Felles-arealer til salgs

Er det folket som eier det offentlige rom?

  • Mer og mer reklame popper opp i det offentlige rom
  • Verdi = det potensiale et område har for å påvirke kjøpevaner til folk
  • Politikerne selger gjerne sjela si - for penger og gratisgoder
  • Hva slags samfunn vil vi egentlig ha ???
Mange steder i verden er bybildet preget av reklamepåvirkning. Også i Norge er politikere forledet til å åpne for betydelig reklame. Unntaket er i Bergen: I Bergen reiste innbyggerne seg i et enestående folkeopprør mot politikerne. Her protesterte byens innbyggere så heftig da de oppdaget at kommunepolitikerne var i ferd med å selge byrommet til Clear Channel at hele reklamefremstøtet måtte legges vekk.

Selvfølgelig kan vi få gratis telefon dersom vi vil høre reklame hvert annet minutt. Selvfølgelig kan vi få gratis skolebøker dersom det er reklame på annenhver side. Selvfølgelig kan vi få gratis barnehager dersom barna kan formes av reklamebransjen. Men er det dette vi ønsker? Det er et stort ansvar å være politiker. De skal forvalte verdier i samfunnet. Når politikerne ikke makter dette, er samfunnet på vei ned.

Giske antydet regelverk mot byreklame (se under) i oktober 2005. Siden da har vi ikke hørt noe mer. Den nye markedsføringsloven synes ikke omtale byreklame med ett eneste ord såvidt vi kan se.





Grenoble skal rense gatene for reklame

(26. nov. 2014) Som den første store byen i Europa skal Grenoble i Frankrike rense gatene for reklame og i stedet plante trær og sette opp opplysningstavler. Vi minnes da Trond Giske var kulturminster og antydet et nasjonalt regelverk mot byreklame i 2005. Det viste seg å være en valgbløff og man kan mistenke at Giske løy velgerne rett opp i trynet slik vi har sett Frp gjøre om avgifter før sist valg ...

I Bergen holder politikerne nå på å inngå avtaler for byreklame. For dem må Grenoble være en torn i kjødet. Trolig vil det borgerlige byrådet i Bergen inngå avtaler som kommende byråd ikke kan komme seg ut av. Det heter verdiløshet, respektløshet, inkompetanse, korrupsjon og idioti - på godt norsk.

Les saken i Dagbladet her


Oslo skal doble sine reklameflater med byreklame

Men reklamebransjen har fått nok.
(2. juni 2014) Den profesjonelle reklamebransjen er imot. De mener at reklamemengden i Oslos byrom er overskredet for lenge siden. Vi må ha en reell politisk debatt på hva vi nå har satt i gang, sier de. Bransjen frykter at det blir så mye reklame at det vil snu folkemeningen mot næringen, og det ønsker de ikke. Politikerne ser ikke dette poenget. De vil ha mer penger.

Kan Giskes løgn bli sannhet ?
Da Trond Giske var kulturminster antydet han et nasjonalt regelverk mot byreklame i 2005. Det viste seg bare å være en valgbløff. Det kom aldri noe nasjonalt regelverk, og Giske hadde trolig ingen intensjoner om å bruke sin posisjon til å lage det.

Mulig AP i Bergen vil bruke byreklame som fanesak
AP i Bergen derimot har nylig uttalt at de er mot byreklame i Bergen, og det er mulig de vil flagge denne saken. Bergenserne er i klart flertall i mot byreklame, og AP kan trolig vinne kommunevalget i Bergen på denne ene saken. Idiotene i det borgerlige Byrådet er så kåte etter reklame at det drypper av dem. Derfor bruker de urederlige koblingsspørsmål med dobbel bunn når de fremmer saken av typen "Vil du ha byreklame dersom dette gir bedre pleie til gamle og syke ?" Nei, vi har ikke fortjent slike politikere.

stans!no: Nei til lysreklametårn i Oslo


Bergenspolitikerne er noen udemokratiske kjeltringer !!!

(19. des. 2013) Med knappest mulig flertall har Fylkestinget i Hordaland vedtatt byreklame. Når går saken til "høring,"ikke til folket, bare til de involverte parter.
Derfor har vi spurt hva Bergenserne mener om byreklame her.

