Strømprisen skal opp




Hva i helvete er det Nordpool holder på med ?

(15. april 2021)
Til tross for at fyllingsgraden på Vestlandet er nær det meste den har vært, har kraften på Vestlandet kostet opp mot dobbelt så mye som i Trondheim nå i vår. Og det er definitivt grunn til å spørre seg hvordan noen klarer å få til dette. Skyldes det at kraftkablene til utlandet går fra Vest- og Sør-Norge?

I så fall har folket blitt holdt for narr når det ble sagt at kablene bare ville føre til at kraften skulle bli "noen øre dyrere". Det kan se ut som at kraftspekulantene nå styrer prisene i markedet i Norge.

Dagens kraftpris på Nordpool


Samfunnskriminalitet i praksis

(18. mars 2021)
Ved Eidsfossen i Gloppeelva kunne dette kommunalt eigde kraftverket ha forsynt 1500 husstandar i kommunen med kortreist straum. Men for kommunale eiere er det viktigere å slippe skatt enn å produsere kraft, derfor slipper de vannet forbi kraftverket uten å produsere skatt.

Dette er en type atferd som burde vært straffeforfulgt, dette er samfunnskriminalitet i praksis. At kraftverket er eiet av en kommune, gjør det hele så mye verre. Her må storsamfunnet inn og endre reglene. En grei måte å gjøre det på er at de første X GWH er skattefrie, de neste skattes litt og resten skattes vanlig. (Foto: Ottar Starheim / NRK)

Leder deler av fossen forbi for å slippe skatt


Dyrere strøm om morgenen? Ikke sikkert

(11. febr. 2021, rev. 17. febr.)
"Nå er det dyrt å bruke strøm morgen og middag," sier de, "kjør vaskemaskinen om natten!" Men det stemmer ikke helt for mange av oss. Mange betaler bare en månedlig gjennomstnittspris for strømmen. Ikke alle strømleverandrører har abonnement som følger strømprisen time for time, og da sparer du ikke penger på å kjøre vaskemaskin og tørketrommel om natten.

Men det er jo kjekt for næringen som produserer og eksporterer kraft at vi holder oss unna toppene mest mulig slik at vi ikke skaper problemer. Det gir også mer fortjeneste til strømselskapet. (Prisen i tabellen er Euro per Megawatt, fritt avrundet = øre per kilowatt)

Strømpris time for time på Nordpool


Kraft-"utveksling" vs. "eksport"

(17. des. 2020)
Vi har sett på "utvekslingen" av kraft siste halvår, og ordet viser seg å være feil. Rett ord er "krafteksport", for her eksporteres omtrent all kraften, og det så det gløder.

"Utveksling" er noe som går begge veier. "Eksport" går bare ene veien.

Og takket være denne eksporten er prisene i Norge rundt 30 øre kilowatten istedenfor 10 øre kilowatten som rekord-fyllingsgrad skulle tilsi.

Genialt egentlig å la norske forbrukere betale kabler til utlandet slik at de etterpå kan få flerdoblet strømprisen.

Det er riktig så vi kjenner hvordan politikerne ønsker det beste for folket.


Strøm-bløffen avslørt

(10. des. 2020 rev. 26.des.)
Det er ikke så farlig med flere strømkabler, sa de, prisen vil bare øke med 3 - 4 øre kilowatten. Men det var løgn.

8. desember ble ny kraftkabel til Tyskland åpnet. Det førte til dobling av strømprisen, og etter to dager en tredobling. Tiltross for rekordhøy fyllingsgrad 7 % over det maksimale siden 1985, har de nå klart å presse opp strømprisene spesielt i sørligste kraftområde.

14. nov. Etter et pussig blaff fra 2,23 øre opp til rundt 25 øre gikk strømprisen ned til 3,76 øre kilowatten i hele Norge
29. nov. ... for så å stige til 17,88 øre kilowatten uten særlig grunn
4. des. ... og videre til 26,01 øre kilowatten i øst, vest og sør tiltross for ny rekord i fyllingsgrad
9. des. ... til 42,09 øre i øst, vest og sør
10. des. dag ... for å ende opp med 53,48 i sør og øst mens vest gikk ned til 32,84 øre
10. des. kveld og samme kveld ned i 29,59 øre for øst, vest og sør etter at vi sendte denne saken til NRK, VG og Dagbladet.
24. des. Rundt 25 øre kilowatten og pent vær
25. des. ... opp til 30 øre kilowatten (det er noen som handler i jula ???)
26. des. ... og ned til 10,23 øre kilowatten i hele sydNorge med mye regn og snø.
28. des. ... og opp igjen til 24,20 øre kilowatten i hele sydNorge for det har stoppet å blåse i Tyskland
28.des. kveld ... til 28,79 øre i sydNorge.
4. jan. 54,67 øre kilowatten med kaldt og fint vær, fortsatt rekord i fyllingsgrad
4. jan. kveld ... opp til 60,03 øre om kvelden, godt langtidsvarsel.
7. jan. 87,44 øre tiltross for maksimal fyllingsgrad, men kaldt og fint vær

For det norske markedet sin del skulle strømprisene holdt rundt 10 øre kilowatten helt til vårflommen kommer. Det er grunn til å tro at massiv gambling med strømkontrakter står bak pris-sirkuset. Slik går det når man gjør strømhandelen om til et kasino.

Ny kraftkabel til Tyskland sender strømprisen til værs (steigan.no)
Fyllingsgrad
Strømpris
Konkursen til strøm-gambleren Einar Aas i 2018


Strømprisen går opp pga. kullmangel i Kina

(6. okt. 2018)
Nei, det er ingen aprilspøk. Det er den nye globale virkeligheten. Når kull blir dyrt i Kina, går strømprisen opp i Norge. Hvorfor? Fordi noen smarte mennesker klarer å manipulere et lukket marked med ren fornybar energi opp mot kull.

26. juli skrev vi om hvordan norske strømleverandører forsøkte å snakke opp strømprisen. Så kom regnet. på fem uker gikk fyllingsgraden opp over 10% og nærmer seg nå normalen. Nå har næringene funnet et annet påskudd til å snakke opp kraftprisen. Kull er svaret. Og galskapen er fullkommen!

Høy kullpris i Asia gir dyrere norsk strøm (e24.no)


Kraftkrise? Ja, for de eksporterer det de kan

(16. sept. 2018)
Mens kraftnæringen skremmer oss med høye priser, tar de et annet grep som definitivt vil få opp kraftprisene: De eksporterer alt det remmer og tøy kan holde. Fra første juni til i dag har vi eksportert nesten 3 ganger mer enn vi har importert. Og hele denne tiden har næringene forsøkt å snakke opp kraftprisene, de vet jo vi ligger noe lavt i fyllingsgrad. Trolig har de politisk ryggdekning for det de gjør, politikerne ønsker å suge til seg mer penger i avgifter og moms.

Statnett: oversikt over eksport og import av kraft


Kraftkrise under planlegging

(6. august 2018)
I forrige uke økte Norge nettoeksporten av kraft med 24,8 prosent fra uka før, til 277 GWh. Det er slik strømprodusentene planlegger kraftkrise til vinteren.

Dersom de klarer å få kraftprisen over en krone kilowatten, vil selskapene, stat og kommuner tjene milliarder, kanskje opp mot 50 milliarder kroner i utbytte, skatter og avgifter. Gjett hvem som skal betale for gildet!

Magasinene tappes - krafteksporten økte med 25 % siste uke


Kraftpolitikerne holdt Hardanger for narr

(29. okt. 2017)
Sommeren 2010 måtte Hardanger gi tapt for løgnaktige politikere. Det gikk ikke an å legge kabel i fjorden, sa de, det var ikke forsvarlig, det var for utsatt for ras og umulig å vedlikeholde, sa de. Høyspenten måtte gå i fjellet langs Hardangerfjorden. Vi husker kampen og frustrasjonen. Nå står monstermastene der, spennet er på plass over Granvinsfjorden og utgjør en fare for småfly som flyr visuelt til Voss i lavt skydekke sydfra.

Men nå har de begynt på sjøkabel fra Sima. Det går an likevel, når kraften skal ut av Norge, eksporteres til England slik at hele Norge får høyere kraftpriser. Politikerne holdt oss for narr. De løy. De manipulerte. De utøste sitt gørr og sin inkompetanse og sin forakt for folket. Dersom private går frem så løgnaktig, blir de rettsforfulgt.


Kraftprisen skal opp til mellom 1 og 2 kroner

(13. okt. 2014)
Statnett har fått konsesjon for to strømkabler, en til Storbritannia og en til Tyskland. Kablene blir på 1.400 megawatt hver. Dette gir "økt kraftutveksling" og rom for "betydelig verdiskapning" sier Statkraft.

Det de ikke sier er at målsettingen er å få en kraftpris i Norge på mellom 1 og 2 kroner, litt mer i harmoni med det som skjer på kontinentet. Høy kraftpris vil også gjøre det lønnsomt å sette igang gasskraftverk og vindkraftverk i Norge, kanskje til og med havmøller - noe som er den mest kostbare kraften man kan produsere. Vannkraften koster jo fortsatt det samme å produsere i Norge, mellom 10 og 15 øre kilowatten.

Grønt lys for strømkabler til Tyskland og Storbritannia (nrk.no)
Nye kabler til utlandet gir dyrere strøm (nrk.no)


AP har holdt folket for narr i sak om kraftkabel i Hardanger !!!

(4. sept. 2014)
Kraftkabelen i Hardangerfjorden var for tre år siden økonomisk og teknisk umulig å legge, og våre avsindige politikere klarte å presse gjennom høyspentmaster på nordsiden av hele den vakre og verneverdige Hardangerfjorden mot folkets vilje, fordi det var så viktig.

Nå planlegges sjøkabel fra Simadalen til Skottland, den vil koste 15 milliarder, og regnes som økonomisk lønnsom og teknisk uproblematisk. En ting er at norske strømforbrukere trolig ender opp med regningen (dette ville jo være typisk !), en annen ting er et politikere i denne saken har holdt folket for narr og utvist en utrolig forakt for folkets ønsker. Det er kritikkverdig og burde være straffbart.

Det er i stunder som dette det er fristende å ønske seg et samfunn der udugelige politikere gjøres ansvarlige for sine handlinger. For lengden på kabelen Simadalen - Skottland er 650 kilometer, med 15 milliarder gir det en kilometerpris på 23 millioner. Lengden Simadalen - Norheimsund er 66 kilometer, noe som gir en pris på 1,5 milliarder kroner. Og det er litt andre tall enn de som ble lagt frem i 2010.

Les hele saken fra BT her


Høyrekampanje for private kraftverk

(4. nov. 2012)
Høyre sammen med Frp kjører i disse dager en svær kampanje for å få stoppet hjemfallsretten av private kraftverk. Denne retten sikrer at konsesjoner som selskaper kjøpte billig for generasjoner siden kommer tilbake på fellesskapets hender.

Nå går Arild Hareide (Krf) ut og advarer Høyre og Erna Solberg: "Det er helt utelukket å støtte en regjering som vil avvikle hjemfallsretten" sier han, og markerer at Krf ikke legger seg HELT flate for all tvilsom høyrepolitikk.

Kraften er en nasjonalskatt, ikke for Høyre å gi vekk. Den er ikke en privat ressurs som enkelte kan leke seg med. Og når folket opplever at kraftkrevende industri legger ned og utflagger arbeidsplasser fordi det er mer lønnsomt å selge kraften dyrt til vanlige forbrukere, ser vi galskapen i det private krafthegemoniet, selv om det bare gjelder 5 % av all norskprodusert kraft.

Les mer i nationen.no her


Fra bånn til topp på under et år

(10. jan. 2012)
Fyllingsgraden har rast fra "all time low" i første kvartal til "all time high" (i forhold til årstiden) nå i nyttårshelgen. I april spådde vi mulighet for kjempekrise denne vinteren, men den krisen har bokstavelig talt regnet vekk.

Flom til våren ?
Nå renner det over, og hvis vi skal spå noe, må det bli kjempeflom til våren. For selv maksimal eksport til våre naboland kan ikke klare å ta unna tilsiget nå. Dessuten er vinteren mild fortsatt.


