7 påstander om skatt 2012 til 2018

(sist rev. 3. mars 2020) Frp og faktisk.no har hårdnakket hevdet at vi har fått lavere skatt under Frp. Tallene fra SSB viser noe annet. Nedenfor skal vi se på følgende påstander:

  1. Staten fikk inn 110 milliarder kroner MER i skatter og avgifter i 2018 enn i 2017

  2. SSB sine tabeller over skatt fra personer og avgifter viser økning med 708 milliarder i perioden 2012 - 2018

  3. Merinntektene har dekket inn redusert skatt fra selskaper pga. krisen i oljenæringen og har gitt regjeringen tilnærmet uendret handlingsrom i en vanskelig tid

  4. Økt innbetaling av skatter og avgifter fra personer utgjør trolig rundt 452 av de 708 milliardene

  5. I så fall kan husholdningene ha betalt over 100.000 kroner mer i skatter og avgifter i snitt i hele perioden

  6. Skatter og avgifter må sees under ett for å angi nivå på skattetrykket

  7. Skattegapet, nemlig avstanden mellom skattetrykket for personer og selskaper, er økt med mellom 100 og 200 milliarder

Nedenfor vil hver påstand bli belyst og begrunnet fortløpende.


1. Økning på 110 milliarder kroner i skatter og avgifter fra 2017 til 2018

(29. desember 2019) Tallene for 2018 forelå i slutten av desember 2019, og våre spådommer ble overgått. Staten har i 2018 tatt inn 110 milliarder kroner mer i skatter og avgifter i 2018 enn i 2017. Dette betyr ikke at skattene og avgiftene har økt, dette er bunnlinjen på Statens inntekter og betyr at Staten har fått inn 110 milliarder kroner mer enn i fjor.

Du kan selv gå inn i tabellene hos Statistisk Sentralbyrå (lenker og tall i figur finner du under 2. påstanden under) og verifisere for deg selv. Faktisk.no ønsker IKKE å verifisere eller omtale disse tallene

Det har vært maktpåliggende å dokumentere tallene slik at leserne kan etterprøve og dobbeltsjekke alle tall og ressonementer. Tallene er ufravikelige, men feilkildene i analysen er mange og må tas med en klype sunn skepsis. Tendensen er imidlertid ganske tydelig.


2. Skatt personer og avgifter har økt med 708 milliarder fra 2012 til 2018

Det vises til tre tabeller hos SSB, den første er Skatt personer, den ligger på
https://www.ssb.no/statbank/table/08603/
Velg mill. kroner for alle personer – hele landet – fastsatt skatt – årene 2012 til 2018
Gjennomsnittlig økning hvert år er 17 milliarder kroner. (Tallene fra 2019 foreligger først i desember 2020.)

og Avgifter på
https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
Velg tabell 2 – se avgifter i andre avsnitt, sum alle avgifter er uthevet på første linje til avgifter.
I tabellen for avgifter er 2012 og 2013 ikke lenger med, dette tallet er hentet fra tidligere søk.
Gjennomsnittliig økning i perioden er 16 milliarder kroner.

Skatt for selskaper finnes på
https://www.ssb.no/statbank/table/07603/
Velg Sum utlignet skatt – alle næringer – årene 2012 til 2018.
Gjennomsnittlig reduksjon hvert år er 13 milliarder kroner.

Det er viktig å presisere at disse tørre tallene fra SSB ikke representerer skatte- og avgiftsøkningen for folk, tallene viser Statens bokførte inntekter, og det er ikke det samme.


3. Økte inntekter ga økt handlingsrom i en krise

Grafen viser tydelig utviklingen av skatter og avgifter for årene 2012 til 2018. Krisen i oljenæringen førte til kraftig nedgang i skatt fra selskaper, muligens også påvirket av andre forhold som skattelette og flukt til skatteparadis.

Den markerte økningen i 2015 i skatt fra personer skyldes uføretrygd som ble regnet som skattbar inntekt fra og med dette året, altså endring av bokføring, ikke endring av skattetrykk.

På grafen nedenfor vises endring i regjeringens handlingsrom som gult regnet fra 2012. Skatt personer, selskaper og avgifter er rett fra SSB uten å ta forbehold om inflasjon eller annet. Likevel viser grafen en klar tendens.

Til tross for krisen i oljesektoren, har regjeringen klart seg rimelig bra. Spesielt positiv er utviklingen fra 2016. Totalt sett har skatt fra personer og avgifter (fra personer og selskaper) et stykke på vei kompensert for nedgangen i skatt fra selskaper. For 2018 hadde regjeringen 126 milliarder kroner mer å rutte med enn i 2012.


4. Personer kan ha bidratt med 452 milliarder

For Skatt personer ble som nevnt uføretrygd lagt inn i regnskapet fra og med 2015 som skattbar inntekt. Skatten herfra er altså ingen merinntekt, men skyldes endring i bokføring. Det er her anslått 25 milliarder i skatt fra uføretrygd for hvert år 2015, 2016, 2017 og 2018, altså 100 milliarder kroner.

Det gir netto økte skatteinntekter i perioden for personer på 296 milliarder kroner.

Avgiftene kommer ikke bare fra personer, men også fra selskaper. Hvor mye av økningen i avgiftene som stammer fra personer og hvor mye som stammer fra selskaper, vites ikke. Her anslås 50 / 50, altså like mye på begge, selv om det kan mistenkes at mesteparten av regningen har tilfalt personer. Netto økte avgifter fra personer for perioden blir da 156 milliarder kroner.

Sum økte skatter og avgifter fra personer utgjør dermed 452 milliarder kroner. (NB: Tallene her og nedenfor er vesentlig større enn forrige versjon fordi økte avgifter ble holdt utenfor tidligere ved en feil)

Igjen må det presiseres at dette ikke innebærer at folket har fått 452 milliarder i skatte- og avgifts-økning, det innebærer at forhold som inflasjon, økt sysselsetting, lønnsoppgjør, og økt omsetning bidrar til dette høye tallet.


5. Husholdningene kan ha fått økt skatter og avgifter med over 100.000 kroner i perioden 2012 til 2018

Hvordan skal vi så finne ut hvilken andel av 452 milliarder som skyldes skatte- og avgifts-økning for husholdningene, altså disposisjoner gjennomført av vår finansminister for at vi skal betale mer? Økt sysselsetting, gode lønnsoppgjør og økt omsetning og en del andre faktorer må holdes utenfor. Her må gjøres flere forbehold og antakelser for å finne økningen, og kilder for feil er absolutt tilstede i det følgende. Likevel viser regnestykket en tendens som er vanskelig å komme utenom.

Folk har fått mer i lønn
Noe av økt innbetalt skatt kommer fra økte lønninger. Dersom vi holder det første kriseåret utenfor og sier vi har hatt fem lønnsoppgjør som hvert har kostet 10 milliarder, blir sum lønnsoppgjør 10+20+30+40+50 = 150 milliarder. Med 35 % skatt gir det 53 milliarder mer i skatt. Tallet er trolig i overkant på grunn av krise i oljenæringen, oppsigelser, permisjoner, nedgang i lønn for noen, lav reallønnsvekst, osv.
Eksempelvis skriver Faktisk.no at 30 % av de lavest lønte har opplevd nedgang i reallønnen, nemlig at lønnen deres i 2018 var mindre verdt enn i 2013.

Flere har kommet seg i arbeid
Her anslås 150.000 flere årsverk i perioden, altså 10.000 nye hvert år bortsett fra første kriseåret, med årslønn 400.000 kroner og skatteprosent 35 %. Det gir 21 milliarder i skatt. Også dette tallet er trolig i overkant i en krisetid.

De rikeste har betalt mer i skatt i perioden
De rikeste skal ifølge media ha betalt 23 milliarder mer i skatt i perioden 2013 til 2017, la oss si 30 milliarder ekstra for hele perioden 2012 til 2018 Beløpet må holdes utenfor det ”vanlige folk” betaler i mer skatt dersom det er korrekt. (Tallet har figurert i media og kan ikke dokumenteres her.)

Økte avgifter på grunn av økt aktivitet
Statens økte inntekter under posten "Avgifter" skyldes ikke bare nye avgifter men kan skyldes økt handel (mer moms) og økt aktivitet (mer bompenger osv.). Økte inntekter fra avgifter på grunn av økt virksomhet er her anslått til 100 milliarder kroner og er ikke en del av økt belastning for folk selv om det er de som har betalt beløpet.

Dersom disse tallene er representative for virkeligheten, ser regnestykket slik ut for perioden 2012 til 2018 i milliarder kroner:

Dersom summen fordeles med lik økning hvert år, utgjør økning rundt 5.000 nye kroner hvert år. Merk at skatteøkning første året = 5000, andre året = 5000 + 5000 (må ta med det du fikk året før), tredje året 5000 x 3 osv. og summen av det du har betalt mer i skatt fra 2012 til 2018 blir da 105.000 kroner. Dette er fryktelig langt fra de 10.000 kronene i skattelette over fire år som Frp og faktisk.no forsøker å overbevise oss om, eller jevnt fordelt over fire år 1000 nye kroner i lette hvert år.


6. Skatter og avgifter må sees på under ett

Dersom man briljerer med skattelette slik Frp og faktisk.no ser ut til å gjøre, uten å nevne at pengene hentes inn med den andre hånden i økte avgifter, blir snakket om skattelette en retorisk vits som bare er egnet til å vise egen politisk fortreffelighet og føre folket bak lyset.

