• Jens Stoltenberg stoppet utbygging av vannkraft i 1989
  • Perioden 1990 til 2006 er det gj.sn. produsert som i 1989
  • Behandling av småkraft er i praksis sabotert av politikerne
  • Politikerne ga "frislepp" til et kraftmarked som var godt regulert
  • Frisleppet har gitt milliardinntekter til næringen
  • Stat og kommuner står som eiere av en stor del av næringen
  • ... og har fått milliardinntekter av kraft-kaoset politikerne har laget
  • Brukerne pålegges umoralske avgifter, som CO2-avgift på ren kraft
  • Infrastruktur er ikke bygget ut jfr. behov som har vært åpenbare i 20 år
  • miljøvennlige sjøkabler prioriteres vekk selv i verneverdige områder
  • Det svis av en halv milliard liter fyringsolje årlig i Norge -
    fordi det svarer seg fremfor ren kraft
  • ... og vi mangler kraften som skal til for å erstatte denne fyringsoljen
  • Det bygges kostbar vindkraft istedenfor billig vannkraft
  • Politikerne har ikke lenger troverdighet i kraftspørsmål

Kraftkrise = politikerkrise

Noen sier at kraftsituasjonen i dette landet er utenfor politisk kontroll, at markedskrefter styrer kynisk mens politikerne sitter hjelpeløse og ser på. Det er selvfølgelig feil. Politikerne har styrt denne prosessen bevisst og nøyaktig dit de vil. Og det har blitt lukrativt for dem, spesielt i år med "kraftkrise". For det viktigste du kan gjøre når du skal tjene penger på en ressurs på folkets bekostning, er å gjøre den til en mangelvare. Det er derfor Nordpool ikke vil oppgi navn på dem som gambler på norsk vannkraft, eller hvilke priser de kjøper og selger for. Verken Energidepartementet, økokrim eller finanstilsynet vil se nærmere på hvilke aktører som kan ha manipulert strømprisen og skaffet seg 10 milliarder kroner ekstra i vinter. Situasjonen er nå fullstendig uakseptabel.

Fyllingsgraden hos NVE
http://www.konkurransetilsynet.no/kraftpriser/





Kraftprisen skal opp til mellom 1 og 2 kroner

(13. okt. 2014) Statnett har fått konsesjon for to strømkabler, en til Storbritannia og en til Tyskland. Kablene blir på 1.400 megawatt hver. Dette gir "økt kraftutveksling" og rom for "betydelig verdiskapning" sier Statkraft.

Det de ikke sier er at målsettingen er å få en kraftpris i Norge på mellom 1 og 2 kroner, litt mer i harmoni med det som skjer på kontinentet. Høy kraftpris vil også gjøre det lønnsomt å sette igang gasskraftverk og vindkraftverk i Norge, kanskje til og med havmøller - noe som er den mest kostbare kraften man kan produsere.

Kablene vil gi betydelig "verdiskapning" idet stat og kommuner får inn 50 milliarder ekstra i utbytte på grunn av prisstigningen, og private aktører blir rike. Kraften koster jo fortsatt det samme å produsere i Norge, mellom 10 og 15 øre kilowatten. Dette viser hvordan politikerne forstår hva som er det beste for folket sitt.

Grønt lys for strømkabler til Tyskland og Storbritannia (nrk.no)
Nye kabler til utlandet gir dyrere strøm (nrk.no)


AP har holdt folket for narr i sak om kraftkabel i Hardanger !!!

(4. sept. 2014) Kraftkabelen i Hardangerfjorden var for tre år siden økonomisk og teknisk umulig å legge, og våre avsindige politikere klarte å presse gjennom høyspentmaster på nordsiden av hele den vakre og verneverdige Hardangerfjorden mot folkets vilje, fordi det var så viktig.

Nå planlegges sjøkabel fra Simadalen til Skottland, den vil koste 15 milliarder, og regnes som økonomisk lønnsom og teknisk uproblematisk. En ting er at norske strømforbrukere trolig ender opp med regningen (dette ville jo være typisk !), en annen ting er et politikere i denne saken har holdt folket for narr og utvist en utrolig forakt for folkets ønsker. Det er kritikkverdig og burde være straffbart.

Det er i stunder som dette det er fristende å ønske seg et samfunn der udugelige politikere gjøres ansvarlige for sine handlinger. For lengden på kabelen Simadalen - Skottland er 650 kilometer, med 15 milliarder gir det en kilometerpris på 23 millioner. Lengden Simadalen - Norheimsund er 66 kilometer, noe som gir en pris på 1,5 milliarder kroner. Og det er litt andre tall enn kjeltringene slo i hodet på folket i 2010.

Les hele saken fra BT her



Han har jo ikke noenting på seg ! (Et kraft-eventyr)
(28. okt. 2013) Kanskje flere som vil kose seg med dette eventyret om politikere som leker kraft-innovasjon med forbrukernese penger.

Høyrekampanje for private kraftverk

(4. nov. 2012) Høyre sammen med Frp kjører i disse dager en svær kampanje for å få stoppet hjemfallsretten av private kraftverk. Denne retten sikrer at konsesjoner som selskaper kjøpte billig for generasjoner siden kommer tilbake på fellesskapets hender. Nå går Arild Hareide (Krf) ut og advarer Høyre og Erna Solberg: "Det er helt utelukket å støtte en regjering som vil avvikle hjemfallsretten" sier han, og markerer at Krf ikke legger seg HELT flate for all tvilsom høyrepolitikk.

Kraften er en nasjonalskatt, ikke for Høyre å gi vekk.
Den er ikke en privat ressurs som enkelte kan leke seg med. Og når folket opplever at kraftkrevende industri legger ned og utflagger arbeidsplasser fordi det er mer lønnsomt å selge kraften dyrt til vanlige forbrukere, ser vi galskapen i det private krafthegemoniet, selv om det bare gjelder 5 % av all norskprodusert kraft. Høyres argumentasjon om "å sikre kraft for norsk industriproduksjon" kjøper vi ikke i det hele tatt, det handler om eiendomsrett til viktig nasjonal infrastruktur. LIkevel er vi bekymret for hva Høyre i regjering kan finne på å gjøre med folkets eiendom selv uten å avvikle hjemfallsretten. For både Høyre og Frp har en agenda ...

Les mer i nationen.no her


Kraftfarsen i Norge: 115 milliarder ut av vinduet ?
(26. aug. 2012) Det kan se ut som våre avsindige politikere vil leke "store internasjonale kraft-aktører" på norske forbrukeres regning, ifølge vedlagte debattinnlegg til Odd Handegård i BT i dag. AMS (avanserte måle- og styringssytemer) for strøm som skal erstatte den gamle strømmåleren vil koste norske forbrukere 10 - 15 milliarder kroner. Fire-fem nye eksportkabler til EU vil koste godt over 100 milliarder kroner, i stor grad finansiert av norske forbrukere. Blir resultatet økt fortjeneste for kraftspekulantene og høyere pris for forbrukerne ?

Eivind Heløe, direktør i Energi Norge, repliserer i BT 28.aug. at smart strøm vil gi kunden mulighet til å spare strøm ved å styre forbruket til perioder med lave priser, det bidrar til å sikre kraftforsyningen og det gavner klimaet fordi det kan gi økt bruk av strøm totalt sett. Men kraftledningene ut av landet kommenterer han ikke.


Energiselskapene tar 20 øre pr. KW når de får kraften gratis
(26. juli 2012) Kraften selges nå til energiselskapene for rundt 5 øre pr. KW fordi alt renner over. Likevel ser vi at energiselskapene selger den videre til forbrukerne for rundt 25 øre KW. Det betyr at om de fikk kraften gratis, vil den fortsatt koste forbrukerne 20 øre pr. KW.

Ublu fortjeneste på videresalg kan bare være svindel. I tillegg kommer selvfølgelig "nettleie" på rundt 30 øre KW samt moms på 25 % på alt sammen. Kraftprisen de tar (20 øre hvis de fikk den gratis) er altså ren administrasjonsutgift for videresalget, og utgjør rundt det dobbelte av det det koster å produsere kraften, et sted mellom 10 og 15 øre.

Markedet fungerer ikke. Når det er overflod av vann ønsker kraftprodusentene å bli kvitt mest mulig av kraften, det er tross alt bedre enn å helle ut vannet. Når forbrukerne likevel må betale 50 øre + mva = 62,5 øre pr. KW, inspirerer ikke det til ekstra forbruk. Vi fyrer med vedkubber fortsatt, det er alltid billigere å slippe ut litt CO2. De eneste som får norsk kraft riktig billig, er danskene.

Legg kraftsalget ut på anbud ? Her er ENORME summer å spare: istedenfor at kraftmarkedet skal forsøke hausse opp prisene for å tjene mest mulig, kan de gi anbud på å få lov å selge kraft, i form av påslag på den reelle kraftprisen. Antakelig vil anbudet lande på 5 øre KW. Kraftprisene vil fortsatt endre seg litt etter endring hos produsentene, men langt fra slik som nå. Politikerne vil selvfølgelig ikke dette, de tjener på overprising. Anbud bruker vi baree når vi kan ta rotta på fagorganiserte.



Latterlig høye kraftpriser tross smekkfulle magasiner
(27. mars 2012) Nå nærmer vårflommen seg, mild vinter med varmerekorder, lavt forbruk og masse nedbør og snø har gitt uvanlig fulle magasiner. Likevel setter kraftselskapene ikke ned prisen på kraft merkbart. Det er ganske så påfallende.

De foretrekker å helle ut vannet fremfor å senke prisen. Her har vi en ressurs som i år gir overflod, og så vil de ikke at folk skal bruke ressursen fremfor alternativer som slipper ut CO2. Det er for dumt.

Et sykt, sykt kraftmarked. Kraftmarkedet fungerer ikke. Prisene i dag er ikke langt fra prisene i fjor på samme tid, da fyllingsgraden lå 30 % lavere. Ubekreftede tips går ut på at Norge nå "gir bort" kraft til utlandet. Men redusere prisene til norske forbrukere vil de ikke. Et sykt kraftmarked laget av syke politikere.


Fra bånn til topp på under et år

(10. jan. 2012) Fyllingsgraden har rast fra "all time low" i første kvartal til "all time high" (i forhold til årstiden) nå i nyttårshelgen. I april spådde vi mulighet for kjempekrise denne vinteren, men den krisen har bokstavelig talt regnet vekk.

Flom til våren ? Nå renner det over, og hvis vi skal spå noe, må det bli kjempeflom til våren. For selv maksimal eksport til våre naboland kan ikke klare å ta unna tilsiget nå. Dessuten er vinteren mild fortsatt.

Men kraftprisene forblir høye. Selvfølgelig gjør de det. Om våre naboland får kraften vår tilnærmet gratis, betaler norske forbrukere fortsatt "markedspris" (les: overpris) to-tre ganger mer enn det koster å produsere kraften. Næringene foretrekker å helle ut vannet fremfor å selge billig til norske forbrukere. Derfor fyrer nordmenn fortsatt med ved - uansett forurensning, en tap - tap situasjon.


Berget av regnet !

(3. aug. 2011) Etter en av de våteste sommerne i manns minne med nær sagt tre måneder med regn, er fyllingsgraden nå rimelig god, og over vår pessimistiske prognose fra i vår. Strømprisene har ikke stupt så mye som ventet, og fastprisen på et år har bare gått ned ubetydelig. Det kan bety at markedet ennå ikke er trygg på at vinteren skal gi høy pris. Vi får se.

NVE tar feil om fyllingsgraden

(27. mai 2011) På nyhetene i dag gikk talsmann for NVE ut og forsøkte roe ned folket ved å si: "Fyllingsgraden er nå på samme nivå som i fjor og godt over minimum. Det er å forvente at kraftprisene nå går ned."

Hva er galt i det utsagnet? Jo ganske enkelt: Vårløysinga begynte tre uker før normalt i år. Dersom de korrigerer for de tre ukene (flytter kurven tre uker til høyre på grafen sin) vil de se at vi ligger nær minimum de siste 15 år og vesentlig lavere enn i fjor. Det er igrunnen sjokkerende at NVE ikke kan se dette, og enda verre at kraftnæringen nå oppmunters til å produsere dyrebare dråper for eksport.

Hvor lenge varer snøsmeltingen? Dette er det spennende spørsmålet nå. Øking i fyllingsgrad fra våren til høsten er relativt forutsigbart ut fra grafen. Dersom det er lite snø igjen i fjellet å smelte, som mange hevder, har NVE et problem som de helt åpenbart ikke er klar over ennå. Da blir det krise til vinteren.


Kraftkrisen er ikke over

Fastprisen på vei opp? (4. mai 2011) Redaktøren på dette nettstedet inngikk fastprisavtale til 55,5 øre KW i slutten av april. Dagen etter varslet Dagsnytt at fastpris kunne forventes ned i 40 øre, det var bare om å gjøre å ha is i magen. Idag koster samme avtale samme sted 59 øre.

Pga. tidlig vår/sommer startet snøsmeltingen tidlig. (30. april 2011) Derfor ligger utviklingen i vår prognose 2 - 3 uker etter dagens vår-fylling. Den dårlige nyheten er at det nå er lite snø igjen i fjellet, så lite at Birkebeinerrennet avslutter over gras og lyng til fots. En tørr sommer vil gi alle kraftkrisers mor.

Krisen begynte i 1989. (9. april 2011) Det var da Stoltenberg bestemte seg for å stoppe å bygge ut mer stor vannkraft, selv om landet har rundt en tredjedel av vannressursene urørt. Også modernisering av gamle kraftverk kan gi stor gevinst, kanskje 10% bedre utnyttelse. Målsettingen til Stoltenberg må ha vært å få folk over på fyringsolje og gass, og det har han lykkes i. Nå svis av en halv milliard liter fyringsolje i Norge hvert år. Først det siste året har politikerne igjen innsett at det er både smart og miljøvennlig å lage rikelig ren og billig vannkraft, som koster rundt 10-15 øre kilowatten å produsere.

Lærdommen etter forrige kraftkrise i 2003 / 2004 var krystallklar: Vi skulle ikke tillate kraftnæringen å tappe ned på et uansvarlig lavt nivå slik at folket fikk kraftpriser på 1 krone kilowatten og kom i problemer en gang til. Og så gikk det mange år, og det var på'an igjen.

Våren 2010: Lavt nivå, likevel eksport de 9 første ukene av året. Redaktøren på dette nettstedet så allerede før årsskiftet hva som holdt på å skje, og tok fastpris på strøm for 2010. Først når media gjorde kraftnæringen oppmerksom på lav fyllingsgrad, påla departementet full stopp i eksport av billig kraft. Takket være en ekstremt nedbørsrik sommer ble krisen utsatt til langt ut på vinteren 2011. (Krise = under laveste målte fyllingsgrad de siste 15 årene.) Krisen varslet vi i uke 25 og den var et faktum i uke 45 i 2010. Vinteren ble lang og kald, aldri har Norge importert så mye kraft.

Ved krise: man iverksetter tiltak. Før jul 2010 foreslo vi tre tiltak for øyeblikkelig iverksettelse, alle med formål å øke kraftproduksjonen og slik bidra til å redusere tappingen av vannmagasinene. Det første punktet var det viktigste.

  • Starte opp de to mobile gasskraftverkene i Midt-Norge
  • Sørge for at oljeinstallasjoner i Nordsjøen produserer sin egen kraft
  • Sette Mongstad på full kapasitet
Ingen av dem ble iverksatt. Først rundt uke 10 nå i 2011 kom det signaler fra Statkraft (eller var det Statnett?) at man kanskje burde fyre opp de mobile gasskraftverkene, men heller ikke nå er det gjort. Man kan bare lure på når etatene vil kalle en krise for en krise. Resultatet er at Norge hele vinteren og våren har hatt fyllingsgrad 5 prosentpoeng under det laveste som er målt de siste 15 år, og vi er i ferd med å sette ny minimumsrekort før snøsmeltingen straks begynner for fullt. Og så er det noen som tror snøsmeltingen løser alle problemer. De tar feil.

Vår prognose gir ny krise til vinteren, kanskje verre enn sist vinter. Med tykk rød strek har vi tegnet fyllingsgrad for resten av året, med to utganger for maksimum og minimum fylling. Dessverre anslår vi den laveste for å være mest sannsynlig. Ved god fylling om sommeren øker lageret med 55 prosentpoeng. Når vi ligger så lavt som under 20%, gir det en fyllingsgrad på knappe 75%. Det er bare litt over det vi hadde i fjor sommer, med potensiale for ennå lavere fyllingsgrad til neste vinter. En tørr sommer vil bli en katastrofe. Likvel synes den politiske handlingslammelsen å være total.

Løsningen

  • Sett igang å bygge ut mer stor vannkraft umiddelbart
  • Slutte å kaste bort penger på hav-vindmøller som kan produsere for 2 kroner kilwatten - ingen har råd til det.
  • Tillatelser for mini- og mikrokraftverk delegeres til kommunene (NVE er en bremsekloss!)
  • Statnett får beskjed om å avvikle satsing i utlandet og lage linjer her hjemme
  • Statnett beordres til å sørge for linjenett til nye kraftverk, sjøkabler til utlandet legges på is til Norge er OK
  • Inntil situasjonen er normalisert, må sokkelen produsere sin egen kraft, og gasskraftverk avhjelpe på land.
  • Eksport av vannkraft forblir helt stoppet inntil normal fyllingsgrad er gjenopprettet
  • Det lages regler som begrenser hvordan kraftprodusenter kan manipulere med fyllingsgrad og pris
  • Og, ja selvfølgelig, de mobile gasskraftverkene fyres opp øyeblikkelig, et halvt år for seint.


Regjeringen vil IKKE lage regler som forhindrer nedtapping av vannmagasiner

(2. mars 2011) Vi har etterlyst lovregler som kan forhindre unødig og spekulativ nedtapping av magasiner. Nedtapping har ført til høye priser og enorme fortjenester for kraftnæringen - og dermed Staten. Her er eksempel på lovregler/forskrifter som vi mener kan regulere produksjon:
  • forbud mot produksjon (unntatt for akutt innenlansk behov) når fyllingsgrad er under 75 % av gjennomsnitt de siste 20 årene
  • adgang til produksjon kun til innenlandsk marked når fyllingsgrad er under gjennomsnitt de siste 20 årene
  • fri produksjon (eksport av billig overskuddkraft) når fyllingsgrad er over gjennomsnitt de siste 20 årene

Derfor stilte vi (den forrige!) olje- og energiministeren disse tre spørsmålene den 9. februar. Her er svarene:

  1. Hva foreligger konkret av nye regler som skal hindre nedtapping ? SVAR: ingenting
  2. Hva foreligger av planer for å lage slike regler ? SVAR: Ingen planer
  3. Når kan evt. slike regler tre i kraft ? SVAR: Ikke aktuelt

Svaret fra departementet


Statnetts motto: No we can't !!

(21. febr. 2011) Etter hva vi har grunn til å forstå har Statnett planagt 4.000 kilometer (firetusen kilometer) med kabel. Det skal ennå en kabel til kontinentet og det skal kabler ut til oljeplattformene. I tillegg til dette skal vi få en ny kabel til Aberdeen (den som skal få kraft gjennom Hardanger vet du!) Men 68 kilometer med kabel gjennom Hardanger blir både for dyrt og for vanskelig. Uansett hva National Geographic måtte mene.

Det ser ut som noen fusker med tallene! Consulting Group regnet med at utsettelse av kraftlinjen ville gi et samfunnsøkonomisk tap på 9 milliarder kroner.

  • Redusert verdi av gassen på Troll-feltet = 3,6 milliarder (fordi de må lage kraft av gass istedenfor å eksportere den!)
  • Ikke utnyttet kapasitet fra Sima kraftverk = 1 (??) milliard (ekstra produksjon i flomrike perioder)
Det morsomme med begge disse postene er at de oppføres som tap. Her har vi altså to brukere som alene kunne betalt for merkost for sjøkabel i Hardangerfjorden med de inntektene kabelen kunne gitt, og så fører man det opp som tap ??? Og så skremmer de vannet av Bergenserne og truer med at de skal betale gildet, når oljesekskap og kraftnæring får inntekter langt over det kabelen koster ???

Når kommer lovregler for hvor mye kraftmagasinene kan tappes ?

(14. febr. 2011) Siden forrige kraftkrise har ulike instanser talt varmt for å lage regler som forhindrer unødig nedtapping av vannmagasinene slik at vi påny får kraftkriser. Men siden 2004 har det vært mye prat og lite handling, og vi opplevde i vinter å få en gjentakelse av krisen, verre enn sist. Denne vinteren har vi heldigvis fått mye snø i fjellet, og kraftnæringen kan bruke dette til massiv eksport av billig kraft til sommeren - eller til å bygge opp vannmagasinene. Det er jo ikke særlig tvil om hva de helst ønsker å gjøre: tappe ned og få høy pris.

Derfor trenger vi lovregler, og det er politikerne som skal lage dem. Og det haster, for de må være på plass til snøsmeltingen kommer og grådige kraftprodusenter saboterer en god fyllingsgrad. Quick and dirty eksempel på slike lovregler kan være:

  • forbud mot produksjon (unntatt for akutt innenlansk behov) når fyllingsgrad er under 75 % av gjennomsnitt de siste 20 årene
  • adgang til produksjon kun til innenlandsk marked når fyllingsgrad er under gjennomsnitt de siste 20 årene
  • fri produksjon (eksport av billig overskuddkraft) når fyllingsgrad er over gjennomsnitt de siste 20 årene

Vi stilte olje- og energiministeren disse tre spørsmålene den 9. febr., og svarene blir publisert her når det kommer:

  1. Hva foreligger konkret av nye regler som skal hindre nedtapping ?
  2. Hva foreligger av planer for å lage slike regler ?
  3. Når kan evt. slike regler tre i kraft ?


Masse snø i fjellet, men kraftnæringen drøyer med å sette ned prisene

(13. febr. 2011) Prisene satt ned 10 øre siste uken.

(6. febr. 2011) Det ser ut som prissettingen av kraft i større grad bestemmes av forventninger for fremtidig marked enn dagens situasjon. Derfor setter de opp prisene når de forventer knapphet og stor etterspørsel. Men det synes ikke som de setter ned prisene igjen når vi nå kan forvente enorme vannmengder og mindre etterspørsel mens vi går mot varmere tider.

Det minner litt om prisene på sjokolade i gamle dager: når sukkerprisene gikk opp, satte de opp prisene på sjokolade, og når sukkerprisene gikk ned igjen, lot de være å sette ned prisene på sjokolade. I kraftsammenheng er dette kriminell atferd. Nå forventer vi fyllingsgrad til neste høst omtrent midt på treet, hvis kraftnæringen ikke faller for fristelsen å eksportere vekk vannmagasinene som billig kraft til sommeren. Om de likevel skulle finne på å eksportere vekk kraften, kan også det kalles for kriminell atferd.


KRAFT-IDIOT

(21.jan.2011) Staten er beskyldt for å hanke inn milliarder på kraftkrisen. Derfor kan det være fristende å se litt på tallene. Det presiseres at her legges omtrentlig pris til grunn, uten hensyn til at landet eksporterer billig kraft om sommeren og importerer tilbake dyr kraft om vinteren. Utgangspunktet er gjennomsnittlig produksjon 1989 - 2006, nemlig 118 931 GW som produseres til en kostnad rundt 15 øre kilowatten.

Verdi ved pris 20 øre / KW 24 milliarder kroner + 6 milliarder i moms
Verdi ved pris 60 øre / KW 71 milliarder kroner + 18 milliarder i moms
Ekstra overskudd ved 60 øre / KW 48 milliarder kroner + 12 milliarder i moms
Halvparten av overskuddet
+ all momsen til stat/kommune
24 milliarder kroner
+ 12 milliarder i moms
Staten tjener ekstra på krisen 36 milliarder kroner ved 60 øre istedenfor 20 øre

Genialt utspill fra SV-politiker. Nå sier statssekretær i Finansdepartementet Roger Scherva (SV) i Askøyværingen idag noe helt brilliant om momsen. Han sier at det er ikke så farlig at Staten tar inn mer i moms på dine størmregninger fordi landet samlet sett trolig får inn mindre moms totalt sett fordi folk får mindre penger å bruke på andre ting. Dette bruker han som argument til at Staten ikke behøver sette ned momsen på kraft, da vil jo staten tape penger. Og dessuten, høy kraftpris gjør at vi bare har råd til å kjøpe mindre kraft, dermed får Staten inn mindre i el-avgift! Så egentlig burde kanskje Staten sette OPP el-avgfiten for å kompensere for at de har sørget for at det er for lite vann å lage kraft av.

Og det med momsen har han jo helt rett i. For når vi bruker opp lønningen vår, får staten en ekstraskatt som heter moms uansett hva vi nå bruker pengene til. (Unntak: de som leker seg gjennom sine firmaer slipper moms og slipper å bruke penger det er betalt skatt av, takket være skatteregler vedtatt av inkompetente politikere.) Når vi nå bruker mye mer penger på kraft, blir det mindre igjen til annet tull som mat og klær og busspenger. Derfor får ikke staten inn mer moms ved høye kraftpriser - totalt sett. Så vit det, når du sitter der i fillene dine og sulter og fryser: Det spiller ingen rolle for staten!

Han har helt glemt utbyttet. Samtidig må vi berømme Scherva med at han nesten ikke nevner utbyttet fra kraftnæringen med ett ord, bortsett fra en setning om at det er bra noe av utbyttet går til Staten istedenfor private aktører. Bare merutbytte ved høyere kraftpris i vårt eksempel utgjør 48 milliarder kroner, hvorav statlige og kommunale eierinteresser tar ut halvparten i utbytte, det er 24 milliarder kroner pluss all momsen på 12 milliarder, totalt 36 milliarder kroner. (pluss el-avgift pluss CO2 avgift). Ikke noen dårlig deal det, nei, når kraftprisen i snitt blir 40 øre dyrere pr. kilowatt.

Les hele innlegget til statssekretær i Finansdepartementet Roger Scherva (SV) her!


KRISE: Laveste fyllingsgrad på 20 år

(22. desember melder Dagsnytt i radio denne overskriften som "nyhet", over en måned etter at artikkelen ble skrevet.)

Her er tiltakene som ministeren må iverksette på KORT sikt:

  • Starte opp de to mobile gasskraftverkene i Midt-Norge
  • Sørge for at oljeinstallasjoner i Nordsjøen produserer sin egen kraft
  • Sette Mongstad på full kapasitet
  • Dersom dette ikke iverksettes i begynnelsen av desember, er det bevis på at energiministeren ønsker å maksimere en kraftkrise han selv har bidratt til å skape.

    (17. nov. 2010) Ja, omsider har situasjonen oppstått som vi har spådd ganske lenge - helt siden redaktøren i fjor vinter inngikk fastprisavtale på 40 øre kilowatten. For nå har landet fått laveste fyllingsgrad på 20 år. Likevel: hele våren og sommeren ble det tappet vann for eksport av billig kraft, før man nå i høst stoppet eksporten og begynte å importere dyr kraft. Det eneste positive i bildet er at Mongstad nå er fyrt opp og leverer betydelige mengder kraft.

    Som vanlig: dette er big business, og kraftnæringene (inklusive kommunene som står som eiere) ser frem til en vinter med høye kraftpriser som kan gi masse overskudd. Det fine med kraft er at den ikke koster mer å produsere når etterspørselen er høy. Det er bare profitten som blir så mye, mye større.

    Kraftpolitikken i Norge er ikke bare dårlig, den er kriminell. Denne gang må energiministeren ta sin hatt og gå - etter at regjeringen har utvist 6 år med en kraftpolitikk som bare er total forakt for folket. Ministeren har ingen tillit i folket lenger.


    Vi går mot kraftkrise i vinter

    Noen syns det er helt OK. (12. okt. 2010) For mens landet går mot kraftkrise-vinter mot "all time low" fyllingsgrad, driver næringene og eksporterer strøm. Dermed legges opp til vinter med høye kraftpriser og stor profitt. Foruten kraftnæringen, er det bare enkelte miljøbevegelser som syns dette er helt OK. Vi andre ser på det som galskap og uansvarlighet og umoralsk profittsøken på folkets bekostning.

    Direktoratet svarer ikke på spørsmål. Det 1. september stilte vi bl.a. følgende spørsmål til Olje- og energidepartementet:

    • Hva kan bli frigjort av kraft i Bergensområdet i vinter dersom oljeinstallasjonene i Nordsjøen pålegges å produsere sin egen (gass-)kraft ?
    • Når skjer oppstart på Mongstad ?
    • Hvilket volum vil Mongstad ha etter oppstart ?
    • Hvilket volum vil Mongstad ha ved normal drift ?
    • Når kan Mongstad settes i normal drift ?
    Departementet har ikke sett seg tid til å svare ennå. Det er utvilsomt merkelig at norsk gass kan brukes til kraftproduksjon alle andre steder i verden enn Norge. Og midt oppi kraftunderskudd på Vestlandet og monstermaster i Hardanger, kommer Statnett og vil legge en svær sjøkabel fra Vestlandet til England for eksport av overskuddskraft. (Joda, det går an å legge kabel når det er til utlandet!) Trolig på grunn av denne fremtidige eksporten anlegger de monstermaster i Hardanger - istenfor en normal overføringslinje/kabel. Og de gjør sikkert med denne kabelen som de kan ha gjort med eksport-kablene til kontinentet: sender regningen til norske forbrukere.

    På dette nettstedet er spådd kraftkrise siden i våres, men en riktig våt sommer avverget nye bunnrekorder i fyllingsgrad. I full visshet om at politikerne sitter og hekker på fingen fortsatt, og at næringene bare vil legge opp til å grafse til seg mest profitt, har redaktøren på hvamenerpartiene.com bundet kraftprisen til 40 øre kilowatten. God vinter!