Regjeringen vil IKKE lage regler som forhindrer nedtapping av vannmagasiner

(2. mars 2011)
Vi har etterlyst lovregler som kan forhindre unødig og spekulativ nedtapping av magasiner. Nedtapping har ført til høye priser og enorme fortjenester for kraftnæringen - og dermed Staten. Her er eksempel på lovregler/forskrifter som vi mener kan regulere produksjon:

  • forbud mot produksjon (unntatt for akutt innenlansk behov) når fyllingsgrad er under 75 % av gjennomsnitt de siste 20 årene
  • adgang til produksjon kun til innenlandsk marked når fyllingsgrad er under gjennomsnitt de siste 20 årene
  • fri produksjon (eksport av billig overskuddkraft) når fyllingsgrad er over gjennomsnitt de siste 20 årene

Svaret fra departementet


Masse snø i fjellet, men kraftnæringen drøyer med å sette ned prisene

(6. febr. 2011)
Det ser ut som prissettingen av kraft i større grad bestemmes av forventninger for fremtidig marked enn dagens situasjon. Derfor setter de opp prisene når de forventer knapphet og stor etterspørsel. Men det synes ikke som de setter ned prisene igjen når vi nå kan forvente enorme vannmengder og mindre etterspørsel mens vi går mot varmere tider.

Det minner litt om prisene på sjokolade i gamle dager: når sukkerprisene gikk opp, satte de opp prisene på sjokolade, og når sukkerprisene gikk ned igjen, lot de være å sette ned prisene på sjokolade. I kraftsammenheng er dette kriminell atferd. Nå forventer vi fyllingsgrad til neste høst omtrent midt på treet, hvis kraftnæringen ikke faller for fristelsen å eksportere vekk vannmagasinene som billig kraft til sommeren. Om de likevel skulle finne på å eksportere vekk kraften, kan også det kalles for kriminell atferd.


Laveste fyllingsgrad på 20 år

(17. nov. 2010)
Så har landet fått laveste fyllingsgrad på 20 år. Likevel: hele våren og sommeren ble det tappet vann for eksport av billig kraft, før man nå i høst stoppet eksporten og begynte å importere dyr kraft. Det eneste positive i bildet er at Mongstad nå er fyrt opp og leverer betydelige mengder kraft.

Som vanlig: dette er big business, og kraftnæringene (inklusive kommunene som står som eiere) ser frem til en vinter med høye kraftpriser som kan gi masse overskudd. Det fine med kraft er at den ikke koster mer å produsere når etterspørselen er høy. Det er bare profitten som blir så mye, mye større.


Løgnene fra Hardanger

(11. aug.)
Det ser ut som politikerne har foretatt en utredning UTEN å ta med verdens 3 største leverandører av kabler på råd. Blant løgnene som er servert i Hardanger har vi tatt følgende:

  • Det vil koste 5 milliarder mer med kabel. Feil. Det vil koste ca. 2 milliarder kroner mer med kabel. Det finnes flere sammenlignbare prosjekter verden over.
  • Prosjektet vil bli 6 år forsinket med kabel. Feil. Prosjektet vil bli maksimalt to år forsinket. Produksjon og legging av kabel parallelt med tilkoblingspunkter i hver ende.
  • Bergen trenger denne forbindelsen nå. Feil. Det er oljeinstallasjonene i Nordsjøen som trenger kraften. De har egne gasskraftverk som de kan fyre opp
  • Bergen har underskudd på kraft Også feil. Hvis oljeinstallasjonene blir selvforsynt og Mongstad kommer i full drift, behøves kraftlinjer for å føre kraften UT fra Bergens-området.
  • Kabel er en dårligere løsning enn linjer. Feil. Det vises til kabel under Oslo-fjorden som lå i 26 år uten vedlikehold og tilsyn før den gikk i stykker. Dette er et godt argument FOR kabel . Kraftlinjer derimot må ha kostbart årlig inspeksjon og vedlikehold.
  • Folk må betale mer hvis kabel. Sant nok. Folket må ALLTID betale mer. Nå betaler folket for de kostbare kablene til kontinentet som sørger for dyrere kraft i Norge PLUSS CO2-avgift fordi Danmark bruker skitne kullkraftverk

Slaget om Hardanger er tapt

(4. juli 2010)
For sjøkabel har vi: kompetansen, teknologien, pengene, naturen, turismen.
Vi mangler: politisk vilje, respekt for folkemeningen, en regjering som ønsker gjenvalg


Statnett med for høye priser på sjøkabel ?

(13. april 2010)
Søk på internett viser at man verden over legger sjøkabel for en vesentlig lavere kostnad enn det Statnett har stipulert med i Hardangerfjorden. Gir Statnett oss feile priser bevisst?

Om Estlink kan vi lese: Estlink is a submarine cable project, which from the end of 2006 will connect the electrical power systems of Estonia and Finland. According to the preliminary estimates, the Estlink submarine cable will cost 110 million euros The total length of the cable is approx. 210 km (2 times 105), 148 km (2 times 74) of which is submarine cable and the rest 62 km is underground cable (2 times 31). The cable's maximum depth on the seabed is 100 meters. A single meter of cable weighs 27 kilograms. The diameter is over 10 centimeters. The submarine cable is 350 MW


Fusk med sjøkabel ?

(29. mars 2010)
Det legges nå en ny kabel mellom Norge og Danmark som heter Skagerrak 4 og skal stå klar i 2014. Den er 130 km lang, tar 600 MW og er kostnadsberegnet til 3 milliarder kroner. Og nå er det pluteslig ikke lenger noe problem å legge sjøkabel i Hardangerfjorden - noe som var umulig da man diskuterte "monstermastene" i Hardanger.

Det ser ut til at tallene som ble servert for "merkostnad" dersom man istedenfor master i Hardanger hadde brukt sjøkabel, er feile - spesielt dersom man legger kostnad for kabelen mellom Norge og Danmark til grunn - så feile at det er fristende å tro at noen har fusket bevisst med tallene.


Statkraft tar rotta på Hardanger

(16. mars 2010)
Vi er en smule imponert over Statkraft som hånd i hånd med politikerne sier: Luftspenn eller ikke noe kraft. Nå har fagforeninger og NHO blandet seg i debatten og vil ha sjøkabel. Ja, det vil koste noen penger ekstra, å verne miljøet koster alltid ekstra.

