Når politikere lager målrøre av målføre (14. des. 2009)

Uakseptabelt å sette tilside demokratiet for å styrke målsaka

For det hender demokratiet ikke holder mål, som i målsaka. Hva gjør man da? Jo, man finner opp noen helt nye "demokratiske" prinsipper som gir det resultatet man ønsker, selv om de sender hele demokratiet langt ut i skogen. Her er oppskriften:

Du gir hver kommune 1 stemme. Modalen kommune med 357 innbyggere får dermed like stor vekt som Bergen kommune med 233.000. Så lar du flertallet av kommunene bestemme hvilket målføre det skal være i fylket. Men ikke bare det, og her kommer den brilliante vrien: Bergen kommune har valgt å være språknøytral av den enkle grunn at kommunen har innbyggere som nytter ulike målfører. Ingen av de 233.000 innbyggerne i Bergen har noe de skulle ha sagt i målsaka i det hele tatt, de er fratatt sin (ene) stemme. Dermed har du blitt kvitt all motstanden også. Mens flertallet av innbyggerne i Hordaland foretrekker bokmål, er Hordaland kuppet som et nynorskfylke. Og dette finner nynorskfolket helt akseptabelt.

Nå kan det virke som enkelte mener målet helliger middelet, så lenge det tjener nynorsken spiller det ingen rolle om man kjører litt dirty. Det er ventelig ingen grunn til å tro at noen kommer til å gjøre om på denne idiotien. Bare vent, snart vil EU-saken og andre viktige forhold bestemmes ut fra samme prinsipp: Hver kommune 1 stemme, og bykommunene settes tilside.

I tilfelle kuppmakerne sikler etter Stortingsmakt, har vi lagt ved kartet over siste valg, ja nettopp, på kommunenivå. Goodbye Høyre, FRP og KRF! Goodbye demokrati! (tanken er faktisk litt fristende ... he he)

Dersom 1 innbygger = 1 stemme, ville vi hatt ett offisielt målføre i Norge. Vi ville også spart milliardbeløp på bare å bruke ett offisielt skriftspråk i administrasjon og lovverk. Pengene kan brukes til å ivareta alle dialekter og målfører i dette landet, til publikasjoner, forskning, fordypning, undervisningsmateriell, lokale biblioteker osv. For, ja, det er viktig å bevare språkmangfoldet for etterslekten. Det er nesten like viktig som å bevare demokratiet og anstendigheten.

Arne Sortevik (Frp) meiner det der molbopolitikk at Haukeland Universitetssjukehus må nytta nynorsk
Når det blir holdt folkeavsteminger i Hordaland, er det svært ofte nynorsk versus bokmål det stemmes over

Panikk i nynorskens leir, hevder formann i bokmålsforbundet (2.okt. 2004)

Formann i bokmålsforbundet S. Øksengård skriver om mållagets problemer i et debattinnlegg i BT i dag. Innlegget gjelder spesielt at elevene i ni skoler i Oslo skal slippe skriftlig sidemål. Tiltaket er helt i tråd med lovverket. Problemet med den forrige regjeringen var at den fant det viktigere å ta vare på nynorskens stilling enn å ta vare på elevene. Dette ble endret under Kristin Celemet, nå er det hensynet til elevene som kommer først. Noregs Mållag er bekymret over at dette svekker nynorskens stilling i skolen.

Øksengård peker på at nynorsken i grunnskolen nå brukes av vel 14% av elevene. Tvangstanken er ikke måten å løse dette på, hevder han.
Bokmålsforbundet finner du her

Hvamenerpartiene lurer på om Arbeiderpartiet fortsatt forfekter hensynet til nynorskens stilling foran hensynet til elevene eller til folket - med tanke på valget 2005. Dette alene er en god sak å tape et valg på.

Helse Vest må skifte skilting og brevark fra bokmål til nynorsk, pris 20 millioner kroner (30.sept. 2004)

Dagsnytt radio melder i dag at Helse Vest har fått ordre fra direktoratet å skifte alle papirer, konvolutter, brevark osv. til nynorsk. Fornøyelsen innebærer en kostnad på over 20 millioner kroner.

Pålegget skjer i tråd med gjendende lovverk i strid med flertallet av befolkningen i regionen. Leger Dagsnytt har vært i kontakt med mener det er viktigere å bruke pengene på å gjøre folk friske. Det synes ikke direktoratet.

Ville landet vært bedre tjent med ett offisielt skriftspråk ?

Vi tror det. Norge med sine 5 millioner mennesker er for lite til å ha 3 skriftspråk (bokmål, nynorsk og samisk). Dersom landet hadde samlet seg om ETT offisielt skriftspråk ville dette gitt enorme besparelser i utarbeidelse av lovverk, oversettelse, trykking av dobbelt eller tredobbelt sett brosjyrer osv.

Opplæring i skoleverket kunne da gis dels i skriftspråket, dels i den målform/dialekt som elevene bruker lokalt. Midler fra de enorme besparelsene innføring av ett skriftspråk vil gi, kunne vært brukt for å ivareta ALLE dialekter og målformer i dette landet. Man kunne satt igang forskningsprosjekt, biblioteker med lokal språk-arv, man kunne finanisert lokale forfattere på lokal dialekt, osv. osv.

Vi spurte moderniseringsministeren om det var noen planer om å innføre ett felles skriftspråk for å spare store kostnader, og fikk til svar: "Å innføre ett felles skriftspråk i Norge er ikke aktuell språkpolitikk og det er derfor heller ikke brukt ressurser på å beregne eventuelle besparelser ved å innføre dette." Han henviste videre til Kulturdepartementet.

Litt statistikk fra Norsk Språkråd

  • Ein firedel av kommunane (27 %) har gjort vedtak om nynorsk som målform, de fleste byene er nøytral
  • Nynorsk er fleirtalsmålform i fire fylke (21 %), Hordaland fylke er ett av dem *)
  • Om lag 11 % av befolkninga ber om å få sjølvmeldinga på nynorsk
  • 10-11 % av dei vernepliktige oppgjev nynorsk som målform
  • Knapt 15 % har nynorsk som opplæringmål i grunnskulen
  • Det finst ikkje tal for kor mange som nyttar nynorsk som hovudmål i vidaregåande skule
  • Ein firedel av avisene blir redigerte på nynorsk, to tredeler av avisene blir redigerte på bokmål, resten (10 %) blir redigerte både på bokmål og nynorsk.
  • 9 % av bøkene her i landet er på nynorsk
*) Hordaland fylke hadde i 2001 ca. 438 000 innbyggere, hvorav 233 000 i Bergen by. Med "fleirtalsmålform" menes den målform flertallet av kommunene ønsker, ikke den målform flertallet av innbyggerne ønsker.

Kilder til statistikk fra språkrådet her

Lovgivingen

Lov om målbruk i offentleg teneste. (klikk her for hele loven)

§ 1. Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune

§ 7. Dersom statsorgan vender seg under eitt til fleire kommunar i eit avgrensa område, skal fleirtalsmålforma for kommunane nyttast. Ligg det ikkje føre noka fleirtalsmålform, står organet fritt i val av målform. Fleirtalsmålforma er den målform som flest kommunar har kravt. (uthevet av red.)

§ 8. ... Statsorgan som har eit geografisk avgrensa område som tenestekrins, skal syte for at rundskriv, kunngjeringar, informasjonstilfang o.l. som organet lagar, er i fleirtalsmålforma for området.