerlige politikerne vil gi FULL skattefrihet til formue. Hvorfor det ???

Lønnsinntekt er et relativt begrep dersom du har en drøss med selskaper og eiendommer. Du kan ha en levestandard tilsvarende en inntekt på mange millioner, men NULL i inntekt på skatteseddelen. Også formue er et relativt begrep, og hyggelige regler gjør det enkelt å endre opp med NULL i formue. Det morsomme med formue er at den yngler, det blir mer av den. Men inntektene som eiendommene genererer kan også bli skattefri ved hjelp av noen enkle grep.

Så ser vi at formuen vokser, eiendommene øker i verdi, levestandarden blomstrer, men skatte-innbetalingen forblir lik NULL.


Trolig minst 20 - 40 milliarder tapt i skatt på eiendommer

Når store formuer investeres i eiendom, formuebeskattes ut fra ligningsverdi = ca. en tredjedel av reell verdi. Dvs. den skattemessige formuen reduseres til en tredjedel av den opprinnelige formuen. Tar investor så opp lån på eiendommene, trekkes HELE lånet fra ligningsverdien (ikke fra eiendommenes reelle verdi), og det er enkelt å få NULL i formue.

Det betyr slik vi har forstått det at dersom du har 300 millioner og kjøper eiendom for dette, blir du formuebeskattet for ligningsverdi ca. 100 milloner. Dersom du låner 100 millioner på eiendommen med sikkerhet i eiendommen ender du med null i formue.

Også skattbare inntekter kan forsvinne hvis man bruker dem til vedlikehold på en leiegård. Da får man skattefradrag for vedlikeholdet samtidig som den reelle verdien økes. Null formue og null skatt.

Slik ser vi at de som eier mest ikke betaler skatt på reell formue, men at det er laget et regelverk der enorme formuer forsvinner i det store intet. Slik blir svære formuer i realiteten gjort skattefrie. (Det presiseres at det her IKKE siktes til vanlige folks vanlige boliger.)

Saken er bygget over et innlegg fra Torstein Dahle (RV) i Bergens Tidende. Saken viser at Norge er et skatteparadis for eiendoms-spekulanter.

    Klikk her og prøv vår kalkulator av formeskatt og inntektsskatt !!!


Riking med null i formue (BT 29.mai 2004)

Vi tar med denne epistelen fra Bergens Tidende side 6 i dag som et bitte lite eksempel på en av veldig mange:

"Forretningsmannen xxxx xxxxxxx som eier bygget har styreverv og/eller eierinteresser i et 20-talls selskaper. En betydelig del av dette er eiendomsvirksomhet.
I 2002 var han oppført med en nettoinntekt på 1,5 millioner kroner og en likningsformue på null. Dette forteller imidlertid ingenting om hans reelle formue.
Likningsverdien av eiendom og til dels unoterte aksjer er bare en brøkdel av den reelle markedsverdien. Med litt gjeld er det derfor ingen problemer å komme ned i en likningsformue på null og likevel ha verdier for hundrevis av millioner."


Er eiendom er et bedre kriterie for skatte-evne enn lønnsinntekt ?

Spørsmålet er interessant, tatt i betraktning at lønn er et høyst justerbart begrep (ref. null-skatte-ytere). Samtidig er det viktig å bevare folks rett til å eie en normal bolig, kanskje en hytte, en gjennomsnitts bil og en båt uten å bli flådd.

Bergens Tidende's leder 5. juni 2003 skriver:

"Blant økonomer er det alminnelig enighet om at eiendomsskatt er en av de beste metodene til å hente inn bidrag til fellesskapet. Med et gjennomarbeidet innkrevingssystem ville det være bortimot umulig å snyte på denne skatten. Skattegrunnlaget ville heller ikke kunne flagges ut. En høyere eiendomsskatt ville dertil gi muligheter til å begrense inntektsskatten. Det ville blitt mer lønnsomt å arbeide, og mindre lønnsomt å spekulere i fast eiendom. "


Internfakturering skjer også mellom norske selskaper

Også innen norske selskaper (med flere firmaer bare i Norge) skjer internfakturering etter det vi forstår. Særlig gjelder dette selskaper med atskilt driftsselskap og eiendomsselskap. Da blir overskuddet fra drift flyttet til eiendom og lagt inn i de hull som finnes i formuesbeskatningen der. På den måten slipper man både inntekstskatt (skatt på resultat) og formuesskatt samtidig som eiendomsselskapet øker i verdi. Hva dette utgjør i tapte skatteinntekter vet vi ikke, men det er trolig betydelige beløp (se annen sak på dette nettstedet). Det er grunn til å tro at også dette skjer med Finansdepartementets velsignelse.