Askøy, den 8. juni 2006

 

 

POLITIANMELDELSE AV KULTURMINITSTER TROND GISKE

 

Da den forrige regjeringen tiltrådte for 5 år siden, hadde den allerede et spilleproblem på hånden.  Likevel endret Bondevik-regjeringen rammebetingelsene for spill slik at spille­omsetningen totalt ble mer enn doblet på fire år.  Spesielt ble rammebetingelsene endret for spilleautomater med katastrofal økning i antallet spilleavhengige.

 

I dag antas spilleavhengighet å ramme over 70.000 nordmenn, hvorav 15.000 ungdommer.  I tillegg står 133.000 i faresonen for å utvikle spilleavhengighet.  Pr.definisjon er lidelser som rammer 1% eller mer av befolkningen et folkehelseproblem.  Dette gjør spilleavhengighet til et folkehelseproblem. Til sammenlikning fremstår e.coli-utbruddet som en liten kvise som ikke bør nevnes i historiebøkene. 

 

Helse-konsekvensene av spilleavhengigheten er enorm.  Det er grunn til å tro at mange titalls dødsfall årlig (selvmord) skyldes spilleproblemer, mange tusen ødelagte familier, ruinerte hjem, varige psykiske lidelser og varig gjeldsproblematikk.  Trolig kommer mange tusen mennesker over på langvarig trygd etter spilleavhengighet hvert år.  Tallene er så høye at mange kommuner ser med bekymring på hva spilleautomatene gjør med innbyggerne.

 

Selv om vi har et folkehelseproblem, har helseministeren unnlatt å komme på banen med krav om strakstiltak for å forebygge skade og redde liv. Dette er særdeles bemekelsesverdig.  Dersom helseministeren tok eierskap til problemet og definerte spilleavhengigheten som et folkehelse­problem (slik svenskene har gjort), kunne dette åpnet for at kommuner kan totalforby spille­automater ut fra ”Lov om helsetjenesten i kommunene”.  I dag tør ikke kommunene gjøre dette i frykt for langvarige og kostbare rettsaker, selv om de trolig har hjemmel etter loven.

 

Dersom alle inntektene fra spillautomatene hadde gått til automat­selskapene i sin helhet, ville virksomheten åpenbart vært forbudt for lenge siden.  Nå går noe av inntektene til veldedige organisasjoner, ofte ledet av tidligere stortingsrepresentanter, til politiske partier samt idrett og andre gode formål.  Mange tror dette er årsaken til at spille­automater fortsatt er tillatt.

 

Saken har også et samfunnsøkonomisk aspekt.  For mens organisasjonene trolig mottar et sted mellom 500 millioner og en milliard kroner årlig (?), er det grunn til å tro at kostnadene for samfunnet med 70.000 spille­vhengige beløper seg til flere milliarder kroner årlig.  Hvis det er riktig, blir spille­automater et samfunnsøkonomisk tapsprosjekt.  Det er ukjent om kultur­departe­mentet har regnet over kostnadene til spille­avhengig­heten der man ser på
konsekvens = antall berørte x lidelse x varighet for å verifisere denne påstanden.

 


Kulturministeren er vel kjent med problemene spilleautomatene skaper.  Derfor har han vedtatt en informasjonskampanje, nattestenging av automater og blokkering av seddel­inntaket på automatene.  Mange har ikke tro på at disse tiltakene vil ha noen som helst effekt på det folkehelseproblemet vi har i dag, men bare bidrar til å pynte bruden.

 

Den forrige regjeringen vedtok enstemmig (etter muligens å ha blitt forledet av lobbyistene ifølge Valgjerd Svarstad Haugland) å satse på en modell som innebærer et automatmonopol. Automatene skal være ”snillere” enn dagens automater, men råere enn de som fantes for 5 år siden da man allerede hadde et problem, og i noe mindre antall enn i dag.  Modellen innebærer at det fortsatt skal stå automater overalt der folk ferdes ute i samfunnet, og at veldedig virksomhet fortsatt skal få penger fra dem som spiller på automater. 90% av disse pengene kommer i dag fra spilleavhengige, og det er grunn til å tro at modellen forventer fortsatt omfattende inntekter fra spilleavhengige.

 

Denne linjen ønsker kulturminister Trond Giske å følge videre. Fordi saken nå er kommet til EU’s rettsystem, vil dagens automatregime fortsette ytterligere i minst 6 måneder før vi enten får et monopol eller et forbud mot spilleautomater.

 

De spilleavhengige selv, deres pårørende, alt fagpersonell i helsevesenet som jobber med spilleavhengige og folk flest ønsker at spilleautomatene skal bli totalforbudt.  Det er bare næringene og organisasjoner som får inntekter av automatene som fortsatt ønsker automater (forståelig nok), foruten våre stortingspolitikere (helt uforståelig).   Vi har altså en situasjon der folket og de folkevalgte trekker hver sin vei, og der de folkevalgte prioriterer en smal men lukrativ næring på bekostning av folk flest.  Dette reiser demokratiske spørsmål som ikke skal kommenteres her.

 

I lys av de helseproblemene spilleavhengigheten skaper med varig skade og tap av liv, er det uansvarlig å fortsette dagens virksomhet selv på kort sikt.  Det er også uansvarlig å gå for en monopol-modell som innebærer at spilleavhengige og folk som kan bli spilleavhengige forsatt skal møte automater overalt der de ferdes i samfunnet.  Dette er ikke et kultur- og pengeproblem.  Det er snakk om liv eller død for noen, helse og velferd for mange.

 

Derfor politianmeldes kulturminister Trond Giske herved for grov uforstand i tjenesten.

 

 

 

Reidar Kaarbø

redaktør av nettstedet

www.hvamenerpartiene.com

 

mail:     post@hvamenerpartiene.com

adr.:     boks 362, 5323 Kleppestø

mobil:   91 37 11 10