|
Uniparty og Beltway - også i Norge?
|
På PC kan du bruke tastene ctrl og + for å zoome inn og forstørre teksten, og ctrl og - for å forminske den.
X
Hva menes med Uniparty i USA ?
Begrepet "uni-party" brukes av noen politiske kommentatorer og kritikere i USA for å beskrive en oppfatning om at Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet i praksis fungerer som én enhetlig politisk elite, snarere enn som to reelt forskjellige partier.
Her er hovedidéene bak "uni-party"-kritikken:
- Manglende reell opposisjon – Kritikerne hevder at uansett hvilket parti som har makten, fortsetter den grunnleggende politikken uforandret, spesielt når det gjelder utenrikspolitikk, økonomiske interesser og Washington-establishmentet.
- Sammensmelting av eliteinteresser – Det påstås at både republikanere og demokrater i stor grad styres av de samme spesialinteressene, som Wall Street, militærindustrien og lobbygrupper. Siste året har avslørt hvor sterk Israels-lobbyen har blitt, den styrer i praksis
all politikken og deltakelse i krigene i Midt-Østen.
- Styring av byråkratiet – Uavhengig av hvem som vinner valg, fortsetter byråkratiet ("den dype staten") å styre landet i en retning som tjener en permanent politisk klasse.
- Kontroll over narrativet – Mediene, akademia og store selskaper fremstiller ofte forskjellene mellom partiene som større enn de egentlig er, mens de faktiske politiske resultatene forblir relativt like.
Hvem bruker begrepet?
- Populister og anti-establishment-figurer, som Donald Trump og hans støttespillere, samt personer fra den libertarianske bevegelsen, hevder at USA i realiteten har én enhetlig eliteklasse som jobber mot vanlige folk.
- Venstreorienterte kritikere, som progressiver og sosialister, mener at både republikanere og demokrater er lojale mot storkapitalen og ikke representerer arbeiderklassen.
Eksempler på politikk som styrker "uni-party"-teorien:
- Begge partier støttet store redningspakker for banker etter finanskrisen i 2008.
- USA's intervensjonistiske utenrikspolitikk har fortsatt uavhengig av hvilket parti som har makten.
- Både republikanere og demokrater har stemt for økte budsjetter til militæret år etter år.
- Begge støtter en krig i Ukraina som har til formål å svekke Russland
- Begge sender gjerne våpen, ammunisjon, bomber og penger til Israels folkemord på Gaza
"Uni-party" er en kritikk av at den politiske eliten i USA har felles interesser på tvers av partigrenser, og at forskjellene mellom dem er mer symboliske enn reelle når det gjelder viktige maktspørsmål.
|
Beltway = "Sør for Sinsen-krysset"
I amerikansk politikk refererer "Beltway" (eller "Inside the Beltway") til den politiske eliten og maktstrukturen i Washington, D.C. Begrepet kommer fra Capital Beltway (Interstate 495), en motorvei som omkranser byen og deler av Virginia og Maryland.
- "Inside the Beltway" brukes ofte for å beskrive politikere, lobbyister, byråkrater, journalister og andre aktører i Washington, D.C. som er en del av det politiske establishmentet.
- Det kan ha en negativ konnotasjon, da det antyder at de som befinner seg "innenfor Beltway" er fjernt fra vanlige amerikaneres bekymringer og i stedet er opptatt av sitt eget politiske spill.
- "Outside the Beltway" refererer derimot til vanlige amerikanere og lokale politikere utenfor Washington, som ofte ser hovedstadens politiske kultur som selvopptatt og virkelighetsfjern.
Hvem bruker begrepet?
- Populister og anti-etablissement-politikere (f.eks. Donald Trump, Bernie Sanders) bruker det ofte for å kritisere Washington-eliten.
- Journalister og analytikere bruker det for å skille mellom politikk som skjer i D.C. og hvordan den oppfattes i resten av landet.
Eksempler:
- "Politikere inside the Beltway forstår ikke hva vanlige amerikanere sliter med."
- "Denne politikken spiller kanskje bra inside the Beltway, men den vil ikke fungere outside the Beltway."
"Beltway" er en metafor for den politiske boblen i Washington, D.C., ofte brukt for å kritisere en eliteklasse som anses som frakoblet virkeligheten til folk flest.
Paralleller til Norge?
Også i Norge ser vi at grensene mellom partiene er i ferd med å forsvinne. Flere partier kjører samme politikken,
og AP ser ut til å være rørende enig med Høyre.
Makteliten påvirkes av tenketanker som er finansiert av "meningspåvirkere" enten i Norge eller i USA.
"Beltway" kan best oversettes med "Sør for Sinsen-krysset" eller innenfor Ring 1 for å definere makt-eliten i motsetning til
utkant-Norge og vanlige folk. Meningsmålinger til AP viser at partiledelsen ikke helt har forstått hva som rører seg blant "vanlige folk".
Vår makt-elite har sluttet å forankre sin politikk i folket, til manges store forskrekkelse.
Å skifte regjering ved valget til høsten vil trolig gjøre alt enda verre.
Både "Uniparty" og "Beltway" har relevans her på bjerget.
Begrepene illustrerer en stor fare for demokratiet.
|
| |