Will EU ever see where they failed ?

(20. juni 2016)
The answer is NO.
There are many good theories about EU and what they need to change. The problem was never theories. The problem is the ability for EU to change, and that is absolutely ZERO.

Is it corrupt? Too much bureaucratized? Too many employees? Do they spend too much energy on ridiculous details? Do they spend too much money? Do they even listen to people?
Are they able to change? Can they learn? Will BrExit result in a new way?

Sorry, the answer is NO.
And that is why EU will die.

Now they are busy trying to explain where Britain is failing.
But USA is shaking. This is no less than a revolution. USA dare not ask its people about anything.


Google er ikke en søkemotor - ifølge EU

(6. april 2016) EU har laget en definisjon av "søkemotor" som gjør at ingen oppfyller kravene, verken Google, Bing eller Yahoo. Byråkratiet i EU ser ingen grunn til å endre definisjonen.

“Online search engine’ is a digital service that allows users to perform searches of in principle all websites or a geographical subset thereof, websites in a particular language on the basis of a query on any subject in the form of a keyword, phrase or other input; and returns links in which information related to the requested content can be found.“

Les saken her (liveleak.com)


Solberg: – Norge for treg med å innføre EU-direktiv

(22. jan. 2015) Statsminister Erna Solberg (H) mener Norge raskere må godta nye EU-direktiver, skriver nrk.no i dag.
Erna Solberg kan ikke ha fått med seg at folket i Norge har stemt NEI til EU. To ganger.
Men så har "demokrati" aldri vært hennes sterkeste side. Kanskje hun har lært av Jens?

Norge for treg (nrk.no)


EU korrupsjon = 120 milliarder €uro

Omfanget av korrupsjon i EU er langt større enn nokon kan førestille seg, heiter det i ein knusande rapport frå EU-kommisjonen (nrk.no)

EU-budsjettet for 2014 = 135 milliarder €uro (3. febr. 2014) 74 prosent av innbyggjarane i EU ser på korrupsjon som eit alvorleg problem i sine heimland. EUs innanrikssjef, svenske Cecilia Malmström, la fram rapporten i Brussel i dag. Ho trur at den reelle summen korrupsjon kostar EU, truleg er langt høgare enn dei tusen milliardar kronene rapporten fortel om. Slik vi ser det er nivået på EU-budsjettet er like tankevekkende som nivået på korrupsjonen.

I tillegg kommer skatteunndragelse = 3.125 milliarder €uro Eva Joly viste hvordan grekerne alene hadde unndratt 120 milliarder €uro fra beskatning og gjemt pengene i Sveits. Dersom Hellar er representativ for å gjemme bort penger i forhold til folketallet i Europa, betyr det at 3125 milliarder €uro er unndratt beskatning og gjemt i skatteparadiset Sveits. Det som er plassert i andre skatteparadiser kommer i tillegg.

EU kan ikke leve med en administrasjon, en korrupsjon og en skatteunndragelse av disse dimensjoner.
Og for de som måtte tenke tanken: dette kan heller ikke Norge leve med. Vi bare kvir oss for å fortelle dem det.


Alvorlig: Folket må spørres vedr. Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP)

(12. nov. 2013) Det pågår forhandlinger mellom EU og USA om noe som kalles Transatlantic Trade and Investment Partnership, og dersom de kommer fram til en avtale, vil den etter alle solemerker bli norsk lov, uten at noen kommer til å spørre deg (eller noen andre norske innbyggere). En dag kommer amerikanske toppadvokater og saksøker kommunen din for millioner av dollar hvis dere ikke kryper for dem. Er du ikke blitt spurt, sier du? Demokrati har ikke noe i dette spillet å gjøre. Denne saken kan bli nok et udemokratisk selvmord. Kronikken til Pål Steigan kan skremme vannet av flere av oss!

Les kronikken til Pål Steigan her (dagsavisen.no/nyemeninger)
'Trade' Deal Would Elevate Corporations to Equal Status With Nation States
Pacific Rim saksøkte El Salvador for tap av framtidig profitt på 77 millioner dollar.
Azurix saksøkte Argentina under ISDS-regler og ble tilkjent en erstatning som nå er på 220 millioner dollar

SISTE: Hemmelig handelsavtale avslørt av Wikileaks
(14. nov. 2013) The anti-secrecy group published on Wednesday a 95-page excerpt taken from a recent draft of the Trans-Pacific Partnership, or TPP, a NAFTA-like agreement that is expected to encompass nations representing more than 40 percent of the world’s gross domestic product when it is finally approved: the United States, Japan, Mexico, Canada, Australia, Malaysia, Chile, Singapore, Peru, Vietnam, New Zealand and Brunei. USA er åpenbart i ferd med å utbre sitt økonomiske imperium over hele verden.

TPP Uncovered: WikiLeaks releases draft of highly-secretive multi-national trade deal


Norsk nisjeprodukt blir offer for EU-byråkrati (2, mai 2013)


EU holder på å våkne

(10. okt. 2013) Eva Joly anslo i 2011 at konkurstruete Hellas hadde stukket unna 120 milliarder € bare i Sveits. Dersom Hellas er representativ for skatteunndragelse i Europa iht. folketallet, gir det total unndragelse av 7.814 milliarder € som kunne gitt Europa 3.125 milliarder € i skatt. Nå har EU oppdaget problemet, men det kan se ut som de fortsatt bare skraper på toppen av isfjellet.

Dette er likevel bedre enn de norske politikerne som ikke engang vet (eller ikke vil vite) at det er et isfjell der ute. For dersom vi antar at det i Norge unndras like mye fra beskatning som i Europa (ref. Eva Joly) snakker vi om 60 milliarder € eller rundt 500 milliarder kroner som er unndratt beskatning i Norge og som kunne gitt 24 milliarder € i skatt, eller rundt 200 milliarder kroner. Årlig. Det ville gitt veier og jernbane, det !!!

Se tallgrunnlaget her
EU-kommisjonen tror 2000 milliarder €uro blir unndratt beskatning årlig


NEI til EU ... kontroll

EU vil ha EU-kontroll på eldre biler hvert år (9. des. 2012) Byråkratene i EU fornekter seg ikke. Nå vil de at vi skal fremvise bilen til EU-kontroll hvert eneste bidige år hvis bilen er over 6 år gammel. Det betyr en dobling av dagens kontroller fra over 1 million til rundt 2 millioner kontroller i året. At det koster penger, er kjempebyråkratisk, og at verkstedene ikke har kapasitet til dette, bekymrer dem ikke i det hele tatt. Og Norge, som lydig EU-bikkje, vil følge etter uten å protestere eller nedlegge veto. Og det tiltross for at den norske bilparken er gammel på grunn av diskriminerende avgiftsregler i forhold til resten av Europa.

Slik skaper EU en opinion mot EU. For det er klart, hvis målsettingen er å få folk til å bli motstandere av EU, så er dette måten å gjøre det på. En bedre oppfordring enn et tiltak som går mot 90 % av befolkningen i samtlige EU-land kan de neppe finne. For nordmenn tilsvarer kostnaden tap på en halv prosent i lønnsoppgjøret. Og den rammer de fattigste, med de eldste bilene.

"Demokratiet" i EU ... og fraskrivelse av ansvar. EU sitt demokratiske system i praksis ser ut til å ha havnet i en total ansvarsfraskrivelse. Når det skjer noe byråkratisk idioti som EU trer ned over hodet på medlemslandene sier EU: "Jammen det er dette landene demokratisk har bestemt ..." mens de respektive statsministre sier nærmest unnskyldende: "Beklager, men dette har EU bestemt, og da må vi følge det ..."

EU jobber for at alle eldre biler (over 6 år) må inn til kontroll hvert år. Kostnad på over 500 millioner kroner. (vg.no)


Skatteunndragelse gir EU-krise

Grekere har syltet vekk 120 milliarder €uro. (10. des. 2011) Vi har tidligere omtalt disse pengene fra Hellas som ifølge Eva Joly (dn.no) står på konti i Sveits, penger som det ikke er betalt skatt for. Dersom de ble beskattet med 40%, ville det gitt 48 milliarder €uro. Det er dessverre ikke hele historien, og fordi norske medier har en bemerkelsesverdig aversjon mot å omtale dette (også kalt manglende virkelighetsforståelse), skal vi ta den helt ut her.

Toppen av isfjellet. For tenk deg at de andre PIGS-landene og resten av Europa har tilsvarende beløp lurt unna beskatning, hvilket det kan være all grunn til å tro. Her er anslaget basert på antakelsen at Hellas er representativ for skatteunndragelse i EU i forhold til folketallet:
(Irland med sine skarve 4,2 millioner innbyggere er ikke tatt med i beregningen, det heter egentlig PIIGS)

Land: Portugal Italia Greece (Hellas) Spania PIGS Hele Europa
Befolkning: 10.735.765 58.090.681 10.749.943 40.548.753 120.000.000 700.000.000
Gjemt vekk i skatteparadiser: 120 milliarder €    648 milliarder €    120 milliarder €    452 milliarder €    1.340 milliarder €    7.814 milliarder €
Skatt som er unndratt (40%): 48 milliarder € 260 milliarder € 48 milliarder € 181 milliarder € 536 milliarder € 3.125 milliarder €

536 milliarder €uro stjålet fra fellesskapet
For PIGS-landene dreier det seg om 1300 milliarder € som er unndratt beskatning på en 500 milliarder €.
For hele Europa kan det dreie seg om 7800 milliarder € som er unndratt beskatning på 3100 milliarder €.
Altså: penger som er tatt fra felleskapet av de rikeste kjeltringene.

Hva gjør statslederne så ?
Jo, de kutter i lønna til vanlige folk,
de kutter i pensjonen til vanlige folk,
de øker pensjonsalderen til vanlige folk.
Og så lager de ennå flere redningspakker der det kan se ut som pengene går til de som allerede har stukket unna mest.

Hva gjør statslederne IKKE ?

  • de sørger ikke for at de 1% rikeste begynner å betale skatt
  • de gjør ikke noe seriøst for å stoppe skatteparadisene
  • de lager ikke regler som forbyr internfakturering av overskudd til skatteparadiser for multinasjonale selskaper (Dette er en historie for seg !)
  • de gjør lite seriøst for å stoppe den økende korrupsjonen som gjør alt dette mulig.

Gjelder også Norge. Dessverre er forholdene ikke så bra i Norge heller, de rikeste betaler ikke skatt men nytter seg av kreative skatteregler som overfører trolig rundt 100 milliarder kroner årlig fra "vanlige folk" til de rikeste. Derfor ser vi også her at landet råtner på rot. Det er omtalt mer på andre sider til dette nettstedet.
Og det gjelder selvfølgelig også Etiopia, der også norske bistandskroner havner i Sveits (aftenposten.no)


EU's dobbeltmoral

Kutte i lønninger til offentlig ansatte og kutt i pensjoner osv. (19. okt. 2011) Det er et samlet EU som krever dette for å fortsette å gi støtte til land som trenger krisehjelp, det gjelder ikke minst Hellas, men også Italia, Spania, Portugal og kanskje flere andre. De har levet over evne, de har hatt for feilte lønninger, for gode pensjoner, for lav produktivitet, for lite skatt, de har latt det offentlige utføre tjenester som det private næringsliv sikler etter. Nå har de ikke lenger noe valg. Og man kan vel saktens være enig i at et regime som holder på slik, bør settes under administrasjon. Derfor er det så rart at EU gjør det motsatte i en helt utilbørlig grad.

EU-administrasjonen har blitt en gedigen kreftsvulst. Hva det koster å ha mellom 15 og 40.000 ansatte er hemmeligholdt, men at EU bruker mange hundre milliarder kroner til å holde hjulene sine igang, er det liten tvil om. Det er rart at EU går så hardt ut mot medlemsland, når EU selv har blitt en topptung, kjempebyråkratisk, overadministrert, antakelig helkorrupt, og detaljorientert kreftsvulst i det Europeiske samfunnet styrt av lobbyister og pengemakten i verden - om ikke overstyrt. Det begynte som en god ide, det har blitt en tragedie.

EU trenger reformer. EU sin jobb bør være å legge stragegier og prinsipper for et felles EU i bånn basert på demokratiske prinsipper. Ingen tvil om at det er godt for Europa at man kan reise på kryss og tvers uten å søke om visum eller stå i grensekø, uten å veksle om valuta i hvert eneste land. Dette er bra. Men når det har endt opp i en bokstavelig talt sinnsyk detaljrikdom, en grenseløs produksjon av lover og regler i tonnevis, en kastrering av demokratiske medlemsland og en overkjøring som hører til stater vi ikke liker å sammenligne oss med, ja da har det gått i skogen for lenge siden.

Byråkrati er selvforsterkende. Vi har sett det i Norge også. Byråkratene er mestre i å lage regelverk og innføre praksis som er så komplisert å forstå og etterleve at det trenger, ja nettopp, flere byråkrater !!! Du vil selvfølgelig ALDRI få en byråkrat til å innføre noe som gjør ham selv overflødig. Og i EU har vi nå ti tusenvis av byråkrater med usedvanlig god lønn, gode betingelser, gunstige skatteregler, enestående pensjonsordninger og en innflytelse og makt som hører partipamper av forgangne kommunist-stater til.

EU vil IKKE stramme inn for de rikeste. Det har blitt en global sykdom at de rikeste ikke skal betale skatt. De skal ikke betale inntektsskatt, ikke skatt på formue og eiendom, ikke på aksjegevinst, ikke på kapitalinntekter, ikke arveavgift og ikke avgifter på børs eller banktransaksjoner. Skatt er for vanlige folk. Og overalt ser vi det samme: Sosialisering av tapene, privatisering av gevinstene. Fordi EU-styret er grunnkorrupt, ønsker EU ikke fokusere på denne gruppen som får tilført enorme nye rikdommer hvert år, også i Norge, på vanlige folks bekostning. Land som råtner på rot, inklusive Norge, gjør det ikke fordi vanlige folk betaler for lite skatt men fordi de rikeste omtrent ikke betaler skatt i det hele tatt.

Hvem skal sette EU på plass? Fordi EU-demokratiet i praksis ikke eksisterer, er det ingen som kan rette opp EU sin skjeve kurs. Det vil trolig bli verre og verre inntil EU selv går konkurs - dvs. medlemslandene trekker seg ut fordi de ikke lenger vil støtte et slikt regime. Da først kan vi få "et nytt Europa" - en demokratisk allianse av selvstendige demokratiske stater, ikke basert på byråkraters behov for detaljregulering eller produksjon av regelverk, ikke næringers behov for profitt, men på folkenes ønsker og behov. Før dette kan skje, må Hellas gå konkurs, og gjerne Italia og Spania og Portugal. Da nærmer vi oss.


Høyhastighetstog? No, we can't

Det er på grunn av EU-regler ikke lenger mulig å bygge høyhastighetsbane til verken Finse eller Myrdal. Årsaken er de europeiske kravene til jernbanebygging. Det heter at stigningen skal være maks 12 promille. Det er klart, dersom vi ber EU dra til skogen med tøyset sitt (der det hører hjemme), da er mye fortsatt mulig.

Både Finse og Myrdal stasjon ligger for høyt over havet til at fremtidens høyhastighetstog kan nå dit. (bt.no)


EU-dyret, det myke monsteret

(6. aug. 2011) De av oss som husker tilbake til folkeavstemmingene om EU i Norge, minnes fundtamentalistiske kristne som gikk ut og advarte mot dommedag og EU-dyret. Nå har de fått ørlite støtte i den lille boka til Hans Magnus Enzensberger som oversatt til norsk heter Det myke monsteret Brussel eller umyndiggjøringen av Europa på Valdisholm forlag (vadisho@online.no). Boka tar på en humoristisk måte for seg emner som det enorme byråkratiet i EU, den latterlige detaljstyringen, EU-budsjettet i den grad et er mulig å finne ut av, hemmelighetskremmeriet og mangelen på demokrati i EU. Hvis du er EU-tilhenger, kan det hende du ikke vil like å lese boka. Her kommer kortversjonen:

EU-byråkratiet. Hvor mange mennesker som er ansatt - tildels med særdeles gunstige betingelser - i EU-byråkratiet varierer fra 15.000 til 40.000 mennesker avhengig av hvor du spør. Og byråkratiet fungerer som en voksende kreftsvulst. Enhver utvidelse av en institusjons kompetanse gir løfter om mer makt, mer penger og flere stillingshjemler. Boka tar for seg organiseringen i EU - eller mangel på organisering som noen vil si, med presidentene, visepresidentene generaldirektørene, direktørene, underdirektørene, kommisærene og komiteformennene. Direktoratene og kontorene og tjenestene innen EU er bare alt for mange å nevne her - om noen i det hele tatt har oversikt over alle. Samtidig må vi ikke blande sammen med andre Europa-institusjoner (47 land) som ikke er en del av EU (27 land).

Detaljstyringen. Boka trekker frem eksemplet med agurkforordningen (1677/88) som sier at agurken bare kan legges ut i butikken dersom krummingen ikke overstiger ti millimeter på en lengde av ti centimeter. Flere av disse forordningene ser nå ut til å falle for eget grep, selv i EU ser man det latterlige i dem. Likevel har vi fått en forordning 244/2009 med henblikk på "fastsettelsen av krav til miljøriktig utforming av husholdningslamper med ukonsentrert lys." Forordningen er på fjorten tettskrevne sider. Hva er det som får folk til å bruke tid på slikt?

Pengesluk og hemmelighold. Kommisjonen skjuler vanligvis de nasjonale bidragene til EU-budsjettet fordi anti-europeere kunne misbruke tallene. Trolig ligger administrasjonskostnadene et sted mellom 8,2 milliarder euro (6% av det samlete budsjettet) og 11,3 milliarder Euro (2009). Det synes å ligge i sakens natur at alle administrative regnskap holdes skjult for skattebetalerne, på samme vis som bidragene fra EU-medlemmene skjules for folket i medlemslandene. Dette samsvarer dårlig med det norske prinsippet om åpenhet i forvaltningen, et prinsipp som også enkelte norske politikere ser på som en uskikk.

Demokratiet gjelder ikke for byråkrater. Aller helst vil EU ha kontroll av informasjon og opinionsdannelse der det er mulig. Man har allerede forsøkt seg med egne meningsmålinger som entydig støtter EU. At bare 49% av medlemsfolket er positiv til sitt eget lands medlemskap, eller bare 42% av innbyggerne har tillit til EU-institusjonene skyldes selvfølgelig vrangvilje og uvitenhet. En annen sak som Enzensberger nevner, er avstanden mellom de kreative byråkratene og vanlige folk, en avstand som lett kan føre til reguleringer og forordninger som gjør menigmann til lovovertreder.

Demokratiets paradoks. Medlemsstatene i EU regner seg alle som demokratiske stater. Samtidig har de alle oppgitt de demokratiske standarder i overnasjonalt nivå i EU. Den demokratiske maktfordeling gjelder ikke i EU. Alt det vi forstår med demokrati forsvinner i et svart hull, vi får et "demokratisk underskudd". Men er det et tap eller en fordel at borgerne er politisk umyndiggjorte? Og er direkte valg av EU-parliamentet nok til å legitimitere bruken av ordet "demokratisk" om de saker som vedtas ?

Hvem bestemmer i EU ? Det finnes en bataljon med snille, pent kledde menn og kvinner i Brussel med tittelen Lobbyister. Det kan være grunn til å mistenke at det ikke er politikerne eller byråkratene som bestemmer, heller ikke lobbyistene. Det er pengemakten som bestemmer, dem som kjøper lobbyistene fra sak til sak. For Lobbyisten er det ikke sakens etikk som gjelder, det er betalingen. Medlemsland som vil ha gjennomslag for saker, er prisgitt de samme lobbyistene som kjenner irrgangene i EU. Den som betaler mest, vinner. Det blir litt som her hjemme i Norge: saker av høy prinsipiell viktighet som svært få maser om, blir liggende døde. Smale saker med bred mediedekning får gjennomslag hos politikerne. Er det det som kalles å "pisse i medvind"? Og selvfølgelig, vi har lobbyister her også!

Ansvarsfraskrivelse. Politikerne i EU-landene trekker på skuldrene og sier at dessverre klarte de ikke å påvirke beslutningene i Brussel. EU-kommisjonen på sin side påberoper seg at de bare følger medlemsstatenes ønsker. Dermed kan ingen gjøres ansvarlig for resultatene.

Utilgjengelig språk. For dem som liker folkeavstemminger, er språket i EU så vanskelig å forstå at da Irland sine 4,2 millioner innbyggere stemte over EU-traktaten, hadde knappe 250 av dem lest verket og ikke engang 25 av dem hadde forstått det. Når skrivekåte byråkrater slår til og produserer tusenvis av sider over bagateller utformet i finurlig byråkrati-juss, da går det ganske fort rett i skogen.

Og vi snakker om tonnevis med papir. Den såkalte Aquis communautaire, en monstrøs samling normer som ikke noe menneske noen gang har lest, omfatter i dag trolig over 150.000 sider. Aquis er juridisk bindende for alle medlemsland. Unionens lysningsblad veide i 2005 mer enn et tonn. Interesserte kan henvende seg til EUR-Lex, juridisk databank med gratis innsyn i samtlige av EU sine lover, alle de 1.400.000 dokumenter. Hvis du leser 100 dokumenter for dagen, tar det 38 år å lese dem. Da vil du bare oppdage at for hvert dokument du leser, produseres det to nye.

Sosialisering av tapene, privatisering av gevinstene. Og så har vi kommet til løsningen for dagens begredelige økonomiske situasjon. En liten ommøblering, rekalkulering, restrukturering, og de som er minst skyldige i nederlaget betaler regningen som vanlig. Hvordan spiller ingen rolle, enten det er skatteskjerpelser, pensjonsreduksjoner, inflasjon, valutakutt. Og som alltid: De aller rikeste går fri uten å blø, seierherrene uansett. Vi sitter igjen med en uggen følelse at EU er laget på de rikestes premisser og de fattigstes bekostning.

Du kan lese mer om EU på WIkipedia her
Flytdiagram over beslutningsprosessene i EU (?)