Taler med to tunger ...

På PC kan du bruke tastene ctrl og + for å zoome inn og forstørre teksten, og ctrl og - for å forminske den.

   X   

Doble standarder

1. mars 2025

Det kan helt sikker forekomme feil i det du leser nedenfor. Send gjerne forslag til rettelser på e-post tips@hvamenerpartiene.com mvh Reidar Kaarbø

"Hvite mann taler med to tunger". Vi "bruker doble standarder". Eller på godt norsk: Dobbeltmoral. Som Espen Barth Eide sa på nrk.no: "Vesten blir kritisert for å ha dobbelmoral i krigen i Ukraina og Midtausten. Vi må ta aktive grep for å unngå denne oppfatninga." Men det finnes beviselig to standarder der ute. En for Russland og en for USA.

Ett drap og et drapsforsøk

Sergei Skripal

Mars 2018 ble Sergej Skripal forsøkt drept i England. Russerne ble mistenkt, men vedkjente seg ikke ugjerningen. Fordømmelsen fra Vesten var bastant og massiv, ordbruken var grov, og hele 153 russiske diplomater ble sendt hjem, en av dem fra Norge. I tillegg ble diverse sanksjoner innført.

Jamal Khashoggi

Oktober 2018 ble Jamal Khashoggi beviselig brutalt henrettet og partert i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Drapet ble utført av en kommandogruppe på fem menn fra Saudi-Arabia trolig beordret av kronprinsen Mohammed Bin Salman. Reaksjonene uteble fra vestlige land, ingen diplomater ble utvist, ingen sanksjoner gjennomført, og våpeneksporten fra USA fortsatte som vanlig. Ordbruken her var mild eller totalt fraværende.

Konklusjon: En anti-Russland kampanje

Det er liten tvil om at hendelsen rundt Skripal tjente til å deskreditere Russland til de grader at det er grunn til å tro hendelsen var designet og gjennomført av MI6 og CIA med dette som formål. Nedenfor skal vi se nærmere på bakgrunnen til krigen i Ukraina, og vise at det er "en regel for dem" og "en regel for oss". Dobbeltheten skyldes ikke inkompetente politikere. Den skyldes at det pågår en "Anti-Russland-kampanje" fremdeles, mange år etter den kalde krigens slutt. USA og Storbritannia fører an i kampanjen, norske politikere deltar ukritisk.

Bakgrunnen til krigen i Ukraina

Eksistensiell trussel

Da Sovjetunionen sendte skip til Cuba med raketter som skulle utplasseres der, protesterte USA heftigt. "Det vil utgjøre en eksistensiell trussel" sa de. "Raketter vil kunne nå sentrale deler av USA på kort tid." "Rakettene vil kunne føre atomstridshoder."

Av samme grunn ser Russland på NATOs utvidelse østover som en eksistensiell trussel. Vesten aksepterte USAs bekymring men anerkjenner ikke Russlands bekymring.

Hvis den"røde strek" krysses, blir det krig

Det var spent mellom Sovjetunionens statsminister Níkíta Sergejevítsj Khrústsjov og USAs president John F. Kennedy. Og minutter fra storkrig, snudde skipene rundt, krisen ble avverget av voksne personer som snakket sammen og fant dipolomatiske løsninger som avverget krig.

I Ukraina var det ingen voksne som snakket sammen. USA trumfet igjennom sin "utvidelse av NATO østover" som om det var Ukrainas soleklare rett å bestemme hvem de ville være alliert med, mens det IKKE var Cuba sin rett å gjøre det. Og det ble krig.

Et muntlig løfte

Ved Sovjetunionens oppløsning, var det flere statsledere som var krystallklar overfor det som ble Russland: NATO skulle ikke ekspandere østover, ikke en tomme. Utenriksmininster James Baker var en av dem. Victoria Nuland uttalte at dette sitatet var feil, i denne videoen blir hun "fersket" i løgnen sin. Lenken skal sette til rett plass 20 sekunder ut i videoen. Et 30-talls referater, telegrammer, notater og korrespondanse bekrfter at NATO ikke skulle ekspandere østover og at dette var en forutsetning for Sovjetunionens oppløsning. Dokumentene er frigitt og tilgjengelig på George Washingtons Universitiy.

Sviket

Dersom russerne den gang hadde gått fra sitt løfte om ikke å utplassere missiler på Cuba, ville Vesten sett på det som uhyrlig. Vesten finner det helt greit at USA og NATO går fra sitt løfte. Jens Stoltenberg, den største krigspromotøren verden har sett i nyere tid, sa at fordi det ikke var et skriftlig løfte som del av en skriftlig avtale, sto han og NATO fritt til å gå fra det som ble sagt. Han forteller oss ikke at Sovjetunionens løfte til USA og USAs løfte til Sovjetunionen under Cuba-krisen også var muntlige. Et muntlig løfte er like juridisk bindene som et skriftlig løfte. Men ikke for Jens Stoltenberg og NATO.

Å gå fra et gitt løfte er et svik, verken mer eller mindre. Å godta at USA skal kunne kreve fravær av atomvåpen nær sin grense, uten å akseptere at Russland kan kreve det samme, er idioti.

USAs plan fra 1993: Utvide NATO østover

Allerede fra rundt 1993 uttrykte Zbigniew Brzezinski sin strategi om å utvide NATO østover. Snart var det bare var Georgia og Ukraina igjen før Russland var "omringet" av NATO og NATO kunne utplassere missiler langs hele Russland sin grense mot Vest, missiler som kan bære atomstridshoder.

For utvidelsen var særlig

Mot NATO-utvidelse advarte disse om at ekspansjon kunne provosere Russland og skape ustabilitet:

Spesielt må nevnes William Burns

som var USAs ambassadør til Russland (2005–2008) og senere CIA-direktør. I en hemmeligstemplet diplomatisk korrespondanse fra 2008, lekket av WikiLeaks, rapporterte Burns at Russlands ledelse gjentatte ganger advarte mot at NATO-utvidelse til Ukraina og Georgia ville bli sett på som en alvorlig provokasjon. Han skrev at utenriksminister Sergej Lavrov hadde sagt "Njet means njet" når det gjaldt NATO-medlemskap for Ukraina.

Burns' telegram understreket at russiske ledere, inkludert Vladimir Putin, betraktet NATO-utvidelse som en rød linje som kunne føre til konflikt. Dette ble spesielt aktuelt etter NATO-toppmøtet i Bucuresti i 2008, der NATO erklærte at Ukraina og Georgia "en dag" skulle bli medlemmer. Russland reagerte kraftig, og kort tid etter brøt Russland–Georgia-krigen ut i august 2008.

Veien til regimeskiftet

Svære demonstrasjoner i Kiev ledet opp til regimeskiftet. Det mange ikke vet, er at Victoria Nuland skrøt av at USA hadde investert 5 milliarder dollar i regimeskife i Ukraina. Beløpet tilsvarer det som USA har brukt til regimeskiftet i Georgia i disse dager.

Avgjørende for kuppet skjedde den siste dagen da folk ble skutt av skarpskyttere utplassert på toppen av en bygning. Ikke bare ble demonstranter skutt ned og drept, også politifolk som hadde til oppgave å kontrollere folkemassen ble skutt ned og drept. Hver av de to gruppene mente den andre sto for skytingen og det hele eskalerte voldsomt. Først senere ble det klart at her var en tredje gruppe som brukte drap som "krise-initiering" for å nå målet om regimeskifte. Det har vært sagt at det kunne være CIA-agenter fra Georgia.

En uke før kuppet diskuterte Victoria Nuland og den amerikanske ambassadøren i Ukraina Goffery Pyatt hvem som burde sitte i den fremtidige kuppregjeringen og hvem som ikke burde sitte der. Russerne avlyttet telefonsamtalen og publiserte den på internettet. Samtalen er berømt for Nuland sitt sitat "Fuck the EU". Linken under skal sette rett til denne samtalen 10 minutter ut i videoen:

Aktørene bak kuppet

Spesielt fire personer er nevnt som hjernene bak kuppet i Kiev i 2014: Joe Biden, den gang visepresident under Barack Obama, Victoria Nuland, Jeff Sullivan og Anthony Blinken, den gang viseutenriksminister. Det samme firkløveret satt påfallende nok ved roret i Joe Bidens asministrasjon fra 2020 til 2024. Dermed har de hatt kontroll med både et regimeskifte og USAs proxy krig mot Russland.

Før kuppet allierte de seg med Azov-brigaden fundert på gamle Nazi-idealer, som alle hadde det til felles at de hatet russere like sterkt som firkløveret hatet dem. De russiskspråklige i Donesk og Luhansk var allerede bekymret FØR kuppet, og etter kuppet begynte de å frykte for sine liv. En episode i Odessa der et par hundre etniske russere ble sperret inne i et bygg som ble tent på, og et femtitalls russere ble drept, bidro til å fyre opp under frykten. En stor gjeng nazi-inspirerte unge menn feiret begivenhetene ved å marsjere i gatene prydet med Nazi-symboler.

Før kuppet var folket i Ukraina seg bevisst at det var et delt folk, og dette var en av grunnene til at de ønsket seg nøytralitet istedenfor allianse med NATO. Etter kuppet ble det klart at det nye kuppregimet IKKE representerte hele folket, bare de etniske ukrainerne. De etniske russerne i øst anerkjente ikke regimet, og mobiliserte seg til kamp mot det.

Russland annekterte Krim

Det første som skjedde etter kuppet i 2014 var at Putin annekterte Krim, slik han sa han ville gjøre i 2008 dersom NATO forsøkte å utvide med Ukraina, før ukrainerne rakk å gjøre noe. Dette skjedde uten at et eneste skudd ble avfyrt, og en folkeavstemming noe senere viste at et overveldende flertall blant folket ønsket at Krim skulle være en del av Russland. Hendrik Weber har skrevet boken "Hvem har rett på Krim" (2019) som setter denne hendelsen inn i et bredt perspektiv.

Som en liten bisetning må nevnes at da Níkíta Sergejevítsj Khrústsjov "ga vekk" Krim til Ukraina i fylla i 1954, var det snarere en gest til en kollega enn en fraskrivelse av areal, og ifølge Jeffrey Sachs finnes det knapt en politiker i verden som har betraktet Krim som noe annet enn russisk siden 1783.

Fredsavtalene

Minsk I

kom i september 2014, ble signert av Ukraina, Russland, OSSE og separatistene. Målet var en våpenhvile, tilbaketrekking av tunge våpen og desentralisering av makt i Ukraina. Våpenhvilen brøt raskt sammen.

Minsk II

kom i februar 2015, og ble signert etter fornyede kamper, inkludert slaget om Debaltseve. Inkluderte en ny våpenhvile, tilbaketrekking av våpen, ukrainsk kontroll over grensen, amnesti for opprørere og mer autonomi for Donbas. Avtalen ble aldri fullt implementert, og konflikten fortsatte med lavintensiv krigføring. Avtalene kollapset fullstendig da Russland invaderte Ukraina i 2022.

Tid for opprustning

Minsk II ble brukt av vestlige land som et strategisk verktøy for å gi Ukraina tid til å styrke sin forsvarsevne. Flere tidligere vestlige ledere, som Angela Merkel og François Hollande, har i ettertid antydet at de så på avtalen som en måte å kjøpe tid på. Samtidig hevder Russland at dette var bevis på at Vesten aldri ønsket en fredelig løsning, men heller ønsket å bevæpne Ukraina for en fremtidig konfrontasjon.

I tiden 2014 til 2022 ble Ukraina rustet opp til NATO standard, det er sagt med en av de største hærene i Europa etter Tyrkia. Samtidig økte Ukraina artilleribeskytningen mot Dombass og Luhansk til de grader (bekreftet av OSSE) at Putin så seg tvunget til å gripe inn. Russlands fullskala invasjon av Ukraina startet den 24. februar 2022.

Istanbul-forhandlingene

fant sted i Istanbul i mars 2022 som et mulig "grunnlag for fred" mellom Russland og Ukraina. Partene kom nær en avtale, men at Ukraina trakk seg etter press fra Vesten, etter at Boris Johnson kom på besøk i Kiev etter ordre fra USA og sa til Zelenskyj at han måtte trekke seg fra avtalen, for denne krigen skulle de vinne sammen og Zelenskyj skulle få alt han trengte til seier. Istanbulavtalen inneholdt blant annet: Dersom avtalen hadde blitt inngått en måned etter at krigen startet, ville Ukraina fått et mye bedre utgangspunkt enn i dag, og en halv million menneskeliv ville vært spart. Trolig er Putin innstilt på å bruke denne avtalen som modell for en ny avtale med Ukraina. Problemet har hele tiden vært at verken Biden-administrasjonen eller Zelenskyj vil snakke med Russland.

En proxy krig

Boris Johnson er ganske tydelig på at krigen i Ukraina er en proxy krig, det vil si krig med stedfortreder, som USA og NATO fører mot Russland i Ukraina. USA har sagt at det fine med proxy krig, er at det ikke er amerikanerne som blir drept. Det er Ukraina som blør.

Apropos fullskalakrig

Politikere og media liker å si at Russlands krig mot Ukraina var en uprovosert fullskala angrepskrig. Ordet "fullskalakrig" gjentas slavisk, som i psyop-instruks, hver gang krigen omtales. USAs krig mot Irak i 2003 var også en uprovosert fullskala angrepskrig, men pussig nok bruker ingen disse ordene om USA, og ingen har iverksatt sansjoner mot USA etter denne særdeles grove kriminelle handlingen.

Mens ordet "uprovosert" dekker USAs krig mot Irak, kan man si at Russlands krig mot Ukraina var fremprovosert av USA, og Russland ble "spilt" inn i denne krigen nøyaktig slik USA hadde planlagt. Målsettingen med krigen var klart uttalt å svekke Russland, velte regimet og fordele godene mellom EU, UK og USA. Trolig hadde USA blinket ut Aleksej Anatoljevitsj Navalnyj som neste leder av Russland. Han døde eller ble drept 16. februar 2024, noe USA likte svært dårlig.

Nye forhandlinger med Trump

Etter at den nye administrasjonen kom på plass 20. januar 2025, har ting skjedd dramatisk og hurtig. Russland og USA har begynt å snakke sammen, og det ser ut som det kan bli inngått både fredsavtale og avtale mellom USA og Ukraina som sikrer Ukraina inntekter videre fremover. Det er interessant å merke seg at USA forhandler fred uten at Ukraina er tilstede, noe som viser at krigen hele tiden har vært USA sin proxy krig, og freden blir USA sin fred. Ukraina sin rolle er å gjøre det de får beskjed om.

Hva nå ?

Vil EU overta krigen ?

Samtidig ser det ut som Europa ikke vil finne seg i fred i Ukraina. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen har uttalt at selv om USA skulle trekke seg, vil EU fortsette å sende penger og våpen og utstyr til Ukraina slik at krigen kan forlenges og kanskje eskalere ytterligere. Dette er en livsfarlig og kostbar øvelse som kan føre verden mot ragnarokk. Nå har USA sammen med EU vist at de ikke har klart å vinne denne krigen, da er det utenkelig at EU vil kunne vinne den alene. John Mearsheimer kaller dette en "moralsk bankerott strategi".

Statsministeren i Danmark Mette Frederiksen, sier det slik: "jeg forstår at mange nå mener fred i Ukraina kan bli farligere enn krigen som pågår nå". John Mearsheimer kaller dette vrangforestillinger, på linje med at dersom det blir fred, har Russland vunnet og Putin vil fortsette å nedlegge andre land i Europa.

Man skulle tro at oppegående politikere så det som sin viktigste jobb å redusere faren for krig, å bruke diplomati og forhandlinger og bidra til nedrustning og fred. Så er åpenbart ikke tilfelle, og våpenindustrien jubler mens folk har all grunn til å være bekymret.

Georgia neste ?

Ting tyder på at vestlige krefter er sterkt involvert i utviklingen i Georgia, og det sies at USA også her har brukt 5 milliarder dollar de siste årene på regimeskifte.

En ting er sikkert: Europas hat mot Russland fortsetter som før, krigsiveren er like sterkt, eller kanskje sterkere til stede i EU nå enn før Trump. Og forståelsen for hvordan Russland havnet i dette uføret er fullstendig fraværende.

Eneste løsning her er at folkene i Europa sier STOPP - nå er det nok, nå må det ta slutt ! Russland er klar. EU er det ikke. Og galskapen kjenner ingen grenser ...





   X