Skattereformens problemer




Reformen som de rikeste ikke vil ha noe av

(8. april. 2021)
Vi har ventet på en skattereform i over 20 år. Grunnen til at vi ikke har fått den, er fordi det ville gitt en mer rettferdig beskatning der reelle inntekter og formuer må bidra etter evne. Det er det noen som ikke ønsker.

Imens har ulikheten økt. De rike blir rikere, og de fattige flere. En årsak er skatteletten til dem som har organisert sine inntekter og formuer i selskaper. En annen er at lønnstillegg gis i prosent mens avgifter øker ”flatt” i kroner, likt for alle. Skattesystemet er laget på de rikestes premisser og vanlige folks bekostning. Det samme gjelder muligheten til å spekulere i bolig og eiendom.

Nå skal nedturen etter koronaen hentes inn. For ”vanlige folk” er dette dårlig nytt. Som vanlig vil politikerne forsøke seg på sosialisering av tapene, og privatisering av gevinstene.

Selskaper betaler skatt av overskudd, ikke omsetning

Et selskap skatter av sitt overskudd ved årets slutt. Ofte foretas investeringer og disposisjoner som gjør at det ikke blir noe overskudd, og dermed ingen skatt. Dette er en av grunnene til at selskaper med svære inntekter i Norge er så desperate etter å investere f.eks. i utlandet - selv når det gir risiko for enorme tapsprosjekter som Equinor og Telenor. Alt er bedre enn å betale skatt.

Tenk deg at du som lønnsmottaker istedenfor forskuddtrekk bare skulle betale skatt av det beløpet du eventuelt hadde igjen ved årets slutt? Da skulle det ikke blitt mye skatt fra private heller i dette landet.

Overskudd er en regnskapsteknisk sak, i motsetning til omsetning som er uttrykk for reell drift. Enkelte land i Europa har nå innført 3 % omsetningsskatt (oms) på multinasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon til tross for at overskuddet er bokført vekk til skatteparadiser. Norge har snakket om å gjøre det samme, men her mangler politisk vilje.

Moms er en avgift som ender opp hos sluttbrukerne, hos ”vanlige folk”, mens selskapene trekker fra moms i momsoppgjøret. Oms derimot treffer enhver omsetning. Endring fra moms til oms vil skattlegge selskaper ut fra deres reelle omsetning, ikke ut fra et regnskapsteknisk overskudd. En Oms på 5 % kunne kanskje erstattet både moms og skatt på overskudd og gjort verden mer rettferdig og mye enklere uten å gjøre varer og tjenester dyrere.

Selskaper uten ansatte

Året 2012 hadde vi 72 022 aksjeselskaper uten ansatte som i 2010 omsatte for 503 milliarder kroner. Mange av disse selskapene er designet utelukkende for å ta imot inntekter, aksjeutbytte, eiendom og andre formuer, for få skatt til å forsvinne. Rekordåret 2006 ble det opprettet 25 000 selskaper på bare tre måneder for å ta imot aksjeutbytte helt skattefritt. Selv idrettsstjerner og TV-kjendiser er ikke lenger lønnsmottakere, de fakturerer fra sine selskaper for å få et hyggeligere skatteregime enn lønnsmottakere.

Mantraet er at ”eierne må betale skatt når de tar ut penger fra selskapet sitt”. Men bedriftseiere har klart seg uten å ta ut lønn for å slippe å betale skatt i flere generasjoner, det er enfoldig å tro at de vil begynne å betale skatt nå.

Skatt på aksjeutbytte

Fra 2006 til 2012 ble det totalt utbetalt 1441 milliarder kroner i aksjeutbytte. 1271 milliarder gikk til selskaper skattefritt. Sett samlet ble skatteprosenten 2,86 % (knappe tre prosent skatt). For de som tar ut aksjeutbytte personlig, er det mye kjekkere å betale skatt på rundt 24 % (etter skjermingsfradrag) enn å betale toppskatt på 50 % på høye inntekter.

The Guardian skrev 10. juli 2017 at 100 selskaper er ansvarlig for 71 % av de globale utslippene. Det siktes særlig til ”big oil”. Men alle selskaper som driver med noe, bidrar til ressursforbruk, transport og utslipp.

En ørliten grønn avgift på 2 % på alt aksjeutbytte, som i dag i praksis er skattefritt, kan gi penger til et grønt investeringsfond som igjen kan skape nye grønne investeringsobjekter. Dermed kan pengene føres tilbake til næringslivet. Selvfølgelig, NHO og Høyre vil gjerne at vi forbrukere skal opprette dette fondet for dem.

Formueskatten

Venstresiden har problemer med å gi næringslivet rett i at selskaper som gir arbeidsplasser, bør skjermes noe for formueskatt og arveavgift hvis denne gjeninnføres. Dette kan veldig enkelt løses ved å gi eierne av små og mellomstore bedrifter fradrag i formueskatt og evt. arveoppgjør for selskapenes innbetalte AG-avgift. Dette blir et incitament til å bruke norsk arbeidskraft og styrke arbeidsplassene.

Politikerne ser ut til å glemme (eller er betalt for å glemme?) at mange av de store formuene er bygget opp skattefritt på grunn av gunstige skatteregler og kan utmerket tåle en fornuftig beskatning.

Gode skatteobjekter

Det finnes en bråte gode tiltak man kan iverksette som ikke vil ramme de svakeste dersom det skulle bli politisk vilje til det, noe som ikke har skjedd og heller ikke forventes. Skatt er for vanlige folk. Her er eksempler på mulige tiltak i tillegg til de nevnt ovenfor:

  • formueskatt med så romslig fradrag i bånn at ”vanlige” folk og pensjonister ikke blir rammet
  • arveavgift, også med så romslig fradrag i bånn
  • eiendomsskatt kun fra halvparten av eiendommene i kommunene, nemlig de dyreste
  • de 1 % rikeste står for halvparten av alle utslipp fra fly, avgifter på flyreiser avgiftslegges tilsvarende bilkjøring
  • taxfree-kvotene kuttes ut i sin helhet
  • rentefradraget begrenses til kun å gjelde primærbolig med maksimalgrense takst opp til 6 millioner kroner
  • økt skatt på inntekter over 1 million kroner til 60 %, over 2 millioner til 70 %
  • avgift på all omsetning på børs med 0,5 %
  • sette grense på momsfradraget på elbiler på 300 000 kroner.