Oslo kommune tapte saken mot JCDecaux om de 40 reklametårnene som står, byen får 25 tårn til (18. nov. 2007)Det hjalp ikke å komme løpende i ettertid og si at det ble for mange og for store tårn med for mye reklame. Retten ga JCDecaux medhold i saken mot kommunen om de 40 omdiskuterte reklametårnene.Nå kommer det 25 tårn til. Oslo kommune ga dem lillefingen, og de tok hele hånden. Med fylkesmannens velsignelse og rettens avgjørelse i ryggen. Selvfølgelig, kan du si, de idiotene som slapp reklamebyrået til i begynnelsen må ta ansvaret for den avtalen de inngikk. Folket i byen har uansett ingenting de skal ha sagt. Men dårlig reklame for byråene må jo alle disse historiene være. Hvem vil inngå et kundeforhold med en part som du vet saksøker buksa av deg hvis de ikke får det som de vil? Nå kan det bli flere reklametårn, men både private osloborgere og fagfolk har protestert
Bergen Havnevesen tok rotta på bergenserne med reklame på Bryggen ( 3. des. 2005)Etter at Clear Channel-avtalen ble forkastet, ble bergenserne tatt på sengen i går da BT skrev om 172 (?) søppelspann med reklame som er strødd rundt i byen. Men ikke bare det, på soner som i den forkastede avtalen var erklært "reklamefrie soner" som Unesco-site Bryggen står det nå 10 stk. søppelspann-montere med reklame.Kommunen vil si opp avtalen for alle søppelspann som står på kommunal grunn. Men så viser det seg at Bryggen ikke er kommunal grunn, det er Bergen Havnevesen (en interkommunal bedrift som består av medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden og Hordaland fylkeskommune) sin grunn, og dermed har ikke kommunen juridisk råderett til å forby reklamen. Vel - kommunen kan, og vil, sende en "henvendelse" til Havnevesenet, og det er grunn til å tro at denne blir fulgt opp. Men reklamefritt var det ikke på Bryggen i Bergen (bt.no)
Avinor er mer opptatt av å pushe reklame enn å gi informasjon til reisende (9. nov. 2005)Det er ikke bare bykommuner som ser på husvegger, utearealer og busskur som potensiale til reklameinntekter. Avinor har sett inntektsmulighetene, og nå er landets flyplasser så overlesset med reklame at det er vanskelig å finne informasjon for reisende. Ingen ledig vegg er ubrukt, flatskjermer henger ned fra tak, står i montere på golv og er montert ut fra vegger hvor du enn snur blikket ditt. Svære plakater med rulletekst gir deg ikke bare en, men mange reklamer på samme veggbiten.Det ser ut til at etterhvert som det offentlige selger ut og privatiserer virksomhet, forsvinner også krav til etikk og estetikk. Så kan vi jo spørre oss hva som er vitsen med å bygge flotte, monumentale flyplasser med spesialtilpasset kunst når de etterpå blir ødelagt av utilbørlige mengder visuell forurensing. Avinor har gått for langt, men i sin kåthet etter penger ser de ikke problemet. Det kan nesten se ut som reklameinntekter er viktigere enn flysikkerhet og hensynet til passasjerer. Flyplassene er ikke bare Avinor sin eiendom, det er fellesarealer for millioner av mennesker på linje med by og torg. Var det slik visuell forsøpling myndighetene mente da de sa at Avinor skulle få bedre resultater ?
Reklametårnene til Hafslund/JCDecaux i Oslo skal vekk (7. nov. 2005)Den 26. oktober vedtok Bystyret å pålegge Byrådet å få fjernet reklametårnene til Hafslund/JCDecaux. Vedtaket er bemerkelsesverdig, ikke fordi det vil glede mange, men fordi kommunen benytter seg av retten som grunneier for å gjennomføre vedtaket - en lettvint utvei, kan det vise seg.Reklametårnene - lettvint seier? (Dagbladet.no) VED Å HA GITT tillatelse til reklametårn er Oslo kommune - gjennom forvaltningsloven - pålagt å godta tilsvarende reklame andre steder der de ytre rammene er sammenlignbare. For å unngå dette må tillatelsene trekkes tilbake, og kommunen bestemme seg for en håndterbar reklamepolitikk. Det kommersielle presset i Oslo øker. Ikke langsomt og sikkert, men i voldsomme og - for mange - overraskende rykk og napp. Dette skyldes at kommunen nå selv står som pådriver for utviklingen.
