Uhjelp for de rike



Slik tappes verdens fattigste land for penger (aftenposten.no)

(7. juli 2015) Denne artikkelen innebærer ikke noe nytt. Men det er faktisk EN ting regjeringen KAN begynne med:
Starte et godt eksempel på hvordan kapital, kapitalinntekter, eiendom, transaksjoner osv. kan beskattes.
For lille Norge til Børge Brende er også tilnærmet et skatteparadis, nå går så mye skattepenger ut av landet og så mye overføres fra vanlige folk til de rikeste som leker seg gjennom sine "selskaper" takket være diskriminerende skatteregler, at det er en skam. Dessverre får hykleriet til Høyre og Frp rå grunnen. Og AP er for tannlaust til å bli noe alternativ. Og regningen? Den går til vanlige folk.


Horribelt om U-land av Solheim

"Høyresiden har hatt rett," sier Solheim
(18. mai 2012) I en artikkel i BT i dag sier Solheim at fattigdommen i utviklingsland bare kan bekjempes med økonomisk vekst, (Olje-) pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet. Sier Solheim, ifølge artikkelforfatter Siri Gedde-Dahl i Aftenposten.

Det er motsatt: Høyresiden og Solheim tar feil!
For vi VET nå at på grunn av internfakturering og disposisjoner gjennom skatteparadiser, går det 10 kroner UT av U-land for hver krone som kommer inn i U-hjelp. Landene blir altså sugd tomme for ressurser og penger mens de multinasjonale selskapene internfakturerer vekk enorme overskudd til skatteparadiser, slik at det ikke blir en krone igjen i U-landene. Næringene bidrar altså til å gjøre landene fattigere.

U-landene kunne fått 10 ganger mer penger i skatt enn i U-hjelp
dersom selskapene betalte skatt der de opererte i U-land. Dette er penger som kunne vært brukt til å utvikle landene og få dem ut av fattigdommen. Istedenfor utsettes de for et røveri av typen Høyrepolitikk, økonomisk terror mot uskyldige og fattige mennesker. Både multinasjonale selskaper og lokale politikere er involverte i kriminaliteten og nyter godt av de enorme summene som skulle gått til hele folket.

Hva U-landene trenger er massiv støtte i kampen mot skatteparadiser, paradiser som selv det offentlige Norge benytter seg av for å slippe skatt og kanskje slippe sporing av formuer, inntekter, transaksjoner og for å unngå lover og regler. Og selvfølgelig, U-landene trenger støtte og bistand til å få inn de skattepengene de har krav på.

Les mer her


IMF - taking down the worlds economy

The problem: The biggest robbery ever. (nov. 25, 2011) All over the world, we see the same problems. The consequences of these problems are serious: Countries do not get tax return to pay their bills, to do essential work within health, education, communications and infrastructure. Preventive work is completely left out, maintenance is lacking and the countries are literally rotting. Why? Because ...
  • the 1% richest to not pay tax
  • corruption is spreading to everywhere
  • the tax-havens are allowed to go on
  • multinational companies use internal invoicing to move profit into tax havens and avoid tax
The solution.
  • In USA quite a few of the richest are now begging to be allowed to pay tax. The Republicans will not let them. [More]
  • There are 120 billion Euros from Greece in Swiss banks, money that is not paid tax for. If this amount was taxed with 40 %, that could have given the Greek government 48 billion Euros. [More]
  • A modest tax from multinational compagnies could make developing countries blossom without any need for humanitary aid. [More]

What could IMF do?

  • IMF could demand that the 1% richest pay their share of tax
  • IMF could work against corruption
  • IMF cound fight against tax-havens in a very efficient way
  • IMF could demand that multinational companies pay their taxes in the countries where they make the profit.
What is IMF doing? IMF is supporting the few richest people and organisations in this world, seeking to make them even richer and more powerful. IMF is making the workingclass people and the poor bleed in a way that is unethical and wrong. IMF have to stop this criminal behaviour and solve the cause of the economic problems. (IMF did not want to comment this article)

IMF (Wikipedia)
The World Bank (Wikipedia)
The Globalizer Who Came In From the Cold (Greg Palast)


Verdensbankens "program" for "hjelp"

Greg Palast (BBC) har underhånden fått tilgang til Verdensbankens "program" og setter opp dens fire trinn for "hjelp":

Trinn 1: Privatisering (Korrumpering?)

Det stilles krav at landene skal selge ut sin infrastruktur som vannverk og el-forsyning for å bli mer likvide. I praksis ser man gjerne at dette IKKE selges til høyeste bud - mot en 10% returkommisjon til konto i Sveits. Deretter blir de fleste arbeiderne i denne infrastrukturen rasjonalisert bort med resultat at inntektene øker. På sikt vil anleggene forfalle, noe som gir påskudd for å øke prisene fordi de må oppgraderes.

Trinn 2: Liberalisering av økonomisk lovgiving

Dette innebærer pulverisering av landtes lovverk som enten senker farten på privatiseringen eller skatter som hindre pengene å forsvinne ut av landet. Dereguleringen skal tillate utenlandske banker og multinasjonale selskapers investeringer å fritt flyte inn og ut av landet. Uheldigvis, i land som Indonesia og Brazil har pengene bare flytt ut og ut.

Trinn 3: Markedsbasert prising

Når nasjonen så havner på knærne etter at alle verdiene er kjørt ut av landet, skrus priser på elektrisitet, gass og vann opp. Kraftig opp. Dette er varer som folk må ha uansett, og prisstigningen fører til økt fattigdom. Vinnerne blir som alltid: Verdensbanken og de vestlige bankene som den klarer å berge i prosessen.

Trinn 4: Fattigdomsreduksjons-strategi

Det er dette Verdensbanken kaller Frihandelen, nemlig frihandel etter WTO (World Trade Organisation) og Verdensbankens regler. Samtidig ser vi at den vestlige verden (USA) barrikarderer sine egne markeder mot den tredje verdens jordbruk. I dag kan Vesten med økonomiske blokader styre like effektivt som med militære blokader.


Multinasjonale selskaper tapper U-land for milliardbeløp (29. mai 2010)

Skatteinntekter lures unna. Multinasjonale konsern gjør at verdens fattigste u-land går glipp av flere hundrede milliarder kroner i skatteinntekter hvert år. Overskuddet tar konsernene med seg ut av u-landene ulovlig. Bergens Tidende skriver dette i en kronikk 26. mai, som er scannet inn vedlagt i sin helhet.

Ikke bare et u-lands-problem. Dessverre begrenser ikke skatteunndragelsen seg bare til u-land. Dette er et verdensomspennende problem. Også Norge og USA lider under triksingen, bare for Norge sin det utgjør skatteunndragelsen flere ti-talls milliarder kroner årlig i tapt skatt.

I 2004 listet vi opp disse selskapene i Norge: Alcatel Norway AS, American Express Corporate Travel AS, Canal Digital Norge, Findus Norge, GlaxoSmithKline As, Kraft Foods Norge As, Mobil Oil As, Shell Marketing, Stena Line Norge, Thorn Norge As og Xerox, men det finnes mange flere ... Nå er det så ille at til og med statlige selskaper i Norge blir "multinasjonale" for å slippe skatt til Norge.

Multinasjonale selskaper internfakturerer. Her er hvordan det gjøres: ved bruk av kreativ internfakturering "fjernes" overskuddet fra land der det kan beskattes, og dukker opp igjen i skatteparadiser der det, ja nettopp, ikke er skatt på overskudd. Og i en verden som beskatter overskudd og sluttbrukere, vil intern omsetning ikke gi skatt. Dersom vi hadde hatt omsetningsavgift istedenfor moms, ville vi ikke hatt dette problemet.

Setter U-hjelp i et nytt lys. Global Financial Integrity anslår at mellom 3000 og 4000 milliarder kroner kanaliseres ut av u-landene pga. skatteunndragelse fra de multinasjonale selskapene. Dersom u-landene fikk beskatte disse pengene, ville dette gi dem betydelig mer i statskassen enn vi tilfører dem i bistand. Den beste u-hjelpen vi kan gi er altså å bidra til endring. Det har liten hensikt at verden heller på penger i ene enden, når multinasjonale selskaper stikker av med større beløp i den andre. Saken har selvfølgelig en etisk side, der multinasjonale selskaper skårer like dårlig som psykopater. Vi lever altså i en verden der multinasjonale selskaper bidrar til utnyttelse, ødeleggelse, sult og død - for å berike seg selv, med god hjelp av politikere som de har kontroll over. Bare spør Siv Jensen hva hun mener.

Kronikk i BT: Tapper u-land for milliarder
Aksjeselskapet - en psykopat? Dokumentarfilmen "The Corporation" sjokkerer
Norge kan ha gått glipp av mellom 100 og 200 milliarder kroner i skatt fra multinasjonale selskaper fra 2003 til 2007


Paul Wolfowitz har gått av etter å ha misbrukt sin stilling for sin kjæreste (18. mai 2007)

Etter omfattende press og uvanlig lang tids forsøk på å klore seg fast i en håpløs posisjon uten skam, går Paul Wolfowitz nå endelig av som president i Verdensbanken. USA's president Bush har desperat forsøkt å få ham til å fortsette i stillingen: "Wolfowitz har vår fulle støtte" har vi daglig hørt fra Det Hvite Hus, - det eneste stedet han nå har støtte. På nyhetene i dag opplyses at han krever avstemming i styret i Verdensbanken, det betyr at han fortsatt er desperat. Avgjørelse foreligger i løpet av dagen.

Egentlig er det en parodi at han må gå pga. urettmessig gavmildhet til sin kjæreste, når vi tar i betraktning hvilken farlig og giftig politikk denne mannen står for. En slik mann ville aldri blitt president i Verdensbanken om ikke Bush hadde forlangt det. Wolfowitz vil ikke bli savnet av andre enn president Bush. Nå må Bush (Cheney?) finne en ny lakei.

New adjournment on Wolfowitz fate (BBC)


Økonomisk apartheid (15. okt. 2004)

Det vakte bestyrtelse verden over da George W. Bush utnevnte Wolfowitz til å bestyre institusjonen med det villedende navnet Verdensbanken. Wolfowitz er en av de mest hardføre haukene innen det nykonservative «Project for a New American Century», som må bære et hovedansvar for den fatale beslutningen om å invadere Irak, imot FN og verdensopinionens vilje. Bush satte en notorisk krigshisser til å lede Verdensbanken, på et tidspunkt da det banken virkelig trenger er ydmykhet og evnen til å ta et oppgjør med sin egen USA-dominerte politikk, skriver bl.a. Marte Nilsen Leder i Attac Norge i et debattinnlegg i Dagbladet i dag.

Å be Paul Wolfowitz fortelle hvordan det står til med den globale fattigdommen, er som å be bukken avlegge rapport om havresekken (dagbladet.no)



Verdensbankens forordninger til fattige land (25. juni 2004)

Ifølge reporter Greg Palast med boken "The Best Democracy Money Can Buy" har Verdensbanken (51% eier = U.S.Treasury) og IMF (International Monetary Fund) bidratt til økt fattigdom i mange u-land. Boken er spennende og til dels deprimerende lesning, tilgjengelig i Norge.

Verdensbankens "program" iht. Palast

Verdensbanken går inn når land ikke kan gjøre opp for seg eller må låne penger. Som "motytelse" stilles det krav til omstilling. I ettertid har dette ofte bidratt til å forsterke katastrofen for landene det gjelder. Samtidig synes innsatsen å sikre særlig store amerikanske finansinstitusjoner og multinasjonale selskaper sine engasjement i landene, ofte mer enn å gi den hjelpen de virkelig trenger.


WTO: The Corporations are coming! ( 19. des. 2005 )

De fattigste nasjonene er vettskremt, for de ser at nå er det deres tur. Nå blir det fritt frem for de store selskapene å etablere seg og drive business hvor det enn skal være. Vi forstår hva de frykter, etter å ha sett dokumentaren The Corporation. Riktignok ser det ut til at noen områder som infrastruktur, helse og skole skal "fristilles" for selskapene (les: for kynisk utbytting) etter noen særdeles pinlige episoder flere andre steder i verden. Det hjelper trolig lite når det som er verdt å eie havner på store hender, inntekter føres ut og overskudd bortfaktureres slik at skatteinngangen blir minimal slik multinasjonale selskap gjør her i Norge uten at politikerne klarer (vil?) løfte en finger.

Selskapene får det trolig ennå lettere i den 3. verden: der de ikke kommer til, kjøper de seg tilgang ved hjelp av korrupsjon av fattige politikere.

Vi har sett det skje i Norge, USA og Storbritannia: De rike blir rikere, ulikhetene øker, og fordelingen blir skjevere. Men også mellom fattige og rike land synes det samme å skje. Resultatet dersom denne utviklingen får fortsette er mer terror i verden, ikke mindre.


Også Norge stiller krav til U-land, krever privatisering av tjenester og infrastruktur i fattige land ( 5. sept 2005 )

BT har en helside om norsk u-hjelp der avisen hevder at Bondevik-regjeringen krever at fattige land skal åpne for privatisering av infrastruktur.

Ifølge statsråd Hilde Frafjord Johnsen blir ingen presset, det settes ikke som forutsetning for u-hjelp at slike krav imøtekommes. Likevel er det ingen grunn til å tvile på at slike krav er endel av forhandlingene som foregår, og UD hemmeligholder alle slike forhandlinger og forhandlingskrav i tråd med god norsk offentlighetsprinsipp.

Det kan nå være grunn til å kreve at UD dokumenterer hva slags krav som egentlig stilles til u-hjelp-mottakere. Verden har sett andre grelle eksempler i Verdensbankens og WHO's regi som vitner om utålelige betingelser til de aller svakeste. Resulatet av slike "forhandlinger" kan lett bli at de fattige blir fattigere og de rike blir rikere. Slikt kan vi ikke leve med.

Norge er versting i u-landsforhandlinger (bt.no)


Verdensbanken, USA og de multinasjonale selskapene (30. mars 2005)

Alt du ikke vil vite om multinasjonale selskaper ...

Alt du ikke vil vite om verdensbanken ...


EU kjøper Wolfowitz - under tvil - i mangel av noe bedre ( 23. mars 2005 )

"Hvis man ikke kan få den man elsker, så får man elske den man får, " sa Sveriges finansminister Pär Nuder halvt for spøk da EU-s finansministre diskuterte den amerikanske kandidaten på tirsdag. Wolfowitz er utvilsomt en kontroversiell kandidat med diskutable motiver, allianser og historie. Vel - som en AIDS-syk sa da det nærmet seg slutten: "Nothing that a little makeup can't hide."
Les saken i nrk.no her.

Wolfowitz Choice May Lead to a New Nomination Process ( 22. mars 2005 )

U.S. President George W. Bush's nomination of Paul Wolfowitz as head of the World Bank is highly unpopular. He is seen as totally unfit for the position. The controversy may lead to the jettisoning of the agreement allowing the US to appoint the Bank boss and Europe to choose the head of the IMF.

By Georg Mascolo, Der Spiegel / New York Times (fra michaelmoore.com)

Bondevik kommer ikke til å protestere mot sin "broder" i The Fellowship Foundation (18. mars 2005)

Bush vil ha Wolfowitz som ny president i Verdensbanken. Er dette en hån mot den 3. verden?

Det er ventet massive protester fra ulike hold om at Bush innstiller Wolfowitz til president i Verdensbanken. Wolfowitz hadde en sentral rolle i planleggingen av angrepet på Irak og regnes som en av de store haukene bak (over?) Bush. Det vil av mange bli regnet som en hån mot de fattigste nasjoner i verden at denne mannen får stillingen.

Media i Norge har i dag for alvor begynt debatten om dette, og det vil trolig bli forventet at Norge protesterer mot en slik utnevnelse. Det er imidlertid liten grunn til å tro at Norge vil gjøre dette. Bondevik og andre krf-ledende politikere er åndsfrender i den samme gutteklubben som Wolfowitz, nemlig Fellowship-stiftelsen , en mektig politisk samling av verdens mest konservative rike menn med verdens mest suspekte agenda under et "kristelig" skalkeskjul.

Word document version of The Fellowship Foundation Story [56 pages]

Bondevik må stanse Wolfowitz (2.mars 2005)

Bush-administrasjonen kjører frem den erkekonservative ideologen Paul Wolfowitz som kandidat til å ta over som direktør i Verdensbanken, skriver Dagbladet i en notis i dag. Dette er uttrykk for stor arroganse overfor EU og den 3. verden. Her må regjeringen true med veto, samt lansere en annen kandidat som det er enighet om.

Hvem er Paul Wolfowitz ?
Wolfowitz on shortlist for World Bank top post

Hvor farlig er denne mannen?


Mr. President ?

Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet bidrar til å gjøre fattige land stadig fattigere (14.jan 2005)

Den økonomiske politikken som i dag drives gjennom av Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet er kun egnet til å gjøre fattige land stadig fattigere, mener Erik Reinert, en av verdens fremste alternative økonomer. I sin nye bok "Global økonomi. Hvordan de rike ble rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere" som er oversatt til norsk, forteller han hvilke økonomiske teorier som har bidratt til å føre u-landene frem mot stupet (eller revolusjonen som noen venter på ?) Erik Reinert er siviløkonom fra Harvard og sosialøkonom fra Cornell.


USA bruker Verdensbanken som middel for å fremme sin egen utenrikspolitikk (11. oktober 2004)

USA bruker Verdensbanken som middel for å fremme sin egen utenrikspolitikk. Norge og andre land sitter og ser på, konkluderer forsker Espen Villanger ved CMI i en ny rapport. Dette er helt bevisst og gjennomtenkt og det er enorme gevinster for dem som klarer å utnytte systemet på denne måten, sier Espen Villanger.

Les hele saken i BT.no her


USA binder u-hjelp opp mot internasjonal domstol. Hvor dypt kan de egentlig synke? (16. juli 2004)

Dagsnytt radio i dag melder at USA setter betingelse for u-hjelp: Land som mottar bistand fra USA må forplikte seg til ikke å utlevere amerikanere til den internasjonale straffedomstolen i Haag - hvis ikke kan landene risikere å få avkortet bistanden.

Hva er det USA er redd for? Er deres u-hjelp av en slik art at den ikke tåler dagens lys, og er de som kommer til landet med bistand notoriske kjeltringer som kan ha eller vil få uoppgjorte saker med den internasjonale domstolen?


Verdens 300 rikeste

er rikere enn verdens 3 milliarder fattigste.

U-landene trenger en land-reform

Palast viser i sin bok hvordan denne "bistanden" fra Verdensbanken har blitt en ren katastrofe. Dette nettstedet synes noe ligner på den Høyre-politikk vi har sett i Norge siste årene med å selge ut offentlig eiendom (selv om noen selskaper er solgt langt under verdi er det ingen tegn som tyder på at det har vært returkommisjon til konto i Sveits). Deretter er prisene skrudd opp på tjenester som da de ble bygget for skattebetalernes regning ikke var ment å gi grov profitt til store selskaper.
Greg Palast sitt nettsted

Vinner av Nobels pris i økonomi (2001) Joseph Stiglitz holder IMF, WTO og Verdensbanken som tre sider av samme sak og samme politikk. Her er kuren:

Ulandene lider under leilendighet, at fattige bønder betaler halvparten av avlingene i leie til jordeierne (Landlordism). Løsningen til problemene i fattige land er å dele ut landjorda til de som dyrker den slik at de selv kan få inntektene fra den. Dersom man utfordrer godseierne vil dette utfordre makten til eliten - og det står ikke høyt på Verdensbankens agenda.

Dette smaker av nasjonalisering, et ord som er tabu i den vestlige verden.

Les mer om Joseph Stiglitz her
Joseph Stiglitz hjemmeside
Verdensbanken om Joseph Stiglitz