Tendensen fra undersøkelsen på e-tinget.com er klar: Bergenserne vil ikke ha byreklame.
Samtlige respondenter mener byreklame gir mer kjøpepress og konsum. Samtlige mener byreklame ikke gjør Bergen vakrere. Samtlige mener byrommet ikke kan disponeres fritt av politikerne til byreklame. Samtlige synes ikke det er bra at Bergen får mer byreklame. Rundt ¾ mener byreklamen skyldes ønske om mer penger og omtrent like mange at politikerne behøver disse inntektene fordi de har fjernet eiendomsskatten. Øvrige svar blir offentliggjort seinere.

Det handler ikke om penger.
Dersom bergens-politikerne trengte penger, kunne de ganske enkelt reversere skatteletten på 160 millioner årlig eiendomsskatt som de fikk fjernet til glede for de aller rikeste. Nei, det handler om kjøpepress, om markedsmakt, om rett til påvirkning. Vi har politikere som er så kåt etter dette at det drypper av dem.

Så udemokratisk at de burde vært stilt for riksrett.
Politikerne våre tror at når de først er valgt, kan de skralte og valte med verdiene våre uten å spørre folket. Det er feil, og dette må vi fortelle dem er feil hver gang de kjører sine suspekte løp for smale næringer. Underhånden har vi hørt at bergenspolitikerne vet nøyaktig hva bergenserne mener, det skal være utført opninionsundersøkelser som blir hemmeligholdt fordi politikerne ikke liker resultatene av dem.

Her kan du skrive deg på en aksjonsliste over folk som ikke ønsker byreklame (bevarbergen.no)


Kjempet mot forsøpling av Hardanger, nå vil hun forsøple Bergen med byreklame

(21. nov. 2013) Som ordfører i Ulvik kjempet Mona Hellesnes en durabelig kamp mot de såkalte «monstermastene» i Hardanger. Hun kalte dem et overgrep. Nå står den samme Hellesnes i spissen for et fylkesflertall som vil pryde Bergen med reklameboards, dette for at fylkeskommunen, som hun er varaordfører i, skal tjene mellom 9 og 19 millioner kroner.

Hardangerkvinnen Mona Hellesnes (V) forstår ikke ordet "overgrep". Hun tapte jo saken om mastene i Hardanger, og nå vil hun at Bergen skal lide samme skjebne. Det er ikke bare smålig, det vitner om dårlig gangsyn og manglende folkeskikk. Måtte hun brenne i helvete, gjerne i følge med gruppelederne Mona Røsvik Strømme (H) og Terje Søviknes (FRP).

Eiendomsskatten redusert for de rikeste med 160 millioner i året. Klart disse pengene må bergenserne ta inn noe sted, vi kan jo ikke bare gi med den ene hånden. Hva er mer naturlig enn å hore vekk innbyggernes fellesarealer ? Samtidig er det en ny morsom vri på reklamefremstøtet: sist var det virkelig Bergen Kommune som dreit på draget. Denne gangen er det Fylkeskommunen (med Bergen Kommunes store velsignelse ?) som vil ha eiendomsretten til fellesarealene i Bergen. Vi vil påstå at det har de ikke, dette er et fylkeskommunalt overgrep. Noen er imponerende kåt etter reklame.

Anklager monstermast-motstander for «himmelropende dobbeltmoral» (ba.no)
Fylket regner med å hente inn 19 millioner kroner på stuntet (bt.no)
Her er mer info fra hvordan det gikk i 2005 mmm.


Bergenspolitikerne er noen forpulte idioter. Nå vil de hore vekk fellesarealene våre igjen. Det skal de faen ta få problemer med.

(16. nov. 2013) I 2005 forsøkte de seg med reklame i byrommet og måtte gi opp etter massiv motstand fra bergenserne. Nå forsøker Gud hjelpe meg fylkesrådmann Rune Haugsdal seg igjen med støtte av posisjonspartiene Høyre, Venstre og Frp. Han vil ha reklame på busser, bybanevogner, billetter, busstopp og holdeplasser. De er like forbauset over at de møter motstand som sist, denne gangen fra nattjazzen, biskopen, blindeforbundet og et mylder av organisasjoner.

Massiv motstand.
Motstanden er imot prinsippet å selge reklame i byrommet, imot en udemokratisk prosess, imot at det ikke tas hensyn til innbyggerne, imot kjøpepress og konsum, imot press om vellykkehet og en perfekt kropp mens man venter på bussen. Reklamen har allerede skjemt bort Flesland og Gardermoen. Vi vil ikke at den skal få ødelegge byrommet vårt.

  • Mange selger seg for penger. Det gjør det ikke nødvendigvis til noe lurt.
  • Det er åpenbart viktig for våre politikere at folk utsettes for kjøpepress over alt. Hvorfor ?
  • Dersom narkosalg ga penger til pleiehjem ville de trolig gått inn for det også (?)
  • Politikerne tror fellesarealene er deres å hore vekk. Det er feil. De er folkets.
  • Politikerne ønsker helst å gjennomføre dette uten å spørre folket (*). Det er grovt utilbørlig.
(*): Når de spør folket, gjør de det med en psykopatisk sleip vri:
Vil du ha reklamefinansierte busskur eller ingen busskur? Vil du ha reklamefinansierte offentlige toaletter eller ingen offentlige toaletter? Det kunne like gjerne vært: Vil du ha reklame slik at eldre skal få nødvendig pleie eller ingen pleie? Begge deler blir feil, like feil som: Vil du ha skattelette til de rikeste eller eldreomsorg ? (De borgerlige i Bergen har redusert eiendomsskatten slik at de rikeste sparer 160 millioner i skatt årlig.)

Inntektsposter og utgiftsposter.
Budsjettene har inntektsposter og utgiftsposter. Men psykopatene liker å få det til å høres ut som en inntektspost er bundet opp mot en annen utgiftspost. Det er selvfølgelig tøv. Derimot er buss-skur og offentlige toaletter et offentlig anliggende, det er et offentlig ansvar som i flere år har blitt sabotert til de grader at det bør få konsekvenser for de involverte. Hvorfor sabotert ? Jo i påvente av nytt reklamefremstøt som kommer nå. Noen er så kåt på reklame at det drypper av dem.


Omkamp om byreklame i Bergen (16. mars 2012)

De borgerlige gir seg ikke. Den 25. oktober 2005 fikk KRF's Lisbeth Iversen (Master of Management fra Handelshøyskolen BI og cand. mag. fra UiB) seg en på trynet som hun allerede har glemt: Det ble flertall MOT hennes ønske om å selge vekk byrommet til Clear Channel. Men hun og hennes meningsfeller har ikke gitt opp for det. De bare venter noen år og forsøker seg igjen med djevelsk listighet.

De fikk fjernet eiendomsskatten til de rikeste, derfor mangler Bergen Kommune 160 millioner kroner som de bl.a. har tatt fra vedlikehold av skoler, offentlige toaletter og busskur. Og fordi de borgerlige og de "kristelige" ønsker mer djevelsk reklamepress på folket, vil de selge ut byrommet i Bergen til reklamepushere som i sin tur tjener store penger på faenskapen. Dette høres jo ut som en "vinn-vinn-situasjon" for dem som tror det er noe som heter gratis lunsj. Minner litt om pushere som gir første skuddet gratis.

Flyplassene - et skrekkens eksempel. Både Flesland og Gardermoen er blitt så overlesset av reklame at det arkitektoniske er ødelagt. På Flesland er halve fortauet fra parkeringshuset inn til terminalen sperret av to store reklameskilt som reisende må gå spissrotgang rundt. Slik går det når man selger seg. Og nå skal bypolitikerne hore vekk byrommet på samme måten. For penger.

Bybanen - reklamefri og praktfull !!! Vi har har også den andre ytterligheten i Bergen: Bybanen med delikate, reklamefrie vogner, reklamefrie stoppesteder, ingen markedsmessig forurensning. Sao Paulo i Brasil kastet ut Clear Channel i januar 2007 - og ble en vakker by. Kulturminster Trond Giske antydet nasjonalt regelverk mot byreklame i 2005 - men det var bare løgn i et valgår.

Vil du ha reklamefinansierte busskur eller ingen busskur ? spør de borgerlige i Bergen. Hittil har de sabotert både busskur og offentlige toaletter - i strid med egne løfter og forpliktelser. Og når de nå spør bergenserne om de vil ha reklamefinansierte busskur og toaletter eller ingenting, da svarer bergenserne under tvil: Reklamefinansierte. Hvem vet, kanskje ennå mer reklame kunne gitt bedre eldreomsorg eller bedre skoler? Da kunne de spurt: vil du ha reklamefinaniserte skoler eller ingen skoler? Helvetes idioter.

