Er det mulig for EU å skape fred?

17. april 2025

Europa står foran et gigantisk veivalg. Over de neste fem år er 800 milliarder euro satt av til opprustning og militær styrking i møte med krigen i Ukraina og den nye globale usikkerheten. Det hevdes at vi trenger en økonomi som tåler krig – men hva med en økonomi og en politikk som fremmer fred? Hva kunne vi oppnådd hvis vi investerte samme beløp i fredelig sameksistens, tillit og samarbeid mellom mennesker og samfunn? Her skisseres et alternativt rammeverk – et fremtidsrettet svar på vår tids behov.

Et rammeverk for fredelig sameksistens

1. Fred gjennom tillit – ikke trusler

Fred er ikke bare fravær av krig, men nærvær av tillit. Istedenfor å investere i våpen og militær alliansebygging, bør Europa bruke sin kraft og kapital på å styrke globale relasjoner. Et varig sikkerhetsbegrep må bygge på tillit, ikke dominans. Dette krever tid, kontakt, kontinuitet og strukturer som fremmer forståelse – ikke mistenksomhet. Tillit er ikke en svakhet, men en ressurs som kan bygges. Vi kan også tenke nytt om hva slags "forsvar" vi trenger: Hva med et sivilt fredskorps, trent i beredskap, forsoning og fredsarbeid, mobilisert ved kriser på samme måte som en hær?

2. Diplomati og dialog som førstelinje

Et robust fredsrammeverk starter med å anerkjenne at konflikt er uunngåelig – men vold er ikke det. Konflikter kan løses fredelig, uten vold, dersom man legger til rette for det. Et sterkt internasjonalt nettverk for langsiktig diplomati, fredsforhandlinger og konfliktforebygging bør ha like høy status som forsvarsallianser. Dette inkluderer:

• Permanente fredsforhandlingsarenaer med tillit hos alle parter
• Styrking av FN og regionale meglingsorganer
• Utdanning av fredsdiplomater og konfliktmeglere i Europa og globalt

Vi kan også se for oss utvikling av digitale verktøy for dialog og konfliktløsning: freds-apper, AI-støttet mekling, virtuelle diplomatiske arenaer. Teknologien kan brukes til å åpne, ikke bare overvåke.

3. Folk-til-folk-samarbeid: Vennskap som fredsbygging

Relasjoner mellom mennesker bærer mer fredspotensial enn avtaler mellom stater. Vi bør satse systematisk på:

• Vennskapsbyer og partnerskap mellom lokalsamfunn på tvers av landegrenser
• Utveksling av elever, lærere, fagfolk og kulturarbeidere
• Reisestøtte og utvekslingsprogrammer som senker terskelen for personlig kontakt
• Fellesskap gjennom kunst, idrett, kultur og historieformidling
• Åpen, ærlig og saklig debatt basert på informert kunnskap

Dette handler ikke bare om utveksling, men om å skape varige menneskelige bånd. Tenk deg et Europa der tusenvis av barn og ungdom kjenner navnet på en venn i et annet land, og har vært hjemme hos hverandre. Det er en usynlig allianse for fred.

4. Infrastruktur for fred

Fred må ha sin egen infrastruktur, akkurat som forsvaret har sine systemer. Dette innebærer å bygge institusjoner som:

• Et europeisk fredsdepartement eller direktorat med mandat og midler
• Et fond for sosial og menneskelig sikkerhet, likestilt med militærberedskap
• Et kriseråd for ikkevoldelig respons: diplomater, meglere, antropologer, samfunnsbyggere

Men også historisk og etisk infrastruktur må på plass: rom for forsoning, sannhetskommisjoner, delte minnesteder. Fred er også å kunne dele fortellinger om smerte, uten å måtte kjempe om sannheten.

5. Global helse som fredsstrategi

Krig og sykdom henger sammen. Pandemier og sult driver ustabilitet. Ved å bruke penger på global helsehjelp, mental helse, og kriseberedskap, kan man forhindre konflikt og styrke tillit over landegrenser. Helsearbeidere kan bli fredsarbeidere.

6. Fred begynner i barndommen

Fred bygges i skolen, i relasjoner, i språk. Å investere i emosjonell kompetanse, ikkevoldskommunikasjon og fredskultur i oppveksten kan legge grunnlaget for generasjoner med bedre konflikthåndtering enn vi har sett hittil.

7. Etisk teknologi og fredsinnovasjon

Teknologi må ikke være tjener for våpen og overvåkning alene. Tenk om Europa satset stort på å utvikle fredsteknologi: digitale verktøy for forsoning, åpne plattformer for interkulturell dialog, og AI som støtter mekling i stedet for manipulering.

8. Verdensborgerskap og felles etikk

Hva om fredsrammeverket også inkluderte undervisning og praksis i verdensborgerskap? En ny dannelse, der unge mennesker lærer å tenke og handle som ansvarlige medlemmer av et globalt fellesskap, ikke bare som borgere av stater.

En ny arkitektur for fred

Freden kommer ikke av seg selv. Den må bygges, stein for stein, relasjon for relasjon, institusjon for institusjon. Etisk forsvar, vennskapsbyer, digitale dialogverktøy, forsoningsarbeid og verdensborgerskap er ikke naive drømmer – det er konkrete, nødvendige grep for en tryggere og mer bærekraftig verden. Europa har historisk ansvar og unike ressurser. Vi kan velge å bli en sivilisasjon som satser på relasjoner, ikke rivaler. På mennesker, ikke murer. På fremtid, ikke frykt.

Kanskje er ikke spørsmålet om vi har råd til fred, men om vi har råd til noe annet.