Det er også feil å nevne skattelette uten å nevne merkostnader som veltes over på vanlige folk når det kuttes i velferdsordninger og offentlige tjenester. Vi har sett massive kutt under denne regjeringen, kutt som ikke er kalkulert i kroner og ører her, mange av kuttene rammer de aller svakeste og fattigste i landet og kan utgjøre store summer for dem det rammer. Det er på sin plass å nevne noen eksempler:

  • Avkortning av dagpenger
  • Avkortning av uføretrygden
  • Avkortning av etterlattepensjonen
  • Avkortning på arbeidsavklaringspenger
  • Avkortning på sluttvederlag
  • Egenandel for fysioterapi for kroniske sykdommer
  • Kraftig underregulerte løpende pensjoner og realinntektsnedgang for alderspensjonister
  • Kutt i fri rettshjelp
  • Skatt og arbeidsgiveravgift på tips
  • Mer enn 30% økning i elavgiften
  • Økt avgift på kollektivtransport
  • Økt avgift på kinobilletter, fotballkamper etc.
  • Kutt i bostøtte
  • Kutt i barnetillegget for uføre
  • Kutt i støtten til glutenallergikere
  • Kutt i stipendordningen for studenter
  • Økt egenandel hos legen
  • Økt makspris i barnehagen
  • Fjerning av skolefrukten
  • Kutt i bilordningen for bevegelseshemmede
  • Sentralisert politiet og lagt ned 126 lensmannskontor
  • Tvangssammenslåing av fylker
  • Fjernet fordel med busskort for bussjåfører

Frp og faktisk.no har tidligere konkludert med at den norske gjennomsnittsfamilien har fått 10.000 kroner i skattelette under Frp, det utgjør 1000 nye kroner i ny skattelette hvert av de fire årene. Faktisk.no har presisert at dette var uten å regne med avgiftsøkninger slik som er gjort i dette skrivet. Undersøkelsen fra faktisk.no finner du på

https://www.faktisk.no/faktasjekker/lZn/en-gjennomsnittlig-familie-har-fatt-rundt-10-000-kroner-i-skattelette-med-frp-i-regjering

Det kan se ut som om faktisk.no har gjengitt prognoser fra Siv Jensen sitt departement, fordi tallene fra 2017 ikke forelå da undersøkelsen ble utført.

Frp og faktisk.no har regnet med ”gjennomsnittsfamilien”. Det er mulig enkelte familiekonstellasjon kan ha fått særlige skattefordeler, det betyr bare at alle andre har fått tilsvarende mer i skatt. Når man hører på retorikken til Siv Jensen, høres det derimot ut som om vi alle har fått lettelser både i skatter og avgifter, både fattige og rike.

Det som er helt klart, er at retorikken til Siv Jensen og faktis.no ikke rimer med tallene fra SSB.


7. "Skattegapet" har endret seg siden 2012

De rikeste i dette landet har flyttet sine eiendommer, aksjeutbytter, formuer og inntekter til "selskaper". Dermed kommer de inn under et helt annet skatte-regime enn vanlige lønnsmottakere og trygdete. Skattelette til "selskaper" betyr skattelette til de rikeste. Det kan se ut som om arbeidende kapital skal være skattefritt, mens arbeidende arbeidere skal trekke lasset alene.

Mens en lønnsmottaker blir trukket forskuddskatt på pengene han tjener, går inntektene i et selskap inn i selskapet og man skatter bare for et eventuelt overskudd ved årets slutt. Mens lønnsmottakerne må bruke penger det er trukket skatt fra og må betale moms, kan altså selskapet bruke penger det ikke er trukket skatt fra, og de kan i noen tilfeller få tilbake momsen. Slik kan selskaper få dobbelt så mye varer og tjenester for samme beløpet som en lønnsmottaker

Derfor finnes det en bråte selskaper i Norge uten ansatte. I 2012 var det 70.000 AS uten ansatte (2012) som omsatte for 500 milliarder årlig (2010) Mange av disse eksisterer utelukkende for å få skatt til å forsvinne.

Grafen viser tendensen til hvordan avstanden har økt mellom selskaper, altså de rikeste, og lønnsmottakere. Avstanden mellom de to er i dag trolig et sted mellom 100 og 200 milliarder kroner når man har tatt de forbehold som er gjort under punkt 4, dvs. de rikeste betaler nå 100 til 200 milliarder kroner mindre i skatter og avgifter enn "folk flest" i 2018 enn i 2012. Årsaken er selvfølgelig krisen i oljenæringen i 2012 til 2016 samt skattelette til næringene og skatteflukt til skatteparadiser. Det ser nå ut som om gapet minker - om enn i påfallende liten grad.