RIP: Miljøslagene vi tapte ...




Vilje til avgifter og profitt, ikke til miljø

Her tar vi opp et knippe med miljøsaker som er tapt men som ikke burde være tapt. Det finnes flere. Sakene er tapt, fordi det ikke finnes verken evne eller vilje til å beslutte det som er rett. Som alltid handler det om penger. Penger går foran miljø.

Sakene viser en bemerkelsesverdig evne og vilje til å legge avgifter på miljøvennlige tiltak, avgifter som rammer vanlige folk og brukes til å saldere budsjetter med skattelette til de rikeste. Nordmenn er et pussig folkeferd som finner seg i alt, bare det kommer i små nok biter av gangen. Politikerne utnytter dette til siste blodsdråpe, mens de lytter til sine venner.

  • Utslipp fra fly utføres av de rikeste, da glemmer vi avgiftene
  • Plastposer er det beste alternativet å bære mat hjem fra butikken
  • Unødvendig uadressert reklame, instikk og gratisaviser gir god butikk
  • Avgifter på ren, fornybar, miljøvennlig kraft gir penger i kassa
  • Torvmyrer kan også være god butikk, hvis du glemmer CO2


Den rikeste ene prosenten står for 50 % av utslippene

(20. nov. 2020) NRK tok opp en varm potet i dag. Det viser seg at det er den rikeste ene prosenten som reiser verden rundt og står for halvparten av de totale CO2-utslippene fra luftfart. Det forklarer hvorfor flypassasjerene belønnes med billig røyk og sprit når de er ute og flyr, det er frynsegoder til eliten. Og fordi mye av utslippene skjer i høyere luftlag, er de desto farligere.

Våre myndigheter tjener masse penger på flytrafikk. Derfor hiver de seg på den globale subsidieringen av luftfart. Dersom bilbensinavgiftene gjaldt for fly, ville en flybillett til Kanariøyene kostet nesten 5000 kroner mer. Nå er ikke våre politikere kjent for å innføre avgifter som rammer den rikeste ene prosenten.

«Jetsetterne» står for halvparten av flyutslippene (nrk.no)


Miljøfiendtlig avgift på plastposer

Plastposeavgift ble forsøkt innført av de borgerlige i 2015. Dette møtte så mye motstand at regjeringen droppet tiltaket og fant på andre avgifter istedenfor. Men så kom plastposeavgiften likevel, gjennomført av næringslivsorganisasjonen Virke, som en ekstraskatt på toppen av alt annet. Og det til tross for at vi vet mye om plastposer i Norge.
  • Vi vet at miljøøgevinsten av plastposeavgift er svært tvilsom
  • Vi vet at av alle alternativer er plastposer det mest miljøvennlige å bruke til å bære varer hjem fra butikken
  • Vi vet at dersom plastposene brukes flere ganger er gevinsten enda større
  • Vi vet at nordmenn bruker plastposer til søppel og når vi skal pante tomflasker
  • Vi vet at nordmenn ikke kaster plastposer i naturen

En halv milliard kroner ekstra-avgift


40 års kamp mot reklame i postkassen: Et tapt slag

Visste du at kampen mot reklame i postkassen begynte rundt 1983? Den gang – som nå – ble det stilt spørsmål ved om det var god bruk av ressurser å dele ut reklame til folk som ikke ønsket å motta det.

Dette er historien om politikere og maktmennesker som foretrekker profitt fremfor miljø og anstendighet. Alt ville vært løst dersom det ble innført krav om forhåndssamtykke for uadressert reklame, reklameinnstikk i aviser og "gratisaviser" som er reklame med noe journalistikk. Vi snakker i dag om 50.000 tonn unødvendig papir hvert år som fraktes fem ganger rundt på veiene før det samles inn for forbrukernes regning.

Verken NHO eller LO vil ha slutt på unødvendig papir


EL-avgifter tvinger nordmenn til å fyre med ved

Året 2020 var ikke bare vått, det var All time high på fyllingsgrad. Men på grunn av nettleie og avgifter og moms ble strømregningene nesten uendret fra året før. Strøm-delen var billig helt ut på høsten da 25 års rekord ble slått, da gikk kraftprisen ganske mye opp likevel. Vinteren 20/21 fyrte folk med ved som vanlig, - et mye billigere alternativ. For i Norge har vi ikke bare EN el-avgift, vi har tre.
  • Ett øre kilowatten til Enova utgjør omtrent en milliard kroner i året som distribueres stort sett til selskaper.
  • Fem øre i "grønne sertifikater", en elegant måte å hente inn 5 millairder kroner som går til å subsidisere store selskaper som driver med massive naturinngrep fra vindmøller.
  • Og så har vi 25 % moms på toppen, som gjelder sluttbrukerne, vanlige folk, fordi selskaper får tilbake momsen.

EL-avgift skviser ekstra kroner fra folk


Torvmyrer til besvær

Vi har flere myrer i Norge som burde vært vernet for lenge siden. For nede i torva på Jødahlsmåsan ligger det karbon, mye karbon. Tilsvarende så mye som 293.000 tonn CO2. Fra 2014 begynte Felleskjøpet å ta ut torven for å selges den som jord.

Flere torvmyrer er utsatt for rasering i Norge. Samtidig brukes store summer til vern av tilsvarende torvmyr i Indonesia og Malaysia.

Som å slippe ut CO2 fra 150.000 biler