Klart for omkamp om reklame-busskur i Bergen (nrk.no)


Avinor har greidd det igjen !!!

Ødelegger flyplassene med reklame. (17. april 2011)
Vi har jo sett hvordan Avinor systematisk har overlesset flotte signalbygg med reklame. Målsettingen er selvfølgelig å tjene penger, og da kommer etikken og estetikken i andre rekke. At det er Staten som eier som er pådriver for slik forsøpling står helt i stil med den rødgrønne praksis, en praksis som i mange saker ligger helt nede i bunnslammet, dessverre. På Flesland er det utplassert svære reklamebrett på fortauet på vei inn mot inngangen slik at halvparten av gangveien er blokkert. Sikkert i strid med byggeforskriftene, men pytt pytt, det gir penger i kassa.

Ikke plass til mer reklame? Jo, i vinduene! Mange trodde at nå var det ikke lenger mulig for Avinor å henge opp mer reklame, simpelthen fordi all ledig plass på flyplassene var utnyttet. Vel, de tok feil. På Gardermoen har Avinor nemlig funnet et nytt sted å henge reklame-skjermene, et sted som til nå har vært fullstendig ubenyttet. Nemlig vinduene. I alle vindusfeltene har de nå hengt opp 3 store flatskjermer ved siden av hverandre. Hvis du vil se ut vinduet, må du nå pent finne deg i å få reklame på kjøpet. Flinke er de, den skal de ha.

Etisk og estetisk lavmål. Heldigvis, for det offentlige spiller slikt ingen rolle, aller helst vil de ha reklame i hver by, på hvert fjell, i hver heim. Reklame for spill, for produkter, for alt som kan kjøpes for penger. Og da kommer slike bagateller som utsikt og arkitektur og fortauer helt i siste rekke. Målet til Avinor er krystallklart: Du skal få med deg reklamen enten du vil eller ikke. Det skal ikke være mulig å se vekk.


Oslo kommune tapte saken mot JCDecaux om de 40 reklametårnene som står, byen får 25 tårn til (18. nov. 2007)

Det hjalp ikke å komme løpende i ettertid og si at det ble for mange og for store tårn med for mye reklame. Retten ga JCDecaux medhold i saken mot kommunen om de 40 omdiskuterte reklametårnene.

Nå kommer det 25 tårn til. Oslo kommune ga dem lillefingen, og de tok hele hånden. Med fylkesmannens velsignelse og rettens avgjørelse i ryggen. Selvfølgelig, kan du si, de idiotene som slapp reklamebyrået til i begynnelsen må ta ansvaret for den avtalen de inngikk. Folket i byen har uansett ingenting de skal ha sagt. Men dårlig reklame for byråene må jo alle disse historiene være. Hvem vil inngå et kundeforhold med en part som du vet saksøker buksa av deg hvis de ikke får det som de vil?

Nå kan det bli flere reklametårn, men både private osloborgere og fagfolk har protestert


Sao Paulo i Brasil har vært reklamefri i snart ett år, er også saksøkt av Clear Channel

(16. okt. 2007) Sao Paulo i Brasil har klart det kulturminster Trond Giske ikke fikser, men som Bergen har klart litt av. Men det har sin pris å kjempe mot de store visuelle forsøplerne. Også Sao Paulo trekkes for retten av Clear Channel, også i Sao Paulo er det noen som deseprat ønsker selge reklameplass og bidra til økt komsum.

Det er ingen grunn for politikere i Bergen å bli klamme i hakket når Sao Paulo sier Bergen er det store forbildet. For Sao Paulo ligger mange mil fra Bergen også når det gjelder reklame, Bergen vil aldri (om det i det hele tatt er mulig) bli reklamefri slik Sao Paulo har klart å bli det. Men vi er enige om en ting: Det er imponerende det politikerne i Sao Paulo har gjort! Det hører vel med å si at reklamekåtheten til Bergens politikere ble tvunget i kne av folkeviljen i denne saken.

