Homofili




LHBTQ+, trenger vi alle disse bokstavene?

(25. mai 2022)
Et foredrag om kjønnsvariasjoner på radio for lenge siden har bitt seg fast og blitt til tanker som kan være seksualpolitisk ukorrekt.

På 1970-tallet tenkte vi at folk kunne plasseres på en akse mellom heterofile og homofile der bifile var midt på. De siste generasjonene har vist oss at det er mer komplisert enn som så.

Foredraget det refereres til tok for seg menn og kvinner hver for seg og fordelte dem på en akse fra venstre til høyre ut fra kroppslig kjønn, maskulinitet og femininitet og andre egenskaper. Det ble også fokusert på forskjellene på kjønnsorganene innenfor gruppene menn og kvinner, og sjeldne overganger som gjør fysisk kjønnsidentifisering vanskelig.

For det viser seg at forskjellen blant menn er enorm, akkurat som forskjellen blant kvinner er enorm. Og for å gjøre en lang historie kort, konkluderte foredraget med at forskjellen innenfor kjønnene er mye større enn forskjellen mellom kjønnene.

La oss ta den helt ut. Hvis vi ikke ser på menn og kvinner hver for seg, men tenker oss at vi som mennesker alle hører hjemme et sted på en skala for mange ulike egenskaper, da blir det riktig komplisert. Det er ikke en skala med motsatte begreper som homo / hetero eller maskulin / feminin, her får alle en ”score” på skalaene for både homo og hetero og for maskulin og feminin i tillegg til andre aktuelle egenskaper. Istedenfor å plassere folk på en skala mellom to motsetninger, får de altså en verdi på begge.

Vi har fysisk kjønn, kroppsbygging, hårvekst, selvopplevd identitet, sosial påvirkning, interesse for myke og/eller harde verdier, vi har seksuelle preferanser og fantasier, forventning fra omgivelsene og så videre. Vi har en hel bråte forskjellige egenskaper der vi kan plassere oss på en eller annen skala, og totalen gir et utall variasjoner av hvordan det oppleves å være menneske, også når det gjelder kjønnsidentitet.

Å velge ut disse kriteriene er vanskelig. Det å kunne føle empati for andre eller ha evne til å lytte, er viktige egenskaper som bidrar til hvordan andre opplever oss, men betyr kanskje ikke så mye for hvordan vi opplever oss selv. Majoriteten vil sikkert ligge innenfor de vanligste verdiene på de fleste av egenskapene, men mange av oss kan oppleve at vi har en eller flere sider som skiller seg ut fra gjennomsnittet, og disse sidene er en viktig del av hvordan vi opplever oss som forskjellig fra alle andre på godt og vondt.

Dersom vi skal sette bokstaver på alle disse kombinasjonene, holder det ikke med LHBTQ+. Da blir alfabetet fort brukt opp fordi vi alle er så forskjellige.

Noen mener det ikke er nødvendig å ta hensyn til hvordan folk identifiserer seg, at vi er mann eller kvinne og dermed basta, enten fordi Gud har sagt det eller fordi det er politisk korrekt eller fordi vi må kunne hake av for en M eller K i passet og skjemaene til NAV.

Folk må selv få kjenne hvor de står i dette komplekse bildet og selv finne en identitet og et godt liv sammen med hvem de måtte føle det naturlig. En M eller K i passet og på skjemaene er like unødvendig som legning, farge og religion. Kanskje det viktigste vi kan gjøre er ganske enkelt å kalle oss for mennesker og lage et samfunn med plass til oss alle?


GUD har skiftet mening

(11. april 2016)
To av samme kjønn kan nå gifte seg i kirken ! Vi ser klart at Vårherre har strevd lenge med å bestemme seg her. Og det kan ikke ha vært enkelt heller. For kan virkelig to menn eller to kvinner ha samme gode kjærlighet mot hverandre som rene, hvite heterofile mennesker? Vårherre har brukt mange, mange år på å bestemme seg. I mellomtiden har homofile og lesbiske følt seg tråkket på (i kjærlighet selvfølgelig!) og har blitt forvist til annenrangs løsninger.

Men ikke bare Vårherre har hatt problemer. Noen heterofile kristne sier at de føler deres ekteskap nå blir mindreverdig, deres tilhørighet i Kirken blir besludlet, og deres renhet og prektighet blir trakassert. Noen av dem mener kvinnens plass er på kjøkkenet. Derfor har det tatt djevelsk lang tid for Vårherre å ombestemme seg, og sårene er dype på begge sider.

Gud vil selvfølgelig ikke reservere seg mot at noen skal inngå ekteskap. Men Han har stor forståelse for at enkelte smålige, bedrevitende og onde prester vil gjøre det. De kjenner jo ikke til Hans hemmeligheter, og vet ikke hva de gjør!


Hva mener Vårherre om homoekteskap for tiden ?

(12. april 2014)
Akkurat nå mener Vårherre at Kirken ikke skal vie eller velsigne homofile par. Dette har han vedtatt ved håndsopprekning i Kirkemøtet, med simpelt flertall av representanter som trolig ikke er representative fordi de er valgt inn med lav valgdeltakelse.