    Kraftpriser hos konkurransetilsynet

    Gå til http://www.konkurransetilsynet.no/kraftpriser/

    Hvis du vil se alle kraftpriser: hak av for ALLE alternativer for Faktureringsmåter og FJERN alle begrensninger for Fakturatype og FJERN avhaking for Kommunikasjonsform. Velg kommune og trykk "Vis Kraftpriser".

    I den tabellen du får frem nå, kan du sette nye spørrekriterier. Dersom du endrer spot, fast eller markedspris, blir siden lastet opp på ny. Det betyr IKKE at spørringen har kjørt, for det er de samme prisene som står der fortsatt, bare at vi har en programmerer som liker at vi taster litt ekstra. Da først må du trykke på knappen Vis kraftpriser (som selvfølgelig er plassert helt i bånn på siden slik at du får en liten scrolle-øvelse også) og du få et tilsiktet resultat.


    Hardanger - LØGNENE

    (11. aug.) Vi har tilsynelatende fått en snu-operasjon, i hvert fall av Statsministeren. selv om Olje- og energiministeren ikke helt synes å ha forstått hva det er som skjer på Vestlandet. Dersom de nå tar en utredning UTEN å ta med verdens 3 største leverandører av kabler på råd, betyr det at vi har et spill for galleriet uten reell vilje til å se på andre løsninger. Nedenfor noen av løgnene som er servert:
    • Det vil koste 5 milliarder mer med kabel. (10.aug 2010) Feil. Det vil koste ca. 2 milliarder kroner mer med kabel. Det finnes flere sammenlignbare prosjekter verden over. Men det er klart: Hvis Statnett får styre det her, blir det dyrt!
    • Prosjektet vil bli 6 år forsinket med kabel. Feil. Prosjektet vil bli maksimalt to år forsinket. Produksjon og legging av kabel parallelt med tilkoblingspunkter i hver ende. Det er bare å be om internasjonale anbud med fast leveringstid. Her er flere som ønsker denne jobben!
    • Bergen trenger denne forbindelsen nå. Feil. Det er oljeinstallasjonene i Nordsjøen som trenger kraften. De har egne gasskraftverk som de kan fyre opp (og BØR fyre opp pga. lav fyllingsgrad til vinteren som kommer!) slik at de er selvforsynt med kraft inntil kabel i Hardanger er lagt.
    • Bergen har underskudd på kraft Også feil. Hvis oljeinstallasjonene blir selvforsynt og Mongstad kommer i full drift, behøves kraftlinjer for å føre kraften UT fra Bergens-området.
    • Kabel er en dårligere løsning enn linjer. Feil. Det vises til kabel under Oslo-fjorden som lå i 26 år uten vedlikehold og tilsyn før den gikk i stykker. Dette er tvert imot et godt argument FOR kabel . Kraftlinjer derimot må ha kostbart årlig inspeksjon og vedlikehold.
    • SANNHET: Folk må betale mer hvis kabel. Folket betaler ALLTID mer. Nå betaler folket for de kostbare kablene til kontinentet som sørger for dyrere kraft i Norge PLUSS CO2-avgift fordi Danmark bruker skitne kullkraftverk selv om Norge har hatt (inntil i år) netto krafteksport. Folket blir ALLTID svindlet!

    Slaget om Hardanger er tapt (4. juli 2010)

    for sjøkabel har vi:
    • kompetansen
    • teknologien
    • pengene
    • naturen
    • turismen

    vi mangler:
    • politisk vilje
    • respekt for folkemeningen
    • en regjering som ønsker gjenvalg

    Selvfølgelig, dersom oljeinstallasjonene i Nordsjøen ble pålagt å fyre opp under gasskraftverkene sine, og Mongstad kom opp i middels drift, da ville det ikke være behov for Sima - Tysse i det hele tatt. Dette gjelder spesielt til vinteren - en vinter med lite vann i magasinene og dyr kraft.


    Kraftkrisen i Norge: Politikerne prioriterer de dyreste alternativene.

    Beslutningsgrunnlaget: La oss få tallene på bordet! (2. mai 2010) Da regjeringen bestilte jagerfly som vil koste oss 200 milliarder kroner over 30 år, visste de nøyaktig hva de ville ha og hvor mye det skulle koste. Flotte angrepsbombefly, velegnet til krigene NATO (USA) fører rundt i verden, basert på det ypperste av amerikansk krigsteknologi.

    Men å si hva det koster å bygge ut kraften klarer de ikke. Utbygging av stor vannkraft ble stoppet i 1989, og vi har fremdeles en tredjedel av landets vannkraftressurser igjen ubrukt. Etter 1989 ble fokus satt på gasskraft og varmekraft, samt vindkraft på land og hav-vindmøller, i praksis med null-utbygging hvis du ser på statistikken, som for å teste ut teknologien. Det er også betydelig kraft å hente i å oppruste gammel vannkraft. Derimot har politikerne klart å gjennomføre mirakler med kraftprisen i Norge ...

    Hva koster det ? De ulike alternativene for kraftutbygging har forskjellig pris. Det er snakk om investeringskostnad, det er snakk om driftkostnad, og det er snakk om levetid til anlegget, nemlig hvor mange år det går inntil det er utslitt. Mens et vannkraftverk kan produsere ren kraft i 100 år nær sagt uten kostnader, er det grunn til å frykte at hav-vindmøller blir blåst i filler på 4 - 5 år. Gasskraftverk er kanskje modent for utskiftning etter 20 år, og et atomkraftverk lever trolig 30 - 40 år før det er utdatert.

    Disse tallene får du ikke ! Spør du NVE, Statkraft, Energiderpartementet eller politikere hva alternativene koster å bygge ut, er det som å rope i skogen. Det finnes en stortingsmelding på et par hundrede sider, og NVE har en svær rapport de utgir en gang i blant som skal ligge på deres nettsted et sted. Konklusjonene må du leite frem selv, om du i det hele tatt finner dem. Du får aldri noe konkret svar når du spør, "vi vet ikke", "det er for mange ukjente faktorer", sier de. Nå er det imidlertid fullt mulig å antyde hva et kraftverk vil koste hvis man legger godviljen til. Her er alternativene :

    • Ny stor vannkraft
    • Oppgradering av gammel vannkraft
    • Småkraft (mini og mikro)
    • Land-vindmøller
    • Hav-vindmøller
    • Gasskraft (helst med rensing ...)
    • Atomkraft
    • Hva koster det å bygge ut ?
    • Hva koster det å drive ?
    • Hvor lenge kan anlegget leve ?
    • Hva blir da kostnaden pr. KWT ?
    Villedende produksjonspriser
    (ment som illustrasjon):
    • Vannkraft: 15 øre KWT ?
    • vindkraft: 28 øre KWT ?
    • havmøller: 80 øre KWT ?
    • solkraft: 300 øre KWT ?
    Hvis du var politiker: ville du valgt det dyreste eller det rimeligste alternativet ? Media og beslutningsorganene synes å skyve spørsmålet under teppet. For å beslutte må du vite hva det koster å bygge det, hva det koster å drive og vedlikeholde det, og selvfølgelig hvor lenge det lever. Når disse tallene ligger på bordet, kan du fortelle velgerne nøyaktig hva det koster pr. kilowatt time. Ikke før. Og da kan du velge det alternativet som folket er best tjent med.

    Det er nå på tide å stille krav at politikerne tar fatt i dette regnestykket og presenterer det for folket. Samtidig utfordrer vi andre media til å komme med sin versjon av samme regnestykket. Det er dessverre grunn til å overprøve politikernes måte å regne på. For hvis du ønsker skjule for folket at du satser på feil kraft, da er det også lett å tåkelegge. Dette blir kanskje det viktigste energipolitiske regnestykket i landet i år.


    Landet styres av en gjeng svindlere !

    (12. april 2004) "For fire år siden vart det nødvendig å importere ein kraftmengde som svara til 0,4 prosent av det samla forbruket. Etter prisen på dansk kolkraft, ville denne importen ha kosta 189 mill. kroner, mens med vår "kraftmarknad" vart det 12,5 milliarder kroner, " skriver Osvald Medhus i Bergens Tidende i dag på side 22. Dette takket være verdens mest liberale energilov som høyremannen Eivind Reiten (Sp) har æren for.

    Hvordan gjøre billig kraft til dyr kraft Altså: vi produserer masse rimelig kraft, vi importerer bittelitt dyr kraft, og så setter vi den dyre prisen på all kraften. Hvis dette her er i nærheten av å være sant, har vi en enorm stats-støttet svindel av dimensjoner på gang, Det kan være grunn til å tro at mye av det samme har skjedd i vinter som Medhus skriver om fra fire år siden. Og det får lov å skje fordi politikerne har sugerør ned i det de røver fra folk og land. Det heter inhabil på godt norsk, og slikt bør være straffbart.

    Statkraft investerer heller ute. Det er bemerkelsesverdig at Statkraft får lov å ta pengene de suger ut av norske kraftkunder og investere i kraftlinjer og kraftverk i utlandet. Målsettingen med investeringene kan være å slippe skatt til Norge pga. internfakturering. Nå må politikerne se til å få en slutt på galskapen som de er ansvarlig for.

    Kraftmarknaden er eit bedrag (bt.no)


    Hvorfor opererer Statnett med for høye priser på sjøkabel ?

    (13. april 2010) Søk på internett viser at man verden over legger sjøkabel for en vesentlig lavere kostnad enn det Statnett har stipulert med for Hardangerfjorden. Er det grunn til å spørre om Statnett forsøker å bullshitte oss ved å oppgi feile priser bevisst?

    What is Estlink? Estlink is a submarine cable project, which from the end of 2006 will connect the electrical power systems of Estonia and Finland. Estlink will be the first step in establishing a connection between the Baltic and EU power systems. The cable will run from the Finish transmission network at Espoo substation to the Estonian transmission network at Harku substation. Behind the project are the three Baltic power companies Eesti Energia, Latvenergo, Lietuvos Energija; and Pohjolan Voima and Helsingin Energia from Finland.

    How much will the project cost? According to the preliminary estimates, the Estlink submarine cable will cost 110 million euros

    What are some interesting facts about the cable? The total length of the cable is approx. 210 km (2 times 105), 148 km (2 times 74) of which is submarine cable and the rest 62 km is underground cable (2 times 31). The cable's maximum depth on the seabed is 100 meters. A single meter of cable weighs 27 kilograms. The diameter is over 10 centimeters. The submarine cable is 350 MW

    Baltic - Finnish submarine cable


    Kabel-fobi hos Statnett ?

    (29. mars 2010) Det legges nå en ny kabel mellom Norge og Danmark som heter Skagerrak 4 og skal stå klar i 2014. Den er 130 km lang, tar 600 MW og er kostnadsberegnet til 3 milliarder kroner. Du kan lese mer her fra NVE i 2008 og her fra NVE i 2009

    Regnefeil på kabel i Hardanger ? Dersom samme kabel ble lagt mellom Sima og Nordheimsund over en strekning på 66 kilomenter, ville det kostet ca. 1,5 milliarder kroner. Strekningen utgjør 3/4 av det totale strekket til Tysse der luftspenn totalt vil koste 500 millioner. Derfor er det så pussig å se at BT i papirutgaven kalkulerer med en totalkostnad for kabel på ca. 2,5 milliarder kroner inklusive luftlinje over Kvamskogen. Det gir rundt 2,3 milliarder i kostnad for sjøkabelen, altså 800 millioner mer enn tilsvarende sjøkabel til Danmark. Og det må jo være feil.

    18.000 kroner meteren. For merkostnaden blir bare 1,2 milliarder for sjøkabel Sima - Norheimsund hvis pris for Skagerrak 4 legges til grunn. Meterprisen er likevel utrolig god: rundt 18.000 kroner meteren.
    BT 29. mars 2010

    Hvilken vei skal egentlig kraften gå ? Vi minnes da kraftlinjen ble bygget til Kollsnes på Sotra, da var linjen et must for at de skulle få lys der ute. Men så viste det seg da linjen var ferdig at intensjonen bak linjen var at kraften skulle gå motsatt vei, nemlig fra Kollsnes og ut på nettet. Nå ser det ut som det samme gjelder linjen i Hardanger, og det siteres: Den nye 420 kV- linja skal avhjelpa veksten i energiforbruket i olje- og gassindustrien vest for Bergen. I tillegg vil den flytta framtidig gasskraft frå Mongstad mot Sima og inn i sentralnettet. Det ser altså ut som kraftlinjen vil ta seg av et lokalt kraftoverskudd og sende det ut av regionen, ikke omvendt.
    Fra "Stoppkraftlinja.no"


    Statkraft tar rotta på Hardanger

    (16. mars 2010) Vi er en smule imponert over Statkraft som hånd i hånd med politikerne sier: Luftspenn eller ikke noe kraft. Nå har fagforeninger og NHO blandet seg i debatten og vil ha sjøkabel. For denne saken må da være ypperlig for et kompromiss. Ja, det vil koste noen penger ekstra, å verne miljøet koster alltid ekstra.

    Kompromiss:
    legg sjøkabel langs Hardangerfjorden og luftspenn resten

    • vi har teknologien
    • vi har kompetansen til å gjøre det
    • vi har pengene
    • vi har en natur som fortjener det
    • folket ønsker det
    Dessverre fremstår politikerne mer som eiere av kraftselskap som vil tjene raske penger, enn som samfunnets forvaltere. Det heter inhabil. Vel, vi kan glede de herrer politikerne at de vil tjene inn mange ganger merkosnad til sjøkabel på grunn av 10 milliarder kroner i ekstra inntekter og utbytte etter kraftkrisen i vinter. Bare sett igang!

    Kraftprisens utvikling over 10 år

    (5. mars 2010) Vedlagt bilde over kraftprisen de siste 10 årene. Konklusjonen er grei: Vi har en pris-krise tilsvarende den i 2003. Eneste forskjellen er at denne gangen er det ingen som bryr seg om pensjonister som fryser. I tillegg til prisen på grafen kommer nettleie, CO2-avgift, moms og el-avgift. (Jesus!) Grafen finner du
    her på konkurransetilsynet.no
    Sjekk kraftprisen i din kommune

    Lite vann igjen til kraftproduksjon

    (20. febr. 2010) Så har TV2-nyhetene fått med seg det vi skrev 4. februar: at det er lite vann igjen i magasinene og at det ligger an til kraftkrise. Det media IKKE har fått med seg er at kraftselskapene fortsatt produserer for eksport til gode priser, noe som er med å tappe vannet ytterligere og slik forsterke krisen som vil komme. Vi minnes 2003 der myndighetene satte foten ned for eksport da de oppdaget hva næringen holdt på med.

    Så eksporterer dem vannet igjen

    (4. febr. 2010) Kaldt vær, høyt forbruk, lite nedbør, hva gjør man da? Jo, da eksporterer man kraft, alt det remmer og tøy kan holde, til god pris. Og da blir vannstanden ennå lavere, så lav at det kan bli en aldri så liten kraftkrise. Da får man ennå bedre pris og tjener ennå mer penger. Jippi !!! Dagens kurve peker ned mot minste fyllingsgrad 1990 - 2007, og det bør gjøre politikerne ukomfortable. Vi har ikke glemt 2003. Vi har forsøkt å få oversikt over netto eksport hittil i år, men etter å ha blitt kasteball mellom NVE, Statkraft og Nordpool har vi gitt opp. Dette er tydeligvis tall som sitter "langt inne" et sted. Med hensikt ?

