Pensjonsreformen burde satt en maksimalgrense for utbetaling fra staten på 275.000 kronerDet kan se ut som det største problemet i pensjons-debatten ikke er hvordan vi skal få bedre pensjon for de svakeste, men hvordan vi skal unngå å kutte i meget generøse ordninger til de beststilte. Etter dagens regelverk vil de svakeste få minst 102 000 kroner, "vanlige folk" får maksimalt 224 000 kroner.Men det finnes unntak: De statsansatte med høy lønn får beholde 60% av lønna de hadde det siste året de jobbet i pensjon, og ledere i Helse Sør får da 1.000.000 kroner i pensjon. Skal vi kutte hos minstepensjonister for at godtlønte statsansatte skal få den pensjonen de har klart å grafse til seg? Svaret gir seg selv: Dersom de rikeste og formuende og gjeldfrie skal få beholde sin store pensjon, må det kuttes i bånn. En maksimalsats på f.eks. 275.000 kroner er fullstendig uaktuelt. Hvordan i all verden skal de rikeste greie å leve på så lite? Bukken og havresekken - igjen ?Vi er (eller rettere: var - før Bondevik kom) vant til at trygdeytelser fra Staten skal sikre en anstendig levestandard for alle. Nå viser det seg at de som bestemmer pensjonen (nemlig høytlønte offentlig ansatte) vil sikre sin egen alderdom og forfordele seg selv ved å lage særregler for nettopp seg selv. Det finnes trolig ikke noe apparat som kan gripe inn ovenfor slikt - utover vanlig moral. Her tror vi ikke engang LO er klar i talen.SV er blitt pensjonsreformen sitt første nei-parti ( 22.febr. 2005 )Det som overrasker meg er hvor lite opptatt de som argumentere mot kutt i Folketrygden har vært av fordelingsprofilen. 70 prosent av kvinnene vil tape på pensjonskommisjonens forslag. Toget for å få til noe med fordeling går nå, sier Kristin Halvorsen
Tjenestepensjon for "alle" gjelder ikke 200 000 vikarer og midlertidig ansatte. ( 19.jan. 2005 )Arbeidstakerne Pensjonskommisjonen glemte: "Alle" betyr ikke alle. Når politikere og fagforeninger snakker om tjenestepensjon for "alle arbeidstagere" snakker de ikke nødvendigvis om 200 000 vikarer og midlertidig ansatte.Vikarer er i tillegg en utsatt gruppe som ofte opererer ensomt utplassert av et mektig vikarbyrå, i liten grad fagorganisert. De enkelte vikarene må ofte forhandle alene mot sin arbeidsgiver og står slik svært svakt.
De som har skal få. Pensjonsreformen vil forfordele de rikeste. ( 9.jan. 2005 )Pensjonsreformen skal lokke oss til å jobbe mer. Og de som belønnes mest for ekstra arbeidsinnsats er høytlønte. Steinar Strøm, professor i samfunnnsøkonomi, mener det er lite lurt: "Folk med høy lønn jobber så mye de kan uansett."
Prinsippene i bånn manglerHva er det egentlig vi ønsker i dette landet ?
