Grovt av Erna Solberg, hun vil øke ulikheten

15. april 2025 (redigert 16. april)

Brev til Erna Solberg

Redaktøren til dette nettstedet sendte et brev til Erna Solberg med følgende utdrag:

Et skattekutt på 30 milliarder kroner i formueskatten til de rikeste forutsetter grundig dokumentasjon som viser at tiltaket faktisk vil fungere etter hensikten, og at det er et fornuftig og målrettet virkemiddel i møte med dagens utfordringer.

Hvilken økonomisk teori, forskning eller dokumentasjon ligger til grunn for påstanden om at en reduksjon i formueskatten på 30 milliarder kroner vil styrke norsk økonomi?

Brevet er foreløpig ikke besvart.

Skattekutt til de rikeste

På Høyres landsmøte nylig la Erna Solberg frem en plan for kraftige skattekutt. Formuesskatten skal ned med over 30 milliarder kroner, fordi Norge "trenger en økonomi som kan bære en krig". Retorikken er ny, men politikken er gammel. Det handler ikke om sikkerhet eller beredskap. Det handler om å bruke en alvorlig internasjonal krise som påskudd for å kutte skattene til landets rikeste. Økonomen Robert Reich har i flere ti-år tilbakevist myten om at skattekutt til de rikeste gir et land bedre økonomi. Derimot gjør det de rikeste rikere og landet mister skatteinntekter.

Erna sitt store forbilde: Donald Trump !!

Samlet innbetalt formuesskatt i Norge

Enkelt sagt ligger skattesatsen rundt 0,85 % av netto formue.

• 2023: 29,4 milliarder kr. av 3346 milliarder
• 2022: 26,3 milliarder kr. av 3148 milliarder
• 2021: 18,5 milliarder kr. av 2844 milliarder
• 2020: 17,2 milliarder kr. av 2401 milliarder
• 2019: 16,6 milliarder kr. av 2086 milliarder
• 2018: 15,6 milliarder kr. av 1849 milliarder
• 2017: 15,4 milliarder kr. av 1930 milliarder

Retorikken avslører Erna Solberg

Når Erna Solberg sier hun vil kutte 30 milliarder i formueskatt, viser tallene at hun i praksis vil fjerne formueskatten helt. Det samme vil Sylvi Listhaug i Frp. Venstres Guri Melbye vil fjerne "litt" av den. Det som er ugreit er retorikken til Erna Solberg: "fordi Norge trenger en økonomi som kan bære en krig". Utsagnet gir inntrykk av at skattelette til de rikeste gjør økonomien til landet bedre, og sikkerheten i en eventuell krig større, dette er ikke riktig. Skattelette til de rikeste gir ikke mer virksomhet, men gjør at stat og kommune mister skatteinntekter, også til forsvar.

Sjokk-kapitalisme, gangster-capitalism, sjokk-doktrine.

• Sjokkdoktrinen (fra Naomi Kleins bok The Shock Doctrine):
  Beskriver en bevisst strategi der økonomiske reformer (privatisering, deregulering, nedbygging av velferdsstat) presses igjennom i kjølvannet av en krise.
  Fokus på ideologisk motivert kapitalisme (ofte nyliberalisme).
  
  
• Sjokk-kapitalisme:
  Norsk gjengivelse av det Klein beskriver.
  En økonomisk praksis der kriser brukes som påskudd for å gjennomføre omfattende markedsreformer.
  
  
• Gangsterkapitalisme:
  En mer "rå" eller kynisk variant, hvor det handler om korrupsjon, tyveri og maktmisbruk – ofte brukt om Russland på 1990-tallet eller oligarkstyre.
  Ikke nødvendigvis ideologisk motivert, men makt- og profittmotivert.
  
  
• På godt norsk: Krise-kapitalisme
  En økonomisk og politisk strategi hvor kriser (som naturkatastrofer, økonomisk kollaps, eller krig) brukes som mulighet til å gjennomføre upopulære reformer, omfordele ressurser til eliter, eller svekke demokratisk kontroll, ofte under dekke av "nødvendighet".

Eksempler

Etter orkanen Katrina i 2005 ble store deler av det offentlige skolesystemet i New Orleans erstattet med privatskoler. Dette ble gjort mens lokalbefolkningen var i sjokk, og mange var fordrevet. Reformene ble solgt inn som "effektivisering", men førte til økt ulikhet og kommersialisering av utdanning. Dette er et klassisk eksempel på krise-kapitalisme.

I dag ser vi at "den perfekte krigen" i Ukraina, som USA designet og fikk fremprovosert, har gitt flere store gevinster:

• Utvidelse av NATO til Sverige og Finland
• Massiv fortjeneste til våpenindustrien
• EU "rir bølgen" både i Ukraina mot russerne og Israel mot palestinerne, til å samle Europa
• Norge ruster opp og forbereder seg på krig med massiv skattelette til de rikeste
• Danskene har fått inndratt en fridag

Kjennetegn på krise-kapitalisme:

• Krisen brukes som unnskyldning for hastetiltak
• Offentlige tjenester privatiseres
• Lover og rettigheter svekkes
• Eliter og selskaper tjener på krisen
• Demokratisk kontroll og debatt settes til side

Følgende innlegg ble sendt til Klassekampen

Krise-kapitalisme i ny forkledning

Høyre og Erna Solberg vil kutte formuesskatten med 30 milliarder kroner, blant annet med henvisning til krig, Ukraina og behov for økt beredskap. Men skattelette til de rikeste er ingen trygghetsstrategi. Det er klassisk krise-kapitalisme: å bruke kriser til å fremme politikk som styrker toppen, og svekker fellesskapet.

På Høyres landsmøte nylig la Erna Solberg frem en plan for kraftige skattekutt. Formuesskatten skal ned med over 30 milliarder kroner, fordi Norge "trenger en økonomi som kan bære en krig". Retorikken er ny, men politikken er gammel. Det handler ikke om sikkerhet eller beredskap. Det handler om å bruke en alvorlig internasjonal krise som påskudd for å kutte skattene til landets rikeste.

Dette er et klassisk tilfelle av det som økonomen Naomi Klein har kalt "sjokkdoktrinen", og som vi på norsk kan kalle krise-kapitalisme: når kriser brukes til å gjennomføre politiske reformer som ellers ville vært upopulære. Ved å pakke dem inn i et språk av ansvar, krise og nasjonal dugnad, presses endringer gjennom i en tid hvor motstanden er svekket.

Skattelette til de rikeste har i årevis blitt solgt som et verktøy for vekst og jobbskaping. Men både erfaring og forskning sier noe annet. Robert Reich, tidligere arbeidsminister i USA, har lenge pekt på at slike kutt ikke fører til mer produktivitet eller økonomisk styrke, men til økt ulikhet. En studie fra London School of Economics (2020) viser at skattekutt for de rikeste ikke har noen effekt på vekst, men øker forskjellene betraktelig.

Likevel er dette Høyres økonomiske hovedgrep i en tid preget av global uro. I stedet for å styrke fellesskapet og bygge robust velferd og beredskap, svekkes inntektssiden til staten. Det er våre felles ressurser som forsvinner. Kommunene mister inntekter. Velferden tappes. Og de som får mest, er de som allerede har mest.

Dette er ikke politikk for sikkerhet. Det er ikke politikk for rettferdighet. Det er politikk som skjuler sine egentlige intensjoner bak et alvorlig verdensbilde. Og det er nettopp derfor det bør kalles hva det er: krise-kapitalisme i ny forkledning.

Skal vi møte fremtiden med styrke, må vi investere i fellesskap, ikke i kutt i formueskatt. Norge trenger samhold og sosial beredskap – ikke et svakere skattegrunnlag.

Jeg vil konkludere slik: Å kutte formuesskatten med henvisning til krig og krise er en farlig og uærlig strategi. Det styrker ikke samfunnet, det svekker det. I møtet med uro og utrygghet trenger vi politikk som bygger opp, ikke river ned. Krise-kapitalisme har ingen plass i et land som vil være sterkt for alle, ikke bare for noen få.

Leserinnlegget ble ikke tatt inn.

Tankene går til norsk deltakelse i Libya-krigen, til hvordan pengestøtten ble fordelt under Covid-epidemien, og i disse dager til krigen i Ukraina, og til økt opprustning fordi politikerne truer med at Putin snart vil erobre hele Europa. For en måned siden fortalte politikerne oss at vi må være forberedt på kutt i fridager, karensdager, kutt i velferdsordninger og økte avgifter. Og nå vil de gi 30 milliarder i skattelette til de aller rikeste. Det henger ikke på greip.

Hva sier økonomen Robert Reich?

Reich, som var arbeidsminister under Clinton og er professor i offentlig politikk, har i mange år hevdet at: Skattelette til de rikeste fører ikke til «trickle-down» – altså at rikdom "sildrer ned" til resten av befolkningen. Tvert imot brukes disse pengene ofte på aksjer, eiendom og finansielle investeringer – ikke på å skape jobber eller løfte økonomien nedenfra. Økt ulikhet svekker kjøpekraften til vanlige folk, som igjen bremser økonomien over tid.

Hva sier forskningen?

Flere store studier har sett på dette: En studie fra London School of Economics (2020) konkluderte med at skattereduksjoner for de rikeste ikke har noen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsplasser, men øker inntektsulikheten. IMF og OECD – to ellers markedsvennlige organisasjoner – har også advart mot at stor ulikhet kan skade økonomisk vekst på sikt.

Hvorfor virker ikke skatteletten slik det hevdes?

De rikeste har allerede høy spareevne – de bruker ikke mer penger bare fordi de får skattelette. Økt konsentrasjon av rikdom fører til mer makt i marked og politikk – og kan undergrave demokratiske prosesser. Økonomien stimuleres mer effektivt når lav- og middelklassen får mer å rutte med – fordi de faktisk bruker pengene.

Skattelette til de rikeste gir ikke bedre økonomi

Ut fra tilgjengelig forskning og erfaring kan vi konkludere slik: Ja, det er god grunn til å være enig med Reich. Skattelette til de rikeste har ikke vist seg å være en effektiv metode for bred økonomisk vekst – det har stort sett ført til at de rike blir rikere, mens ulikheten øker.

Det retoriske grepet:

• "Sterkere økonomi for krig og sikkerhet"
  Høyre knytter nå skattelette til behovet for nasjonal sikkerhet og støtte til Ukraina. Retorisk er dette smart – det høres ut som ansvarlig kriseledelse. Men: Skattelette til de rikeste styrker ikke statens økonomiske handlekraft. Det reduserer tvert imot inntektene staten trenger for å finansiere forsvar, helse, utdanning og infrastruktur.

• Hvorfor er argumentet økonomisk svakt?
  Formuesskatten går rett til fellesskapet. Den gir over 20 milliarder i året til kommuner og stat – som kan brukes på beredskap, forsvar og offentlig tjenester.

• De rikeste investerer ikke nødvendigvis produktivt.
  Skattelette brukes ofte på aksjer, eiendom eller flytting av formue – ikke nødvendigvis på å skape arbeidsplasser i Norge.

• Det er ikke "kriseøkonomi" – det er klassisk tilbudssidepolitikk.
  Det ligner på Reagan og Thatcher sin "trickle-down"-tankegang, som har blitt grundig kritisert og motbevist.

• Større ulikhet gjør samfunnet mer sårbart, ikke sterkere.
  Økonomisk ulikhet svekker tillit, stabilitet og langsiktig bærekraft – viktige faktorer i en tid med global uro.

Når en krise brukes for å fremme gammel høyrepolitikk, og det skjer på en måte som konsentrerer makt og rikdom i toppen, uten å styrke samfunnet som helhet, da er det helt legitimt å kalle det krise-kapitalisme. Det er viktig at velgerne forstår hva som skjer i god tid før valget til høsten.

De rikeste har blitt rikere

Som en liten kuriositet legges ved en lenke til NRK.no, der finner du følgende: "Ulikheten i Norge stiger, viser en rapport. – De rikeste blir stadig rikere, og de eier mer. På en måte vi ikke er så vant til å snakke om i Norge, sier sosiolog."

De rikeste rykker fra i Norge