|
Bucha-massakren var "false flag" |
Originalens tittel: "Bucha ‘Massacre’…A False-flag Atrocity to Prolong a Criminal Proxy War"
hentet fra: https://a-w-i-p.com/index.php/2025/04/07/bucha-massacre-a-false-flag#more32639
Originalen er fra:
Strategic Culture Foundation
Oversatt til norsk av Chatgpt.
Denne saken stammer fra Strategic Culture Foundation, en russisk tenketank som har sine mange motstykker i USA og Vesten. Såvidt hvamenerpartiene.com kan bedømme, er innlegget saklig og nøkternt.
Det ble påstått at russiske soldater kaldblodig henrettet hundrevis av sivile og lot likene deres ligge spredt i gatene.
Merkelig nok har ukrainske myndigheter aldri gitt et nøyaktig antall ofre. De hevder det var over 400, men det finnes ingen rettsmedisinske rapporter, ingen navn, ingen adresser. Og det er påfallende at vestlige myndigheter og medier ikke har krevd en ordentlig etterforskning eller stilt spørsmål ved de åpenbare selvmotsigelsene. Vesten stolte blindt på påstandene fra regimet i Kiev og forsterket dem ukritisk – en ensidig praksis som har vært gjennomgående de siste tre årene.
Ingen troverdig forklaring har blitt gitt av det ukrainske regimet eller vestlige medier om hvorfor russiske styrker skulle begå slike grusomheter. Det ble bare tatt som et «bevis» på russisk «barbari» og «uprovosert aggresjon mot Ukraina». USAs daværende president Joe Biden uttalte at massakren bekreftet at den russiske lederen Vladimir Putin var en krigsforbryter. Tre år senere råder en uhyggelig taushet blant vestlige myndigheter og medier. Med tanke på at dette angivelig var en sjokkerende hendelse, skulle man forvente mange uttalelser, rapporter og kommentarer i forbindelse med årsdagen.
I stedet var det Russland som denne uken tok initiativ til et møte i FNs sikkerhetsråd for å kreve en grundig og upartisk etterforskning av hendelsen. Som den russiske utsendingen Dmitrij Poljanskij påpekte i sitt innlegg, har vestlige medier og myndigheter konsekvent unnlatt å stille spørsmål ved hendelsen i Bucha, til tross for de dramatiske beskyldningene som kom tre år tidligere.
FNs sekretariat har også vist en pinlig og skammelig tilbakeholdenhet med å svare på Russlands gjentatte krav om full etterforskning av den angivelige krigsforbrytelsen i Bucha.
Vestens stillhet om Bucha tyder på at hendelsen var langt mer alvorlig og uhyggelig enn det de opprinnelige rapportene antydet.
Er det ikke underlig at den påståtte gjerningsmannen til en massakre er den som krever en skikkelig etterforskning?
Perverst nok fordømte Danmark – som for tiden har det roterende formannskapet i FNs sikkerhetsråd – Russland for «desinformasjon» om Bucha. Danmark uttalte at de ikke ville verdige Russlands uttalelser med noe svar. Dette høres ut som et forsøk på å blokkere en reell diskusjon om bevisene. På samme måte som Danmark og andre europeiske land har ignorert Nord Stream-angrepet.
Avvisningen av å etterforske Bucha-saken er en indirekte innrømmelse av at det offisielle vestlige narrativet er usant. En nøktern vurdering av omstendighetene viser at vestlige medier forvrengte hendelsen – enten med vilje eller som nyttige idioter.
Et kort tilbakeblikk viser at vestlige medier begynte å rapportere mellom 4. og 6. april om funn av døde kropper i Buchas gater – flere dager etter at russiske styrker trakk seg ut av byen 30. mars (som en del av en fredsforhandling mellom Russland og Ukraina). Bildene som ble publisert viste tydelig at ofrene var drept innenfor de siste 24–48 timene.
Likevel postet Buchas ordfører, Anatolij Fedoruk, en video 31. mars der han smilende kunngjorde at alle russiske styrker hadde forlatt byen. Videoen viste ingen lik i gatene. Innbyggere i Bucha – en by med under 40 000 mennesker – nevnte heller ikke noe om massedrap. Dersom hundrevis av mennesker hadde blitt skutt og forlatt i gatene, ville ingen ha lagt merke til det og ropt om internasjonal oppmerksomhet straks russerne dro?
