Baklengs inn i fremtiden

(13. febr. 2017) Ett område der Jan Tore Sanner IKKE vil innføre rasjonalisering:
felles administrasjonsspråk for hele landet.

Vi skal bli mer effektive. Øke produktiviteten. Få ned kostnadene. Sentralisere. Slå sammen. Og det er vel liten tvil om at færre store enheter kan drive mer effektivt enn mange små. Derfor er det så rart at ett området er unntatt fra rasjonalisering.

Vi har to språk i Norge, det ene har to målformer bokmål og nynorsk. I praksis har vi tre forskjellige administrasjonsspråk. Dersom man tenker rasjonelt og økonomisk, ville det vært naturlig å ha ett administrasjonsspråk, ett språk for hele det offisielle Norge. Ut over dette må folk selvfølgelig snakke og skrive slik de vil, og vi må ha en politikk som ivaretar alle de ulike former og dialekter for etterslekten. Men vi trenger bare ett språk for lover, skjema, skilter, brosjyrer, internettsider osv.

Gevinsten ville blitt enorm, og kunne gitt midler til å starte opp lokale språksentra over hele landet. Offentlig forvaltning ville blitt enklere og rimeligere.

Jan Tore Sanner vil ikke ta i problematikken med ildtang, i likhet med sine feige kolleger. Selv når fylkestingene vil bestemme målform for ny Vestlandsregion med håndsopprekking i lukkete rom, uten offentlig debatt og uten demokratisk behandling i form av opinionsundersøkelse eller folkeavstemming, sier han ingen ting. Han tør ikke. Målsaka er blitt for sterk, fordi den er pumpet full av dine og mine skattepenger. Bokmålet får ingenting.

Derfor vil Vestlandsregionen få nynorsk som administrasjonsspråk selv om 65% av innbyggerne bare bruker bokmål, og av de resterende 35% benytter 13% bruker begge målformene.

Ett skritt frem og to tilbake. Eller som overskriften sier: Baklengs inn i fremtiden. Det fornuftigste for alle er at Norge samles om ett felles administrasjonsspråk. Om det innebærer å riste av seg gamle spøkelser, få så være.


Nynorskfolk har store problemer med demokrati

(9. des. 2016) I går bestemte noen nynnorskfanatikere i fylkestinget i Hordaland ved håndsopprekning at nynorsk skal være administrasjonsspråket i den nye Vestlandsregionen. Demokrati er en vanskelig øvelse, og det finnes fortsatt maktmennesker der ute som liker å ta viktige avgjørelser i et lukket rom. Det er vår jobb å stoppe dem! 65 prosent av befolkningen i regionen har bokmål som målform, ytterligere 13 prosent bruker begge målformer like mye, det betyr at 3/4 av befolkningen bruker bokmål.

Det må holdes folkeavstemning om målform i administrasjonsspråk i den nye Vestlandsregionen.


Nynorsk-mafiaen vil ta over Vestlandet

Ny høringsuttalelse fra Riksmålsforbundet ifb. den nye Vestlandsregionen

(23. nov. 2016) Demokrati er en vanskelig øvelse. Av og til liker vi ikke demokrati. Da kjører vi makt. Da overstyrer vi. Da tråkker vi på. Da gir vi faen. Knut Arild Hareide gir faen. Han gir blanke forbannete fanden i folket som han er satt til å styre. Han har en agenda sammen med resten av nynorsk-mafiaen, og da er faenskapen ikke til å stoppe.

De sier nynorsk gjelder Vestlandets identitet. Bokmålsfolket har ingen identitet. Mullah Hareide ønsker bokmålsfolket like velkommen til Vestlandet som Karl Ivar Hagen ønsker Mullah Krekar som nabo. Og i denne målform-jihad eller korstog eller hva vi skal kalle det, vil ikke Knut Arild Hareide se på fakta. Flertallet av befolkningen i Vestlandsregionen bruker bokmål.

SSB forteller hvilken målform elever i grunnskolen velger. Hvis den gjelder alle, har vi:
Rogaland fylke har 470.175 innbyggere, hvorav 76,5 % bruker bokmål.
Hordaland har 516. 947 innbyggere, hvorav 61,5 % bruker bokmål.
Sogn og Fjordane fylke har 109.530 innbyggere, hvorav 2,5 % bruker bokmål.

Av Vestlandsregionens 1.096.652 innbyggere bruker 62 % bokmål og 38 % nynorsk. Dette er virkeligheten som Hareide må forholde seg til.

Hareide vil tvinge Vestlandet til å bruke nynorsk (vg.no)


Panikk i nynorskens leir

(15. sept. 2016) Ifølge intensjonsavtalen skal det nye storfylket være språknøytralt. Derfor hadde NRK hordaland et 15 minutters innslag der målfolket fikk utbre sin hysteria over en lav sko. Ikke bare det, NRK klarte det kunststykke IKKE å intervjue en eneste bokmåls-talsmann. Så langt om saklighet i NRK. Egentlig ganske skammelig.

Vi som er lei av nynorsk-mafiaens infeksjon av det norske samfunnet, håper noen vil bruke ordet DEMOKRATI. Du vet, det ordet vi gjerne liker å bruke når vi skal late som alle er med på beslutninger ut fra de samme forutsetninger, en mann eller en kvinne = en stemme. Da vil vi se at Bergen klart blir bokmålskommune, vi vil kanskje se at flertallet i Hordaland fylke egentlig ikke ønsker nynorsk men bokmål, og vil vil se at Vestlandsregionen kanskje ikke engang behøver være nøytral, den kan velge bokmål i tråd med flertallet av de som bor der.

Vestlandsregionen blir navnet når Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland slår seg sammen. (sunnmørsposten.no)


Målføre-idioti

(19. mai 2016) Det ser ut som AP's Harald Schjelderup i Bergen, som før valget sa at han ikke ville innføre endring av målføre i Bergen, nå har snudd og vil gjøre Bergen kommune om til nynorsk-kommune dersom strilene i omegnen slår seg sammen med Bergen.

Dette gjør Harald Schjelderup til en løgner og en person som forakter folkeflertallet og neglisjerer demokratiet. Hvilken rett tror politikerne at de har til å gjøre noe slikt imot folkets ønsker ?

Nynorsk kan bli administrasjonsspråk i Bergen (ba.no)


Bokmålsbyen Bergen

(24. jan. 2015) Bergens Tidenes leder skriver i dag om Nynorskbyen Bergen, hvordan han og politikerne ønsker gjøre Bergen til nynorskhovedstad. Det er ganske imponerende. For Bergen er ikke en nynorskby. Bergen er en bokmålsby der 85 % snakker og skriver bokmål.

Til helvete med demokratiet
Demokrati er en uting. Demokrati bidrar til at flertallet bestemmer, at flertallet styrer og at flertallets ønsker blir hørt. Slikt skal vi ikke ha i Bergen, slikt skal vi ikke ha i målsaka. Vil de ikke ha nynorsk, så skal de faen ta få det tredd ned over ørene likevel! Og takket være snedige udemokratiske regler, er hele Hordaland et nynorskfylke, selv om majoriteten snakker bokmål. BT'leder synes stå for meninger i denne sammenhengen som hører til i samfunn vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Les hva BT's leder ønsker for bergenserne her ...


Frp vil ha folkeavstemming om nynorsk

(19. april 2014) Fylkespartiet i Hedmark har levert inn et resolusjonsforslag som skal behandles på landsmøtet til Frp i begynnelsen av mai. Det betyr kanskje at Norge kan få ett nasjonalt skriftspråk, men selvfølgelig at folk fortsatt snakker sine dialekter. Det kan også bety at landet kan spare milliarder på å slippe å publisere alt på flere språk.

Vil ha nasjonal folkeavstemning om nynorsk (nrk.no)

Dagens ordning er udemokratisk og latterlig.
Hver kommune i fylket har i dag 1 stemme for hvilket språk som skal gjelde i fylket. Det betyr at Modalen med sine 357 innbyggere har like stor vekt i Hordaland som Bergen med sine 233.000 innbyggere. Nå er imidlertid Bergen "språknøytral" fordi Bergen har folk som bruker begge målfører, dvs. Bergen har ingen stemme som teller i Hordaland fylke. Målfolket finner dette helt uproblematisk fordi hele ordningen er designet for dem.

Litt (eldre) statistikk fra Norsk Språkråd

  • Ein firedel av kommunane (27 %) har gjort vedtak om nynorsk som målform, de fleste byene er nøytral
  • Nynorsk er fleirtalsmålform i fire fylke (21 %), Hordaland fylke er ett av dem *)
  • Om lag 11 % av befolkninga ber om å få sjølvmeldinga på nynorsk
  • 10-11 % av dei vernepliktige oppgjev nynorsk som målform
  • Knapt 15 % har nynorsk som opplæringmål i grunnskulen
  • Det finst ikkje tal for kor mange som nyttar nynorsk som hovudmål i vidaregåande skule
  • Ein firedel av avisene blir redigerte på nynorsk, to tredeler av avisene blir redigerte på bokmål, resten (10 %) blir redigerte både på bokmål og nynorsk.
  • 9 % av bøkene her i landet er på nynorsk
*) Hordaland fylke hadde i 2001 ca. 438 000 innbyggere, hvorav 233 000 i Bergen by. Med "fleirtalsmålform" menes den målform flertallet av kommunene ønsker, ikke den målform flertallet av innbyggerne ønsker.

Folkeavstemming vil gi oss ett nasjonalt skriftspråk = bokmål
Nå kan det se ut som fornuften begynner å titte frem, og vi gleder oss til å få saken avgjort i folkeavstemming eller med en grundig meningsmåling som blir mye billigere og like nøyaktig. En blomst til Frp som tør å ta i en sak som alle de andre politikerne er for feige til.


Målsak eller skivebom ?

ETT ENESTE norsk offisielt skriftspråk er PÅKREVET. (24. jan. 2012) Kristin Halvorsen åpner for å lette på krava for sidemålet, og målfolket reiser bust som vanlig. Er dette slutten for andre "mål" enn riksmål ? Nei, selvfølgelig er det ikke det. Fortsatt vil folk skrive og snakke et målføre som er naturlig for dem. I Norge har vi nå tre språk. I offisielle sammenhenger er det to for mye. For det er ETT problem Kristin Halvorsen ikke nevner:

Vi lever i et data-samfunn. Vi søker på nettet etter tekster, enten det er referater, proposisjoner, lovtekster, saksbehandling eller hva det nå er våre byråkrater sitter det og produserer, og da er det simpelthen for dumt å "bomme" i et søk fordi man har søkt på feilt målføre. All offisiell skriftlig produksjon, alle skjema, alle skilt osv. osv. osv. bør være på ETT språk, og de milliardene av kroner vi sparer på en slik ordning bør gå til å ivareta ALLE dialekter. Man kan støtte forskning, opprette språksentra, biblioteker, dialekt-støtte til forfattere osv. osv. osv.

Sidemålet dør, sier målfolket. Nei, de tar feil. Sidemålet døde for mange år siden. Nå gjenstår bare begravelsen. Gratulerer, Kristin Halvorsen, for at du tør å ta i varme poteter som de andre feigingene lar ligge.


Uakseptabelt å sette tilside demokratiet for å styrke målsaka

For det hender demokratiet ikke holder mål, som i målsaka. Hva gjør man da? Jo, man finner opp noen helt nye "demokratiske" prinsipper som gir det resultatet man ønsker, selv om de sender hele demokratiet langt ut i skogen. Her er oppskriften:

Du gir hver kommune 1 stemme. Modalen kommune med 357 innbyggere får dermed like stor vekt som Bergen kommune med 233.000. Så lar du flertallet av kommunene bestemme hvilket målføre det skal være i fylket. Men ikke bare det, og her kommer den brilliante vrien: Bergen kommune har valgt å være språknøytral av den enkle grunn at kommunen har innbyggere som nytter ulike målfører. Ingen av de 233.000 innbyggerne i Bergen har noe de skulle ha sagt i målsaka i det hele tatt, de er fratatt sin (ene) stemme. Dermed har du blitt kvitt all motstanden også. Mens flertallet av innbyggerne i Hordaland foretrekker bokmål, er Hordaland kuppet som et nynorskfylke. Og dette finner nynorskfolket helt akseptabelt.

Nå kan det virke som enkelte mener målet helliger middelet, så lenge det tjener nynorsken spiller det ingen rolle om man kjører litt dirty. Det er ventelig ingen grunn til å tro at noen kommer til å gjøre om på denne idiotien. Bare vent, snart vil EU-saken og andre viktige forhold bestemmes ut fra samme prinsipp: Hver kommune 1 stemme, og bykommunene settes tilside.

I tilfelle kuppmakerne sikler etter Stortingsmakt, har vi lagt ved kartet over siste valg, ja nettopp, på kommunenivå. Goodbye Høyre, FRP og KRF! Goodbye demokrati! (tanken er faktisk litt fristende ... he he)

Dersom 1 innbygger = 1 stemme, ville vi hatt ett offisielt målføre i Norge. Vi ville også spart milliardbeløp på bare å bruke ett offisielt skriftspråk i administrasjon og lovverk. Pengene kan brukes til å ivareta alle dialekter og målfører i dette landet, til publikasjoner, forskning, fordypning, undervisningsmateriell, lokale biblioteker osv. For, ja, det er viktig å bevare språkmangfoldet for etterslekten. Det er nesten like viktig som å bevare demokratiet og anstendigheten.

