Forbrukersakene som forsvant

På PC kan du bruke tastene ctrl og + for å zoome inn og forstørre teksten, og ctrl og - for å forminske den.

   X   

10 saker som IKKE står i valg-programmene

7. april 2025

Her er et knippe småsaker som politikerne ikke liker. Noen av sakene har blitt sabotert i generasjoner. Sakene viser et politisk verdisyn som ikke holder mål.

Er dette noe å bry seg om da? Spør heller: er det mulig å tiltro politikerne store og vanskelige saker når de ikke klarer å rydde opp i enkle små saker? Svaret er trolig NEI. Likevel ser vi i noen av disse sakene en bemerkelsesverdig unnfallenhet, en imponerende mangel på handlekraft og en fantastisk evne til å snu ryggen til sakene. Her skal partiene få en utfordring frem mot valget.

1. Datomerking på matvarer må være leselig

Noen matvarer er merket så utydelig og så skjult at holdbarhetsdato er umulig å finne og å lese. Det må stilles krav til font-størrelse og hvor fet fonten må være, samt til tydelighet og plassering, for eksempel slik: Næringene liker ikke slike forslag, derfor blir de sabotert både i EU (som vi ikke er medlem av) og i Norge. Heller ikke politisk har slike forslag vunnet gehør til tross for at forbrukermyndighetene har jobbet med saken i flere år.

2. Alle skal betale samme pris for samme vare

En pris er en pris er en pris? Feil. Du betaler EN pris, jeg betaler en annen, og Ola Nordmann en tredje pris på samme vare. For prisen avhenger av så mange ting som Selvfølgelig, alt dette er fullt lovlig i dag. Noen skal ha fordeler, andre ikke. De som betaler differansen til dem med fordelene, er de som ikke har dem. Er det så bra? Eller bidrar det til å gjøre de fattige litt fattigere og de priviligerte litt rikere? Varer må selges til samme pris til alle, det kan ikke gis fordeler med "medlemskap", "kundegrupper" eller fandens oldemor.

3. Forhåndssamtykke er bedre enn reservasjon

Aggressive uønskete selgere er et problem. I dag stilles det krav til at selgere via SMS og Epost må ha forhåndsssamtykke fra kunden, vedtatt av EU. Norske politikere liker bedre reservasjonsordninger, og har til nå innført, mer eller mindre vellykket, reservasjonsrett for Det dreier seg om verdier, om "opt-in" eller "ops-out", om folk selv må gjøre noe aktivt for å slippe å bli plaget eller om de får slippe å bli plaget hvis de ikke gjør noe selv. Politikerne synes ikke å forstå at krav om forhåndssamtykke viser et bedre verdisyn enn tilbud om reservasjonsordning. De liker bedre å høre på lobbyistene som fronter "næringenes" syn, og næringene liker forhåndssamtykke fordi så få gidder gjøre det. Politikerne må innføre krav om forhåndssamtykke istedenfor reservasjon.

4. Freden i nærmiljøet ødelegges av musikk fra isbiler

Media tar jevnlig frem folk som blir plaget til døde av isbiler med musikk som kjører rundt i boligstrøk på tider der folk ønsker rekreasjon og stillhet. Den gjeldene ideologien at det skal være mulig å reklamere for hva som helst, hvor som helst, når som helst og hvordan som helst. Og målgruppen reklamepresset er rettet mot er denne gangen barn.

Stillheten er en ressurs, het det i en stortingsmelding i 2000. I vår verden kan det brukes andre virkemidler enn støy, som SMS (til dem som har gitt forhåndsamtykke) og faste rutetider. Det mangler politisk vilje til å overstyre kommunevedtektene som gir adgang til lyd-terroren. Omførselssalg ved bruk av lyd bør forbys.

5. Varm alkoholfri øl eller kald pils?

Salget av alkohofrie drikker har tatt seg opp i Norge til tross for at alkoholholdig øl står i kjølere mens alkoholfri og alkoholsvak øl står varmt. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå hva folk velger når de en varm sommerdag skal ha noe med seg hjem. Kjølerne eies og driftes av bryggeriene. De ønsker å pushe alkoholsterkt fremfor alkoholsvakt. Det må kreves at butikker som selger kald pils også skal selge kaldt lettøl og kaldt alkoholfritt øl.

6. Stats-styrt spillegalskap må flyttes "under disken"

Norsk Tipping har monopol på gambling i Norge og hylles fordi den gir 7 milliarder (2023) av pengene folk taper tilbake til "gode formål". Omsetningen til NT er rundt 50 milliarder kroner (2023) fra 2,1 millioner spillere (2020). 2,9 %, eller 60.000 av spillerne, er problemspillere eller risikospillere. Dersom disse 60.000 står for halvparten av omsetningen (dette er tipping!), spiller hver av dem for ca. 400.000 kroner årlig og kan har fått 80 % tilbake i premier, dvs. netto tap rundt 80.000 kroner hver. Hvor mange av dem tror du har råd til å tape 80.000 kroner hvert år?

Jevnlig ser vi i media at spilling er blitt et enormt problem for noen. Norsk Tipping får tildelt beste sendetid på en av hovedkanalene hver lørdag etter Dagsrevyen. Er det riktig å pushe spill på TV rett inn i stuene til folk? Det beste er å få all spilling "under disken", få slutt på alle spille-promoterende sendinger på NRK og innfør totalt reklameforbud på ALL spilling.

7. NRK skal være reklamefritt

I gamle dager var det policy at NRK skal være reklamefritt. Såvidt vites gjelder dette fortsatt. Men så har man slakket på kravene fordi lyden av penger klør i ørene. Nå er deler av NRK så reklamebefengt at det ligner på land som vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Har vi virkelig ikke lenger råd til den luksus det er med stats-TV uten reklame? Det er på tide å gjeninnføre fullstendig reklameforbud på NRK.

9. Tyggegummi må være nedbrytbart

I dag ser vi at ikke bare fortau er "asfaltert" med tyggegummi, også flotte hellebelagte områder er tildekket av hvite flekker som vær og vind ikke klarer å bryte ned. Alle vaktmestre kjenner problemet, selv på Opera-taket i Oslo finner du gammel tyggis. Hvor mange hundrede millioner kroner som går med til å fjerne tyggis vites ikke, men beløpet må være høyt.

Politikerne kan kreve at det blir forbudt å produsere og importere og omsette tyggegummi som ikke oppløses helt under bruk eller lett lar seg nedbryte og fjerne av vær og vind.

10. Makspris på faktura-gebyr og purre-gebyr

Fremdeles er det "opp til næringene" å bestemme disse gebyrene mens politikerne for lenge siden kunne fastsatt maksimalpriser som forbrukermyndigheter har etterlyst i flere år. Vi må få lovregel om maksimalpris på fakturagebyr og purregebyr.

Det handler om verdier, prioriteringer, evne til å gjøre det beste for folk og land uten å låne øre til næringer som tjener penger på å fremme dårlige verdier. Disse ti småsakene representerer vekslepenger i Norges husholdning. Det finnes enkle løsninger til dem alle ti. Har vi virkelig ikke råd eller vilje eller evne til å handle?





   X