  • vi har teknologien
  • vi har kompetansen til å gjøre det
  • vi har pengene
  • vi har en natur som fortjener det
  • folket ønsker det
Politikerne fremstår mer som eiere av kraftselskap som vil tjene raske penger, enn som samfunnets forvaltere.


Kraftprisens over 10 år viser krise

(5. mars 2010)
Vedlagt bilde viser kraftprisen de siste 10 årene. Konklusjonen er grei: Vi har en pris-krise tilsvarende den i 2003. Eneste forskjellen er at denne gangen er det ingen som bryr seg om pensjonister som fryser. I tillegg til prisen på grafen kommer nettleie, CO2-avgift, moms og el-avgift.

Lite vann igjen til kraftproduksjon

(20. febr. 2010)
Så har TV2-nyhetene fått med seg det vi skrev 4. februar: at det er lite vann igjen i magasinene og at det ligger an til kraftkrise. Det media IKKE har fått med seg er at kraftselskapene fortsatt produserer for eksport til gode priser, noe som er med å tappe vannet ytterligere og slik forsterke krisen som vil komme. Vi minnes 2003 der myndighetene satte foten ned for eksport da de oppdaget hva næringen holdt på med.


Protestieren ist Verboten !!!

(1. des. 2009)
Medietilsynet sier at TV2 viser politisk reklame når TV2 nå kjører en reklamekampanje som søker å bevare Hardanger for fremtiden uten kraftlinjer. Å henge et kraftspenn over Granvinsfjorden midt i innflygingen til småflyplassen Bømoen er ikke bare stygt, det er livsfarlig.

Politikerne liker ikke protester, de vil gi TV2 en kjempebot for å ha vist "politisk reklame".

TV 2 utfordrer reklameforbud


Nå er det ren energi som gjelder

(23. sept. 2009)
Ifølge NVE har vi bygget ut to tredjedeler av landets enorme vannkraftressurser. Her er altså nok vann igjen til at alle kan gå vekk fra olje, gass, bensin, ved, pellets, koks og annet som avgir klimagassen CO2, og over til ren og rimelig vannkraft i mengder. Det er bare det at den ikke blir bygget ut.

Vannkraft har en fantastisk egenskap. Når den er bygget ut, vil den produsere det energi i 100 år nesten uten kostnader. Det er derfor vannkraften er så billig. Derfor er det så vanskelig å forstå at man på liv og død skal bygge vindmøller som gir lite kraft etter høy investering, vindmøller som trolig blir revet i filler av storhavet eller vinterstormene etter bare noen år.


Statkraft flagger ut deler av virksomheten for å slippe skatt

(29. juli 2009)
For det viser seg at Statkraft Finans har flyttet til Brüssel i likhet med andre konsern som vil slippe skatt. Det morsomme er ikke at selskaper gjør dette - det skjer hele tiden over alt. Det morsomme er at Staten har iverksatt skatteregler som Staten ikke finner å kunne akseptere og etterleve, derfor flytter Staten deler av virksomheten sin ut av landet.

Skandale at Statkraft flyttet til Belgia for å spare skatt


9 års saksbehandling på småkraftverk

(5. april 2009)
Det er NVE som forteller dette i intervju på NRK i dag. 9 (ni) års saksbehandling, og det ligger en drøss prosjekter i skuffene til NVE og venter. Bønder som søker om småkraftverk har kanskje brukt et par hundrede tusen kroner på søknaden, penger som de ikke vil se noe til på lang tid.


Nå helles vannet på havet for å hindre storflom

(29. april 2008)
Ja, det er bedre å helle kraften på sjøen enn å selge den så billig til forbrukerne at de har råd til å kjøpe mer kraft. Det synes helt klart at kraftmarkedet ikke fungerer i det hele tatt.


Kraftverdier overføres til eierne av Hydro og Orkla

(10. april 2008)
Når kraftverdier for opptil 15 milliarder kroner overføres til eierne av Hydro og Orkla vil Stein Erik Hagen og familie få 700 millioner av dem. Regjeringen planlegger nå en ordning som vil innebære en gave til Orkla-aksjonær Stein Erik Hagen verd 700 millioner kroner, ifølge NHH-professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup. "Denne gavepakken er usedvanlig godt innpakket", sier Schjelderup til Dagens Næringsliv. Regjeringen foreslår å overføre kraftverdier for opptil 15 milliarder kroner til eierne av Hydro og Orkla.


Klimaavgift på ren vannkraft er svindel

(20. jan. 2008)
Kraftnæringen liker å si at det er fordi vi har et felles kraftmarked med skitten kraftproduksjon i Europa at vi nå får 12 øre påslag pr. kilowatt time. "Det er umulig å skille ren norsk kraft fra kraften til CO2-produserende kraftverk i Europa," er svaret. Dette er blank løgn. Vi vet akkkurat hvor mye kraft vi produserer, eksporterer og importerer. I 2007 eksporterte vi 15 TWT og importerte 7 TWT. Dermed er det helt klart at ingen av de 115 TWT vi har forbrukt i Norge

Det er kraftnæringen som stikker av med de 2 - 3 milliarder kronene som svindelen gir. Stat og kommune velsigner svindelen fordi det gir den 1,5 milliarder kroner i mer-avgift og mer-utbytte.


Ingen utbygging av vannkraft siden 1990

(1. des. 2007)
Vannkraftproduksjonen fra 1990 til 2006 har gjennomsnittlig ligget på 118931 GWT. Det tilsvarer omtrent det som ble produsert i 1989. En beskjeden utbygging av varmekraft og vindkraft har ikke slått ut på statistikken.

Dagens situasjon tilsier økt utbygging av ren elektrisk kraft, og de vannkraftreserver som ennå står ubenyttet må snarest bygges ut dersom man virkelig mener at folk bør få anledning til å gå over fra fossilt brendsel til fornybar forurensningsfri kraft. Istedenfor lytter politikerne til marginale naturverninteresser som nå har klart å få blokkert all vannkraftutbygging i Norge. Dette er intet mindre enn en skandale.

Jevn økning til 1989. Deretter er det slutt.


Miljøbevegelsen liker ikke at vi har rekordproduksjon av strøm

(5. nov. 2007)
Da strøyme øve. Hittil i år har Noreg hatt ein nettoeksport på 10 TWh elektrisk kraft. Om denne eksporten i sin heilskap har erstatta kullkraft, betyr at CO2-utsleppa i Europa er redusert med 8 millionar tonn. Det svarar til om lag 20 prosent av dei samla norske CO2-utsleppa. Og dette synes miløbevegelsen er bra. Men når nordmenn i Norge bruker billig strøm istedenfor CO2-forurensende alternativer, snakker miljøbevegelsen om sløsing!

Strømforbruket har aldri vært høyere


Høy fyllingsgrad, men ikke lave priser

(30. okt. 2007)
Vi går mot "all time high" i fyllingsgrad. Dette er godt nytt for de av oss som ønsker bruke ren energi som ikke avgir CO2. Det virker som Vårherre kjemper mot politikernes ønske om høye kraftpriser - og nå ser det ut til at Vårherre vinner. Likevel er kraftnæringen treig med å skru ned prisene

Vi tipper fyllingsgraden i løpet av uke 46 vil gå mot topp de siste 15 år - og kanskje over det. Kraftnæringen forventer at det skal bli kaldere og tørrere og håper at atomkraftverkene i Sverige skal stoppe - alt sammen gode grunner til å forvente høyere kraftpriser til vinteren, og da kan vi like godt sette opp prisene nå.


NVE med samfunnsfiendtlig innstilling

(16. okt. 2007)
Samfunnet skriker etter ren kraft, og NVE kommer med gladmeldingen: Ifølge NVE kan vannkraftproduksjonen øke med rundt 10 terawattimer (TWh) som tilsvarer 3 gasskraftverk, og det uten miljømessige konsekvenser, dersom vannkraftverkene forbedrer teknologien sin. Men NVE fraråder kraftnæringen å gjøre dette. Hvorfor? Fordi det ikke er lønnsomt med dagens kraftpriser. Derfor vil NVE tilrå gasskraft, oppvarming med olje, kullkraft eller atomkraft. Og når kraftprisene skulle øke til "lønnsomme" høyder, ja da er det jo litt seint å sette igang med oppussing. For dette tar tid, og innen kraftverkene er ferdige kan prisene ha sunket igjen.

Kraftverkene sløser med vannet (nrk.no)


Statkraft satser stort i utlandet

(12. august 2007)
Fra å være et verktøy for det norske samfunnet til å bygge ut nødvendig kraft i Norge, er Statkraft blitt et multinasjonalt konsern som tjener store penger på å bygge ut vannkraft i andre deler av verden. "En del av disse landene har ikke hatt midlene til å bygge ut det potensialet de har, og vi ser at det er stor politisk vilje til å få mer fornybar kraft. I tillegg øker også behovet for energi i flere av landene," sier direktør Mikkelsen i Statkraft til NRK Dagsnytt.

Det kan se ut som han mener i motsetning til Norge hvor vi har midlene til å bygge ut men mangler politisk vilje til det. Dette er noe av årsaken til at Norge bare bygger ut et par prosent vannkraft årlig.

Satser på vannkraft i Sørøst-Europa (bt.no)


Vannkraften er berget i offentlig eie

(10. august 2007)
Regjeringen mener at offentlig eierskap til vannkraften i Norge er sikret. Et vedtak som umiddelbart trår i kraft, tar hensyn til innvendingene fra EFTA-domstolen, skriver Adresseavisen. Og etter å ha hørt Høyre og storkapitalen jamre seg over vedtaket, tror vi regjeringen har gjort en god jobb her, for dette er (i likhet med annen viktig infrastruktur) folkets eiendom og bør være under folkets kontroll. Høyre og Frp kan knapt vente med å velte dette vedtaket etter valget i 2009.

Likevel er vi forbauset over at noen fortsatt er unntatt fra loven. De eneste private som ikke blir underlagt hjemfall, altså vederlagsfri tilbakeføring til staten, er de som fikk rettigheter før konsesjonsloven ble innført i 1909. Men deres andel av den samlede kraftproduksjonen er rundt 6 prosent. Det betyr at 100 år gamle korrupte vedtak får leve videre ...
Sikrer offentlig eierskap til vannkraften (adressa.no)


Kraften gis vekk, men bare til utlendinger

(23. juli 2007)
Dagbladet forteller at kraftprodusentene nå gir vekk kraft til utlandet for 1,9 øre KWT. Årsaken er at alle magasinene er fulle og renner over, de klarer ikke å selge kraft (normalt priset) innenlandsk. Da er det bedre å gi det vekk til utlendingene istedenfor å la vannet renne i havet. Norske kraftpriser er nå under 10 øre KWT og fortsatt på vei ned. Det morsomme er at reduksjonen i strømpris blir en medvirkende faktor til at sentralbanksjefen ikke kommer til å sette opp renten i august. For prisstigningen blir lavere enn forventet, kanskje til og med negativ.


Netto produksjonsvekst i strøm

(5. april 2007)
De siste 10 årene (1995 - 2005) har det vært en gjennomsnittlig økning i forbruket på 1,0 % årlig og en gjennomsnittlig årlig vekst i produksjonen på 1,2 % ifølge NVE.

Tallene tar ikke høyde for at norske husholdninger nå forbrenner karbon som legger igjen 5 millioner tonn CO2. Dette vil trolig øke etterhvert som forbrukerne opplever kraftmarkedet som variabelt og spekulativt. Dersom disse husholdningene hadde brukt ren elektrisk kraft, ville landet hatt et stort kraftunderskudd. NVE sine tall forutsetter altså at en betydelig mengde husholdninger er kjeppjaget over til fossilt brensel.


Mye snø i fjellet gir rekordlave strømpriser

(8. mars 2007)
Selv om vi nå skulle få en uke eller to med pent vær i sommer, kan kraftpris-manipulatorene ikke gjøre mye med de enorme snømengdene som nå ligger i fjellet i Syd-Norge. Derfor raser prisene, og vil rase ennå mer utover sommeren. Og i august vil magasinene være bredfulle igjen. Eneste politikerne nå kan gjøre for en "sunn prisutvikling" er å øke nettleien ytterligere.


Utbygging av småkraftverk sabotert av politikerne

(24. nov. 2006)
Utbygging av elektrisk kraft har ikke skjedd i følge med økt behov for ren kraft. Resultatet er at landet er presset ut i gasskraft, vedfyring, vindkraft og kanskje atomkraft. Dersom noen hadde sagt dette for 10 år siden ville vi alle ledd høyt og sagt at Norge er det eneste land i verden som kan gi folket billig, stabil, ren og sikker vannkraft uansett hva som skjer i verden. Men politikerne ville det annerledes. De stoppet utbygging av vannkraft.

