5 påstander om skatt

(8. august. 2019) Frp og faktisk.no hevder vi har fått lavere skatt under Frp i perioden 2013 til 2017. Tallene fra SSB viser noe annet. Her skal vi se på følgende påstander:

  1. SSB sine tabeller over skatt fra personer og avgifter viser økning med 327 milliarder i perioden

  2. Merinntektene har dekket inn redusert skatt fra selskaper pga. krisen i oljenæringen og har gitt regjeringen tilnærmet uendret handlingsrom i en vanskelig tid

  3. Skatter og avgifter fra personer utgjør trolig rundt 178 av de 327 milliardene

  4. I så fall har husholdningene fått økt skatter og avgifter med 32.000 kroner i snitt i perioden

  5. Det er helt feil å ikke se skatter og avgifter under ett for å angi skattetrykket


1. SSB viser økning i skatter og avgifter med 327 milliarder

Det vises til to tabeller hos SSB, nemlig Skatt personer, den ligger på
https://www.ssb.no/statbank/table/08603/
Velg mill. kroner for alle personer – hele landet – fastsatt skatt – årene 2013 til 2017
Gjennomsnittlig økning hvert år er 15 milliarder kroner. Tallene fra 2018 foreligger først i desember 2019.

og Avgifter på
https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
Velg tabell 2 – se linje 3
I tabellen er 2013 ikke lenger med, dette tallet foreligger fra tidligere søk. Gjennomsnittliig økning i perioden er rundt 15 milliarder kroner. I tabellen er nå 2018 tatt med, dette året viser en økning i avgifter på hele 22 milliarder.

Dette er tallene i milliarder kroner:

Dersom man summerer differansen mellom hvert år og 2013 for hhv. skatt og for avgift, får man merinntektene til Staten i disse fire årene.

  • Sum økning for Skatt personer blir 179 milliarder kroner,
  • sum økning for Avgifter blir 148 milliarder kroner,
  • til sammen 327 milliarder kroner.

Det er viktig å presisere at disse tallene fra SSB ikke representerer skatte- og avgiftsøkning for folk. For å si det må det tas mange forbehold. Tallene viser Statens bokførte inntekter.


2. Økte inntekter ga regjeringen handlingsrom i en krise

Krisen i oljenæringen førte til kraftig nedgang i skatt fra selskaper, muligens også påvirket av andre forhold som skattelette og flukt til skatteparadis.

Skatt for selskaper finnes på
https://www.ssb.no/statbank/table/07603/
Velg Sum utlignet skatt – alle næringer – årene 2013 til 2017.

Skatt fra personer og selskaper og avgifter er stilt sammen i grafen til høyre og viser tydelig utviklingen for disse årene.

Både skatt for personer og avgifter har begge økt i snitt med rundt 15 milliarder kroner hvert år. Den markerte økningen i 2015 på skatt personer skyldes uføretrygd som ble regnet som skattbar inntekt fra dette året, altså endring av bokføring.

På grafen nedenfor vises endring i regjeringens handlingsrom som gult regnet fra 2012. Skatt personer, selskaper og avgifter er rett fra SSB uten å ta forbehold om inflasjon eller annet. Likevel viser grafen en klar tendens.

Til tross for krisen i oljesektoren, har regjeringen klart seg rimelig bra. Spesielt positiv er utviklingen fra 2016 til 2017. Dersom utviklingen fortsetter på samme måte i 2018 og 2019 (skattetallene for 2018 foreligger ikke før i desember 2019), da vil regjeringen nå i 2019 ha 204 milliarder kroner ekstra i forhold til 2016.


3. Personer har bidratt med anslagsvis 178 milliarder

For Skatt personer ble som nevnt uføretrygd lagt inn i regnskapet fra og med 2015 som skattbar inntekt. Skatten herfra er altså ingen ”skjerpelse” men skyldes endring i bokføring. Det er her anslått 25 milliarder i skatt fra uføretrygd for hvert år 2015, 2016 og 2017, altså 75 milliarder kroner.

Det gir netto økt skatt innbetalt fra personer på 104 milliarder kroner. Merk at det fortsatt er mange forbehold som må tas før vi kan si noe om skatten har økt for folk.

Avgiftene kommer ikke bare fra personer, men også fra selskaper. Hvor mye av økningen i avgiftene som stammer fra personer og hvor mye som stammer fra selskaper, vites ikke. Her anslås 50 / 50, altså like mye på begge, selv om det kan mistenkes at mesteparten av regningen har tilfalt personer. Netto økte avgifter fra personer blir da 74 milliarder kroner.

Sum økte skatter og avgifter fra personer utgjør dermed 178 milliarder kroner.


4. Husholdningene fikk økt skatter og avgifter med 32.000

En sum på 178 milliarder i økte skatter og avgifter fra forrige avsnitt krever diskusjon. Her må gjøres flere forbehold og antakelser, og kildene for feil i det følgende er absolutt til stede. Likevel viser regnestykket en tendens som er vanskelig å komme utenom.

Folk har fått mer i lønn
Noe av økt innbetalt skatt kommer fra økte lønninger. Dersom hvert lønnsoppgjør har kostet 10 milliarder blir sum lønnsoppgjør 10+20+30+40 = 100 milliarder. Med 35 % skatt gir det 35 milliarder mer i skatt. Tallet er trolig i overkant på grunn av krise i oljenæringen, oppsigelser, permisjoner, nedgang i lønn for noen, lav reallønnsvekst, osv.

Flere har kommet seg i arbeid
Her anslås 100.000 flere årsverk i perioden, altså 10.000 nye hvert år, med årslønn 400.000 kroner og skatteprosent 35 %. Det gir 14 milliarder i skatt. Også dette tallet er trolig i overkant i en krisetid.

De rikeste skal ha betalt 23 milliarder mer i skatt i perioden
Tallet har figurert i media og beløpet må holdes utenfor det ”vanlige folk” betaler i mer skatt dersom det er korrekt.

Økte avgifter på grunn av økt aktivitet
Statens økte innbetaling under posten "Avgifter" skyldes ikke bare nye avgifter. Avgiftsøkning kan skyldes økt handel (mer moms) og økt aktivitet (mer bompenger osv.). Avgiftsøkning som ikke skyldes økte avgifter er her anslått til 28 milliarder kroner og er ikke en del av økt belastning for folk.

Dersom disse tallene er representative for virkeligheten, ser regnestykket slik ut for perioden 2013 til 2017 i milliarder kroner:


5. Feil å ikke se skatter og avgifter under ett

Dersom man briljerer med skattelette uten å nevne at pengene hentes inn med den andre hånden i økte avgifter, blir snakket om skattelette en retorisk vits som bare er egnet til å vise egen politisk fortreffelighet og føre folket bak lyset.

Det er også feil å nevne skattelette uten å nevne merkostnader som veltes over på vanlige folk når det kuttes i velferdsordninger og offentlige tjenester. Vi har sett massive kutt under denne regjeringen, kutt som ikke er kalkulert i kroner og ører her, mange av kuttene rammer de aller svakeste og fattigste i landet. Det er på sin plass å nevne noen eksempler:

  • Avkortning av dagpenger
  • Avkortning av uføretrygden
  • Avkortning av etterlattepensjonen
  • Avkortning på arbeidsavklaringspenger
  • Avkortning på sluttvederlag
  • Egenandel for fysioterapi for kroniske sykdommer
  • Kraftig underregulerte løpende pensjoner og realinntektsnedgang for alderspensjonister
  • Kutt i fri rettshjelp
  • Skatt og arbeidsgiveravgift på tips
  • Mer enn 30% økning i elavgiften
  • Økt avgift på kollektivtransport
  • Økt avgift på kinobilletter, fotballkamper etc.
  • Kutt i bostøtte
  • Kutt i barnetillegget for uføre
  • Kutt i støtten til glutenallergikere
  • Kutt i stipendordningen for studenter
  • Økt egenandel hos legen
  • Økt makspris i barnehagen
  • Fjerning av skolefrukten
  • Kutt i bilordningen for bevegelseshemmede
  • Sentralisert politiet og lagt ned 126 lensmannskontor
  • Tvangssammenslåing av fylker
  • Fjernet fordel med busskort for bussjåfører

Frp og faktisk.no har tidligere konkludert med at den norske gjennomsnittsfamilien har fått 10.000 kroner i skattelette under Frp, det utgjør 1000 nye kroner i ny skattelette hvert av de fire årene. Faktisk.no har presisert at dette var uten å regne med avgiftsøkninger slik som er gjort i dette skrivet. Undersøkelsen fra faktisk.no finner du på

https://www.faktisk.no/faktasjekker/lZn/en-gjennomsnittlig-familie-har-fatt-rundt-10-000-kroner-i-skattelette-med-frp-i-regjering

Det kan se ut som om faktisk.no har gjengitt prognoser fra Siv Jensen sitt departement, for tallene fra 2017 forelå ikke da undersøkelsen ble utført.

Frp og faktisk.no har regnet med ”gjennomsnittsfamilien”. Det er mulig enkelte familiekonstellasjon kan ha fått særlige skattefordeler, det betyr bare at alle andre har fått tilsvarende mer i skatt. Når man hører på retorikken til Siv Jensen, høres det derimot ut som om vi alle har fått lettelser både i skatter og avgifter, både fattige og rike.

Retorikken til Siv Jensen rimer ikke med tallene fra SSB.

Det har vært gjort flere forsøk på å få faktisk.no til å engasjere seg og gå gjennom disse tallene og verifisere eller avkrefte påstanden at husholdningene fikk økt skatter og avgifter med 32.000 kroner i perioden 2013 – 2017. Faktisk.no har bemerkelsesverdig nok svart at de ”ikke ser det som fornuftig bruk av tiden” å følge opp denne saken.