Veggreklame i Warsawa over 10 etasjer! (4. nov. 2005)Det "hotteste" i byreklame er å dekke en husvegg på 10 etasjer med en svær reklameplakat. Plakaten er så tynn at det går an å se ut gjennom den, mens sett utenfra gir den et sterkt visuelt inntrykk, særlig med noen kilowatts lyskastere når det er mørkt. Veggene er ikke påmontert stillas for vedlikehold, plakaten er enten satt rett på husveggen over vinduer og alt, eller den montert utenfor balkonger en meter fra husveggen slik som på dette eksemplet. Bakenfor ligger det leiligheter.
Aggressiv reklame på Oslo SentralstasjonDet sterkeste eksemplet på reklame i Oslo er trolig lysreklamen på Oslo S. Denne er så lyssterk at det nesten er plagsomt, og det er umulig å unngå å se på den. Hvor mye penger byggesaksbehandlerne i Oslo Kommune har fått for å tillate noe slikt (om de i det hele tatt har fått noe) kan vi bare spekulere på. Uansett er det et grotesk eksempel på hvordan noen vil utforme byrommene våre for å oppdra oss til gode forbrukere (les: de vil ha alle pengene våre). Mest av alt er det et eksempel på den kulturelle fattigdom vi nå ser i Norge.
Historisk avgjørelse i Bergen!
Nå vil Lisbeth Iversen ha motstanderne av reklame på banen for å finne ut hvordan Bergen Kommune skal få
på plass endel av de tjenester som det er kommunens plikt å ha på plass.
Hun sier det som om det er de som har aksjonert mot reklamen som nå må bidra med finansieringen.
Maken til ansvarsfraskrivelse skal man lete lenge etter.
|
70 stk. 4 meter høye reklametårn utplasseres i Oslo (3. nov. 2004)Det drøyt fire meter høye tårnet dukket opp på fortauet ved Spikersuppa i forrige uke. Aftenposten har fått flere henvendelser fra folk som lurer på hva den ruvende søylen gjør midt i byens nyoppussede paradegate. Den er satt opp midlertidig og skal brukes til informasjon om Hovedstadsaksjonens prosjekter i sentrum. Utover våren vil rundt 70 like høye tårn, dekket med reklame, erstatte Hafslund Energis nedstigningstårn i sentrum.Da Aftenposten Aften skrev om de nye reklametårnene tidligere i høst, ønsket et flertall i bystyret å stanse dem. Men det viste seg at Hafslund og JCDecaux allerede har fått godkjent utplasseringen av 64 av tårnene hos plan- og bygningsetaten. Les hele saken i Aftenposten.no her
|
Inntektspotensiale i Vigelandsparken ?
|
Spørsmålet hun reiser er interessant. For det er helt åpenbart at politikerne selv tror de har full eiendomsrett til byen. De kan gjøre hva de vil, og inngå 15 - 20 års lange avtaler som båndlegger fellesarealer visuelt, avtaler som er lengre enn de selv vil styre. Beboerne av byene er redusert til forbrukere og har bare å bøye nakken og godta det som kommer.
Hvilken grenseløs frekkhet og uanstendighet, sier vi.
Les saken hos Forbrukerombudet her
Det er fælt å være fattig. Det er fælt å måtte snu ryggen til prinsipper og verdier. Det er fælt ikke å ha råd til alt man har lyst på. Da er det lettere å hore litt, litt her og litt der. Og hva er jo egentlig verdier i dag? Jo, det er den summen man kan få i reklameinntekter. Enten vi snakker om OL, husvegger, busser, aviser, TV gjelder det samme: produktets verdi er avhengig av de reklameinntektene man kan få. Reklame fordi noen vil tjene enda mer penger.
Hvor det skal ende? Gratis busser der passasjerene må se på reklamevideo, gratis utdanning der lærebøkene er fulle av reklame, gratis telefon der reklamen bryter inn hvert annet minutt med et lite budskap, gratis TV med enda mer reklame, ja gratis det meste - hvis vi selger oss. Gratis? Noen har kanskje trodd at det var politikernes oppgave å gå foran i prinsipiell tenkning og verdispørsmål. Det er det jo ikke, noe denne regjeringen har vist til fulle. At lokalpolitikerne følger etter er bare naturlig, kanskje de ikke engang har forutsetning til å gjøre noe annet. Og vi finner oss i det dersom vi vil at hele vårt dagligliv skal bli et eneste stort horestrøk.
(Trykket i Bergens Tidende 26. sept. 2004 etter lengre debatt om salg av reklameplass i Bergen sentrum)