    NVE rapport fra uke 6: eksporten økte

    (23. febr 2010) Derimot har vi funnet en "Kraftsituasjonsrapport" for uke 6. Mens det innenlandske forbruket sank med 43 GWh, økte produksjonen med 107 GWh fordi eksporten er økt. NVE kommenterer fyllingsgraden i kraftsituasjonsrapporten for uke 6. Eksporten bidrar til tapping av norske vannreserver, myndighetene er klar over situasjonen og gjør ingenting.
    Kraftsituasjonen veke 6 2010: redusert forbruk, økt produksjon, økt eksport, lav vannstand


    Protestieren ist Verboten !!! (1. des. 2009)

    Medietilsynet vil ha det til at TV2 viser politisk reklame når TV2 nå kjører en reklamekampanje som søker å bevare Hardanger og Hardangerfjord-området for fremtiden - uten kraftlinjer. Staten vil overkjøre lokalbefolkningen og hele folket, med fare for å havne på "fy-listen" når det gjelder verdensarven. Å henge et kraftspenn over Granvinsfjorden midt i innflygingen til småflyplassen Bømoen er ikke bare stygt, det er livsfarlig.

    Men politikerne liker ikke protest, de vil gi TV2 en kjempebot for å ha vist "politisk reklame". Det er å håpe at de istedenfor å forsøke å kneble frie ytringer, vil bruke sine ressurser på å legge kraftlinjen i sjøkabel hele veien. Det har Norge råd til, det er god naturforvaltning, det er det folket ønsker. Så gjenstår å se om politikerne etter biodieselsaken ønsker (eller evner?) å snu og gjøre slik velgerne ønsker.
    TV 2 utfordrer reklameforbud
    Link til Bevarhardanger.no

    • Det finnes brukbar teknologi til sjøkabel (ref. kabler for eksport til Danmark)
    • Norge har kompetanse til å legge sjøkabler i Hardangerfjorden
    • Norge har råd til å legge sjøkabler i Hardangerfjorden
    • Det vil være gunstig for turisme og natur å legge kabler i Hardangerfjorden
    • Alle som bor i området og som bruker området ønsker sjøkabler i Hardangerfjorden
    Jesus! Hvor mange flere argumenter skal de ha ???
    LØSNING = kombinasjon: legg sjøkabel i Hardangerfjorden og ta luftspenn på resten



    Nå skal det være fornybar, ren, miljøvennlig, ikkeforurensende energi (23. sept. 2009)

    Derfor blir det investert, gitt støtte og bygget masse morsomme prosjekter for vind på land og vind på sjø. Målsettingen er at folk skal kunne gå over til ren energi, både når det gjelder oppvarming, strøm og bilkjøring. For alle politikerne og alle partiene samstemmer i felles salmesang: nå skal kloden (omsider) berges, nå skal vi tenke miljø. Og det er her det glipper for noen av oss.

    For Norge har vannkraft. Ren, miljøvennlig kraft som ikke forurenser. Og vi har ifølge NVE bygget ut to tredjedeler av landets enorme vannkraftressurser. Her er altså nok vann igjen til at alle kan gå over fra olje, gass, bensin, ved, pellets, koks og annen faenskap som avgir klimagassen CO2 til ren og rimelig vannkraft i mengder. Det er bare det at den ikke blir bygget ut. Akkurat i dag kan vi takke finanskrisen og ekstremnedbør for at vi ikke har kraftkrise med strømpriser over 1 krone KWT.

    For i 1989 ble det slutt på å bygge ut stor vannkraft i dette landet.

    Siden da har produksjonskurven ligget flatt. Tilogmed mini og mikrokraftverk blir ikke lenger bygget ut, fordi byråkratiet ikke kan behandle søknadene. Forbrukskurven derimot øker, og vi vet at den vil øke mer. Hva i all verden er det politikerne har tenkt på siden 1989 ???

    Vannkraft har en fantastisk og spesiell egenskap: Man investerer masse penger i et kraftverk, og deretter produserer det energi i 100 år nesten uten kostnader. Det er derfor vannkraften er så billig. Derfor er det så vanskelig å forstå at man på liv og død skal bygge vindmøller som gir lite kraft etter høy investering, vindmøller som trolig blir revet i filler av storhavet eller vinterstormene etter bare noen år. Vi har vann i mengder, vi vet nøyaktig hva det koster å bygge det ut og hva det gir igjen over 100 år.

    Politikerne sier det handler om å berge kloden vår. Hva er det så de venter på ? Hva er det de ikke forstår om vannkraft ?
    Men miljø handler også om kraftledninger. Vi har politikere i dette landet som ikke vil legge kraftlinjer som sjøkabel fordi det koster litt mer.


    SKANDALE: Statkraft har flagget ut deler av virksomheten for å slippe skatt (29. juli 2009)

    For det viser seg at Statkraft Finans har flyttet til Brüssel i likhet med andre konsern som vil slippe skatt. Det morsomme er ikke at selskaper gjør dette - det skjer hele tiden over alt. Det vikelig morsomme er at Staten har iverksatt skatteregler som Staten ikke finner å kunne akseptere og etterleve, derfor flytter Staten deler av virksomheten sin ut av landet.

    Dette minner om politikere som har vedtatt så elendige regler for kost- og reise-godtgjørelse eller for pensjon at de må lage noen litt snillere regler for dem selv, slik som var vanlig i gamle Sovjetunionen. Det er meningsløst at skattepenger fra norsk virksomhet og norske forbrukere skal gå til Belgia.

    Dersom fornuft og anstendighet rådde i dette landet, ville Statkraft kommet "hjem" øyeblikkelig, og de som er ansvarlig for denne idiotien burde mistet jobben UTEN fallskjerm, inklusive energiminsteren.

    Ved å etablere Statkraft Treasury Center S.A vil selskapet spare store beløp skatt som ellers skulle blitt betalt til norske skattemyndigheter (e24.no).
    Det er en skandale at Statkraft flyttet sin finansieringsvirksomhet til Belgia for å spare skatt (rødt.no)
    Statseide Statkraft opererer i skatteparadis å få bedre resultater etter skatt og det bidrar til å forsterke finanskrisen, hevder Eva Joly (petro.no)


    Finanskrisen berger kraftsituasjonen - så lenge det varer (27. mai 2009)

    For istedenfor å få forventet kraftmangel med tilhørende høye priser, har etterspørselen etter energi gått ned globalt. Også i Norge går etterspørsel ned, og prisene følger etter. Dermed er vi i den gode, gamle situasjonen at vi har kraft nok til alle, til en pris alle kan betale. Vi nyter denne situasjonen så lenge den varer. For uten finanskrise ville vi i år hatt en kraftkrise.

    Utbygging av stor vannkraft stoppet opp i 1989

    Under påskuddet av "naturvern" stoppet Jens Stoltenberg all videre utbygging av "stor vannkraft" i 1989. Han var blitt kåt på gass. Gjennomsnittlig kraftproduksjon i Norge fra 1990 - 2006 tilsvarer omtrent produksjonen i 1989.

    Nå slipper husholdningene alene ut 5 millioner tonn CO2. Det morsomme er at å dreie dette forbruket over til bruk av ren elektrisk kraft, gjerne med titusenvis av el-biler i tillegg, gir et problem. Vi har ikke den kraften som skal til. Å ta inn etterslepet fra 1989 blir en langvarig og vanskelig jobb, andre miljøvennlige alternativer slår omtrent ikke ut på statistikken. Alternativet kan være atomkraft.

    For første gang siden 2. verdenskrig vil strømforbruket i år synke (dn.no)
    Kvartalsrapport for kraftmarkedet (nve.no)


    SKANDALE: 9 års saksbehandling på småkraftverk i Norge i dag (5. april 2009)

    Det er NVE som forteller dette i intervju på NRK i dag. 9 (ni) års saksbehandling, og det ligger en drøss prosjekter i skuffene til NVE og venter. Bønder som søker om småkraftverk har kanskje brukt et par hundrede tusen kroner på søknaden, penger som de ikke vil se noe til på lang tid. Dersom vi skulle kommentere denne typen saksbehandling, ville vi blitt sterkt injurierende overfor saksbehandlere og politikere. Derfor skal vi forsøke å være saklig i stedet:
    • Landet trenger mer billig kraft
    • Landet trenger å igangsette positive prosjekter som kan bidra til sysselsetting
    • Siden 1989 har kraftproduksjonen omtrent ikke øket i Norge
    • Siden 1989 har det definitivt skjedd noe med prisene og tilgjengeligheten
    • Siden 1989 har folket blitt jaget over på andre alternativer som skaper CO2
    • Administrasjonen makter ikke behandle søknader om nye småkraftverk i rimelig tid
    • Politikerne makter ikke skjære igjennom og få fart på sakene
    • Det ser ut som politikerne ikke ønsker mer elektrisk kraft i Norge (de får ikke mer på denne måten!)
    • Det synes viktigere for politikerne å bygge ledninger til utlandet som kan gi mer eksport og høyere priser innenlands enn å fremskaffe mer kraft
    • Politikerne og administrasjonen ikke er kapable til å forvalte landets energiressurser

    Kraftutbyggingen i Norge synes å ha stoppet opp i 1989

    Utbyggingen av småkraftverk er stoppet i en grad som grenser til kriminalitet. Vi har allerede sett denne kriminaliteten når det gjelder store kraftverk, hør bare (Fra boka "Forakt for folket"):

    "... Så skjedde det noe rart i 1989. Man sluttet å bygge ut vannkraft. Vannkraftproduksjonen fra 1990 til 2006 har gjennomsnittlig ligget på 118931 GWT. Det tilsvarer omtrent det som ble produsert i 1989. En beskjeden utbygging av varmekraft og vindkraft og et og annet lite vannkraftverk har ikke engang slått ut på statistikken. Vi fikk i prinsippet nærmest null-utbygging etter 1989.
    Hvorfor?
    Fordi Jens Stoltenberg var blitt kåt på gass.
    Og under påskuddet av ”naturvern” ble all stor utbygging av ren, forurensningsfri, miljøvennlig, fornybar elektrisk kraft stoppet."
    Og nå viser det seg at også utbyggingen av småkraftverk er stoppet, for ikke å si sabotert.

    Enkel løsning: la kommunene stå for sakebehandlingen, sett NVE til sides.

    Ja, løsningen er latterlig enkel: Det er bare å flytte behandling av søknader om småkraftverk til kommunene. Med 9 års behandlingstid har sentralpolitikerne vist at verken de eller NVE er kompetente til å gjøre noe med med utbyggingen av småkraftverk i dette landet. Hvis kommunene får bestemme, vil landet få flere arbeidsplasser, mer og billigere kraft, mindre CO2, inntekter av ressursene som i dag renner i havet, og mer overskuddskraft å eksportere til våre naboer i syd. Vi betviler at politikerne tar denne her, det eneste håpet måtte være at Fremskrittspartiet kunne tenke seg å skjære igjennom når de lager ny regjering til høsten.


    Fyllingsgraden kryper nedover, 2008 har gitt stor krafteksport (25. sept. 2008)

    Fyllingsgraden er nå 10% under samme periode i fjor. Vi er forhåpentlig mange centimeter med høstregn fra en kraftkrise, likevel kan det se ut som den "ekstreme" snøvinteren har rent i havet (noe ble tappet ned pga. frykt for flom i sommer, noe er eksportert). Worst case scenario nå gir en skrå linje ned mot minimum de siste 15 år.

    25. okt. 2008: Med utgangspunkt i grafen fra uke 38 og siste måneds nedbør, er "best case" også tegnet inn i grafen. Kraftnæringen har allerede satt ned prisen, mer mer reduksjon vil komme.

    Netto krafteksport hittil i år ca. 10 TWH mot 8 TWH samme periode i fjor

    Grafen nedenfor viser at nettoeksporten (eksport minus import) var størst første kvartal. Nå på sensommeren har nettoeksporten vært lavere enn samme periode i fjor. Det er derfor ingen grunn til å påstå at kraftnæringen nå manipulerer markedet for å redusere fyllingsgraden. Det er forskjell i import som utgjør den store forskjellen, hittil i år er ekportert omtrent like mye kraft som i fjor.


    Kraftnæringen gambler på kraftkrise i 2010 (8. juni 2008)

    Husker du hvordan de laget "kaffekrisen" for flere år tilbake? De handlet med kaffelaster. Det viste seg at skipslaster med kaffe på vei fra Sør-Amerika ble kjøpt og solgt av spekulanter som gamblet med kaffe. En skipslast kunne bli solgt over 10 ganger før skipet omsider kom frem, og noen ganger var det så ille at skipet ble omdirigert mange ganger underveis. Og fordi en dårlig kaffehøst hadde gitt litt mindre kaffe, fikk de alltid solgt skipslastene sine.

    Så hører vi at kraftnæringene nå legger frem strøm for salg i 2010 til dobbelt pris av i dag. Dette er strøm de ikke har produsert, av regn og snø som ikke engang har falt. Prisen er ikke produksjonskost + 20% fortjeneste, det er "gamblingpris" ut fra det de tror de klarer å presse markedet til å betale. Hvis det kommer masse nedbør i 2009, vil de tjene masse penger. Hvis det ikke kommer nedbør i det hele tatt, vil vi andre måtte betale tilsvarende mer for å dekke inn tapet de får på disse kontraktene.

    Dette har ikke med kjøp og salg av varer å gjøre. Dette har med kjøp og salg av forventninger. Forventninger til behov, til nedbør, til vekst. Det er hakket under Lotto i praksis. Våre myndigheter synes dette er helt flott, fordi mange (inklusive dem selv) tjener masse penger på å det.

    Tenk deg om varen melk ble behandlet på samme måte? Tenk om Tine i dag skulle tegne kontrakter på salg av melk for levering i 2010 ut fra forventet etterspørsel og forventet knapphet i produksjon? De burde fått minst 25 kroner literen! Men her er det regulert, vet du, av 1 byråkrat for hver 29 bønder. Og da har de ihvertfall kontroll på melkeprisen.


    Nå helles vannet på havet, flere magasiner har blitt tappet siden mars for å hindre storflom (29. april 2008)

    Ja, det er bedre å helle kraften på sjøen enn å selge den så billig til forbrukerne at de har råd til å kjøpe mer kraft. Det synes også å være begrensninger kraftproduksjonen, av den enkle grunn at det nesten ikke er bygget vannkraft i dette landet siden 1989 (nitten åtti ni). Det er jo hyggelig at de gjør noe for å hindre storflom fra de enorme snømengdene som ligger i fjellet. Det er imidlertid lite hyggelig at folk betaler overpris for kraft, mens vannet blir helt ut "for nothing". Et eller annet stinker med politikken her. (se link til fyllingsgraden øverst på denne siden)

    Vi har ikke oversikt over hvor mange milliarder kroner kraft alt dette vannet som helles ut tilsvarer.


    Kraftverdier for opptil 15 milliarder kroner overføres til eierne av Hydro og Orkla,
    Stein Erik Hagen og familie kan få 700 millioner (10. april 2008)

    Ja, det er hyggelig å ha gode venner og få litt god behandling her i verden. Spesielt hyggelig er det når det skjer om og om og om igjen.

    For mens statsminister Jens Stoltenberg i en rekke sammenhenger har «lovet» at milliardær Stein Erik Hagen skal måtte bidra mer til fellesskapet, planlegger regjeringen nå en ordning som vil innebære en gave til Orkla-aksjonær Stein Erik Hagen verd 700 millioner kroner, ifølge NHH-professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup. "Denne gavepakken er usedvanlig godt innpakket", sier Schjelderup til Dagens Næringsliv. Regjeringen foreslår å overføre kraftverdier for opptil 15 milliarder kroner til eierne av Hydro og Orkla.

    Forslag fra regjeringen kan gi Stein Erik Hagen og familie 700 millioner kroner(dn.no)


    Kraftnæringen har gått på en kraftsmell i Sør-Norge, nå er kraftprisen nede i 21 øre KWT (27. mars 2008)

    Strømmen er dobbelt så dyr i Trondheim som i Oslo. Årsaken er egentlig et uhell. Eller hell, om du bor østpå (dn.no)
    • Magasinene i Sør-Norge er breddfulle, nær maksimum de siste 15 år
    • Aldri har det vært så mye snø i fjellet som nå
    • Prisen (strømpris + nettleie + avgifter + CO2 + moms) har vært for høy, folk har brukt for lite strøm
    • Eksport-kablene ut av Norge er nede for telling
    • Kabler fra Sør-Norge til Midt-Norge mangler, trønderne må betale dobbelt så mye for strømmen!

    Nå blir de ikke kvitt kraften sin, og vannet må helles ut

    Hva betyr det? Det betyr at de har ikke nok kjøpere, de kan ikke selge billig kraft til Tyskland, Holland, Danmark eller Sverige. Det er heller ikke mulig å dirigere mer kraft fra Sør-Norge og nordover i landet. Kapasiteten er sprengt. Nordmenn vil eller kan ikke bruke mer strøm, mange fyrer fortsatt med kull, koks, ved, olje og pellets. Så sitter de der med sjegget i postkassa, mens vannet stiger i magasinene. Samtidig venter vi på sol og sommer og smelting av masse snø. Tilsammen gir dette storflom, åpne sluser, og mengder med vann som helles rett i havet. Istedenfor å gi oss alle billig kraft for å bruke mye strøm siste året.


    Strømprisen ned med en fjerdedel siste uken - endelig har mafia-bransjen innsett overprising (25. febr. 2008)

    For mens det øsregner i lavlandet og bøtter ned snø som aldri før i fjellet, har kraftnæringen forsøkt å dra inn noen kroner på høy kraftpris. Nå går det mot vår, og de kommer til å brenne inne med alt vannet. Det finnes ikke kabler som kan takle eksport av slike mengder energi. Derfor er prisen redusert med 23% siste uke, og over 35% siden nyttår. Sent, men godt.

    Nå skal de begynne med "CO2-avgift" - prising av en vare forbrukerne faktisk ikke får. Det skal bli morsomt når denne posten på regningen blir kjørt til topps i EU, for dit kommer den. Politikerne bruker "CO"-avgiften" som påskudd til en ekstra energiskatt fordi de ikke har baller eller evne til å kalle en spade for en spade. Heldigvis tar EU forbrukerinteresser mer høytidelig enn norske politikere. EU kommer IKKE til å godta at man kaller en generell energiskatt for "CO2-avgift".

    Ellers konstaterer vi at kraftnæringen virkelig legger opp til prisøke "neste gang" - eller til høsten betyr vel det. For hvem vet, kanskje neste vinter blir tørrere, kaldere og med mindre fyllingsgrad enn denne vinteren.

    Strømprisene bråsnur - Energiprisene synker bratt


    Dramatisk mye snø i fjellet og høy vannstand i magasinene, men fortsatt ikke lave priser (30. jan. 2008)

    Kraftnæringene må selge mye billig kraft til kontinentet nå, for til norske brukere selger de den definitivt ikke. Samtidig ser det ut som kraftnæringen lader opp til at vann skal helles rett i havet når snøsmeltingen kommer for fullt til våren.

    Vi har en mild og fuktig vinter, folk kjører alternative engergikilder så det ryker av skorsteinene, og kraftnæringene sitter som andre monompolister med en prissetting som er helt på trynet. Næringen er hjulpet av CO2-avgift på den rene vannkraften (3 milliarder til rett i lomma) takket være misforstått miljøsatsing i EU. Ja, også i EU er det mange politikere som er langt ute i skogen. Og norske politikere la som kjent ned styringen av kraftmarkedet for mange år siden, så det lukter gass lang vei. Nå er det bare forbrukermakta igjen, og det er faktisk en ting forbrukerne kan gjøre: Vi kan spare ennå mer strøm. Det er nemlig svært begrenset hvor mye billig kraft de kan selge på skjøteledningen til Danmark. Dermed kan vi tvinge kraftnæringen om ikke i kne, så til et aldri så lite kneis med huet.

    Hvordan? Slik: Skru ned en elektrisk ovn nå.


    Klimaavgift på ren vannkraft er ikke markedsliberalisme. Det er SVINDEL. (20. jan. 2008)

    Kraftnæringen liker å si at det er fordi vi har et felles kraftmarked med skitten kraftproduksjon i Europa at vi nå får 12 øre påslag pr. kilowatt time. "Det er umulig å skille ren norsk kraft fra kraften til CO2-produserende kraftverk i Europa," er svaret. Dette er blank løgn. Vi vet akkkurat hvor mye kraft vi produserer, eksporterer og importerer. I 2007 eksporterte vi 15 TWT og importerte 7 TWT. Dermed er det helt klart at ingen av de 115 TWT vi har forbrukt i Norge i 2007 er produsert på skitne kullkraftverk.

    Det er kraftnæringen som stikker av med de 2 - 3 milliarder kronene som svindelen gir. Stat og kommune velsigner svindelen fordi det gir den 1,5 milliarder kroner i mer-avgift og mer-utbytte. Derfor bryr ikke politikerne seg noe med at folket blir svindlet. Samtidig bidrar svindelen til at folk går fra ren elektrisk kraft over til andre skitne alternativer.


    Vi ligger fortsatt et par prosent under rekorden siden 1990 (16. jan. 2008)

    Siste ukens mildvær med enorme nedbørsmengder har gitt ekstremt mye sne og regn og mye snesmelting. Med en magasinfylling som bare ligger et par prosent under maksimalen, ligger vi nå rundt 30% over minimum siden 1990.

    Samtidig gjør et påslag på 20% CO2-avgift på ren norsk vannkraft at kraftforbruket går ned. Myndighetene ser ut til å ville presse folk vekk fra ren elektrisk kraft til bruk av ved, koks, kull, olje og pellets. Dermed har de oppnådd sitt mål at folk produserer mere CO2 istedenfor å gå fra skitten energi til ren strøm. Det fortjener en gratulasjon. For kraftselskapene er ikke dette noe problem, de bare selger billig kraft ut av landet istedenfor å selge den dyrt til nordmenn. Viktigste målsettingen til kraftselskapene er nå å få tappet ned vannet for å få opp prisen.

    Dermed konstaterer vi det som har vært sagt jevnlig de siste 4 årene: Markedsreguleringen av kraftmarkedet fungerer ikke, prissettingen er feil og kraftselskapene manipulerer markedet. Vi betaler for mye for kraften.


    Året 2007 er avsluttet med maksimal fyllingsgrad (2. jan. 2008)

    Vi spådde tidligere i høst at vi ville få en "all time high" i fyllingsgrad. Det fikk vi ikke, men siste grafikken til NVE viser at stort nærmere en rekord kommer vi ikke. Derimot ligger vi langt over gjennomsnitt og et par prosent under rekorden de siste 15 årene. Med smekkfulle magasiner og masse sne i fjellet, skulle vi nesten tro at kraftnæringen ville sette ned prisene. Men så dum er de ikke. De har jo full kontroll likevel.


    Ingen utbygging av vannkraft siden 1990 ??? (1. des. 2007)

    Vannkraftproduksjonen fra 1990 til 2006 har gjennomsnittlig ligget på 118931 GWT. Det tilsvarer omtrent det som ble produsert i 1989. En beskjeden utbygging av varmekraft og vindkraft har ikke slått ut på statistikken. Tallene sier bare EN ting: Her har politikerne sviktet. For samfunnet har hatt jevn økning i forbruket av energi, og behovet kan ikke forventes å bli redusert.

    Dagens situasjon tilsier økt utbygging av ren elektrisk kraft, og de vannkraftreserver som ennå står ubenyttet må snarest bygges ut dersom man virkelig mener at folk bør få anledning til å gå over fra fossilt brendsel til fornybar forurensningsfri kraft. Istedenfor lytter politikerne til marginale naturverninteresser som nå har klart å få blokkert all vannkraftutbygging i Norge. Dette er intet mindre enn en skandale.

    Tallene fra NVE viser jevn økning av kraftutbyggingen til og med 1989. Deretter er det slutt.


    Rekordforbruk av strøm. Miljøbevegelsen liker ikke dette. Vi synes det er FLOTT. (5. nov. 2007)

    Det strøyme øve. Hittil i år har Noreg hatt ein nettoeksport på 10 TWh elektrisk kraft. Om denne eksporten i sin heilskap har erstatta kullkraft, betyr at CO2-utsleppa i Europa er redusert med 8 millionar tonn. Det svarar til om lag 20 prosent av dei samla norske CO2-utsleppa. Og dette synes miløbevegelsen er bra. Men når nordmenn i Norge bruker billig strøm istedenfor CO2-forurensende alternativer, snakker miljøbevegelsen om sløsing! Vi våger oss frempå med følgende realiteter:
    • vannmagasinene er fulle, og det går mot ny rekord de siste 15 år
    • hvis ikke kraften blir produsert og forbrukt, vil vannet renne i havet uten å gi fra seg energi
    • derfor er det flott at folk har vett til å bruke kraft nå
    • fordi magasinene er fulle, er kraften billig nå (dessverre ikke så billig som den burde være)
    • Norge har tradisjon for at "overskuddskraft" gjerne kan gis vekk til utlendinger, men aldri til nordmenn
    • Dersom noen nå kappet ledningene til Danmark, ville strømprisen gått ned minst 20%

    Elektrisitetsproduksjonen i Noreg har aldri vore høgare enn i tredje kvartal i år. Den førre rekorden var frå år 2000 (nve.no)
    Nordmenns strømforbruk har aldri vært høyere enn i tredje kvartal i år (nrk.no)


    Vi går mot "all time high" i fyllingsgrad - men kraftnæringen er treig med å skru ned prisene (30. okt. 2007)

    Dette er godt nytt for de av oss som ønsker bruke ren energi som ikke avgir CO2. Det virker som Vårherre kjemper mot politikernes ønske om høye kraftpriser - og nå ser det ut til at Vårherre vinner. Vi tipper fyllingsgraden i løpet av uke 46 vil gå mot topp de siste 15 år - og kanskje over det.

    Kraftnæringen forventer at det skal bli kaldere og tørrere og kanskje at atomkraftverkene i Sverige skal stoppe - alt sammen gode grunner til å forvente høyere kraftpriser til vinteren, og da kan vi like godt sette opp prisene nå. Politikerne har sørget for at vi får en CO2-avgift på ren norsk kraft fra nyttår tilsvarende 2 - 3 - 4 milliarder kroner. Dette er penger som etter det vi forstår går rett i lomma på kraftnæringen slik at de igjen kan kjøpe gåselever til brødet og betale mer utbytte til staten, altså en ekstra skatt. Slike avgifter har en annen funksjon: de får å få oss til å gå over fra ren elektrisk kraft til fossilt brendsel: olje, gass, kull, ved eller pellets. Det fortjener en liten gratulasjon i disse klima-tider.


    NVE med samfunnsfiendtlig innstilling (16. okt. 2007)

    Samfunnet skriker etter ren kraft, og NVE kommer med gladmeldingen: Ifølge NVE kan vannkraftproduksjonen øke med rundt 10 terawattimer (TWh), og det uten miljømessige konsekvenser, dersom vannkraftverkene forbedrer teknologien sin. Men NVE fraråder kraftnæringen å gjøre dette. Hvorfor? Fordi det ikke er lønnsomt med dagens kraftpriser. Derfor vil NVE tilrå gasskraft, oppvarming med olje, kullkraft eller atomkraft. Og hvis kraftprisene skulle øke til "lønnsomme" høyder, ja da er det jo litt seint å sette igang med oppussing. For dette tar tid, og innen kraftverkene er ferdige kan prisene ha sunket igjen.

    Vi er helt uenige i NVE. Kraftnæringen må ta noe av sitt astronomiske utbytte og investere i ny teknologi, og det er et klart samfunnsanvar for alle aktører å tilrettelegge for ny og ren krafttilførsel til markedet. Med det utbyggingstempo vi har sett de siste 10 årene, er det ingen fare for at tilbudet skal bli større enn etterspørselen. Og NVE, som er et statlig organ, bør få høre noen ord fra sine overordnete om hva som er god og tjenlig politikk.

    10 TWH tilsvarer 3 stk. gasskraftverk.
    Kraftverkene sløser med vannet (nrk.no)


    Det produseres kraft som aldri før, og eksporteres så det gløder. Målsetting? Redusert fyllingsgrad og høyere pris ( rev. 26. sept. 2007)

    De håper sikkert å komme ned i 60% fyllingsgrad til nyttår, slik at de kan kjøre kraftprisen opp på et "anstendig" nivå. Og det klarer de trolig, for selv med betydeling nedbør de siste ukene har de klart å forhindre ytterligere fylling av magasinene. Ved å "gi vekk" kraft til Danmark og Sverige på de kablene som du har fått regningen for, klarer kraftnæringen å bekjempe at vann magasineres i fjellheimen.

    Tall for ukene til og med 38 viser at kraftnæringen så langt må gi tapt: Fyllingsgraden har holdt seg jevnt flat på 93,6%, det vil si det renner over i hele Syd-Norge. Uke 39 ligger allerede an til det samme, uken startet med betydelige nedbørsmengder. Derfor lykkes ikke kraftnæringen å få "forventninger" til høye priser, næringen vann-smekter bokstavelig talt. Men fortvil ikke, det vil komme tørrere og kaldere tider etter dette, og ved å gi bort kraft til utlandet kan de på sikt sikkert få høye og gode priser her hjemme, vel vitende om at Stoltenberg aldri kommer til å gripe inn som den høyremann (av legning) han er.


    Statkraft satser på vannkraftutbygging i Sørøst-Europa, og er allerede på plass i flere land ( 12. august 2007)

    Fra å være et verktøy for det norske samfunnet til å bygge ut nødvendig kraft i Norge, er Statkraft blitt et multinasjonalt konsern som tjener store penger på å bygge ut vannkraft i andre deler av verden. "En del av disse landene har ikke hatt midlene til å bygge ut det potensialet de har, og vi ser at det er stor politisk vilje til å få mer fornybar kraft. I tillegg øker også behovet for energi i flere av landene," sier direktør Mikkelsen i Statkraft til NRK Dagsnytt.

    Det kan se ut som han mener i motsetning til Norge hvor vi har midlene til å bygge ut, men mangler politisk vilje til det. Dette er noe av årsaken til at Norge bare bygger ut et par prosent vannkraft årlig, med kraftunderskudd, høye priser (et ønske?) og bruk av fossilt karbon (også et ønske?) som resultat.

    Satser på vannkraft i Sørøst-Europa (bt.no)


    Vannkraften er berget i offentlig eie ( 10. august 2007)

    Regjeringen mener at offentlig eierskap til vannkraften i Norge er sikret. Et vedtak som umiddelbart trår i kraft, tar hensyn til innvendingene fra EFTA-domstolen, skriver Adresseavisen. Og etter å ha hørt Høyre og storkapitalen jamre seg over vedtaket, tror vi regjeringen har gjort en god jobb her, for dette er (i likhet med annen viktig infrastruktur) folkets eiendom og bør være under folkets kontroll. Høyre og Frp kan knapt vente med å velte dette vedtaket etter valget i 2009.

    Likevel er vi forbauset over at noen fortsatt er unntatt fra loven. De eneste private som ikke blir underlagt hjemfall, altså vederlagsfri tilbakeføring til staten, er de som fikk rettigheter før konsesjonsloven ble innført i 1909. Men deres andel av den samlede kraftproduksjonen er rundt 6 prosent. Det betyr at 100 år gamle korrupte vedtak får leve videre ...
    Sikrer offentlig eierskap til vannkraften (adressa.no)


    Kraften har vært feil priset i vinter (for dyr!) - nå blir overskuddskraften gitt vekk, men bare til utlendinger ( 23. juli 2007)

    Dagbladet forteller at kraftprodusentene nå gir vekk kraft til utlandet for 1,9 øre KWT. Hvorfor? Fordi alle magasinene er fulle og renner over, de klarer ikke å selge kraft (normalt priset) til innenlandske markedet, og velger å gi det vekk til utlendingene istedenfor å la vannet renne i havet. Norske kraftpriser er nå under 10 øre KWT og fortsatt på vei ned. Det morsomme er at reduksjonen i strømpris blir en medvirkende faktor til at sentralbanksjefen ikke kommer til å sette opp renten i august. For prisstigningen blir lavere enn forventet, kanskje til og med negativ (den andre grunnen er en sterk krone, men det har ikke med fyllingsgrad å gjøre).

    Selvfølgelig kunne de allerede når de så det kom massevis med snø i vinter priset ned kraften til korrekt pris, slik at norske forbrukere valgte å bruke ren elektrisk kraft framfor ved, kull og olje. Isteden valgte de kortsiktig grådighet som kombinert med mye nedbør i sommer har ført til krise for kraftprodusentene. Vi synes krisen er fortjent. Nå ser vi at nettleien er så høy at den alene gjør at folk kvier seg for å bruke strøm. Dermed er det ennå mer kraft som må gis vekk til utlendingene.

    Nevnte vi hvem det er som betaler for kablene til Danmark og Sverige? Jo, det er norske forbrukere. Vi er ganske sikre på at danskene og svenskene ikke betaler nettleie.

    Nå får vi i tillegg CO2-avgift på ren vannkraft i Norge fordi danskene bruker kullkraft. Dersom kablene til utlandet ble kappet, ville denne avgiften forsvinne. Ifølge Dagbladet går CO2-avgiften rett i lomma på kraftprodusentene. Dette er STOR politikk - for ikke å snakke om kriminell politikk (tyveri!).


    Storflom i vente ? ( 31. mai 2007)

    Etter en uvanlig kald mai og en vinter med uvanlig mye sne i fjellet, er alt klart for det store flom-scenariet: En knallvarm juni. For ikke bare vil magasinene fylles opp, men hele fjellheimen vil "strøyme øve" så det skal merkes godt mange steder. I fjor på denne tiden var snøsmeltingen nærmest over og fyllingsgraden i bånn. I år har vi bedre fyllingsgrad selv om snesmeltingen knapt har startet. En ting er sikkert: kraftprisene forblir lave en god stund til.

    Og storflommen kom i juli ...

    Etter en fin varmeperiode med god smelting og tilhørende høy vannstand i magasiner og elver satte regnet inn som aldri før. Resultatet ble århundredes flom i enkelte vassdrag på østlandet. Fyllingsgraden har steget med over 5% i uken og nærmer seg taket.


    Netto produksjonsvekst i strøm ( 5. april 2007)

    De siste 10 årene (1995 2005) har det vært en gjennomsnittlig økning i forbruket på 1,0 % årlig og en gjennomsnittlig årlig vekst i produksjonen på 1,2 % ifølge NVE. Tallene tar ikke høyde for at norske husholdninger nå forbrenner karbon som legger igjen 5 millioner tonn CO2. Og mer blir det etterhvert som forbrukerne opplever kraftmarkedet som variabelt og spekulativt. Dersom disse husholdningene hadde brukt ren elektrisk kraft, ville landet hatt et stort kraftunderskudd. NVE sine tall forutsetter altså at en betydelig mengde husholdninger er kjeppjaget over til fossilt brensel.

    Energi i Norge 2006 - sammendrag fra NVE


    Mye snø i fjellet gir rekordlave strømpriser ( 8. mars 2007)

    Selv om vi nå skulle få en uke eller to med pent vær i sommer, kan kraftpris-manipulatorene ikke gjøre mye med de enorme snømengdene som nå ligger i fjellet i Syd-Norge. Derfor raser prisene, og vil rase ennå mer utover sommeren. Og i august vil magasinene være bredfulle igjen.

    Eneste politikerne nå kan gjøre for å holde en "sunn prisutvikling" ved like er å øke nettleien. Dermed får Sentralbanksjefen påskuddet han trenger for å sett opp renten slik at kraftnæringene kan sette opp prisene for å betale gjelden sin, som igjen fører til at .... ??


    Neste vinter blir tørrere, kaldere og mer "normal" enn i år ( 16. jan. 2007)

    Vi vet fra før at ingenting følger "normalen". Det går opp og ned her i livet, og det er en lovmessighet at alt som går opp, kommer ned. Dersom man har hatt et år med uvanlig stor trafikkdød, er det vanlig at politikerne setter ned utvalg som skal utrede trafikksikkerhet. Men de trenger ikke gjøre noen ting, for det er stor sannsynelighet for at året etter blir det vesentlig færre dødsfall uten at de gjør noe som helst. La likevel ikke dette være unnskyldning for ikke å forebygge ulykker.

    Nå har vi hatt en ekstrem våt og mild vinter. Til neste år kan vi si med stor sikkerhet at vinteren blir tørrere, kaldere og mer "normal" enn i år, ja hvis vi er riktig heldige svinger været slik at vi får en vinter kaldere enn normalt. Hva skal media skrive om da? Vel, de finner vel et eller annet sted på kloden med ekstremvær, eller noen andre ekstreme hendelser som kan skremme vannet av oss, slik at helheten i naturen går oss langt forbi.

    Hvem vet, kanskje kraftselskapene til neste år klarer å tømme magasinene til høsten slik at det blir strømkrise våren 2008 på grunn av tørre vannmagasiner? I år gikk denne planen åt skogen på grunn av vann-vittig mye nedbør, selv om vi ikke på noen måte skal beskylde kraftselskapene for ikke å ha forsøkt.


    Utbygging av småkraftverk er i praksis sabotert av politikerne (24. nov. 2006)

    Norge er i den situasjonen at elektrisk kraftutbygging ikke har skjedd i følge med behovet for ren kraft. Resultatet er at landet nå presses ut i gasskraft, vedfyring, vindkraft og kanskje atomkraft. Dersom noen hadde sagt dette for 10 år siden ville vi alle ledd høyt og sagt at Norge er det eneste land i verden som kan gi folket rimelig, stabil, ren og sikker vannkraft uansett hva som skjer i verden.

    Men politikerne ville det annerledes. De stoppet utbygging av vannkraft og gjorde landet sårbart for energikriser, en sårbarhet som burde vært fullstendig unødvendig i et land med masse vannkraft som Norge. Det morsomme i situasjonen er at politikerne trekker inn 50 milliarder kroner i skatt og avgift og utbytte på vannkraft. Slik forvaltes fellesskapets interesser og ressurser.

    Småkraftverk har alene et potensiale på 25 TWT. Men utbyggingen av småkraftverk er i praksis sabotert av politikerne. Dette skjer ved at NVE har liggende 250 søknader om nye kraftverk men har bare kapasitet til å behandle 30 - 50 saker i året. Dette skjer ved at utbyggingssakene som blir anket av miljøvernere havner automatisk i en skuff i departementet. Der blir de liggende til fylkesplanene foreligger en gang i 2009.

    Løsningen på problemet er grei: flytte behandling av søknader om småkraftverk fra NVE til kommunene, gi tilskudd til kommuner og utbygger for hver søknad som blir innvilget, og sørge for at flertallet av folket får bestemme hvordan naturressursene skal utbygges istedenfor en marginal gruppe med miljøvernere som ikke forstår at folk flest trenger ren, elektrisk kraft for å overleve på sikt.

    Småkraftforeninga trur dei nye fylkesplanane vil bli eit mektig verkemiddel for naturvernarane (bt.no)


    Alle strømkrisers mor (29. aug. 2006)

    • Man tager et godt utbygget og vedlikeholdt kraftnett, bygget for borgernes penger for å dekke borgernes kraftbehov.
    • Man privatiserer det, selger det til dem som byr mest
    • De nye eierne sparker dem som driver vedlikehold
    • Utbyttet øker
    • De nye eierne dropper investeringer i ny produksjon og nytt linjenett
    • Utbyttet øker
    • De nye eierne produserer alt de klarer for eksport slik at det ikke blir nok igjen til borgerne
    • Prisene går opp
    • Utbyttet øker
    • Staten får så stor del av kaka at den trenerer alle nye søknader om utbygging
    • Utbyttet øker
    • Tilslutt klarer ikke nettet mer, og bryter sammen (det er DENNE kraftkrisen vi venter på i Norge)
    • Svære investeringer må gjøres og derfor må prisene gå ennå mer opp
    • og utbyttet øker ?

    Energiminsteren bør stå skolerett for folket på TV og legge frem tall for kraftproduksjon og kraftbehov de neste 10 år (18. august 2006)

    Dagbladet etterlyser et kraftregnskap . Det er på tide å få politikerne på banen for å dokumentere hvordan de har tenkt å håndtere kraftkrisen og vise hva som vil bli satt i drift av ny kraftproduksjon fremover.

    Hvamenerpartiene forsøkte samme etterlysning for tre år siden, uten å få noe fornuftig svar. Men vi er enig. Det er nå på tide å kreve at energiminsteren setter seg ned foran folket på TV og redegjør for hva som ut fra allerede gitte tillatelser og avklarte konsesjoner vil bli ferdigstilt av ny kraftproduksjon i 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010 - foruten antatt ferdigstilt i 2011 til 2015. Samtidig kan man vise grafikk på forventet økning i kraftforbruket, og vise eventuelle andre grep man vil ta.


    Pga. høye priser på kraft på kontinentet eksporterer vi kraft selv om vi mangler vann! (28. juli 2006)

    Statskraft satser på at det blir mye regn i høst. Alternativet er at vi går tørr for vann, for nå produserer de kraft så det gløder og har en kjempefortjeneste for hver kilowatt de selger ut av landet. Politikerne toer sine hender og overlater det til markedet - kanskje fordi de vet at Staten tjener mest.

    Er dette god forvaltning av fellesskapets ressurser? Vi minnes forrige gang de eksporterte vekk hele kraftreserven uten at regnet kom, og prisene innenlands gikk til helvete. Men kanskje det ikke er så dumt for Staten likevel, den får igjen 1 milliard ekstra i avgifter for hver øre strømprise stiger. Det forklarer kanskje litt om interessenivået til politikerne ...

    Etter det vi forstår er kraftprisen nå 12 øre høyere i Norge enn i Danmark. Og vi lurer på: hvorfor blir alltid kraftprisen satt OPP når den er lavere enn i Danmark, men IKKE satt NED når den er høyere ? Virker ikke markedet begge veier?


    Staten tar nå inn like mye i kraftavgifter som i bilavgifter (26. mai 2006)

    Det er visst dette som er poenget med demokratiet: Sørge for at varer og tjenester som vi alle trenger og som vi alle har bruk for uansett pris blir sinnsykt dyre slik at staten kan gi mer skattelette til de aller rikeste. Norge er fortsatt et skatteparadis - for alle andre enn vanlige folk.

    Strømprisen gir rekordinntekter (nrk.no)


    Prisfall og kaos i kraftmarknaden, nordmenn fralurt mange milliarder kroner (20.mai 2006)

    BT skriver bl.a.: "Feilvurderinga av CO2- utsleppa gjorde at norske hushaldningar og norsk næringsliv har betalt mellom fem og ti milliardar kroner meir enn dei elles ville gjort, seier direktør Svein Sundsbø i organisasjonen Norsk Industri."

    Det kunne være morsomt å vite hvor disse 5 - 10 milliardene har tatt veien (hvem som har inkassert dem), med tanke på hvem som har ansvaret for å betale dette ranet tilbake til forbrukerne. Vi har en mistanke om at pengene står på konto hos den norske stat og at ansvaret er pulverisert vekk.

    Spådommar om skyhøge kraftprisar komande vinter kan vere gjort til skamme, etter at prisen på dei viktige CO2-kvotane stupte. (bt.no)


    Børge Brende lurte oss - Union får beholde sin kraftkonsesjon likevel

    1. august 2005 sa daværende industriminister Børge Brende at Stortinget IKKE vil la Norske Skog få beholde sin kraftkonsesjon dersom de legger ned papirfabrikken. Brende ville heller at kraften skulle kanaliseres direkte tilbake til fellesskapet. (du finner saken nedenfor et sted).

    Nå viser det seg at Union får med seg kraftkonsesjonen (som fortsatt subsidieres av Staten med 30 millioner årlig???) mot en liten "avlat" på noen millioner til "nye arbeidsplasser" i Skien/Grenland-området. Hva gjør man ikke for å få med seg en kraftavtale som er anslått til 130 millioner.


    Politikerne skaper kraftkrise: Fra 1990 til 2003 steg forbruket med 15%, mens produksjonen økte med bare 4% (27. febr. 2006)

    Det er Finn Bergesen jr, adm.dir i NHO som skriver dette i et debattinnlegg i Bergens Tidende i dag under overskriften "Kraftløs energinasjon". Dermed har han satt tall på det vi skrev 16. januar i år under overskriften "Politisk skapt strømkrise underveis: Det blir ikke iverksatt nok ny kraftproduksjon. Vanlige forbrukere får svi"

    Bergesen antyder flere ting som kan og må gjøres for å sikre tilgangen av ny kraft :

    • ja til gasskraftverk med dagens best tilgjengelige teknologi
    • fortgang i oppgradering og modernisering av eksisterende vannkraftanlegg
    • ja til norsk-svensk system for grønne sertifikater
    • forsteke linjer og øke produksjonen i Midt-Norge
    • videreføre arbeidet med mer effektiv energiutnyttelse slik Enova i dag har ansvar for
    Vi kunne tenke oss å tilføye:
    • avsette milliardbeløp til rentefrie ENØK-lån med 10 års avdragsfrihet (settes i drift når boligmarkedet sprekker for å bidra til sysselsettingen)
    • lage nye byggeforskrifter med krav om minimum 30 cm. isolasjon i vegger og 40 cm. på loft osv. (boliger som varmes opp av beboerne !)
    • krav om strømaggregater på alle supermarkeder, store bensinstasjoner og viktige knutepunkt (slik at vi kan kjøpe mat når krisen er et faktum)

    Vi synes det alltid er like bemerkelsesverdig når politikerne velger å hekke på fingeren istedenfor å gjøre jobben sin. Vi mistenker selvfølgelig IKKE at eierskap i statlige og kommunale kraftbedrifter gjør at de ØNSKER en kraftkrise med dertil høyere priser, mer avgifter til statskassen, mer utbytte fra næringen og kanskje litt mer høyst tiltrengt inflasjon og prisstigning. Nei, det er snarere en kombinasjon av handlingslammelse, inkompetanse og sviktende realitetsorientering i god kombinasjon med manglende forståelse for hva folk flest ønsker her i samfunnet. Kort sagt: vi er bekymret. For en kraftkrise vil ikke ramme de rikeste i landet - de tåler gjerne en dobling av kraftprisen. Krisen vil ramme de fattigste.

     

    56% av strømprisen går til staten (VG 26. des. 2003)

    En standard husholdning betaler 15.700 kroner i strøm. Pengene fordeles slik:
    • MVA, elavgift og avgift ENOVA: 32,7%
    • Skatter/avgifter på selskapsnivå: 13,2%
    • Utbytte til stat og kommuner: 10,2%
    Resterende 43,8% går til finanskostnader og drift, vedlikehold osv.
    Ifølge Statistisk Sentralbyra var det 1 961 548 bebodde boliger i Norge 3. november 2001.
    Dette gir 15 milliarder i skatt/avgifter bare fra boliger.

    Også her ser vi at selskaper (AS) får føre momsen i fradrag og utgiftsføre strømregningene, mens lønnsmottakere må betale full moms og må betale regningen av allerede beskattede penger. Det betyr også her at Staten tar med begge hendene av vanlige folk, og gir med begge hendene til de rikeste som organiserer sine eiendommer i selskaper.

    En oversikt VG har laget, viser at offentlige avgifter og utbytte utgjør over 50 prosent av din strømregning


    Mangel på kraftutbygging skal legitimere CO2-utslipp uten rensing ( 18. jan. 2006 )

    På nyhetene i dag ser det ut som det blir gitt konsesjon til utbygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden nettopp for å dekke inn den underbalanse man har. Imidlertid sier Statoil som utbygger at selv med konsesjon i orden er det lite trolig gasskraftverket blir bygget ut de første årene pga. dårlig lønnsomhet. Samtidig sier miljøvernminister Helen Bjørnøy at hun vil kreve full CO2-rensing fra første dag for et gasskraftverk. Samtidig virker det som om utbygging av vannkraft ligger på et uforsvarlig lavt nivå. Det lukter altså krise innen få år.

    Gir gasskraftkonsesjon utan CO2-reinsing (nrk.no)
    Bjørnøy stanser gasskraftverk

    Politisk skapt strømkrise underveis: Det blir ikke iverksatt nok ny kraftproduksjon. Vanlige forbrukere får svi ( 16. jan. 2006 )

    På TV2-nyhetene kom det vi har ventet på: Ny kraftkrevende industri i Sør-Norge blir etablert uten at kraften de skal bruke foreligger. Det er strømkrise på vei. Gjett hvem som får svi.

    For vi vil absolutt ikke ha atomkraftverk. Vi vil slettes ikke ha gasskraftverk. Vi liker ikke synet av vindkraftverkt, og vannkraft er på vikende front vis a vis naturvernere. Selv etablering av mini- og mikrokraftverk venter på fylkesvise generalplaner. Kort sagt er det full stopp på alle fronter. Det eneste som ikke stopper er kraftbehovet. Det stiger jevnt og trutt.

    Trolig er økningen i kraftforbruket på rundt 5% årlig. Det krever en økning i kraftproduksjon på 5%. Men det får vi ikke. I fjor kontaktet vi myndighetene for å finne ut hvor stor årlig tilvekst i kraftproduksjon vi har hatt de siste årene og hvor mye vi vil få de neste årene. Svaret vi fikk var henvisning til en drøss tabeller som var umulig å tolke, og etter det har vi latt saken ligge.

    Vi håper media nå finner det betimelig å rette følgende spørsmål til energiministeren:
    Hvor mange prosent økning i kraftproduksjonen har vi hatt årlig i Norge de siste 4 årene, og hva får vi de neste 4 årene?
    Dersom svaret er mindre enn behovsøkningen, har vi et alvorlig ledelsesproblem i Norge.


    Også EU er bekymret: Energimarkedet fungerer dårlig. Store aktører møter liten eller ingen konkurranse ( 19. nov. 2005)

    Markedet for gass og elektrisitet i EU virker ikke slik direktivene forutsetter, og store nasjonale kraftprodusenter og aktører møter liten eller ingen konkurranse. Markedsåpning gjennom grensehandel hindres fremdeles i for stor grad. Dette er konklusjonen i den første analysen av gass- og elektrisitetssektoren EUs konkurransemyndigheter har gjennomført i medlemslandene. Det var EUS direktorat for konkurranse som opplyste dette på en pressekonferanse etter konferansen Energy Day 2005 i Brüssel 15. november.

    EUs konkurransemyndigheter: Energimarkedet fungerer dårlig (nve.no)


    Markedsreguleringen fungerer ikke lenger. ( 9. nov. 2005)

    Kurven er på vei rett opp, og det tegner til å bli "all time high" for fyllingsgraden: størst fyllingsgrad de siste 15 år. Eksporten til Danmark og Sverige går så det gløder i kablene. Men innenlands ser vi at høye strømregninger (= kraftpris + nettleie + avgifter) gjør at folk finner alternative energikilder. Resultatet er at bassengene nå renner over. Dette er også tegn på at prisen har vært for høy i sommer. Ubetydelig redusert pris på selve kraften slår ikke ut lenger på strømregningene, og folk sparer strøm fortsatt. Vi konkluderer med at kraftmarkedet ikke lenger fungerer, og at de ansvarlige næringene ( = produsenter + netteiere + skatteoppkrevere) foretrekker at overskuddsvann blir helt ut fremfor å selge langsiktig billig kraft + nettleie + avgifter til det norske folket og slik nyttiggjøre seg ressursene. Det hjelper ikke at produsentene setter ned prisen når de andre aktørene ikke forstår at de kan tjene mer penger ved å selge mer kraft til en billigere penge. Med mindre målsettingen er å få landet over på vedfyring.

    Hjemmesiden til NVE


    Dobbel strømregning: en på strøm og en på nettleie, skal gjøre verden bedre - mener NVE ( 2. nov. 2005)

    Nå foreslår Norges vassdrags- og energidirektorat at alle skal betale én regning til nettleverandøren og én til selskapet som leverer strømmen - uansett om dette er samme selskap. Hensikten bak NVEs forslag er at prisen på selve strømmen skal bli mer synlig, og at kundene lettere kan ta stilling til om de bør skifte leverandør. På sikt håper tilsynsorganet dette fører til lavere strømpriser.

    Som om det er hvor regningene kommer fra som er problemet. Vi finner forslaget latterlig. NVE glemmer også den tredje fakturaen: skatter, avgifter og utbytte til Staten. Hvis NVE ønsker at forbrukerne virkelig skal finne ut hva ting koster, bør dette komme på egen regning.

    Politikerne kan istedet stille krav om forenkling av regningene, og maksimalpriser på endel tjenester. I dag betales det ikke bare for strøm og leie av de kilowattene man bruker, men det beregnes i tillegg fastpriser på strømforbruket og fastpris på nettleien. Vårherre (og energiselskapene?) må vite hvordan alle disse postene kan forklares eller forsvares.

    Hvis myndighetene vil gjøre det enkelt, kan de kreve at fakturaen blir på to-tre linjer ut fra reelt forbruk: en linje for strømpris (kilowatt x pris) og en linje for nettleie (kilowatt x pris), - og evt. en linje for avgifter (avgift x kilowatt) Samtidig bør myndighetene forby bruk av fastpris og andre kreative poster på fakturaen. Det bør også være mulig å la de første kilowattene være rimelige og så gi mulighet til å øke over et visst forbruk istedenfor å premiere storforbrukerne (de gode kundene vet du!) med lavere priser enn vanlige folk.

    To regninger for strømmen (nrk.no)


    Eidsiva Energi vil rydde strømgater med gift for å spare penger.( 23. okt. 2005)

    Hele 70 milliioner kroner brukte Eidsiva på å rydde sine linjer manuelt i fjor. Nær 90 mann utførte jobben. Nå har selskskapet varslet Åsnes og Grue kommuner om at det ønsker å ta i bruk roundoup til rydding av kraftgatene. For hvis de kan sparke noen folk og bruke gift istedet, kan de tjene ennå mere penger!

    Vil rydde strømgater med gift (nrk.no)
    Roundup Doesn't Poison Only Weeds (www.truthout.org)


    BKK tjener penger så det griner - planen er å tjene 1 milliard etter skatt i 2009 ( 21. sept. 2005)

    Og det klarer de sikkert dersom de lager og produserer billig kraft og selger den dyrt, med rådyre nettleier uten tilsvarende investeringer i nettet. Men er det slike kraftleverandører vi vil ha?

    For hver millimeter regn tjener BKK en halv million kroner. Tjente 85 millioner kroner på ett døgn i forrige uke (bt.no)


    Lønnsomme Union papirfabrikk i Skien skal slaktes. Handler det om kraft? (1. aug. 2005)

    Dette er en litt uvanlig slaktehistorie. For vanligvis er det store utenlandske selskaper som kjøper opp norske konkurrenter og slakter dem, dvs. fjerner eller ødelegger viktig produksjonsutstyr og selger annet inventar og lokaler slik at de permanent er kvitt en brysom konkurrent. Men her har et stort norsk konsern etablert seg kraftig i utlandet som vil nå slakte en av de norske nøkkelbedriftene de brukte for å bygge seg opp. Ikke lett å forstå hvorfor en papirfabrikk som drives lønnsomt skal legges ned, men iflg. Norske Skog produseres det for mye papir i Europa nå. Papirfabrikken i Skien står for en betydelig produksjon, og når Norske Skog blir kvitt denne, vil prisene på papir øke velkomment i resten av verden. Konkurransetilsyn både i Norge og EU ser ut til å ta fatt i nedleggelsen.

    Vi mistenker også saken for å ha et kraft-perspektiv. For Union har billig kraft fra hin hårde dager der det var viktig å opprettholde produksjon i Norge. Union subsidieres med 30 millioner kroner årlig av det offentlige på elektrisk kraft. Dersom de legger ned papirfabrikken kan Norske Skog selge denne billige kraften på det norske markedet til betydelige summer. Samtidig kan fabrikkområdet gjøres om til et eiendomsselskap der formue og inntekter fjernes fra beskatning.

    Men næringsminister Børge Brende (H) har satt foten ned. I strid med god og liberal høyrepolitikk har han blitt en sosialdemokratisk talsmann når han sier at Stortinget IKKE vil la Norske Skog få beholde sin kraftkonsesjon dersom de legger ned papirfabrikken. Da vil Brende heller at kraften direkte kanaliseres tilbake til fellesskapet. Nå håper Brende styret i Union besinner seg og tar en "tenkepause" på 100 dager (tilfeldigvis rett over valget ...) De av leserne som fortsatt klarer å holde seg alvorlig får vente og se.

    Jeg håper det skal være mulig å redde Union, sa Stoltenberg til Dagbladet.no
    Norske Skog er eier og deleier av 24 papirfabrikker verden rundt. Nedleggelse i Skien del av internasjonalt monopolspill


    Kraftprisen opp utrolige 20% fra mars til mai (25. mai 2005)

    Det er ikke nok med mye sne i fjellet, kald vår og mye nedbør. Derfor ser vi til vår store forbauselse at prisen på kraft er satt opp fra 25,75 øre til 30,75 øre på bare to måneder. Dette må kalles en dramatisk økning i kraftprisen. Denne gang skyldes øknnigen på el-kraft CO2-avgift. På kraft produsert på forurensende kullkraftverk. I Danmark.

    Om et par uker vil Norge kanskje se sin største vårflom på flere ti-år grunnet svære snømengder i fjellet. Kjennes det bedre for kraftbransjen å la vannet renne ut over fulle magasiner enn å få ned prisen på kraft og nettleie slik at folk får råd til å bruke de ressursene som nå må helles ut?

    Kyoto-avtalen vil koste en familie 1000 kroner i året bare i økt strømpris - regningen kommer nå!

    Den første utgiften kom med strømregningen for mars og april. Det skyldes at strøm fra vannkraft og kullkraft omsettes på det samme nordiske markedet til samme pris. Dansk kullkraft blir dyrere som følge av at kullkraftprodusentene må kjøpe CO2-kvoter. Altså: Ren norsk elektrisk kraft blir dyrere fordi vi har en skjøteledning ned til Danmark der skitten kull-kraft får en CO2-avgift.

    Les saken i BT.no her


    Mens vi venter på en politikerskapt mørklegging av landet ... (23. mai 2005)

    NRK setter i dag fokus på at landets fagelite nå går ut og advarer mot mørklegging: Nett-spekulantene tar ut overskuddet i aksjeutbyttet istedenfor å foreta nødvendige investeringer i nettet slik at status på linjenett og transformatorer går dramatisk nedover for hvert år. Samtidig fortsetter nedbemanningene i størrelsesorden 30% årlig slik at når Staten må ta over for å rydde opp, er kompetansen flyttet ut.

    Har vi ikke lest om nøyaktig det samme fra andre land de siste årene? Mange land har nå lært at å sette ut infrastruktur til hensynsløse spekulanter gir akkurat samme leksa: Profitten hentes ut, vedlikeholdet droppes, nyinvesteringer kuttes, og når hele faenskapet går dukken blir regningen sendt til forbrukerne.

    Ingen spør seg lenger nå om det vil komme en utkobling som følge av dette, men når en slik utkobling vil komme - med skadevirkninger for næringsliv i milliardklassen.

    Rammevilkårene til nett-spekulantene (vi vil ikke lenger kalle det for seriøs næring) er laget av våre politikere på Stortinget som klart har ansvaret for det som skjer. De har ikke tatt ansvar her, og det er lite som tyder på at de kommer til å ta ansvar før første store utkoblingen finner sted.


