<< forsiden

Bokanmeldelser



 

Velkommen til et knippe bøker og dokumentarfilmer på en side beregnet på PC / stor skjerm

Formålet er å gjøre leserne oppmerksom på forfattere som kan være spennende å utforske mer, se hva de står for i verden og hva de har produsert. Anmeldelsene er basert på den sammenheng stoffet er lest og brukt på de "gamle" sidene til Hvamenerpartiene.com siden 2004, og er farget av dette. Enjoy.


"The best democracy money can buy" av Greg Palast

Journalisten som avslørte valgkuppene i USA i 2000 og 2004

Greg Palast jobbet for BBC i USA, og var den journalisten som avslørte valgkuppet i vippestaten Florida i 2000 der George W. Bush urettmessig ble president på grunn av et regulært kupp. Da det i 2004 ble reist spørsmål ved valget i vippestaten Ohio, tok Greg Palast første fly dit, og det endte med at han også her avslørte et valgkupp og beviste hvordan det var utført. Du kan finne spennende foredrag av ham på youtube.

Forutsetning for at de neokonservative i USA skulle klare å gjennomføre sine planer var nettopp å få plassert Dick Cheney som visepresident i USA i 2000 og 2004. George W. Bush var bare en gallionsfigur med kjent navn, som brukte første året frem til "9/11" med å spille golf, mens Dick Cheney i praksis fungerte som president alene frem mot "9/11".

Coup2k i Florida år 2000

Ved presidentvalget i år 2000 ble det tidlig klart at Florida ble vippestaten som ville avgjøre om George W. Bush eller Al Gore skulle bli president. Guvernør i Florida var George W. sin lillebror Jeb, som forøvrig senere har vært republikansk presidentkandidat.

"He promised to deliver!"
Da prognosene gikk i Gore sin favør, ble Bush rasende og sa så en reporter hørte ham at det var umulig, hans bror Jeb hadde lovet å levere Florida til ham. USA tillater ikke folk å stemme hvis de f.eks. er dømt for kriminelle handlinger. Derfor renser man datalistene som brukes i valget for folk som er dømt. Firmaet DBT ChoicePoint fikk i oppdrag å rense valglistene i 2000, til en pris av $2.317.800, langt over 10 millioner kroner, noe som var flere tusen prosent over de andre tilbyderne. Noen år før tok et annet firma $5.700 for akkurat samme jobben.

Tilsiktet og bestilt – og godt betalt for.
DBT ChoicePoint utførte et arbeid angivelig i strid med kontrakten og uten kvalitetskontroll på en slik måte at resultatet ble veldig galt. I ettertid er det grunn til å hevde at dette var planen for å kuppe valget i Florida.

Floridas svarte innbyggere ble rasende.
De var kjent for å støtte demokratenes Al Gore, trolig stemte hele 9 av 10 svarte på ham - ikke på Bush. Dersom man klarte å underkjenne stemmer i svarte områder, ville dette automatisk gi seier til Bush. Og det var akkurat det som skjedde. Man antar at rundt 150.000 urettmessig ble avvist og forhindret fra å stemme. De ble selvfølgelig rasende, og det ble et svært medieoppstyr. I ettertid kunne det se ut som om flere andre metoder også har vært benyttet parallelt for å manipulere valget i Florida. Noen ønsket åpenbart veldig sterkt at George W. Bush skulle bli president.

George W. Bush lå an til å tape valget.
Enkelte av oss husker ennå oppstyret på TV rundt valget i 2000. Tilslutt måtte myndighetene gå med på manuell omtelling i Florida der stemmer som var uriktig forkastet ble tatt med. George W. Bush lå an til å tape valget i Florida og dermed tape presidentvalget i USA.

Høyesterett fikk stoppet omtellingen i siste øyeblikk.
Republikanerne trakk i alle trådene de hadde tilgjengelig, og klarte til slutt å få høyesterett i USA til å stoppe omtellingen. Da var Bush sin ledelse redusert til noen hundrede stemmer. Dersom omtellingen bare hadde fortsatt en time til ville Al Gore vunnet presidentvalget i 2000. I ettertid er det fremkommet opplysninger at den amerikansk konstitusjonen bare tillater senatet å beslutte stopp i omtelling. Hvis det er riktig, er farsen fullkommen.

Kuppet i Ohio i 2004

Nytt valg, ny teknikk for å kuppe.
Republikanerne gjentok suksessen ved valget i 2004 i to andre vippestater, nemlig Ohio og New Mexico der George W. Bush lå an til å tape for demokratenes John Kerry. Det var Ohio som viste oss hvordan det ble gjort denne gangen. Denne gangen ble ingen avvist, ingen ble rasende, alt så ut til å gå etter boken.

Greg Palast fra BBC luktet lunten.
I Ohio presenterte CNN en valgdagsmåling som viste at Kerry ville vinne valget. Da Bush likevel vant valget, slettet CNN sin første valgdagsmåling og la ut en ny valgdagsmåling som samsvarte med valgresultatet. Greg Palast fra BBC luktet lunten nok en gang, og tok første fly til Ohio for å undersøke.

Valgdagsmålingene som ikke stemte.
En valgdagsmåling regnes som temmelig nøyaktig, man spør dem som kommer ut fra valglokalet hva de faktisk har stemt. Valgdagsmålingen viste oss at John F. Kerry var valgets klare vinner. Men noen timer senere dukket det opp en ny valgdagsmåling som viste at George W. Bush vant valget.

I Ohio ble 3.600.380 avgitte stemmer forkastet.
Over tre og en halv millioner stemmer. ble ikke talt opp men forkastet som ugyldige, og senere makulert før noen kunne kontrollere dem. Dette var stemmer som i hovedsak støttet John Kerry. Begrunnelsen skulle være at mange svarte velgere ikke klarte å fylle ut valgkortet riktig.

CNN's valgdagsmåling bekreftet fusket.
Det morsomme er at hvis vi ser på de to valgdagsmålingene til CNN, viser antallet forkastete stemmer at den første valgdagsmålingen var korrekt. Forskjellen på de to målingene beviser forskjellen mellom avgitte og godkjente stemmer i Ohio. Det var helt sikkert ikke dette CNN ønsket å bevise ved å lage en helt ny valgdagsmåling som passet til valgresultatet.

En våken seer trykket PrintScreen på PC’en sin.
Derfor har vi den dag i dag begge de to forskjellige målingene og kan bevise valgfusket som ble gjennomført.


"Crossing the Rubicon" av Michael C. Ruppert

Dette avsnittet er mer en oppsummering av Afghanistan enn en anmeldelse av boken til Ruppoert. Boken har bl.a. en "timeline" i kapittel 7 som tar med spennende historie frem til invasjonen i 2001 som IKKE skyldes 9/11.

Spennende bok som gir bakgrunnen til USAs krig mot Taliban i 2001

Ordene som forsvant: ”olje”, ”gass” og ”rørledning”
Jeg så med interesse dokumentaren ”Adjø Afghanistan” 25. august på NRK1 for å se om de tre viktige ordene ”olje”, ”gass” og ”rørledning” var utelatt også denne gangen. Og jammen var de utelatt igjen. Derfor har vi nok en gang ikke fått vite hva som var bakgrunnen for denne 20 år lange krigen som USA trakk seg ut av for et år siden og som Norge har støttet hemningsløst – i likhet med de andre krigene til USA.

Business as usual
Nå er det business as usual for Taliban. Kvinnesynet er like sykt i dag som i 2001 før USA invaderte, til dels diktert av de samme mennene som nå er blitt 21 år eldre. Nøden er minst like stor som den gang. Men det har skjedd én positiv ting.

Forbud mot å dyrke opium versjon 2.0
I april 2022 meldte NRK at Taliban har forbudt dyrking av opium. Det er heller ikke første gang. Ruppert skrive i boken sin om hvordan Taliban bannlyste dyrking av narkotika også i januar 2001. Den gang ble arealene der det ble dyrket opium redusert med 91 %. Men etter invasjonen i november 2001 satte CIA fri fengslete opium-høvdinger som straks begynte å utplante enorme områder. Under beskyttelse av CIA ble Afghanistan allerede i 2002 verdens største leverandør av heroin, og det var bare den spede begynnelsen.

Et teppe av bomber
Journalist Patric Martin skrev i november 2001 at krigen mot Taliban var planlagt lenge før 9/11 og de første kampene startet i realiteten opp sommeren før. I sin artikkel bruker han ordet ”pipeline” 9 ganger. Han beskriver foranledningen til krigen og samtalene mellom Bush-administrasjonen og Taliban som begynte i februar 2001. Utsendinger fra Taliban kom til Washington i mars 2001 med et kostbart afghansk teppe til den nye presidenten. Men samtalene ble katastrofale. En gang under forhandlingene sa USA sin representant til Taliban at ”enten aksepterer dere vårt tilbud om et teppe av gull eller så begraver vi dere under et teppe av bomber”. Ulike rapporter fra sommeren 2001 presiserte at en krig måtte starte før det begynte å snø i midten av oktober.

Sannheten finnes der ute
Stavanger Aftenblad omtalte saken 3. juni 2008 slik: ”Invasjonen ble planlagt i Clintons regjeringstid. I august 2000 skrev Robert G. Kaiser i Washington Post at en amerikansk militæropprusting pågikk i stillhet i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan, flere måneder før presidentvalget i november i USA.”

Alt handlet om rørledningen
Michael C. Ruppert laget en tidslinje fra 1991 til 2002 som viser USAs interesse for en planlagt rørledning gjennom Afghanistan til Det indiske hav. Her nevnes at visepresident Dick Cheney i mai 2001 publiserte sin energiplan der det fremgår at USA er avhengig av olje fra de kaspiske statene, Russland og Afrika. Planen inneholder en spesiell formulering: ”Det må påregnes å overvinne fremmed motstand for å oppnå dette.”

Det er ikke mulig å planlegge en krig på tre uker
Paul Wolfowitz sa at USA brukte 3 uker på å planlegge krigen etter 9/11. Trolig trenger man heller to – tre år for å planlegge en invasjonskrig på andre siden av kloden, men ingen journalist har funnet dette problematisk. Behovet for krig var der, personell fra UK og USA var allerede sendt eller underveis til området, men påskuddet manglet som kunne gi Bush støtte i folket, involvere NATO, og berge USA fra å starte en angrepskrig i strid med internasjonal rett. Så skjedde 9/11 og fire uker senere var krigen i gang.

USAs baser ble plassert der rørledningen var planlagt
En artikkel av den israelske journalisten Uri Avnery ble gjengitt verden rundt men ikke i Norge: ”Dersom man ser på kartet over de store amerikanske basene i Afghanistan, blir man slått av det faktum at de er fullstendig identisk med ruten for den prosjekterte oljerørledningen til Det indiske Hav. ... Osama bin Laden forsto ikke at hans handlinger skulle tjene amerikanske interesser ... dersom jeg trodde på konspirasjonsteorier, ville jeg trodd at bin Laden var en amerikansk agent. Det er jeg ikke, og kan bare undres over sammentreffet.”

Taliban stoppet alle USA sine planer
Taliban var det store hinderet for USAs planer i området, et problem som ble løst med 20 års krig. Og nå er vi tilbake til start. Men den trans-afghanske rørledningen ser ut til å ha overlevd. Wikipedia skriver: “Konstruksjonen startet i Turkmenistan i 2015 og var ferdig sommeren 2019. Konstruksjonen i Afghanistan startet februar 2018. … Taliban har lovet å samarbeide og ikke avbryte prosessen i områder som de kontrollerer.”

Det er håp
Om Talibans løfte om samarbeid fortsatt gjelder etter at USA trakk seg ut, vites ikke. Men hvis de ikke er snille, har USA folk og droner i området, klare til å plukke vekk uønskede elementer. Før eller senere vil Taliban innse at de ikke kan styre et land uten inntekter, uten deltakelse av kvinner, uten gode relasjoner til andre land, og uten at alle innbyggerne deltar. Det gir et ørlite håp både for rørledningen som ingen vil fortelle oss om, og for kvinner.

Boka ligger, av alle steder, på CIA.gov som pdf-fil og kan lastes ned her


Flere bøker om "9/11" av David Ray Griffin

De beste bøkene om 11. september 2001 ?

David Ray Griffin er professor emeritus i teologi. Etter "9/11" har han viet mye av sitt liv til å reise spørsmål ved problematiske sider av det som skjedde denne dagen. Resultatet har blitt et titalls bøker om "9/11" etterhvert som årene har gått og utviklingen har lagt nye premisser. Griffens analyser plukker i filler nær sagt hvert eneste argument til den offisielle forklaringen.

Nøktern og saklig
På sin lavmælte, rolige måte formulerer han seg akademisk og logisk på en måte som er lett å forstå. Han argumenterer saklig, og møter motargumenter saklig. Han er etterrettelig og oppgir kilder til alt. Han lar seg ikke friste til å synse og tro, alt han skriver og sier er velbegrunnet, analytisk og derfor ganske troverdig.

Uimotsagt
David Ray Griffin blir i liten grad motsagt, det vites ikke om at noen har møtt ham til debatt, og bøkene hans står seg bunnsolid i enhver sammenheng.

Foredragsholder
Griffin har frontet sine meninger i mange sammenhenger. Han var i Norge og holdt foredrag, uten at det ble nevnt med et eneste ord av NRK. Han har mange spennende foredrag liggende på Youtube til fri benyttelse.

To bøker verdt å nevne
er et tilsvar til "The 9/11 Report" som heter "The 9/11 Commission Report: Omissions And Distortions" hvor han plukker "The 9/11 Report" bokstavelig talt i filler som løgn og fusk og fanteri, bit for bit, med argument etter argument.

En annen bok som har fått tilsvar av Griffin heter "Debunking 9/11 Myths" av Dunbar og Reagan. Alt som står i boken blir plukket i filler i en bok Griffin ga tittelen "Debunking 9/11 Debunking: An Answer to Popular Mechanics and the Other Defenders of the Official Conspiracy Theory"

Popular Mechanics For dem som ikke vet det, er "Popular Mechanics" blitt et rottereir for å forsvare den offisielle versjonen uansett hvor grove løgnene er. