Info fra NVE om økonomisk regulering av kraftselskapenes nettleie

... NVEs regulering er beskrevet på NVEs hjemmesider, se særlig

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_group.asp?iEntityId=212&iMenuId=215&strBoxColor=FFFF99&strYAH=>NVE>%3Cb%3EEnergi%3C%2Fb%3E>Nettregulering+og+tariffer>Generelt+om+reguleringen.

... Kortfattet beskrivelse av den økonomiske reguleringen nedenfor. Regulering er temmelig omfattende og komplisert å sette seg fullstendig inn i. Noen av de viktigste elementene ift dine spørsmål er:

NVE regulerer det naturlige monopolet, dvs nettselskapene som transporterer strømmen til forbruker, og hvor forbruker ikke kan velge hvem han vil velge som skal stå for transporten. Dette må ikke blandes sammen med selve strømmen, som sluttbruker kan kjøpe fritt hos den kraftleverandøren han velger selv.
Nettselskapene får tildelt en årlig inntektsramme. Selskapet kan ikke fakturere sine kunder samlet sett høyere enn denne rammen gjennom året, men de står helt fritt til å fakturere lavere. Grunnlaget for å fastsette rammen er i stor grad historiske kostnader samt en normalavkastning på bokført kapital (risikofri rente +2%). I tillegg kuttes det enkelte selskaps inntektsramme med fra 1,5-5% pr år, avhengig av hvor effektivt selskapet fremstår i våre effektivitetsmplinger.
Fordi selskapet bl.a. ikke kjenner hvilket volum kundene kommer til å faktisk bruke på forhånd, vil de alltid være utsatt for prognoseusikkerhet når de fastsetter tariffene sine. Tariffene består vanligvis av både et fastledd og et variabelt ledd. Det er også andre usikkerhetsfaktorer som nettselskapet ikke kan vite utfallet av på forhånd, bl.a. kraftpris, inflasjon og rentenivå. Dette betyr at det alltid vil være avvik mellom tillatt inntekt og faktisk inntekt. Dersom selskapet har fakturert sine kunder for mye (såkalt merinntekt), skal påfølgende års tariffer reduseres slik at kundene får pengene tilbake. Tilbakeføringen kan ikke henføres til enkeltkunder, dvs det er ikke et individuelt, krav i privatrettslig forstand. Dersom selskapet har fakturert for lite (såkalt mindreinntekt), kan de øke påfølgende års tariffer for å hente inn differansen. Det generelle bildet de siste årene er at selskapene har fakturert betydelig mindre enn tillatt inntekt.
Reguleringen sikrer at ingen selskaper kan ta urimelig høy avkastning over tid. Snittavkastningen i perioden 1997-2001 (nomiunell totalkapitalavkastning før skatt på bokførte verider eks. goodwill) var ca 8%. Dette er ikke spesielt høyt.

... NVE har ikke noe generell holdning om at nettselskapene praktiserer en urimelig høy nettleie. NVE har til målsetning å bidra til en mer effektiv nettvirksomhet, men samtidig ivareta hensynet til bl.a. leveringskvalitet, investeringer, kundenes interesser og forholdet til alternative energiløsninger. NVE har siden sommeren 2002 arbeidet med videreutvilingen av den økonomiske reguleringen. Vi vil før sommeren 2005 legge frem forslagt til ny forskrift på dette området til høring. Mer informasjon om dette finner du på våre hjemmesider, se linken over ... .

NVE er opptatt av at kundene ikke skal stå overfor sterkt svingende nettleie. Vi er klar over at enkelte selskaper har økt sin nettleie betydelig de siste 2-3 årene. Noe av bakgrunnen til dette er beskrevet i en artikkel i vår kvartalsrapport 2/2004. ...

Vi har også presisert reglene for innhenting av mer- og mindreinntekt i et eget rundskriv høsten 2004.

Når det gjelder individuelle klagesaker vedrørende tariffer er NVE klageinstans. Vi har til enhver tid en rekke slike saker under behandling. Disse er typisk knyttet til tariffering av enkeltkunder, og ikke til nettleiens størrelse totalt sett.

med vennlig hilsen

Kjetil Ingeberg

seksjonssjef NVE

(Beklageligvis har en pdf-rapport ikke sluppet gjennom vårt antivirus-system og vedlegges derfor ikke. Likevel gir dette innlegget meget god informasjon om emnet. Ubetydelige forkortelser er merket med ...
Red. hvamenerpartiene.com)

Om reguleringen

NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Nettselskapene kan således ikke justere tariffene for å få dekket kostnadene fullt ut. Tariffene (nettleien) skal beregnes av nettselskapet slik at inntekten for det enkelte år så langt som mulig ikke overstiger inntektsrammen i eget nett og de kostnadene som kan dekkes inn som et tillegg. Reglene setter videre grenser for hvor stor avkastning som tillates. For å sikre tilfredsstillende kvalitet på overføring av strøm er en nedre grense for avkastning også fastsatt.

NVE fastsetter inntektsrammen slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Til grunn for inntektsrammen legges inngangsverdier som baseres på historiske kostnader og verdier. For inneværende periode (2002-2006) er inngangsverdiene fastsatt på bakgrunn av kostnader/verdier selskapene erfarte i årene 1996-1999. Inngangsverdiene består av gjennomsnittlige drifts- og vedlikeholdskostnader, avskrivninger, avkastningsgrunnlag (bokført verdi + 1% arbeidskapital) og gjennomsnittlig nettap.

Ved fastsettelsen av inntektsrammen skal den generelle produktivetsutviklingen og selskapets egen kostnadseffektivitet tas hensyn til. NVE fastsetter derfor både et generelt og et eventuelt individuelt effektivitetskrav. Det individuelle effektivitetskravet påløper dersom selskapet ikke anses som effektivt. Det samlede kravet (det generelle + det individuelle) forteller hvor mye selskapets tillatte inntekt blir redusert med årlig.

Årlig fastsetter NVE en referanserente som fremkommer som langsiktig risikofri rente tillagt en risikopremie. Referanserenten danner bakgrunnen for beregning av avkastning. Grunnlaget for den risikofrie renten er ST4X indeksen fra Oslo Børs, risikopremien er 2%.

Ved beregning av krafttap i kroner tas det utgangspunkt i faktisk markedspris på kraft.

Årlig inntektsramme bestemmes da ut i fra inflasjonsjusterte inngangsverdier, referanserenten, markedspris på krafttap og et tillegg for kostnader ved nyinvesteringer. Nærmere bestemt summeres drifts- og vedlikeholdskostnader, avskrivninger og avkastningsgrunnlaget multiplisert med referanserenten. Dette leddet inflasjonsjusteres og summeres med markedsverdien på nettapet. Deretter reduseres beløpet med det totale effektivitetskravet, før man kommer fram til total tillatt inntekt (inntektsrammen).

Hvordan tillegget for kostnader ved nyinvesteringer skal tas hensyn til i inntektsrammen ser man av følgende link. Justering for nyinvesteringer for perioden 2002-2006.

Nettselskapenes inntektsrammer justeres videre for varige endringer i leveringspåliteligheten (mer om KILE).

Hvis nettselskapenes inntekter over tid er høyere enn tillatt, må denne merinntekten betales tilbake til forbrukerne gjennom lavere nettleie, og omvendt vil mindreinntekt kunne lede til høyere nettleie. Nettselskapene skal forsøke å holde tariffene mest mulig stabil.

Mer om beregning av inntektsrammen

NVEs rett til å gi inntektsrammer til nettselskapene er hjemlet i forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming omsetning og fordeling av energi m.m.(Forskriften til energiloven) med endringer, sist av 2. jan 2002 nr. 1.

Målet for reguleringen er at brukerene av nettet skal ha lavest mulig kostnader over tid og at nettselskapene skal ha rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift.