Uniparty og Beltway - også i Norge? På PC kan du bruke tastene ctrl og + for å zoome inn og forstørre teksten, og ctrl og - for å forminske den.    X    Hva menes med Uniparty i USA ? Begrepet "uni-party" brukes av noen politiske kommentatorer og kritikere i USA for å beskrive en oppfatning om at Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet i praksis fungerer som én enhetlig politisk elite, snarere enn som to reelt forskjellige partier. Her er hovedidéene bak "uni-party"-kritikken: Manglende reell opposisjon – Kritikerne hevder at uansett hvilket parti som har makten, fortsetter den grunnleggende politikken uforandret, spesielt når det gjelder utenrikspolitikk, økonomiske interesser og Washington-establishmentet. Sammensmelting av eliteinteresser – Det påstås at både republikanere og demokrater i stor grad styres av de samme spesialinteressene, som Wall Street, militærindustrien og lobbygrupper. Siste året har avslørt hvor sterk Israels-lobbyen har blitt, den styrer i praksis all politikken og deltakelse i krigene i Midt-Østen. Styring av byråkratiet – Uavhengig av hvem som vinner valg, fortsetter byråkratiet ("den dype staten") å styre landet i en retning som tjener en permanent politisk klasse. Kontroll over narrativet – Mediene, akademia og store selskaper fremstiller ofte forskjellene mellom partiene som større enn de egentlig er, mens de faktiske politiske resultatene forblir relativt like. Hvem bruker begrepet? Populister og anti-establishment-figurer, som Donald Trump og hans støttespillere, samt personer fra den libertarianske bevegelsen, hevder at USA i realiteten har én enhetlig eliteklasse som jobber mot vanlige folk. Venstreorienterte kritikere, som progressiver og sosialister, mener at både republikanere og demokrater er lojale mot storkapitalen og ikke representerer arbeiderklassen. Eksempler på politikk som styrker "uni-party"-teorien: Begge partier støttet store redningspakker for banker etter finanskrisen i 2008. USA's intervensjonistiske utenrikspolitikk har fortsatt uavhengig av hvilket parti som har makten. Både republikanere og demokrater har stemt for økte budsjetter til militæret år etter år. Begge støtter en krig i Ukraina som har til formål å svekke Russland Begge sender gjerne våpen, ammunisjon, bomber og penger til Israels folkemord på Gaza "Uni-party" er en kritikk av at den politiske eliten i USA har felles interesser på tvers av partigrenser, og at forskjellene mellom dem er mer symboliske enn reelle når det gjelder viktige maktspørsmål. Beltway = "Sør for Sinsen-krysset" I amerikansk politikk refererer "Beltway" (eller "Inside the Beltway") til den politiske eliten og maktstrukturen i Washington, D.C. Begrepet kommer fra Capital Beltway (Interstate 495), en motorvei som omkranser byen og deler av Virginia og Maryland. "Inside the Beltway" brukes ofte for å beskrive politikere, lobbyister, byråkrater, journalister og andre aktører i Washington, D.C. som er en del av det politiske establishmentet. Det kan ha en negativ konnotasjon, da det antyder at de som befinner seg "innenfor Beltway" er fjernt fra vanlige amerikaneres bekymringer og i stedet er opptatt av sitt eget politiske spill. "Outside the Beltway" refererer derimot til vanlige amerikanere og lokale politikere utenfor Washington, som ofte ser hovedstadens politiske kultur som selvopptatt og virkelighetsfjern. Hvem bruker begrepet? Populister og anti-etablissement-politikere (f.eks. Donald Trump, Bernie Sanders) bruker det ofte for å kritisere Washington-eliten. Journalister og analytikere bruker det for å skille mellom politikk som skjer i D.C. og hvordan den oppfattes i resten av landet. Eksempler: "Politikere inside the Beltway forstår ikke hva vanlige amerikanere sliter med." "Denne politikken spiller kanskje bra inside the Beltway, men den vil ikke fungere outside the Beltway." "Beltway" er en metafor for den politiske boblen i Washington, D.C., ofte brukt for å kritisere en eliteklasse som anses som frakoblet virkeligheten til folk flest. Paralleller til Norge? Også i Norge ser vi at grensene mellom partiene er i ferd med å forsvinne. Flere partier kjører samme politikken, og AP ser ut til å være rørende enig med Høyre. Makteliten påvirkes av tenketanker som er finansiert av "meningspåvirkere" enten i Norge eller i USA. "Beltway" kan best oversettes med "Sør for Sinsen-krysset" eller innenfor Ring 1 for å definere makt-eliten i motsetning til utkant-Norge og vanlige folk. Meningsmålinger til AP viser at partiledelsen ikke helt har forstått hva som rører seg blant "vanlige folk". Vår makt-elite har sluttet å forankre sin politikk i folket, til manges store forskrekkelse. Å skifte regjering ved valget til høsten vil trolig gjøre alt enda verre. Både "Uniparty" og "Beltway" har relevans her på bjerget. Begrepene illustrerer en stor fare for demokratiet.