EU har blitt et beist




Høyesterett tar feil !

(27. mars 2021)
Under overskriften "Høyesterett gir grønt lys for EUs jernbanereform"skriver Adressa at myndighetsoverføringen til EU i fjerde jernbanepakke, må kunne regnes som lite inngripende, og derfor er det nok med simpelt flertall i Stortinget. Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Og det har Høyesterett sikkert rett i. Der de tar feil, er når et stort inngripende blir delt opp i mange små, og myndighet føres over til EU i mange små biter istedenfor en stor bit, nettopp for å klare dette med vedtak som bare krever simpelt flertall. Dermed aksepterer Høyesterett den sleipe, manipulative maktoverføring som våre borgerlige er så kåte på. Det er bare to ord å si om det: Fy faen!

Høyesterett mener alminnelig flertall er nok for EUs fjerde jernbanepakke


Globaliseringens endelikt

(17. april 2020)
Eirik Løkke, influencer i Civita, er bekymret for globaliseringen som han hyller så sterkt, og det er han med rette. Vi andre har sett hvor sårbare globaliseringen gjør oss. Koronakrisen gjør at mange nå setter spørsmål ved globaliseringen. For hva skal vi gjøre når verden rundt oss blir tatt ned?

Globaliseringen går på å shoppe der det er billigst, helst i land der folk lever uten velferd på slavekontrakter, fremfor land med arbeidstakere med velferdsordninger, pensjonsordninger, krav til arbeidsbetingelser som inkluderer helse, miljø og sikkerhet, og høy nok lønn for å dekke skyhøye skatter og avgifter.

Samtidig vet vi at av og til er verden ond. Av og til får vi sykdom, krig eller naturkatastrofer. Det første som da skjer er at all handel stopper opp. Utfordringen blir hvordan å overleve uten forsyninger utenfra. Det blir som å tenke tanken: ”Hva gjør vi hvis strømmen går?” Det er ikke dumt å tenke denne tanken og ta noen grep i forkant. Når viktig mat, rekvisita, medisiner og billige komponenter kommer fra land som blir ”tatt ned”, sitter vi andre i saksa.


GDPR - nok en EU-fiasko

(25. febr. 2020)
Personvernforordningen (Forordning 2016/679, på engelsk General Data Protection Regulation, forkortet GDPR) er en forordning som skal styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU). Forordningen trådte i kraft 25. mai 2018. Intensjonen til forordningen er krystallklar: Gyldig samtykke må være eksplisitt for alle data som samles inn om folk. Samtykke må gis minst en gang i året.

Næringene har sabotert hele ordningen
Næringene som liker å samle inn profiler om folk, fant flere lure måte å omgå intensjonen til GDPR. De gjorde det umulig å lese videre før du hadde godkjent datainnsamling ved bruk av en svær info-boks i nettleseren. De ledet leserne ut i et virvar av tekster uten reelle valg. De gjorde det så håpløst vanskelig å reservere seg at folk nå trykker "JA" til å samle inn data for å komme seg videre i livet. Og noen av de norske aktørene fremstår som de verste i klassen.

Aftenposten har 11 sider du må igjennom for å reservere deg, de plager folk til å tillate innsamling
Dagbladet leder leserne ut i endeløse tekster uten mulighet til å velge noe som helst (eller de har gjemt valgene et lurt sted)
Dagsavisen gjør som Dagbladet, de gir deg ingen mulighet til å velge vekk innsamling av data
Google gir deg reelle valg uten alt for mye snikksnakk
Franske Figaro viser hvor enkelt og elegant det kan gjøres innenfor dagens håpløse ordning

Hvordan burde GDPR fungert ?
Svaralternativene burde vært motsatt av det de er i dag.

  • "JA" eller "Fortsett" burde bety ingen datainnsamling på noen som helst måte. Ett klikk og du kan fortsette å lese uten at data samles inn.
  • "Finn ut mer" burde sette til underliggende sider der bruker får anledning til å skru ønsket datainnsamling.
Hva nå, EU ???
Spørsmålet nå er om EU-politikerne kan leve med at intensjonen om personvern i praksis har endt opp som en eneste stor vits sabotert av næringer som elsker å samle inn alle mulige data om deg. Alternativet er at lovverket har fått den formen det har nettopp for å gi et "skinn" av personvern mens hensikten er å legitimere næringenes innsamling av data. Denne type korrupsjon vil stadfestes dersom regelverket ikke innskjerpes (praksis reverseres!) i løpet av 2020. Slik det er nå, er GDPR enda en grunn til å si nei til EU.

Og norske politikere gjør det de alltid har gjort: De sitter der med et salig flir og hekker på fingeren, slik de har gjort med "reservasjon mot reklame i postkassen" og "reservasjon mot telefonsalg".

Du er maktesløs mot markedsførerne (nrkbeta.no)
The Great Hack | Official Trailer | Netflix (youtube)


Hvordan går det egentlig med Sveits ?

(30. mars 2019)
Takk, det går helt utmerket !

  • ikke i EU, men har sin egen skreddersydde avtale
  • har frihandel med EU, Kina, Japan og mange fler
  • eksporterer 5 ganger mer til EU enn Storbritannia gjør
  • har adoptert 0 % av EU's lovverk
  • har de høyeste lønningene i Europa
  • er nummer 2 rikeste landet i verden (GDP per hode)
  • er fremst på "The Global Innovation Index"
  • gjør det ganske bra !


Erna bullshitter oss om EØS

(9. jan. 2019)
På NHO sin årskonferanse i dag, lovpriste Erna Solberg den 25 år gamle handelsavtalen. "EØS avtalen er verdens beste handelsavtale. Dårlige handelsbetingelser har en betydning for Norge. Det vil bety Lavere lønninger, færre jobber, mindre offentlig velferd. ... EØS-avtalen bærer norsk velferd"

Men dette er jo bullshit. For det er jo nettopp dette mange opplever i dag: lavere lønninger. Det skjer mens vi er med i EØS og har en borgerlig regjering, det blir færre jobber til nordmenn og mindre offentlig velferd. Jobber eksporteres ut til lavkostnadsland, den laveste prisen vinner anbudet. Velferdsstaten forsøker Erna Solberg å demontere bit for bit, litt her, litt der.

Globaliseringen sitt mantra er ”fri flyt”. Fri flyt av billig arbeidskraft, av kjeltringer, av skattefrihet, suverenitetsavståelse, fri flyt av overstyring, korrupsjon, og fri flyt av sykdommer både hos dyr og mennesker.

Det er laveste standard som skal gjelde.


EU går for 3 % omsetnings-avgift

(18. mars 2018)
EU ønsker å beskatte selskaper som Google og Facebook. Løsningen ser ut til å være en skatt på omsetning på 3 %. Norge gir fortsatt full skattefrihet til disse selskapene og ser ikke ut til å ha noen plan for å endre det.

Google, Facebook and Apple face ‘digital tax’ on EU turnover


Egget som brast

(11. august 2017)
Plutsetlig fikk norske bønder det argumentet rett i fanget som de har drømt om i alle sine våte drømmer. EU-eggene, fra svære sentraliserte hønsefarmer i Nederland som effektivt distribueres i EU, var giftige. Vi her i Norge spiser fortsatt giftfrie egg fra frittgående norske høner til frokost.

Ja, det er kanskje litt dyrere i Norge. Men det er lurt å være selvforsynt, lurt å ha kontroll, lurt å vite at dersom alle handelslinjer går ned over natten uansett grunn, så har vi fortsatt mat på bordet. Å ha lokale bønder er god beredskapspolitikk, god distriktspolitikk, god næringspolitikk, god miljøpolitikk og godt sunt folkevett, noe enkelte politikere mangler fortsatt.

Valget handler om hva vi ønsker videre ...

Eggeskandalen handler om tilliten til mat og EU


Google er ikke en søkemotor - ifølge EU

(6. april 2016)
EU har laget en definisjon av "søkemotor" som gjør at ingen oppfyller kravene, verken Google, Bing eller Yahoo. Byråkratiet i EU ser ikke noe problem med det.

“Online search engine’ is a digital service that allows users to perform searches of in principle all websites or a geographical subset thereof, websites in a particular language on the basis of a query on any subject in the form of a keyword, phrase or other input; and returns links in which information related to the requested content can be found.“


Solberg: – Norge for treg med å innføre EU-direktiv

(22. jan. 2015)
Statsminister Erna Solberg (H) mener Norge raskere må godta nye EU-direktiver, skriver nrk.no i dag.
Erna Solberg kan ikke ha fått med seg at folket i Norge har stemt NEI til EU. To ganger.
Men så har "demokrati" aldri vært hennes sterkeste side. Kanskje hun har lært av Jens?

Norge for treg (nrk.no)


EU korrupsjon = 120 milliarder €uro

(3. febr. 2014)
EU-budsjettet for 2014 = 135 milliarder €uro 74 prosent av innbyggjarane i EU ser på korrupsjon som eit alvorleg problem i sine heimland. EUs innanrikssjef, svenske Cecilia Malmström, la fram rapporten i Brussel i dag. Ho trur at den reelle summen korrupsjon kostar EU, truleg er langt høgare enn dei tusen milliardar kronene rapporten fortel om. Slik vi ser det er nivået på EU-budsjettet er like tankevekkende som nivået på korrupsjonen.

I tillegg kommer skatteunndragelse = 3.125 milliarder €uro Eva Joly viste hvordan grekerne alene hadde unndratt 120 milliarder €uro fra beskatning og gjemt pengene i Sveits. Dersom Hellar er representativ for å gjemme bort penger i forhold til folketallet i Europa, betyr det at 3125 milliarder €uro er unndratt beskatning og gjemt i skatteparadiset Sveits. Det som er plassert i andre skatteparadiser kommer i tillegg.

EU kan ikke leve med en administrasjon, en korrupsjon og en skatteunndragelse av disse dimensjoner.
Og for de som måtte tenke tanken: dette kan heller ikke Norge leve med. Vi bare kvier oss for å fortelle dem det.

Omfanget av korrupsjon i EU er enormt


Stivbeinte EU-regler kveler norske bedrifter

Tre norske bedrifter som har spesialisert seg på å lage kjølehjørner står nå i fare for å måtte stenge sine dører og legge ned arbeidsplasser. Fra 1. mai er Norge pålagt å gjennomføre den såkalte økodesignforskriften - EUs økodesigndirektiv som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2008.

Norsk nisjeprodukt blir offer for EU-byråkrati


Skatteunndragelse gir EU-krise

(10. des. 2011)
Grekere har syltet vekk 120 milliarder €uro. Vi har tidligere omtalt disse pengene fra Hellas som ifølge Eva Joly står på konti i Sveits, penger som det ikke er betalt skatt for. Dersom de ble beskattet med 40%, ville det gitt 48 milliarder €uro. Det er dessverre ikke hele historien.

Toppen av isfjellet. For tenk deg at de andre PIGS-landene og resten av Europa har tilsvarende beløp lurt unna beskatning og at Hellas er representativ for skatteunndragelse i EU i forhold til folketallet.
(Irland med sine skarve 4,2 millioner innbyggere er ikke tatt med i beregningen, det heter egentlig PIIGS)

Land: Portugal Italia Greece (Hellas) Spania PIGS Hele Europa
Befolkning: 10.735.765 58.090.681 10.749.943 40.548.753 120.000.000 700.000.000
Gjemt vekk i skatteparadiser: 120 milliarder €    648 milliarder €    120 milliarder €    452 milliarder €    1.340 milliarder €    7.814 milliarder €
Skatt som er unndratt (40%): 48 milliarder € 260 milliarder € 48 milliarder € 181 milliarder € 536 milliarder € 3.125 milliarder €

536 milliarder €uro stjålet fra fellesskapet
For PIGS-landene dreier det seg om 1300 milliarder € som er unndratt beskatning på en 500 milliarder €.
For hele Europa kan det dreie seg om 7800 milliarder € som er unndratt beskatning på 3100 milliarder €.
Altså: penger som er tatt fra felleskapet av de rikeste kjeltringene.

Hva gjør statslederne så ?
Jo, de kutter i lønna til vanlige folk, de kutter i pensjonen til vanlige folk, de øker pensjonsalderen til vanlige folk. Og så lager de ennå flere redningspakker der pengene går til dem som allerede har stukket unna mest.

Hva gjør statslederne IKKE ?

  • de sørger ikke for at de 1% rikeste begynner å betale skatt
  • de gjør ikke noe seriøst for å stoppe skatteparadisene
  • de lager ikke regler som forbyr internfakturering av overskudd til skatteparadiser for multinasjonale selskaper (Dette er en historie for seg !)
  • de gjør lite seriøst for å stoppe den økende korrupsjonen som gjør alt dette mulig.

Gjelder også Norge. Dessverre er forholdene ikke så bra i Norge heller, de rikeste betaler ikke skatt men nytter seg av kreative skatteregler som overfører trolig rundt 100 milliarder kroner årlig fra "vanlige folk" til de rikeste. Derfor ser vi også her at landet råtner på rot. Det er omtalt mer på andre sider til dette nettstedet.

EU tror 2000 milliarder €uro unndras beskatning årlig


Høyhastighetstog? No, we can't

Det er på grunn av EU-regler ikke lenger mulig å bygge høyhastighetsbane til verken Finse eller Myrdal. Årsaken er de europeiske kravene til jernbanebygging. Det heter at stigningen skal være maks 12 promille. (Saken på bt.no er fjernet)


EU har blitt et beist

(6. aug. 2011)
Hans Magnus Enzensberger har gitt motstanderne av EU støtte i boka som oversatt til norsk heter "Det myke monsteret Brussel eller umyndiggjøringen av Europa" på Valdisholm forlag (vadisho@online.no). Boka tar på en humoristisk måte for seg emner som det enorme byråkratiet i EU, den latterlige detaljstyringen, EU-budsjettet i den grad et er mulig å finne ut av, hemmelighetskremmeriet og mangelen på demokrati i EU. Hvis du er EU-tilhenger, kan det hende du ikke vil like å lese boka. Her er kortversjonen:

EU-byråkratiet sysselsetter - tildels med særdeles gunstige betingelser - mellom 15.000 og 40.000 mennesker avhengig av hvor du spør. Og byråkratiet fungerer som en voksende kreftsvulst. Enhver utvidelse av en institusjons kompetanse gir løfter om mer makt, mer penger og flere stillingshjemler. Boka tar for seg organiseringen i EU - eller mangel på organisering som noen vil si, med presidentene, visepresidentene generaldirektørene, direktørene, underdirektørene, kommisærene og komiteformennene. Direktoratene og kontorene og tjenestene innen EU er bare alt for mange å nevne her - om noen i det hele tatt har oversikt over alle. Samtidig må vi ikke blande sammen med andre Europa-institusjoner (47 land) som ikke er en del av EU (27 land).

Detaljstyringen. Boka trekker frem eksemplet med agurkforordningen (1677/88) som sier at agurken bare kan legges ut i butikken dersom krummingen ikke overstiger ti millimeter på en lengde av ti centimeter. Dette har ført til massiv kasting av førsteklasses mat som ikke passer i formen. Flere av disse forordningene faller nå for eget grep, selv i EU ser man det latterlige i dem. Likevel har vi fått en forordning 244/2009 med henblikk på "fastsettelsen av krav til miljøriktig utforming av husholdningslamper med ukonsentrert lys." Forordningen er på fjorten tettskrevne sider. Hva er det som får folk til å bruke tid på slikt?

Pengesluk og hemmelighold. Kommisjonen skjuler vanligvis de nasjonale bidragene til EU-budsjettet fordi anti-europeere kunne misbruke tallene. Trolig ligger administrasjonskostnadene et sted mellom 8,2 milliarder euro (6% av det samlete budsjettet) og 11,3 milliarder Euro (2009). Det synes å ligge i sakens natur at alle administrative regnskap holdes skjult for skattebetalerne, på samme vis som bidragene fra EU-medlemmene skjules for folket i medlemslandene. Dette samsvarer dårlig med det norske prinsippet om åpenhet i forvaltningen, et prinsipp som også enkelte norske politikere ser på som en uskikk.

Demokratiet gjelder ikke for byråkrater. Aller helst vil EU ha kontroll av informasjon og opinionsdannelse der det er mulig. Man har allerede forsøkt seg med egne meningsmålinger som entydig støtter EU. At bare 49% av medlemsfolket er positiv til sitt eget lands medlemskap, eller bare 42% av innbyggerne har tillit til EU-institusjonene skyldes selvfølgelig vrangvilje og uvitenhet. En annen sak som Enzensberger nevner, er avstanden mellom de kreative byråkratene og vanlige folk, en avstand som lett kan føre til reguleringer og forordninger som gjør menigmann til lovovertreder.

Demokratiets paradoks. Medlemsstatene i EU regner seg alle som demokratiske stater. Samtidig har de alle oppgitt de demokratiske standarder i overnasjonalt nivå i EU. Den demokratiske maktfordeling gjelder ikke i EU. Alt det vi forstår med demokrati forsvinner i et svart hull, vi får et "demokratisk underskudd". Men er det et tap eller en fordel at borgerne er politisk umyndiggjorte? Og er direkte valg av EU-parliamentet nok til å legitimitere bruken av ordet "demokratisk" om de saker som vedtas ?

Hvem bestemmer i EU ? Det finnes en bataljon med snille, pent kledde menn og kvinner i Brussel med tittelen Lobbyister. Det kan være grunn til å mistenke at det ikke er politikerne eller byråkratene som bestemmer, heller ikke lobbyistene. Det er pengemakten bak dem som bestemmer, dem som kjøper lobbyistene fra sak til sak. For Lobbyisten er det ikke sakens innhold som gjelder, det er betalingen for å fremme den. Medlemsland som vil ha gjennomslag for saker, er prisgitt de samme lobbyistene som kjenner irrgangene i EU. Den som betaler mest, vinner.

Ansvarsfraskrivelse. Politikerne i EU-landene trekker på skuldrene og sier at dessverre klarte de ikke å påvirke beslutningene i Brussel. EU-kommisjonen på sin side påberoper seg at de bare følger medlemsstatenes ønsker. Dermed kan ingen gjøres ansvarlig for resultatene.

Utilgjengelig språk. For dem som liker folkeavstemminger, er språket i EU så vanskelig å forstå at da Irland sine 4,2 millioner innbyggere stemte over EU-traktaten, hadde knappe 250 av dem lest verket og ikke engang 25 av dem hadde forstått det.

Vi snakker om tonnevis med papir. Den såkalte Aquis communautaire, en monstrøs samling normer som ikke noe menneske noen gang har lest, omfatter i dag trolig over 150.000 sider. Aquis er juridisk bindende for alle medlemsland. Unionens lysningsblad veide i 2005 mer enn et tonn. Interesserte kan henvende seg til EUR-Lex, juridisk databank med gratis innsyn i samtlige av EU sine lover, alle de 1.400.000 dokumenter. Hvis du leser 100 dokumenter for dagen, tar det 38 år å lese dem. Da vil du oppdage at for hvert dokument du har lest, produseres det to nye.

Sosialisering av tapene, privatisering av gevinstene. Og så har vi kommet til løsningen for dagens begredelige økonomiske situasjon. En liten ommøblering, rekalkulering, restrukturering, og de som er minst skyldige i nederlaget betaler regningen som vanlig. Hvordan spiller ingen rolle, enten det er skatteskjerpelser, pensjonsreduksjoner, inflasjon, valutakutt. Og som alltid: De aller rikeste går fri uten å blø, seierherrene uansett. EU er laget på de rikestes premisser og de fattigstes bekostning.