Dermed fremstår Vårherre som ond, diskriminerende, intolerant, ukjærlig og lite generøs.





Ekteskapet er en rettighet for alle ...

Video 1 time og 10 minutter (klikk på overskriften)


Homofiles historie i Norge 1100 - 2009

  • 1100: Kristne konger overtar makten i Norge og homofili blir forbudt.
  • 1687: Christian 5s Norske Lov «Omgjængelse, som er imod naturen, straffes med bål og brand».
  • 1842: Kriminalloven reduserer straffen fra dødsstraff ved brenning til maksimum tre års straffearbeid.
  • 1889: Lederen av Straffelovkommisjonen, Bernhard Getz, foreslår å utelate homofiliforbudet i den nye straffeloven.
  • 1902: Straffeloven som vedtas forbyr fortsatt homofili.
  • 1940: Norge okkuperes. Homofili er allerede forbudt i Norge og homofile er allerede undertrykt. Nazistene er mer opptatt av å forfølge homofile blant tyske menn i Tyskland. Tyskland kapitulerer og oppgir kontrollen av Norge i 1945.
  • 1942: Quislings nasjonale regjering gjeninnfører Jødeparagrafen i Grunnloven.
  • 1962: Bispemøtet vedtar at Den Norske Kirke fortsatt støtter forbudet mot homofili.
  • 1972: Regjeringen Bratteli fremlegger lovforslag om fjerning av straffelovens forbud mot mannlig homoseksualitet. Forslaget vedtas mot Krfs stemmer.
  • 1974: Justisminister Inger Louise Valle tar initiativet til å få innført særlig strafferettslig vern av homofile og lesbiske.
  • 1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphever homoseksualitet som sykdomsdiagnose.
  • 1978: Kirke- og undervisningsdepartementet "garanterer" rettssikkerhet for åpne homofile lærere.
  • 1979: Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg bekrefter en endring i klassifiseringsreglene, slik at åpne homofile skal heretter ikke automatisk klassifiseres
  • 1981: Regjeringen Brundtland får flertall i Stortinget for lovforslag om særlig strafferettslig vern for homofile og lesbiske.
  • 1981: Etter påtrykk fra blant andre den norske stortingsrepresentanten Halldis Havrøy oppfordrer Europarådets parlamentariske forsamling medlemslandene til å gjøre slutt på alle former for diskriminering av homofile og lesbiske.
  • 1982: Sosialdepartementet fjerner homofili som en sykdomsdiagnose.
  • 1984: Nordisk Råd vedtar et medlemsforslag om "gjennom lovgivning å fremme homofiles likestilling og beskyttelse mot forskjellsbehandling."
  • 1992: LLH opprettes ved å samle flere homoorganisasjoner. Bytter senere navn til "Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner" men beholder samme forkortelsen.
  • 1993: Grete Berget fremlegger lovforslag om Partnerskapslov for homofile. A, SV samt enkeltrepresentanter for Sp, H, og Frp sikret flertall for forslaget. KrF stemte samlet imot.
  • 1994: Utenriksminister Thorvald Stoltenberg får "Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa" (OSSE) til innta en formulering mot undertrykkelse og diskriminering av homofile i sitt sluttdokument.
  • 1996: Stortingsrepresentantene Kjell Magne Bondevik og Solveig Sollie fra KRF foreslår at Partnerskapsloven oppheves, men får kun 24 stemmer fra KrF, Senterpartiet, Høyre og FrP.
  • 2000: Norsk psykiatrisk forening vedtar følgende resolusjon: «Homofili er ingen sykdom eller sykelig tilstand, og kan derfor ikke være gjenstand for behandling. En «behandling» hvis hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil, må betraktes som etisk uforsvarlig, og hører ikke hjemme i helsevesenet.»
  • 2001: Karita Bekkemellem Orheim foreslår, uten å få flertall, å fjerne unntaksregelen i Arbeidsmiljøloven som gir kirken rett til å ikke ansette homofile/lesbiske i vigslede stillinger. Senere samme år fremlegges "Homomeldingen", NOVA-rapporten om homofiles levekår.
  • 2001: Lovforslag om rett til stebarnsadopsjon for homofile/lesbiske i registrert partnerskap vedtas mot stemmene fra Krf og FrP. Bondevik-regjeringen (KrF, H, V) overtar og forskriftene om rett til stebarnsadopsjon utsettes i flere år og blir ikke slik forslagsstillerne ventet.
  • 2003: Laila Dåvøy (KrF) foreslår innskrenket adgang for homofile og lesbiske til å bli fosterforeldre, men trekkes etter motstand fra regjerings-partnerne H og V.
  • 2005: AP, SV og V programfester kjønnsnøytral ekteskapslov og rett for homofile og lesbiske til å bli vurdert som adoptivforeldre. Landsmøtet i Høyre støtter kravet om adopsjon.
  • 2009: FRP og KRF går til valg på å reversere ekteskapsloven (godt valg !)
(sakset fra Gaysir.no fra innlegg mot Krf's politikk)


Hvis man skal ta Bibelen bokstavelig, må man ta HELE Bibelen bokstavelig

(6. nov. 2006)
Think about those questions, would you ? (The President - youtube)