BruttogarantienVi leste et sted at en av årsakene til at de med høy inntekt måtte få mer enn maksimal pensjon (224 000 kroner) var for at ikke sjokket over inntektstapet skulle bli for stort når de kom over på pensjon.Og vi føler virkelig med dem. Her har de hatt et langt og godt liv, betalt ned all gjeld, opparbeidet seg en pen formue i hus, hytte, bil og båt, og så skal de plutselig risikere å måtte greie seg på 224 000 kroner ? Nei, slik umenneskelighet kan vi ikke ha i dette landet, det får da også være grenser. Pensjonskommisjonen ønsker å fjerne bruttogarantien som i dag sikrer alle offentlig ansatte 66% av siste års inntekt i pensjon. Dette er prisverdig tale. Det er ingen grunn til at noen skal ha over den nye maksimalgrensen på 227 500 kroner. Det burde også være på sin plass å avkorte offentlig pensjon for dem som har opparbeidet en vesentlig formue og som bør ha rimelig god grunn til ikke å trenge full stønad. Å fjerne bruttogarantien med øyeblikkelig virkning også for dem som får over 227 500 kroner i dag burde absolutt være på sin plass. Her er det gutta boysen som har laget kake til seg selv. Så får vi se om de har baller igjen til å rydde opp også. Vi sitter nok med en følelse av at dette kan ta laaaaang tid - kanskje kuttene trer i kraft (beleilig nok) først når neste generasjon vokser til? Nei, da er det nok enklere å kutte i ledighetstrygden. Hva slags pensjoner finnes ?Statens Pensjonskasse sine hjemmesiderTrygdeetaten NHO vil avskaffe avtalefestet pensjon (02.01.2004)NHO foreslår å avskaffe avtalefestet pensjon (AFP). I stedet vil arbeidsgiverorganisasjonen innføre fleksibel pensjonsalder for de mellom 62 og 70 år.Les hele saken hos nettavisen her Brannmanns-pensjon i fare (16.11.2003)Brannfolk kan ikkje lenger rekna med å gå av med pensjon før dei fyller 60. Det er urimeleg at friske 60-åringar forlet arbeidslivet, meiner Kommunenes Sentralforbund.Les hele saken hos NRK.no her Pensjonskommisjonen kommer med innstilling i januar 2004 (22.12.2003)Midt i januar kommer den såkalte Pensjonskommisjonens innstilling. Det som har lekket ut, går ut på at den står samlet om flere kontroversielle forslag som man alt nå rimelig sikkert kan si ikke blir vedtatt. I hvert fall ikke før valget i 2005, som mange mener kan bli et «pensjonsvalg».Les hele saken i Nordlys her Pensjon til alle ? (18.12.2003)Flertallet i pensjonskommisjonen, ledet av Sigbjørn Johnsen, kommer med et hyggelig julebudskap til 900.000 arbeidstakere i privat sektor: Alle skal få lovfestet rett til tjenestepensjon. Dermed vil denne gruppen, som i dag må tegne private forsikringsavtaler hvis de ønsker ytelser utover Folketrygdens pensjonssatser, være sikret den samme rettigheten som i årtier har vært en selvfølge for ansatte i det offentlige.Les hele saken i Oppland Arbeiderblad her
A innføre tjenestepensjon for de rundt 800-900 000
arbeidstakerne som i dag ikke har en slik ordning kan koste opp til 6 milliarder kroner.
Sliterne er pensjonstaperne (8.1.2004)Det er sliterne i arbeidslivet uten den store lønnskarrieren som i dag er pensjonstaperne. Det skriver forbundsleder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen i en kronikk i dagens utgave av VG.
"Ansatte i offentlig sektor har gjennomgående bedre pensjonsordninger enn for privat sektor.
Jeg støtter deres kamp for gode og trygge pensjonsordninger. Men jeg aksepterer ikke at kampen
for å beholde gode pensjonsordninger i det offentlige også i framtida, skal brukes som ledd i en
kamp for å hindre helt nødvendige forandringer i vårt felles pensjonssystem. Særlig ikke fordi
endringer i folketrygdens pensjonssystem ikke berører offentlig ansatte. Derfor må vi skille mellom
det alle skal ha rett til gjennom vårt felles pensjonssystem, og det vi som arbeidstakere skal ha
gjennom pensjonsavtaler i arbeidslivet. Det siste er det opp til partene i arbeidslivet å forhandle om."
Kvinnekamp om pensjon (12.12.2003)Forsker Charlotte Koren er «kjerringa mot strømmen» i debatten om nytt pensjonssystem. Hun mener at sekstiåtter-generasjonens kvinner meler sin egen kake, og er mindre opptatt av lavlønte medsøstre.
For å få mer enn minstepensjon må man tjene minst 160.000 kroner i året i 20 år, og ha minst
40 års opptjening. Med pensjonskommisjonens forslag vil grensen flyttes til nærmere 200.000 kroner.
For alle som tjener mindre vil trygdeavgiften bli ren skatt. Trygdeetatens tall fra 2001 viser
at 450.000 kvinner har inntekt under 200.000 kroner. Begge forskerne reagerer på denne skjevheten.
|