Som den russiske diplomaten Poljanskij sa til Sikkerhetsrådet denne uken: Ukrainas spesialstyrker og militærpoliti som kom inn i Bucha 1. og 2. april publiserte videoer der de truer med å skyte sivile de mente støttet Russland.
Vestlige påstander om at Russland sto bak massedrapene i Bucha er fulle av selvmotsigelser og uoverensstemmelser som roper etter uavhengig etterforskning. Da nyhetene brøt i april 2022, publiserte blant annet New York Times satellittbilder som hevdet å vise lik liggende i gatene allerede fra 11. mars – da russiske styrker var der. Hvordan kunne likene da være ferske uten tegn til forråtnelse?
For den som tenker kritisk, virker det tydelig at henrettelsene ble iscenesatt av ukrainske styrker for å gi Russland skylden – en klassisk falsk flagg-operasjon. Det betyr at NATO-støttede militære styrker kan ha stått bak massedrapet. Og at vestlige medier medvirket i å spre propaganda for å sverte Russland og dekke over de virkelige gjerningsmennene.
Det er påfallende at det fortsatt ikke har blitt gjennomført noen skikkelig etterforskning av Bucha-massakren, og at Kiev-regimet ikke har offentliggjort navnene på ofrene. En rettsmedisinsk undersøkelse ville ha kunnet gi dødstidspunkt og dødsårsak.
Kunne ukrainsk militær stå bak slike overgrep? Det er liten tvil om at de nynazistiske paramilitære enhetene som inngår i de ukrainske styrkene er mer enn kapable og villige til å begå slike grusomheter. De har ingen skrupler med å drepe sivile – spesielt når det kan brukes til propagandaformål for å få mer våpen og støtte fra NATO.
Det som skjedde i Bucha er et grotesk eksempel på total mangel på respekt for menneskeliv og folkerett. Men lignende forbrytelser har funnet sted i mange byer og landsbyer okkupert av NATO-støttede ukrainske styrker.
Vestlige medier kan ikke innrømme sannheten om Bucha – for det ville rive ned hele narrativet om «det demokratiske Ukraina», NATO-støtten, og fortellingen om «uprovosert russisk aggresjon». Hele konflikten kan spores tilbake til NATO-kuppet i 2014, da en demokratisk valgt president ble fjernet, og et regime førte en åtte år lang kampanje mot etniske russere – inntil Russland grep militært inn 24. februar 2022 for å stoppe det. Dette var ikke noen uprovosert invasjon – men en vestlig provosert stedfortrederkrig.
Først nå begynner vestlige medier nølende å innrømme at krigen i Ukraina er en stedfortrederkrig. Men dybden av vestlig skyld er fortsatt tildekket. Hvis sannheten om Bucha ble avslørt, ville det avdekke den sjokkerende graden av vestlig medansvar for krigen – en krig som fortsatt truer med å utløse en atomkatastrofe.
Han nevnte spesielt Storbritannia – ikke USA – som hovedstøttespiller. Dette er viktig, fordi britisk etterretning (MI6) skal ha hatt en sentral rolle i samarbeidet med de nynazistiske dødsskvadronene i Ukraina – kanskje enda mer enn CIA.
Da massakren først ble rapportert for tre år siden, ba Russland umiddelbart om et hastemøte i Sikkerhetsrådet.
Men Sikkerhetsrådet avslo. Det var da Storbritannia som hadde det roterende formannskapet.
Dessuten, bare dager før Bucha-hendelsen, skal fredssamtalene mellom Russland og Ukraina i Tyrkia ha vært nær en løsning. Derfor trakk Russland sine styrker ut av Bucha og andre nordlige områder som en goodwill-gest.
Men etter at vestlige medier rapporterte om den «sjokkerende» hendelsen i Bucha, fløy Storbritannias statsminister Boris Johnson til Kiev i en «overraskelsesvisitt», der han overtalte regimet til å trekke seg fra forhandlingene. Han lovet mer støtte fra NATO, og sa at Ukraina måtte kjempe videre – og henviste til Bucha som «bevis» for Russlands ondskap.
Krigen kunne ha vært avsluttet for tre år siden, og en million ukrainske liv kunne vært spart. Bucha-saken sørget for at freden ble ødelagt. Ett grusomt spill ledet til et nytt.
Cui bono? Svaret er åpenbart. Derfor må sannheten om Bucha fortsatt forties.