Arne Sortevik (Frp) meiner det der molbopolitikk at Haukeland Universitetssjukehus må nytta nynorsk
Når det blir holdt folkeavsteminger i Hordaland, er det svært ofte nynorsk versus bokmål det stemmes over


Panikk i nynorskens leir, hevder formann i bokmålsforbundet (2.okt. 2004)

Formann i bokmålsforbundet S. Øksengård skriver om mållagets problemer i et debattinnlegg i BT i dag. Innlegget gjelder spesielt at elevene i ni skoler i Oslo skal slippe skriftlig sidemål. Tiltaket er helt i tråd med lovverket. Problemet med den forrige regjeringen var at den fant det viktigere å ta vare på nynorskens stilling enn å ta vare på elevene. Dette ble endret under Kristin Celemet, nå er det hensynet til elevene som kommer først. Noregs Mållag er bekymret over at dette svekker nynorskens stilling i skolen.

Øksengård peker på at nynorsken i grunnskolen nå brukes av vel 14% av elevene. Tvangstanken er ikke måten å løse dette på, hevder han.
Bokmålsforbundet finner du her

Hvamenerpartiene lurer på om Arbeiderpartiet fortsatt forfekter hensynet til nynorskens stilling foran hensynet til elevene eller til folket - med tanke på valget 2005. Dette alene er en god sak å tape et valg på.


Helse Vest må skifte skilting og brevark fra bokmål til nynorsk, pris 20 millioner kroner (30.sept. 2004)

Dagsnytt radio melder i dag at Helse Vest har fått ordre fra direktoratet å skifte alle papirer, konvolutter, brevark osv. til nynorsk. Fornøyelsen innebærer en kostnad på over 20 millioner kroner.

Pålegget skjer i tråd med gjendende lovverk i strid med flertallet av befolkningen i regionen. Leger Dagsnytt har vært i kontakt med mener det er viktigere å bruke pengene på å gjøre folk friske. Det synes ikke direktoratet.


Ville landet vært bedre tjent med ett offisielt skriftspråk ?

Vi tror det. Norge med sine 5 millioner mennesker er for lite til å ha 3 skriftspråk (bokmål, nynorsk og samisk). Dersom landet hadde samlet seg om ETT offisielt skriftspråk ville dette gitt enorme besparelser i utarbeidelse av lovverk, oversettelse, trykking av dobbelt eller tredobbelt sett brosjyrer osv.

Opplæring i skoleverket kunne da gis dels i skriftspråket, dels i den målform/dialekt som elevene bruker lokalt. Midler fra de enorme besparelsene innføring av ett skriftspråk vil gi, kunne vært brukt for å ivareta ALLE dialekter og målformer i dette landet. Man kunne satt igang forskningsprosjekt, biblioteker med lokal språk-arv, man kunne finanisert lokale forfattere på lokal dialekt, osv. osv.

Vi spurte moderniseringsministeren om det var noen planer om å innføre ett felles skriftspråk for å spare store kostnader, og fikk til svar: "Å innføre ett felles skriftspråk i Norge er ikke aktuell språkpolitikk og det er derfor heller ikke brukt ressurser på å beregne eventuelle besparelser ved å innføre dette." Han henviste videre til Kulturdepartementet.


Litt statistikk fra Norsk Språkråd

  • Ein firedel av kommunane (27 %) har gjort vedtak om nynorsk som målform, de fleste byene er nøytral
  • Nynorsk er fleirtalsmålform i fire fylke (21 %), Hordaland fylke er ett av dem *)
  • Om lag 11 % av befolkninga ber om å få sjølvmeldinga på nynorsk
  • 10-11 % av dei vernepliktige oppgjev nynorsk som målform
  • Knapt 15 % har nynorsk som opplæringmål i grunnskulen
  • Det finst ikkje tal for kor mange som nyttar nynorsk som hovudmål i vidaregåande skule
  • Ein firedel av avisene blir redigerte på nynorsk, to tredeler av avisene blir redigerte på bokmål, resten (10 %) blir redigerte både på bokmål og nynorsk.
  • 9 % av bøkene her i landet er på nynorsk
*) Hordaland fylke hadde i 2001 ca. 438 000 innbyggere, hvorav 233 000 i Bergen by. Med "fleirtalsmålform" menes den målform flertallet av kommunene ønsker, ikke den målform flertallet av innbyggerne ønsker.

Kilder til statistikk fra språkrådet her


Lovgivingen

Lov om målbruk i offentleg teneste. (klikk her for hele loven)

§ 1. Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune

§ 7. Dersom statsorgan vender seg under eitt til fleire kommunar i eit avgrensa område, skal fleirtalsmålforma for kommunane nyttast. Ligg det ikkje føre noka fleirtalsmålform, står organet fritt i val av målform. Fleirtalsmålforma er den målform som flest kommunar har kravt. (uthevet av red.)

§ 8. ... Statsorgan som har eit geografisk avgrensa område som tenestekrins, skal syte for at rundskriv, kunngjeringar, informasjonstilfang o.l. som organet lagar, er i fleirtalsmålforma for området.