Mehamn-ulykken og flydeler - 40 år etter




Fire kommisjoner avviser at det var militære jagerfly i området da en Twin Otter styrtet i 1982. Vitner og funn av flydeler antyder det motsatte.

(15. febr. 2022)
Den 11. mars 1982 klokken 13:27 styrtet en Twin Otter fra Widerøe i havet ved Gamvik i Finnmark og alle 15 ombord omkom. Samtidig pågikk en stor militærøvelse der engelske Harrier jagerfly deltok.

Etter ulykken ble det mye uro og teorier om hemmelighold fra norske myndigheter. Vitner som hadde observert militære jagerfly i området, følte seg mistrodd. Dette førte til hele fire kommisjoner over 15 år som leverte sine rapporter i henholdsvis 1984, 1988, 1998 og 2005, og det sentrale spørsmålet var hele tiden: Var et Harrier jagerfly involvert i ulykken?

Den siste kommisjonen ble opprettet av Stortinget etter et program på NRK Brennpunkt i november 2002. Da Stortinget behandlet rapporten i 2006, ble det uventet besluttet å gi de etterlatte en billighetserstatning på 8,75 millioner kroner uten at dette var vurdert av kommisjonen eller del av dens mandat.

Alle kommisjonene konkluderte samstemt: Det var ingen Harrier i området som kunne ha kollidert med Widerøe sin Twin Otter. De som har vitnet om det motsatte har tatt feil. Og de som fortalte om en Harrier som nødlandet med suspekte skader i Tromsø denne dagen og ble gjemt vekk i en hangar, må ha misforstått noe.

De problematiske bevisene: 2 stk. flydeler fra åstedet

Den første av de to problematiske flydelen ble plukket opp av ”KNM Horten” på vei til havaristedet i 1982 i lag med mange andre vrakdeler fra Twin Otteren. Det var en trekantet flat del med farge som et militærfly, en meter lang og rundt en halv kvadratmeter i flatemål. Delen lignet på en vingespiss eller del av et haleror eller høyderor til et militært jagerfly. Det har ikke vært mulig å finne bilder av denne delen på internettet, men det skal finnes i arkivene til NRK og flere aviser. (Dersom lesere kan fremskaffe lenke til bilde av denne delen, bruk gjerne mailadresse nederst.)

Den andre flydelen (her med tre bilder fra forskjellig vinkel) ble funnet rundt år 2000 av en fisker fra Harstad på Ingøya i Finnmark. NRK har fått tilgang til vrakdelen, og har latt en av Norges fremste eksperter på jetjagere, kaptein Oddmund Bjørnaali ved Bodø hovedflystasjon identifisere den. Han sier til NRK at vrakdelen stammer fra et Harrier jagerfly, ifølge VG.no i februar 2003

Del av Harrierfly funnet i Finnmark (vg.no fra 2003)


Flydelen bærer tydelig preg av å ha kollidert med en massiv gjenstand. Da fiskeren ble intervjuet på NRK, ble han spurt om hvorfor han ventet i nesten tre år med å stå frem med funnet. Han svarte at det hadde ingen hensikt å stå frem, det ville ikke føre til noe uansett. I ettertid viste det seg at han fikk rett.

En flymekaniker vil straks kunne fastslå om en del hører til den flytypen han er utdannet på eller ikke. Begge de nevnte flydelene skal angivelig være identifisert til å stamme fra en Harrier, og begge ble funnet i området der Twin Otteren havarerte.

Så hva skjedde med disse to flydelene i kommisjonsrapporten som ble lagt frem for Stortinget i 2005? Gaute Gregusson, lederen for Stortingets granskingskommisjon, fant rom for å nevne dem i en liten fotnote på side 122 i rapporten. Her er et utsnitt av siden:

Det ser nesten ut som at kommisjonen som skulle undersøke årsaken til en flyulykke, har unnlatt å undersøke disse to flydelene fordi man på forhånd mente en kollisjon ikke hadde skjedd og derfor mente det ikke var relevant å undersøke dem.

Spesielt merkelig fremstår denne mangelen på omtale når man ser hvilken omfattende omtale kommisjonen ga en annen flydel man fant i området, nemlig en mulig dropptank fra krigens dager som helt klart ikke hadde noe med ulykken å gjøre. Den ble funnet på havbunnen i 2003 av ”KNM Tyr” og fikk mye spalteplass og foto i et vedlegg til rapporten.

Bevisst hemmelighold ?

Kommisjonen valgte altså å ikke ta med i rapporten analyse og eventuell identifisering av to flydeler som andre hevder stammer fra en Harrier. Det virker useriøst og kritikkverdig, – med mindre det var tilsiktet for å dekke over hva som faktisk skjedde. For dersom det var en britisk Harrier som kolliderte med Widerøes Twin Otter, hadde Forsvaret mange og gode grunner for å holde saken hemmelig og underslå beviser som sa noe annet. Men det finnes også "dårlige grunner", som å skåne britene for dårlig omtale eller manglende vilje til å ta konsekvensene av egne feil.

Det er grunn til å mistenke at de fire kommisjonene har hatt til hensikt å dekke over en ubehagelig sannhet i alle disse årene. Det skyldes ikke forholdet til russerne, for uansett kan vi anta at russerne i dag vet nøyaktig hva som skjedde. Dagens forhold mellom Norge og Russland gir ikke lenger grunn til hemmelighold av noe som skjedde for 40 år siden.

Heller ikke det norske folket trenger å bli skjermet for en slik hendelse i dag, selv om det sikkert kan være ubehagelig å stå frem etter 40 år med tildekking. Tiden og muligheten er nå overmoden til å avsløre eventuelle hemmeligheter rundt disse to flydelene og alt som skjedde denne tragiske dagen.


Kommentar fra tidligere artilleriflyger

(19. febr. 2022)
Fra tidligere artilleriflyger Einar Ødegård har jeg fått følgende kommentarer med tillatelse til å publisere det. Hendelsene på Bardufoss har trolig funnet sted noen dager etter Mehamnulykken.

“Jeg var i noen år aktiv artilleriflyger med gode kontakter til Teknisk Skvadron på Bardufoss, fordi teknisk vedlikehold på flyene våre var Flyvåpenets ansvar. ‘Alle’ kjente til at en Harrier kom til Bardufoss tidlig en vinterkveld under en NATO-øvelse. Britenes RAF No. 1. Fighter Squadron med sine Harriers var da stasjonert på Tromsø Lufthavn. Denne mye omtalte vinterkvelden ble Harrierflyet trillet rett inn i en hangar på Bardufoss, der britiske mekanikere plutselig også befant seg. Før grålysningen neste vinterdag tok denne Harrieren av og forsvant.”

“Denne åpenbart skadde men flygedyktige Harrier kolliderte, fløy [først] til Tromsø og videre til Bardufoss for å bli nødreparert for [deretter] å fly til Storbritannia, med mellomlandinger i Norge [som] hemmeligholdes: Harrierflyet har ikke rekkevidde til å fly direkte Bardufoss- Storbritannia. ALTSÅ: Personell fra drivstoffselskap som som arbeider på en eller flere norske flystasjoner, OG norske teknikere og selvsagt stasjonsledelsen(e) der det ble mellomlandet var også involvert i hemmeligholdelsen.”

Britene gjorde hva de ville i nord

Samme kilde antyder at britene anser Norge som en tilbakestående utmark hvor de kan bedrive alt hva hjertet begjærer. I flere avisnotiser har det gjennom årene blitt påstått at britiske fly har drevet lavflyging utenfor Luftforsvarets lavflygingsfelt og militære øvingsområder. Fordi slike rapporter er vanskelige å bevise, har norske myndigheter neppe noen gang gransket de sivile rapportørenes påstander.

En norsk fotnote i NATO-overenskomsten forbyr allierte fly å krysse den 24. østlige lengdegrad, som går over Nordkapp. Britiske flygere bærer et eget merke på uniformen når de har trosset den norske restriksjonen og fløyet øst for Nordkapp. Merket blir ikke båret synlig, men på innersiden av høyre jakkeslag.





Reidar Kaarbø
tips@hvamenerpartiene.com