    En utrolig arrogant energiminister nektet å stille opp i Brennpunkt i kveld (1. febr. 2005)

    Brennpunkt i kveld viste hvordan markedet bidro til høye strømpriser vinteren 2002 / 2003. Statskraft var blandt dem som holdt igjen vann i magasinene, de opplyste i kveld at det ikke var spesielt lav vannstand i deres magasiner.

    "Krisen" førte til rekordoverskudd hos Statskraft og hos BKK for å nevne noen. Nå krever forbrukerne at politikerne kommer på banen og endrer rammene for kraftnæringene. Det er derfor desto mer pussig at energiministeren nektet å stille opp i programmet og svare på spørsmål av noen art. Hvis hun tror det er slik velgerne ønsker hun skal gjøre jobben sin, tar hun skammelig feil.


    Markedsmisbruk kan ha gitt strøm-sjokk (1. febr. 2005)

    De skyhøye strømregningene vinteren 2002/2003 kan ha vært et resultat av at kraftprodusentene misbrukte sin markedsmakt. Problemet er at det den gang var fullt lovlig. Det fremkommer i NRK Brennpunkt i kveld, som setter søkelyset på kraftmarkedet.

    Hvamenerpartiene.com er ikke forbauset i det hele tatt, bortsett fra at vi tror misbruket fortsetter i og med at nettleien er blitt mer enn doblet siden nevnte vinter 2002/2003. Det er sikkert lovlig det også - og det gjør det hele desto mer pussig. Og selvfølgelig: Ansvaret ligger hos politikerne som har gjennomført privatiseringen og tillatt kraftselskaper å suge blodet av folk. Politikerne har neppe vært klar over hva de har vedtatt eller konsekvensene av det - noe som er bekymringsfullt.

    Les saken i VG.no her
    Staten håver inn på dyr strøm, nrk.no


    Må nettleien settes betydelig ned nå for å hindre dumping av vann til sommeren?
    Kraftkrisen er formelt avblåst. Men vil næringen greie å bli kvitt all kraften? (22. des. 2004)

    Ifølge næringen har forbrukerne ingenting å frykte før langt ut i 2006 fordi alle magasiner er smekk fulle, alle langsiktige kraftkjøpavtaler er særdeles gunstige og prisene på kraft forventes å ligge lavt hele 2005 for å "spore til høyt forbruk".

    Det de glemmer å si et at nettleien nå er så ekstremt høy at forbrukerne betaler minst 20 øre overpris pr. kilowatt på strømregningen ut fra det som burde vært normalt. Resultatet er at elektrisiteten blir for dyr for sammenlignet med alternative energiformer, særlig med naturgass som i dag kan varme opp et hus for halve kostnaden av elektrisk kraft.

    Selv om kraftnæringen liker å snakke om kraftprisen som noe separat fra nettleie og avgifter på rundt 28 øre pr. kilowattime, er realiteten at forbrukerne i dag betaler mellom 70 og 75 øre kilowatten. Det er dette beløpet forbrukerne fokuserer på og må forholde seg til. Å si at "kraftprisen" er 28 øre blir like villedende som å si at bensinen koster 3 kroner literen. Den koster nemlig forbrukeren 10 kroner literen når alt er plusset på.

    Vi spår at kraftnæringen vil få problemer med å bli kvitt kraften sin i 2005 på grunn av de sinnsyke nettleiene energiselskapene opererer med. Trolig må dumpes betydelige vannmengder som ikke kan bli solgt eller produsert. Kapasiteten på kabler til utlandet og begrenset etterspørsel etter dyr norsk kraft gjør at eksport ikke kan avhjelpe denne situasjonen. Å sette ned kraftprisen noen øre spiller liten rolle for forbrukerne. Alternativet blir å få satt ned nettleien betydelig, til et nivå som gjør at folk bruker mer strøm. Dette må i såfall gjøres nå for å hindre dumping av vann til sommeren når snøsmeltingen kommer for fullt. Det blir spennende å følge utviklingen.


    BKK-sjef Atle Neteland vil ikke ha mer kraftutbygging i Norge (16. des. 2004)

    BKK-sjef Atle Neteland uttaler i BT i dag at vi ikke trenger bygge ut vindkraft, gasskraft elle rmer vannkraft. Det er ikke mangel på kraft i Norge.

    Samtidig vil han styrke kabel- og nettforbindelsen mellom Norden og resten av Europa. Slik vil han sikre oss mot nye tørrår med knapphet og priser til himmels. Med en sterkere kabling til Europa kan vi også vente oss mer stabile priser. Den store haken er likevel at disse prisene vil legge seg på et høyrere nivå.

    Tanken om å være selvforsynt med kraft er like meningsløs som å skulle være selvforsynt med vaskemaskiner, sier Neteland.

    Vi er ikke forundret over utspillet. Selvfølgelig vil ikke BKK ha mer kraftutbygging i Norge. Nå renner bassengene over, og bare takket være astronomiske nettleier vil kraftselskapene bevare sine gullkantede resultater fra knapphetens tid for to år siden. Fordelen med å koble seg på et internasjonalt marked der kraftprisene er høyere, blir nettopp at da har man påskuddet til å skru opp prisen her hjemme. Neteland vet meget godt at dersom Polen klarer å rodusere 5.000 vaskemaskiner årlig og selger dem til 1000 kroner stykket i Polen, og deretter oppdager at de kan selge de samme vaskemaskinene i Norge for 3000 kroner stykket, ja da går prisene tilsvarende opp i Polen eller maskinene forsvinner til Norge.

    Det morsomme med kablingen til Europa er at dersom det er høye priser i Europa og lave priser her hjemme, må vi betale mer her hjemme fordi det er "markedet" som bestemmer. Dersom det er lavere priser i Europa og høye priser her hjemme må vi også ha høye priser fordi vi importerer kraft. Og dersom det er lave priser både i Europa og Norge (Gud forby!), så må vi øke nettleien for å opprettholde profitten til kraftselskapene og eierne (staten). Uansett går strømregningen til forbruker opp.

    Vi begynner å tro at Norge ville være best tjent uten kabler til andre land, og uten folk som Neteland som tydeligvis trenger noen gode råd om hva han kan gjøre med vaskemaskinene sine.

    Les saken i bt.no her
    Neleland presiserer: er IKKE mot kraftutbygging (23.des. 2004)


    NVE informerer om økonomisk regulering av kraftselskapenes nettleie (30. nov. 2004)

    Les hele saken fra NVE her


    Monopolet lever: Nettleien til himmels. Har vi fått en "nett-krise" ? (20. okt. 2004)

    De siste tre årene har kraftselskapenes nettleie steget med 26 prosent. Det er mer enn økningen i selve strømprisen og seks ganger så mye som den alminnelige prisveksten. Årsaken er veldig enkel: mens "kraften" er konkurranseutsatt, er nettleien monopolbasert. Eier du et nett, så eier du et nett, da må kundene kjøpe kraften gjennom ditt nett samme pokker. Så hvorfor ikke smelle til med priser du kan leve godt av? Politikerne gir blaffen uansett hva du tar og hvor mye du tjener, ja faktisk renner så mye penger tilbake på dem at de får en ekstra belønning for alt du tjener, og høye priser kan bidra til nødvendig prisstigning i disse ulvetider som preges av prisnedgang for mange varer og tjenester.

    Og hva skal man finne på i tider med masse nedbør, høy fyllingsgrad og ikke snev av kraftkrise? Svaret er enkelt: Nettleie. Ingen konkurranse, lave kostnader, nettet er allerede nedbetalt av gererasjoners strømregninger og offentlig innsats, og driftsomostningene er minimale. Hva er mer naturlig enn å skru opp prisene her - herregud, tenk på hva nettet er verdt?

    Med kyniske netteiere, handlingslammete politikere og et konkurransetilsyn som sitter på gjerdet går dette så bra så. Alternativet er å nasjonalisere distribusjonsnettet, men det smaker av sosialisme og statskontroll. Da vil vi heller betale det dobbelte i nettleie enn hva nettet er verdt. Leve privat infrastruktur, det private monopolet er bedre enn det offentlige monopolet, bare spør Høyre!

    Se økniningen i nettleie her hos Aftenposten


    Hvor mye NY kraftproduksjon er eller blir ferdigstilt 2004, 2005 og 2006? (23.okt. 2004)

    Vi sendte følgende spørsmål til Norges Vassdrags- og energidirektorat:
    Vi ønsker tall for PLANLAGTE NYE tilgjengelige MWH slik: hvor mange nye MWH blir ferdigstilt i 2004? 2005? 2006? (sum vannkraft, vindkraft, mikrokraftverk eller opprusting av gamle kraftverk) Det er også interesant med historikken: hvor mange nye MWH ble tatt i drift hvert år de siste 20 årene ?

    NVE enten har ikke disse tallene hengende på veggen foran seg, eller de har ikke har peiling på svaret, eller de ønsker ikke dele det med folket.
    Vi har derfor fått følgende linker til steder som skal kunne gi et meningsfylt svar til kreative sjeler.

    Vindkraft - Idriftsatte og planlagte anlegg
    Gasskraft - Oversikt over planer
    Oversikt over gitte vassdragskonsesjonar
    Statistisk Sentralbyrå

    Vel, som man roper i skogen, får man svar.
    Den første av våre lesere som finner tallene i spørsmålene vil få tilsendt en stor pose Twist. Lykke til !


    Kundene snytes for billig strøm ( 3. okt. 2004 )

    Landets største strømleverandører skuffer inn penger på husholdningskundene. Hver kunde gir nærmere 1000 kroner i ren ekstra fortjeneste for de dyre selskapene.

    Lukrativt . Husholdningene får i liten grad glede av at strømmen som leverandørene kjøper, er blitt vesentlig billigere. Beregninger Aftenposten har fått utført, viser at strømleverandørene sikrer seg svært gode fortjenestemarginer på kraften de selger nå. I perioder er det nemlig svært stor avstand mellom prisen selskapene gir for kraften, og det de selger den videre for.

    Les hele saken i Aftenposten her

    Figuren under viser utvikling av kraftprisene siste året inklusive mva. I tillegg kommer nettleie og fastpris nettleie (imponerende hva de får til ..) og forbruksavgift og moms på nettleie, nemlig rundt 45 øre kWh, altså en pris på din kraftregning på 75 øre kWh inklusive alt med DAGENS lave priser.
    Det er derfor denne figuren fra Konkurransetilsynet fører folk bak lyset. Det er ikke "kraftprisen" som er problemet i dag.


    Norsk kraftpolitikk er en vits ( 9. august 2004 )

    Norge har som kjent rikelig med billig gass, vannfall og rikelig med vind. Og så opplever vi det latterlige at landet ikke bygger ut nok kraft til beboerne slik at vi må importere kraft fra gamle kullkraftverk og tvilsomme atomkraftverk for å dekke etterspørselen, kraft som videreselges til forbrukerne med uanstendig profitt og avgifter. Samtidig ser vi at Sverige holder på å bygge nytt gasskraftverk fordi de finner dette bedre enn å kjøpe kraft fra skitne kullkraftverk.

    Det er faktisk forståelig at miljøbevegelsen er i mot gasskraftverk tatt i betraktning at de jo slipper ut CO2 - dersom man IKKE ser helhetlig på kraftsitusasjonen og forurensningen. Svenskene stiller seg undrende til denne motstanden, de forstår ikke at vi finner det OK når andre produserer kraft av gassen enn Norge. Ikke bare svenskene undrer seg over dette.

    Imidlertid er det fullstendig uforståelig at miljøbevegelsen på vegne av et marginalt antall nordmenn klarer å sabotere vannkraftutbygging i Norge - ikke minst tatt i betraktning at moderne utbygging kan gjøres relativt skånsomt for naturen. Men ikke bare det. Også vindkraftverk opplever vi blir motarbeidet av - ja nettopp - av miljøbevegelsen.

    Det vi trenger nå er en fremdriftsplan for utbygging av X antall terrawatt, både vann, vind og gass, slik at landets kraftbehov kan bli dekket til en fornuftig pris. I tillegg forventes en fremdriftsplan for enøk-tiltak og alternative energiformer. Målsetting må være at vi slipper å importere kraft fra gamle kullkraftverk eller utslitte atomkraftverk. Om miljøbevegelsen så setter igang hylekoret får våre politikere heller ta demokratiske virkemidler i bruk (de finnes faktisk!) og kjøre folkeviljen igjennom.


    "Vi tjener for lite" sier kraftprodusentene, med halvparten av omsetningen i fortjeneste ( 14. juli 2004 )

    Kraftnæringen har enorm profitt på strøm takket være strømpriser som skrudd i taket. "Tatt i betraktning alle de milliardene som er investert over mange tiår er avkastningen i kraftbransjen fortsatt for dårlig" mener Lars Ove Skorpen, leder for kraftrådgiving i Pareto Securities.

    Problemet er at utgangspunktet er galt. Vi snakker nemlig om infrastruktur som er bygget opp over generasjoner med penger fra de som var tilknyttet, infrastruktur som er nedbetalt og avskrevet for lenge siden.

    Her er det rå og kyniske markedskrefter som gjelder, krefter som sier at dersom det er mangel på en kritisk vare, kan man sette den prisen man vil. Og er det ikke mangel kan man skape en mangel, som ved å eksportere kraft av de siste vannreservene.

    Problemet er ikke bare norsk. Også internasjonalt har man sett endel stunt der lands kraftindustri (og annen infrastruktur) er solgt til multinasjonale selskaper for deretter å gjennomgå en "effektivisering" (si opp all arbeidskraft og kutte alt vedlikehold), deretter en kraftig prisøkning (fordi nettet bryter sammen og må repareres for X milliarder) og tilsist drar man ut enorm profitt som ikke blir beskattet i gjeldende land men bortfakturert til skatteparadiser.

    Saken har selvfølgelig en prinsipiell side. Hva vil vi med infrastrukturen i Norge? Hva vil vi med vannverk, kraftforsyning, veier, telenett, kloakknett? Er dette "varer" som skal forrentes med 20 til 50 prosent fortjeneste til eierne? Hva med skoler, sykehus, gamlehjem? Hvor går grensen for det som skal betales til "markedspris" og det som skal tilbys til "kostpris"?

    Hvem eier landet?


    Kraftprodusentene med rekordoverskudd ( 3.febr. 2004 )

    Kraftprodusentene i Norge har rekordoverskudd og rekordutbetalinger i utbytte og bonusfest for lederne. Vi vil derfor hevde at kraftprisen siste året har hatt et uberettiget påslag (ikke berettiget på grunn av kraftsituasjonen). Fordi halvparten av dette utbyttet går tilbake til statlige og kommunale eiere, vil vi betrakte påslaget som en ekstra-skatt som tilslutt havner blandt de andre skattepengene. Denne ekstra-avgiften kommer i tillegg til el-avgift og moms. Takk, politikere.

    Hvis målsettingen med denne virksomheten er å motarbeide sentralbanksjefens forsøk på å gi folk mer penger å handle for, har kraftbransjen lykkes med det.