50 milliarder kroner i skatter og avgifter og utbytte til stat, kommuner og fylker er resultatet av økte priser på kraft. Småkraftverk har alene et potensiale på 25 TWT. Men utbyggingen av småkraftverk er i praksis sabotert av politikerne. Dette skjer ved at NVE har liggende 250 søknader om nye kraftverk men har bare kapasitet til å behandle 30 - 50 saker i året. Dette skjer ved at utbyggingssakene som blir anket av miljøvernere havner automatisk i en skuff i departementet. Der blir de liggende til fylkesplanene foreligger en gang i 2009.

Løsningen på problemet er grei: flytte behandling av søknader om småkraftverk fra NVE til kommunene, og gi tilskudd til kommuner og utbygger for hver søknad som blir innvilget.


Alle strømkrisers mor

(29. aug. 2006)

  • Man tager et godt utbygget og vedlikeholdt kraftnett, bygget for borgernes penger for å dekke borgernes kraftbehov.
  • Man privatiserer det, selger det til dem som byr mest
  • De nye eierne sparker dem som driver vedlikehold
  • Utbyttet øker
  • De nye eierne dropper investeringer i ny produksjon og nytt linjenett
  • Utbyttet øker
  • De nye eierne produserer alt de klarer for eksport slik at det ikke blir nok igjen til borgerne
  • Prisene går opp
  • Utbyttet øker
  • Staten får så stor del av kaka at den trenerer alle nye søknader om videre utbygging
  • Utbyttet øker
  • Avgiftene øker
  • Tilslutt klarer ikke nettet mer, og bryter sammen (det er DENNE kraftkrisen vi venter på i Norge)
  • Svære investeringer må gjøres og derfor må prisene gå ennå mer opp
  • og utbyttet øker ?


Pga. høye priser på kontinentet eksporterer vi kraft selv om vi mangler vann!

(28. juli 2006)
Statskraft satser på at det blir mye regn i høst. Alternativet er at vi går tørr for vann, for nå produserer de kraft så det gløder og har en kjempefortjeneste for hver kilowatt de selger ut av landet. Politikerne toer sine hender og overlater det til markedet - kanskje fordi de vet at Staten tjener mest.

Er dette god forvaltning av fellesskapets ressurser? Vi minnes forrige gang de eksporterte vekk hele kraftreserven uten at regnet kom, og prisene innenlands gikk til helvete. Men kanskje det ikke er så dumt for Staten likevel, den får igjen 1 milliard ekstra i avgifter for hver øre strømprise stiger. Det forklarer kanskje litt om interessenivået til politikerne ...


Staten tar nå inn like mye i kraftavgifter som i bilavgifter

(26. mai 2006)
Det er visst dette som er poenget med demokratiet: Sørge for at varer og tjenester som vi alle trenger og som vi alle har bruk for uansett pris blir sinnsykt dyre slik at staten kan gi mer skattelette til de aller rikeste. Norge er fortsatt et skatteparadis - for alle andre enn vanlige folk.

Strømprisen gir rekordinntekter (nrk.no)


Prisfall og kaos i kraftmarknaden, nordmenn fralurt mange milliarder kroner

(20.mai 2006)
BT skriver bl.a.: "Feilvurderinga av CO2- utsleppa gjorde at norske hushaldningar og norsk næringsliv har betalt mellom fem og ti milliardar kroner meir enn dei elles ville gjort, seier direktør Svein Sundsbø i organisasjonen Norsk Industri."

Det kunne være morsomt å vite hvor disse 5 - 10 milliardene har tatt veien (hvem som har inkassert dem), med tanke på hvem som har ansvaret for å betale dette ranet tilbake til forbrukerne. Vi har en mistanke om at pengene står på konto hos den norske stat og at ansvaret er pulverisert vekk.


Union får beholde sin kraftkonsesjon likevel

1. august 2005 sa daværende industriminister Børge Brende at Stortinget IKKE vil la Norske Skog få beholde sin kraftkonsesjon dersom de legger ned papirfabrikken. Brende ville heller at kraften skulle kanaliseres direkte tilbake til fellesskapet. (du finner saken lenger nede)

Nå viser det seg at Union får med seg kraftkonsesjonen (som fortsatt subsidieres av Staten med 30 millioner årlig???) mot en liten "avlat" på noen millioner til "nye arbeidsplasser" i Skien/Grenland-området. Hva gjør man ikke for å få med seg en kraftavtale som er anslått til 130 millioner.


Fra 1990 til 2003 steg forbruket med 15%, produksjonen økte med 4%

(27. febr. 2006)
Politikerne skaper kraftkrise: Fra 1990 til 2003 steg forbruket med 15%, mens produksjonen økte med bare 4%. Det er Finn Bergesen jr, adm.dir i NHO som skriver dette i et debattinnlegg i Bergens Tidende i dag under overskriften "Kraftløs energinasjon". Og dette er en flott oppskrift på hvordan å skape en kraftkrise. Spørsmålet er om dette er planlagt for å tjene penger eller bare skyldes manglende kompetanse.

Bergesen antyder flere ting som kan og må gjøres for å sikre tilgangen av ny kraft :

  • ja til gasskraftverk med dagens best tilgjengelige teknologi
  • fortgang i oppgradering og modernisering av eksisterende vannkraftanlegg
  • ja til norsk-svensk system for grønne sertifikater
  • forsteke linjer og øke produksjonen i Midt-Norge
  • videreføre arbeidet med mer effektiv energiutnyttelse slik Enova i dag har ansvar for


56% av strømprisen går til staten

(26. des. 2003) En standard husholdning betaler 15.700 kroner i strøm. Pengene fordeles slik:
  • MVA, elavgift og avgift ENOVA: 32,7%
  • Skatter/avgifter på selskapsnivå: 13,2%
  • Utbytte til stat og kommuner: 10,2%
Resterende 43,8% går til finanskostnader og drift, vedlikehold osv.
Ifølge Statistisk Sentralbyra var det 1 961 548 bebodde boliger i Norge 3. november 2001.
Dette gir 15 milliarder i skatt/avgifter bare fra boliger.

Offentlige avgifter og utbytte utgjør over 50 prosent av din strømregning


Mangel på kraftutbygging skal legitimere CO2-utslipp uten rensing

(18. jan. 2006) På nyhetene i dag ser det ut som det blir gitt konsesjon til utbygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden nettopp for å dekke inn den underbalanse man har på kraft. Imidlertid sier Statoil som utbygger at selv med konsesjon i orden er det lite trolig gasskraftverket blir bygget ut de første årene pga. dårlig lønnsomhet. Samtidig sier miljøvernminister Helen Bjørnøy at hun vil kreve full CO2-rensing fra første dag for et gasskraftverk. Det virker som om utbygging av vannkraft ligger på et uforsvarlig lavt nivå og det lukter krise.

Gir gasskraftkonsesjon utan CO2-reinsing (nrk.no)
Bjørnøy stanser gasskraftverk


EU er bekymret fordi energimarkedet fungerer dårlig

(19. nov. 2005)
Markedet for gass og elektrisitet i EU virker ikke slik direktivene forutsetter, og store nasjonale kraftprodusenter og aktører møter liten eller ingen konkurranse. Markedsåpning gjennom grensehandel hindres fremdeles i for stor grad. Dette er konklusjonen i den første analysen av gass- og elektrisitetssektoren EUs konkurransemyndigheter har gjennomført i medlemslandene. Det var EUS direktorat for konkurranse som opplyste dette på en pressekonferanse etter konferansen Energy Day 2005 i Brüssel 15. november.


En regning på strøm og en på nettleie skal gjøre verden bedre - mener NVE

(2. nov. 2005)
Nå foreslår Norges vassdrags- og energidirektorat at alle skal betale én regning til nettleverandøren og én til selskapet som leverer strømmen - uansett om dette er samme selskap. Hensikten bak NVEs forslag er at prisen på selve strømmen skal bli mer synlig, og at kundene lettere kan ta stilling til om de bør skifte leverandør. På sikt håper tilsynsorganet dette fører til lavere strømpriser.

Som om det er hvor regningene kommer fra som er problemet. Vi finner forslaget latterlig. NVE glemmer også den tredje fakturaen: skatter, avgifter og utbytte til Staten. Hvis NVE ønsker at forbrukerne virkelig skal finne ut hva ting koster, bør dette komme på egen regning.

To regninger for strømmen (nrk.no)


Eidsiva Energi vil rydde strømgater med gift for å spare penger

(23. okt. 2005)
Hele 70 milliioner kroner brukte Eidsiva på å rydde sine linjer manuelt i fjor. Nær 90 mann utførte jobben. Nå har selskskapet varslet Åsnes og Grue kommuner om at det ønsker å ta i bruk roundoup til rydding av kraftgatene. For hvis de kan sparke noen folk og bruke gift istedet, kan de tjene ennå mere penger.

Vil rydde strømgater med gift (nrk.no)


BKK tjener penger så det griner

(21. sept. 2005)
Planen til BKK er å tjene 1 milliard etter skatt i 2009. Og det klarer de sikkert dersom de lager og produserer billig kraft og selger den dyrt, med rådyre nettleier uten tilsvarende investeringer i nettet. Men er det slike kraftleverandører vi vil ha?


Lønnsomme Union papirfabrikk i Skien skal slaktes. Handler det om kraft?

(1. aug. 2005)
Dette er en litt uvanlig slaktehistorie. For vanligvis er det store utenlandske selskaper som kjøper opp norske konkurrenter og slakter dem, dvs. fjerner eller ødelegger viktig produksjonsutstyr og selger annet inventar og lokaler slik at de permanent er kvitt en brysom konkurrent.

Men her har et stort norsk konsern etablert seg kraftig i utlandet som vil nå slakte en av de norske nøkkelbedriftene de brukte for å bygge seg opp. Ifølge Norske Skog produseres det for mye papir i Europa nå. Papirfabrikken i Skien står for en betydelig produksjon, og når Norske Skog blir kvitt denne, vil prisene på papir øke velkomment i resten av verden. Konkurransetilsyn både i Norge og EU ser ut til å ta fatt i nedleggelsen.

Union har billig kraft fra hin hårde dager der det var viktig å opprettholde produksjon i Norge. Union subsidieres med 30 millioner kroner årlig av det offentlige på elektrisk kraft. Dersom de legger ned papirfabrikken kan Norske Skog selge denne billige kraften på det norske markedet til betydelige summer.

Jeg håper det skal være mulig å redde Union, sa Stoltenberg
Norske Skog nedlegger Skien i internasjonalt monopolspill


Kraftprisen opp utrolige 20% fra mars til mai

(25. mai 2005)
Det er ikke nok med mye sne i fjellet, kald vår og mye nedbør. Derfor ser vi til vår store forbauselse at prisen på kraft er satt opp fra 25,75 øre til 30,75 øre på bare to måneder. Dette må kalles en dramatisk økning i kraftprisen. Denne gang skyldes øknnigen CO2-avgift på kraft produsert på forurensende kullkraftverk i Danmark.

Om et par uker vil Norge kanskje se sin største vårflom på flere ti-år grunnet svære snømengder i fjellet. Kjennes det bedre for kraftbransjen å la vannet renne ut over fulle magasiner enn å få ned prisen på kraft og nettleie slik at folk får råd til å bruke de ressursene som nå må helles ut?


Kyoto-avtalen vil koste en familie 1000 kroner i året

(25. mai 2005)
Kyoto-avtalen vil koste en familie 1000 kroner i året bare i økt strømpris, og regningen kommer nå! Den første utgiften kom med strømregningen for mars og april. Det skyldes at strøm fra vannkraft og kullkraft omsettes på det samme nordiske markedet til samme pris. Dansk kullkraft blir dyrere som følge av at kullkraftprodusentene må kjøpe CO2-kvoter.

Altså: Ren norsk elektrisk kraft blir dyrere fordi vi har en skjøteledning ned til Danmark der skitten kull-kraft får en CO2-avgift.