Clear Channel har saksøkt den brasilianske millionbyen São Paulo etter at politikerne sa nei til reklame. Bergen er et av forbildene for byen (dagbladet.no)
Visual pollution: “THE ban on outdoor advertising in São Paulo is illegal and we will prove this,” says Clear Channel (economist.com)
Brazil Leads the Way in Fighting Visual Pollution (newsmax.com)

REKLAMEFORBUD! Sao Paulo i Brasil har klart det kulturminster Trond Giske ikke fikser

(25. april 2007) Den 1. januar 2007 ble det innført reklameforbud mot alle slags plaketer og bannere plassert utendørs. Byen er ikke til å kjenne igjen, og de fleste synes byen nå viser seg fra en bedre side. Næringene fortviler selvfølgelig, hva skal de nå finne på? Vi tror ikke næringene i Norge har noe å frykte. Et slikt vedtak vil kreve verdisyn og handlekraft som ikke ekstisterer blant norske politikere verken på høyre eller venstre side.

11 millioner innbyggere merker forbudet: all reklame og alle neonlys er fjernet (dagbladet.no)


Kulturminster Trond Giske antyder nasjonalt regelverk mot byreklame (26. okt. 2005)
(siden har vi ikke hørt noe ...)

Dermed kan byer som allerede er overøst med reklame få et nytt regelverk å forholde seg til som kan føre til at reklameplakater må fjernes. Giske vil ta dette opp med miljøvernministeren og antyder at den nye regjeringen vil følge denne saken videre, ifølge nyhetene i dag.

Dermed vil den rød-grønne regjeringen markere seg som en regjering som gjør mer enn å snakke om verdier, den vil flytte verdiene inn i konkret politikk som gavner folk flest på lang sikt.

www.talsmann.no - et nettsted mot Clear Channel og salg av reklameplass i Bergen, henvisninger til mye materiale
Byen: Det visuelle, etikk og det offentlige rom (Høyskolen i Oslo, flere spennende analyser)


Avinor er BEST ... i reklame ! (21. jan. 2006)

Så har Avinor greidd det - de er best i noe! Ikke i personalpolitikk, ikke i flysikkerhet, ikke i ledelse, - men i å belegge offentlige flyplasser med reklame noe så aldeles hinsidig enhver anstendig vurdering.

På Bergen Lufthavn kunne du knapt finner reise-informasjon i jungelen av reklame - og vi trodde det ikke var plass til mer. Der tok vi feil. For nå har Avinor fått plass til 4 svære lysskilt (1 meter x 0,6 meter?) over dørene som leder inn til sikkerhetssjekken. Og ikke bare det. Over utgangsdøra henger nå to lysskilt på 3 x 3 meter og griner mot deg!

Dette er sterkt, Avinor! Faktisk er det nå bare vinduene på flyplassen (hva skal vi egentlig med dem ?) som ikke er behengt med reklame. Historien har en moral: Statsbedrifter scorer NULL i estetikk og etikk. Her er det viktigere å selge sjela si. For ikke å snakke om sjelene til folket. Pføyhh!


Bergen Havnevesen tok rotta på bergenserne med reklame på Bryggen ( 3. des. 2005)

Etter at Clear Channel-avtalen ble forkastet, ble bergenserne tatt på sengen i går da BT skrev om 172 (?) søppelspann med reklame som er strødd rundt i byen. Men ikke bare det, på soner som i den forkastede avtalen var erklært "reklamefrie soner" som Unesco-site Bryggen står det nå 10 stk. søppelspann-montere med reklame.

Kommunen vil si opp avtalen for alle søppelspann som står på kommunal grunn. Men så viser det seg at Bryggen ikke er kommunal grunn, det er Bergen Havnevesen (en interkommunal bedrift som består av medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden og Hordaland fylkeskommune) sin grunn, og dermed har ikke kommunen juridisk råderett til å forby reklamen. Vel - kommunen kan, og vil, sende en "henvendelse" til Havnevesenet, og det er grunn til å tro at denne blir fulgt opp.

Men reklamefritt var det ikke på Bryggen i Bergen (bt.no)


Avinor er mer opptatt av å pushe reklame enn å gi informasjon til reisende (9. nov. 2005)

Det er ikke bare bykommuner som ser på husvegger, utearealer og busskur som potensiale til reklameinntekter. Avinor har sett inntektsmulighetene, og nå er landets flyplasser så overlesset med reklame at det er vanskelig å finne informasjon for reisende. Ingen ledig vegg er ubrukt, flatskjermer henger ned fra tak, står i montere på golv og er montert ut fra vegger hvor du enn snur blikket ditt. Svære plakater med rulletekst gir deg ikke bare en, men mange reklamer på samme veggbiten.

