Summary in English at the bottom of this page

Mehamn-ulykken og flydeler

Kommisjonen har fortsatt et problem etter Mehamnulykken ( 20. okt. 2005 )

Kommisjonen ser ser det som bevist at det ikke har vært andre fly involvert i ulykken i 1982, og hevder at det kan derfor ikke finnes flydeler fra andre fly. Derfor er de to nevnte flydelene ikke interessante for kommisjonen. Kommisjonen har likevel undersøkt de to delene fra 1982 og 2002, og funnet at de verken er fra Twin Otter eller Harrier. Tilsammen bruker kommisjonen en fotnote og et par linjer på disse to flydelene.

Kommisjonen finner det ikke problematisk at kommisjonen er forelagt flydeler som kommisjonen ikke kan gjøre rede for.

Det er nå bare en ansvarlig ting som gjenstår å gjøre: Fremlegge de to flydelene i et nøytralt forum (NRK?) for uavhengige eksperter (pensjonerte Harrier-teknikere som ikke er under kommando eller er underlagt taushetsplikt) bare for å få stadfestet at flydelene ikke kan identifiseres til å stamme fra fly som kan ha vært i området da ulykken skjedde.

Se også: Den vanskelige ulykken (dagbladet.no 22.09.2005)


Så foreligger omsider granskningskommisjonens nye rapport.
Hva skjedde med flydelene, Gregusson ? (20. sept. 2005)

Les hele rapporten her fra stortinget.no

Vi har etter gjenomgang av rapporten funnet en bitte liten henvisning til to fremmede flydeler funnet i hhv. 1982 og i 2002, nemlig i en fotnote på side 122 i havarirapporten (del fra 2002: se foto til høyre).

Mangelen på omtale av disse to delener er bemerkelsesverdig, særlig når man ser hvilken omfattende omtale
et funn av en mulig dropptank som definitivt ikke er fra et moderne jagerfly
får et annet sted i rapporten - med foto og det hele i et eget vedlegg, etter et søk i 2003 med KNM Tyr.

VEDR. VRAKDEL FRA 2002:
En fisker fra Harstad kan ha funnet det avgjørende beviset for at Mehamn-ulykken ble forårsaket av et jagerfly (dagbladet.no 2002)
Det er funnet en del fra et Harrierfly i Finnmark (nrk troms 2002)
En vrakdel fra et britisk jagerfly er funnet i fjæra vest for havaristedet (dagbladet.no 2002)
Det er funnet en del fra et Harrierfly i Finnmark (nrk 2002)

VEDR. VRAKDEL FRA 1982:
På vei mot havaristedet plukket «KNM Horten» opp en rekke vrakdeler som fløt i sjøen. Blant disse vrakdelene var det en trekantet grå metallgjenstand på rundt en halv kvadratmeter. Delen hadde en annen farge enn ulykkesflyet og kan ha vært en vingetupp fra et britisk Harrier-jagerfly.
En vrakdel som ikke tilhørte Widerøe-flyet, ble funnet mellom Mehamn og Gamvik i 1982 (boarding.no)
(Vi har ikke bilde av denne delen)


Bildene viser vrakdelen funnet i området i 2002 av en fisker. Delen skal være identifisert til å stamme fra en Harrier og bærer preg av å ha ligget lenge i vannet.

Mehamnkommisjonen tror ikke på dem som impliserer kollisjon med jagerfly

Mehamn-kommisjonen fester ikke lit til påstandene fra pensjonert oberstløytnant Per Gavin om at det var fremmede fly i Øst-Finnmark den dagen Twin Otter-maskinen styrtet. Det skriver kommisjonen i rapporten som ble fremlagt nå klokka halv ti. Kommisjonen tror heller ikke at en Harrier bad om prioritert landing på Tromsø lufthavn ulykkesdagen. Mehamnkommisjonen konkluderer med at et sammenbrudd i høyderorssystemet er den mest sannsynlige årsaken til flyulykken, som tok femten menneskeliv den 11. mars 1982. Tvert i mot sier kommisjonen at det ikke var sannsynlig at fly fra det britiske flyvåpnet Royal Air Force var i lufta nær ulykkesstedet.

Mehamnkommisjonen går hardt ut mot kritikere


Mehamn-ulykken: Engelsk pilot ennå ikke avhørt ? ( 31.mars 2005)

NRK-veteranen Bjørn Nilsen ble såvidt kalt inn som siste vitne for granskningskommisjonen. Han konstaterer at kommisjonen IKKE har fulgt opp opplysnigner om britisk pilot som var på tokt i nærheten av det aktuelle området ulykkesdagen. Kommisjonen har forøvrig fått utsettelse til 1. juni (2005) å legge frem sin endelige rapport.

Bjørn Nilsen synes kommisjonen utviser oppsiktsvekkende mangel på profesjonalitet. Vi for vår del venter på klart svar på to konkrete flydeler. Dersom det ikke kommer, er skandalen fullkommen.

Les hele saken i nrk.no her


Hemmelig flyoperasjon i Finnmark den dagen Mehamn-ulykken inntraff i 1982 (11.nov. 2004)

En dokumentar på TV 9. november presenterte helt ny og ukjent informasjon idet den viser til at det pågikk en hemmelig operasjon i Finnmark samme dag som ulykken fant sted i 1982. Ett U2 fly og ett amerikansk etteretningsfly var på vingene i Finnmark for å provosere frem russisk eleketronisk aktivitet. Det er ikke utenkelig at to engelske Harrier-fly som ifølge vitner skal være sett i området også deltok i denne operasjonen. Målsettingen var å få russerne til å slå på sine radarer og studere all elektronisk virksomhet rundt responsen. Det ene av disse Harrierne antas å ha kunnet truffet Widerøe-flyet bakfra øverst i halen.

Denne type virksomhet var strengt hemmelig og kan ha bidratt til at de faktiske forhold ble fortiet ved denne ulykken. En slik fortielse kan ha vært nødvendig på dette tidspunkt. Dokumentaren viser til at det norske forsvaret og norkse sivile myndigheter var klar over virksomheten og godkjente både aktiviteten og hemmeligholdelse av den. Ingen av flygingene ble logget i Norge, og det finnes ingen spor i elektroniske arkiv etter virksomheten.

Nå, når den kalde krigen etterhvert er over, lettes på sløret og dokumenter blir frigitt. Intervjuer av involverte på ulykkestidspunktet bringer frem ny informasjon, og det er ikke utenkelig at nye fakta nå kommer på bordet. Det er med stor spenning mange ser frem til den nye havarikommisjonens rapport som legges frem i mars 2005. Dette betyr at familer til involverte kan få endelig beskjed to år før foreldelse inntreffer.

NRK.no: Verdens mest avanserte spionfly var like ved ulykkesstedet da et Widerøefly styrtet i sjøen utenfor Gamvik 11. mars 1982.


NRK Brennpunkt november 2002

Vanskelige vitner - en metoderapport av Lars O. Toverud m.fl er tilgjengelig her
Flere biter i Mehamn-puslespillet, NRK.

Funn av vrakdeler som fløt i sjøen.

"På vei mot havaristedet plukket «KNM Horten» opp en rekke vrakdeler som fløt i sjøen. Blant disse vrakdelene var det en trekantet grå metallgjenstand på rundt en halv kvadratmeter. Delen hadde en annen farge enn ulykkesflyet og kan ha vært en vingetupp fra et britisk Harrier-jagerfly."

"For snart tre år siden ... ble vrakdel fra et Harrier jagerfly funnet i fjæra på Ingøya. En fisker fra Harstad fant en vrakdel fra et Harrier jagerfly i flomålet i fjæra på Ingøya i Finnmark. Delen er grå, ca 42 cm høy og en meter lang og veier en 5-6 kilo og bærer tydelig bærer preg av å ha kollidert med en massiv gjenstand. Delen er identifisert som en stabiliseringsfinne som sitter under halen og stiver av flyet og er spesielt viktig under toppfart over lydens hastighet. Det er ingen kjennemerker eller bokstaver på selve delen. Alle jagerfly har slike innretninger. Det norske F-16 jagerflyet har to tilsvarende stabiliseringsfinner. Denne delen er funnet mellom 10 og 20 år etter Mehamn-ulykka, og det kan være mer sannsynlig at den stammer fra Falklandskrigen, enn fra Mehamn-ulykka."

Sitat hentet fra nettsted som i detalj omtaler alle sider ved mehamnulykken samt henviser til relatert stoff og mye mer:
http://home.online.no/~naslakse/div/Flyulykker/Mehamnulykka1982/


2 saker: En ulykke og en skandale ?

Slik denne saken har utviklet seg er det grunn til å tro at vi nå har to forskjellige saker som ikke må blandes sammen. Den ene saken er en ulykke som skjedde for 20 år siden der det kan se ut som ansvar og skyld ikke er plassert slik det skulle vært. Den nye granskingskommisjonen skal vurdere saken bl.a. ut fra gjennomgang av tidligere flyhavarikommisjoners arbeid samt identifikasjon av flydeler som ikke stammer fra Widreøe-flyet og informasjon fra et betydelig antall nye vitner.

Den andre saken er om det finnes forhold som er bevisst hemmeligholdt, slettet, forfalsket eller unndratt offentlighet. Dersom dette er tilfelle, har vi her en meget stor skandale som også involverer nålevende institusjoner og personer på en måte som mer minner om en agent-thriller enn norsk hverdag. Med de forhold som er avdekket i media siste året, er det grunn til å forvente at regjeringen allerede nå tar nødvendige skritt for å avdekke et mulig omfang av dette forholdet. Her er det ikke nok med en høringskomite. Påstander om slike forhold krever nøytral, solid, tillitsvekkende etterforskning som kan holde i en evt. rettsak mot de involverte parter. Det må ikke være tvil i ettertid om konklusjonen, enten saken nå blir erklært grunnløs og henlagt som intet straffbart forhold, eller det blir reist tiltale mot noen.


Den første Utvik-Senior-kommisjonen blir krevd gransket (20.april 2004)

Den nye havarikommisjonen fastslår at Utvik Senior helt klart har vært i en kollisjon med et annet fartøy og at det er dette som må ha forårsaket havariet. Det rår liten forståelse for hvordan i all verden den første kommisjonen kunne komme til noen annen konklusjon, og de etterlatte krever nå at den første kommisjonen blir gransket.

Ulykken skjedde 17. februar 1978, den første ulykkeskommisjonen la frem sin rapport i februar 1979, og alle forhold vedr. forliset er nå foreldet.

Saken har noen likhetstrekk med Mehamn-ulykken i den grad at kommisjonene synes å ha vært mer interessert i å dekke over mulige problematiske ulykkesårsaker enn å avklare dem. Det kan være muligheter for at Forsvaret har vært innblandet i begge ulykkene.

Fra Justis og Politidep.: Offentliggjøring av sakkyndig-rapporter etter Utvik Seniors forlis


There was no Harrier involved in the crash in 1982, and the two parts involved are NOT from a Harrier according to the commission

The last commission gave their report sept. 20, 2005. There are some news, as the crash in 1982 no longer is considered due to pilot error but only to technical error on rudder transmissions.

As for the two non Twin Otter-parts that are said to be Harrier-parts, the commission states there were no other planes near the Twin Otter as the accident occurred, therefore it is impossible that there might be any parts from another plane involved. The two parts however are identified by the commission as neither from a Harrier nor from a Twin Otter.
This at least proves one thing: There are parts involved at the crash-site not accounted for.
It is very strange indeed that the commission does not find this the least intriguing.

Conclusion:
The commission does not beleave any reports stating other planes were in the area of the accident as the Twin Otter went dowm. The commission also does not beleave a Harrier requested emergency landing at Tromsø airport the day of the accident. The commission does not beleave there were any other planes involved. The commission denies any indication of a collision and denies any existing parts are showing evidence on this. However, the commission has identified two parts found near the site as neither Twin Otter nor Harrier parts. The commission will not investigate this further. Case closed.

So is it a cover-up or is it the truth? Future will show. As for now, the case will pass the time-limit to bring it to court in 2007, which means the families involved will never get any compensations if the crash was caused by another airplane. And still we do not know where the two parts are coming from.