Vi venter på en politikerskapt mørklegging av landet

(23. mai 2005)
NRK satte i dag fokus på at landets fagelite nå går ut og advarer mot mørklegging: Nett-spekulantene tar ut overskuddet i aksjeutbyttet istedenfor å foreta nødvendige investeringer i nettet slik at status på linjenett og transformatorer går dramatisk nedover for hvert år. Samtidig fortsetter nedbemanningene i størrelsesorden 30% årlig slik at når Staten må ta over for å rydde opp, er kompetansen flyttet ut.

Ingen spør seg lenger nå om det vil komme en utkobling som følge av dette, men når en slik utkobling vil komme - med skadevirkninger for næringsliv i milliardklassen.


Energiministeren nektet å stille opp i Brennpunkt i kveld

(1. febr. 2005)
Brennpunkt i kveld viste hvordan markedet bidro til høye strømpriser vinteren 2002 / 2003. Statskraft var blandt dem som holdt igjen vann i magasinene, de opplyste i kveld at det ikke var spesielt lav vannstand i deres magasiner. Det var altså ingen krise.

"Krisen" førte til rekordoverskudd hos næringene. Nå krever forbrukerne at politikerne kommer på banen og endrer rammene for kraftnæringene. Det er derfor desto mer pussig at energiministeren nektet å stille opp i programmet og svare på spørsmål av noen art.


Markedsmisbruk kan ha gitt strøm-sjokk

(1. febr. 2005)
De skyhøye strømregningene vinteren 2002/2003 kan ha vært et resultat av at kraftprodusentene misbrukte sin markedsmakt. Problemet er at det den gang var fullt lovlig. Det fremkommer i NRK Brennpunkt i kveld, som setter søkelyset på kraftmarkedet.

Les saken i VG.no her


Må nettleien ned nå for å hindre dumping av vann til sommeren?

(22. des. 2004)
Kraftkrisen er formelt avblåst. Men vil næringen greie å bli kvitt all kraften? Ifølge næringen har forbrukerne ingenting å frykte før langt ut i 2006 fordi alle magasiner er smekk fulle, alle langsiktige kraftkjøpavtaler er særdeles gunstige og prisene på kraft forventes å ligge lavt hele 2005 for å "spore til høyt forbruk".

Det de glemmer å si et at nettleien nå er så ekstremt høy at forbrukerne betaler minst 20 øre overpris pr. kilowatt på strømregningen ut fra det som burde vært normalt. Dermed kan kraftnæringen få problemer med å bli kvitt kraften sin i 2005 på grunn av nettleien og må istedet dumpe betydelige vannmengder som ikke kan bli solgt eller produsert.


BKK-sjef vil ikke ha mer kraftutbygging i Norge

(16. des. 2004)
BKK-sjef Atle Neteland uttaler i BT i dag at vi ikke trenger bygge ut vindkraft, gasskraft elle rmer vannkraft. Det er ikke mangel på kraft i Norge. Samtidig vil han styrke kabel- og nettforbindelsen mellom Norden og resten av Europa. Slik vil han sikre oss mot nye tørrår med knapphet og priser til himmels. Med en sterkere kabling til Europa kan vi også vente oss mer stabile priser. Den store haken er likevel at disse prisene vil legge seg på et høyrere nivå.

Tanken om å være selvforsynt med kraft er like meningsløs som å skulle være selvforsynt med vaskemaskiner, sier Neteland.


NVE informerer om regulering av nettleie

(30. nov. 2004)

Informasjon fra NVE om nettleie


Monopolet lever: Nettleien til himmels

(20. okt. 2004)
De siste tre årene har kraftselskapenes nettleie steget med 26 prosent. Det er mer enn økningen i selve strømprisen og seks ganger så mye som den alminnelige prisveksten. Årsaken er veldig enkel: mens "kraften" er konkurranseutsatt, er nettleien monopolbasert.

Se økniningen i nettleie her hos Aftenposten


Kundene snytes for billig strøm

(3. okt. 2004 )
Landets største strømleverandører skuffer inn penger på husholdningskundene. Hver kunde gir nærmere 1000 kroner i ren ekstra fortjeneste for de dyre selskapene.

Husholdningene får i liten grad glede av at strømmen som leverandørene kjøper, er blitt vesentlig billigere. Beregninger Aftenposten har fått utført, viser at strømleverandørene sikrer seg svært gode fortjenestemarginer på kraften de selger nå. I perioder er det nemlig svært stor avstand mellom prisen selskapene gir for kraften, og det de selger den videre for.

Figuren viser utvikling av kraftprisene siste året inklusive mva. I tillegg kommer nettleie og fastpris nettleie og forbruksavgift og moms på nettleie, nemlig rundt 45 øre kWh, Denne figuren fra Konkurransetilsynet fører folk bak lyset. Det er ikke "kraftprisen" som er problemet i dag.

Les hele saken i Aftenposten her


"Vi tjener for lite" sier kraftprodusentene

(14. juli 2004 )
Kraftnæringen har enorm profitt på strøm takket være strømpriser som skrudd i taket, halvparten av omsetningen er ren fortjeneste. "Tatt i betraktning alle de milliardene som er investert over mange tiår er avkastningen i kraftbransjen fortsatt for dårlig" mener Lars Ove Skorpen, leder for kraftrådgiving i Pareto Securities.

Problemet er at utgangspunktet er galt. Vi snakker nemlig om infrastruktur som er bygget opp over generasjoner med penger fra de som var tilknyttet og med skattepenger, infrastruktur som er nedbetalt og avskrevet for lenge siden.

Her er det rå og kyniske markedskrefter som gjelder, krefter som sier at dersom det er mangel på en kritisk vare, kan man sette den prisen man vil. Og er det en mangel man kan skape ved å eksportere de siste vannreservene.


Kraftprodusentene med rekordoverskudd

( 3.febr. 2004 )

Kraftprodusentene i Norge har rekordoverskudd og rekordutbetalinger i utbytte og bonusfest for lederne. Vi vil derfor hevde at kraftprisen siste året har ligget alt for høyt i forhold til fyllingsgrad og kraftsituasjonen. Fordi halvparten av dette utbyttet går tilbake til statlige og kommunale eiere, er påslaget å betrakte som en ekstra-skatt. Denne ekstra-avgiften kommer i tillegg til el-avgift og moms. Takk, politikere. Hvis målsettingen med denne virksomheten er å motarbeide sentralbanksjefens forsøk på å gi folk mer penger å handle for, har kraftbransjen lykkes med det.