Det ser ut til at etterhvert som det offentlige selger ut og privatiserer virksomhet, forsvinner også krav til etikk og estetikk. Så kan vi jo spørre oss hva som er vitsen med å bygge flotte, monumentale flyplasser med spesialtilpasset kunst når de etterpå blir ødelagt av utilbørlige mengder visuell forurensing.

Avinor har gått for langt, men i sin kåthet etter penger ser de ikke problemet. Det kan nesten se ut som reklameinntekter er viktigere enn flysikkerhet og hensynet til passasjerer. Flyplassene er ikke bare Avinor sin eiendom, det er fellesarealer for millioner av mennesker på linje med by og torg. Var det slik visuell forsøpling myndighetene mente da de sa at Avinor skulle få bedre resultater ?


Reklametårnene til Hafslund/JCDecaux i Oslo skal vekk (7. nov. 2005)

Den 26. oktober vedtok Bystyret å pålegge Byrådet å få fjernet reklametårnene til Hafslund/JCDecaux. Vedtaket er bemerkelsesverdig, ikke fordi det vil glede mange, men fordi kommunen benytter seg av retten som grunneier for å gjennomføre vedtaket - en lettvint utvei, kan det vise seg.

Reklametårnene - lettvint seier? (Dagbladet.no)

VED Å HA GITT tillatelse til reklametårn er Oslo kommune - gjennom forvaltningsloven - pålagt å godta tilsvarende reklame andre steder der de ytre rammene er sammenlignbare. For å unngå dette må tillatelsene trekkes tilbake, og kommunen bestemme seg for en håndterbar reklamepolitikk. Det kommersielle presset i Oslo øker. Ikke langsomt og sikkert, men i voldsomme og - for mange - overraskende rykk og napp. Dette skyldes at kommunen nå selv står som pådriver for utviklingen.

Frislippet av reklametårn i Oslo har ført kommunen ut i en forvaltningsmessig og faglig hengemyr (Dagbladet.no)


Veggreklame i Warsawa over 10 etasjer! (4. nov. 2005)

Det "hotteste" i byreklame er å dekke en husvegg på 10 etasjer med en svær reklameplakat. Plakaten er så tynn at det går an å se ut gjennom den, mens sett utenfra gir den et sterkt visuelt inntrykk, særlig med noen kilowatts lyskastere når det er mørkt. Veggene er ikke påmontert stillas for vedlikehold, plakaten er enten satt rett på husveggen over vinduer og alt, eller den montert utenfor balkonger en meter fra husveggen slik som på dette eksemplet. Bakenfor ligger det leiligheter.

Aggressiv reklame på Oslo Sentralstasjon

Det sterkeste eksemplet på reklame i Oslo er trolig lysreklamen på Oslo S. Denne er så lyssterk at det nesten er plagsomt, og det er umulig å unngå å se på den. Hvor mye penger byggesaksbehandlerne i Oslo Kommune har fått for å tillate noe slikt (om de i det hele tatt har fått noe) kan vi bare spekulere på. Uansett er det et grotesk eksempel på hvordan noen vil utforme byrommene våre for å oppdra oss til gode forbrukere (les: de vil ha alle pengene våre). Mest av alt er det et eksempel på den kulturelle fattigdom vi nå ser i Norge.


Historisk avgjørelse i Bergen!
Men total ansvarsfraskrivelse av Bergen Kommune (25. okt. 2005)

Nå vil Lisbeth Iversen ha motstanderne av reklame på banen for å finne ut hvordan Bergen Kommune skal få på plass endel av de tjenester som det er kommunens plikt å ha på plass. Hun sier det som om det er de som har aksjonert mot reklamen som nå må bidra med finansieringen. Maken til ansvarsfraskrivelse skal man lete lenge etter.

Nå går også opposisjonspolitikerne ut mot Lisbeth Iversen og ber henne slutte å furte. For det er politikerne og ikke kritikerne av Clear Channel som må finne alternative løsninger, sier Anne Gine Hestetun (Ap) og Kjesti Toppe (Sp) i BT 27.okt. Les hele artikkelen her

Er Bergens Tidene en smule partisk i denne saken ? (25. okt. 2005)

Under overskriften Takket nei til julegave på 300 millioner har BT en artikkel som fokuserer på det økonomiske tapet byen har fått.
Men saken er en helt annen. Vi har her sett folket i Bergen oppnå en historisk seier mot reklamen. Det dreier seg om verdier, om estetikk, om påvirkning, om kampen mot komersialisering av hver krok av samfunnet. Her har folkeviljen vunnet frem - den første store seieren av flere som vil komme fremover. Bergen Kommune: nå må dere forstå at folk har fått nok av dette tøvet. Og som alle vet: Det er jo uansett folket som betaler prisen til slutt. Nå kan Lisbeth Iversen og Bergen kommune sette igang å legge tilrette for kollektivtransport med busskur osv., og på annen måte gjennomføre den politkken som de er valgt til å gjennomføre.

Bergens Tidende - som med sine 70 % reklame etterhvert er blitt en ren reklameavis, skjelver i buksene. En ny verdi-regjering rasler med sablene. For det neste blir at telefonselgerne i BT bare for lov å ringe folk som har gitt samtykke til det på forhånd, og at reklameinnleggene må skilles ut av avisen og bare distribueres til folk som har gitt samtykke til det på forhånd. Den slags verdier ønsker ikke BT i vårt samfunn. Det er betenkelig.


Om byreklame i Bergen

20.10.2005: Flertall mot byreklame (bt.no)
18.10.2005: Mandag sier bystyret trolig nei til byreklameavtalen. I går snudde Arbeiderpartiet. KrF og Venstre signaliserer at de gjør det samme (bt.no)
17.10.2005: Clear Channel endrer våre holdninger (debattinnlegg av sosiolog Torgunn Nesse i bt.no)
16.10.2005: KrF kan også gå imot Clear Channel (bt.no)
19.09.2005: Reklamevedtaket er utsatt (bt.no)
18.09.2005: Arkitektstudenten Inge Fornes okkuperte busskur mot reklame
17.09.2005: Sjefen for konkurrenten JCDecaux Norge AS hevder Bergen kunne fått en bedre reklameavtale med kortere løpetid
17.09.2005: Et klart flertall i bystyret vil mandag si ja til avtalen med Clear Channel. Skeptikere i Ap føyer seg
17.09.2005: Friele fikk kjeft for Clear Channel-avtale
16.08.2005: Nå skal også Knarvik Skysstasjon «pyntes» med enorme reklameplakater! (bt.no)
02.03.2005: SV krever at bystyret får ta stilling til en avtale om reklamefinansierte busskur, før den blir signert.
01.03.2005: Reklame på over 500 busskur
08.09.2004: Noen kaller skiltene visuell forsøpling, mens andre ser nytten av å hente inn ekstra kroner til en bunnskrapt kommunekasse.


70 stk. 4 meter høye reklametårn utplasseres i Oslo (3. nov. 2004)

Det drøyt fire meter høye tårnet dukket opp på fortauet ved Spikersuppa i forrige uke. Aftenposten har fått flere henvendelser fra folk som lurer på hva den ruvende søylen gjør midt i byens nyoppussede paradegate. Den er satt opp midlertidig og skal brukes til informasjon om Hovedstadsaksjonens prosjekter i sentrum. Utover våren vil rundt 70 like høye tårn, dekket med reklame, erstatte Hafslund Energis nedstigningstårn i sentrum.

Da Aftenposten Aften skrev om de nye reklametårnene tidligere i høst, ønsket et flertall i bystyret å stanse dem. Men det viste seg at Hafslund og JCDecaux allerede har fått godkjent utplasseringen av 64 av tårnene hos plan- og bygningsetaten.

Les hele saken i Aftenposten.no her

Ansvarsfraskrivelse ?
Aftenposten skriver ovenfor at saken ikke kunne stoppes av lokalpolitikerne fordi den var godkjent av plan- og bygningsetaten. Vi tror ikke plan- og bygningsetaten har mandat til å vedta en så betent politisk sak med prinsipell karakter uten at den er klarert av politikerne, evt. hvis plan- og bygningsetaten har mandat til det, er dette et mandat etaten har fått nettopp av politkerne. Med andre ord: Tårnene må betraktes som utplassert av Oslos politikere, og bystyret har ALENE ansvaret for denne skandaløse utplasseringen. (Redaktøren hvamenerpartiene.com)


Hvem tror politikerne egetlig det er som eier byen? (12.des. 2004)

Det er Unn Conradi Andersen som reiser spørsmålet i Dagbladet i dag. Hun viser til at nærmere 2000 reklameplakater som franske JCDecaux og amerikanske Clear Channel skal sette opp rundt i byer i Norge. Avtalene er hemmelige.

Spørsmålet hun reiser er interessant. For det er helt åpenbart at politikerne selv tror de har full eiendomsrett til byen. De kan gjøre hva de vil, og inngå 15 - 20 års lange avtaler som båndlegger fellesarealer visuelt, avtaler som er lengre enn de selv vil styre. Beboerne av byene er redusert til forbrukere og har bare å bøye nakken og godta det som kommer.

Hvilken grenseløs frekkhet og uanstendighet, sier vi.


Forbrukerombudet lager forslag til forbud mot reklame i grunnskolen (1. mai 2005)

Forbrukerombudet og alliansen mot reklame i skolen tar utdannings­ministeren på ordet og lager et for­slag til reklame­for­bud i grunn­skolen. "Regjer­ing­en har til nå ikke vært villig til å lov­beskytte barna våre mot reklame­press i skolen. Nå når Kristin Clemet fra Stor­tingets taler­stol ber om inn­spill, vil alliansen mot reklame i skolen hjelpe regjer­ingen med å lage regler som sikrer ungene en reklame­fri skole­hver­dag," sier For­bruker­om­bud Bjørn Erik Thon.

Les saken hos Forbrukerombudet her

Strid om reklame i skolebøker (23. okt. 2004)

Unge Høyres Harald Victor Hove vil spare millioner på å ha reklame i skolebøkene i grunnskolen i Bergen. Byråd Hans-Carl Tveit vil heller spare penger på gode avtaler med forlagene. Denne uken ble det klart at Vestby kommune trolig sier ja til å reklamefinansiere skolebøker for 5., 6. og 7. skoletrinn. Det skjedde etter initiativ fra Arbeiderpartiets ordfører i kommunen. Nå ønsker Hordaland Unge Høyre at dette skal innføres også i Bergen. Ordningen gjør at Vestby kommune kan få bøkene til 15 prosent av innkjøpspris.

Les saken i BT.no her


Politikerne horer vekk folkets arealer. Grådighet? (26. sept. 2004)

Hva er en hore? Det er en person som selger kroppen sin mot betaling. Pengene kan gå til rusmisbruk, til å forsørge en fattig familie, til studier eller til luksusforbruk - det spiller ingen rolle. Så ser vi at politikerne selger våre felles-rom til kommersielle interesser for at forbruksfremmende reklame skal fylle plakater, skilt, husvegger, Gud vet hva i vår vakre by. Og fordi pengene går til gode formål, legger de prinsipper og verdier på hyllen, spriker med beina og selger seg.

Det er fælt å være fattig. Det er fælt å måtte snu ryggen til prinsipper og verdier. Det er fælt ikke å ha råd til alt man har lyst på. Da er det lettere å hore litt, litt her og litt der. Og hva er jo egentlig verdier i dag? Jo, det er den summen man kan få i reklameinntekter. Enten vi snakker om OL, husvegger, busser, aviser, TV gjelder det samme: produktets verdi er avhengig av de reklameinntektene man kan få. Reklame fordi noen vil tjene enda mer penger.

Hvor det skal ende? Gratis busser der passasjerene må se på reklamevideo, gratis utdanning der lærebøkene er fulle av reklame, gratis telefon der reklamen bryter inn hvert annet minutt med et lite budskap, gratis TV med enda mer reklame, ja gratis det meste - hvis vi selger oss. Gratis? Noen har kanskje trodd at det var politikernes oppgave å gå foran i prinsipiell tenkning og verdispørsmål. Det er det jo ikke, noe denne regjeringen har vist til fulle. At lokalpolitikerne følger etter er bare naturlig, kanskje de ikke engang har forutsetning til å gjøre noe annet. Og vi finner oss i det dersom vi vil at hele vårt dagligliv skal bli et eneste stort horestrøk.

(Trykket i Bergens Tidende 26. sept. 2004 etter lengre debatt om salg av reklameplass i Bergen sentrum)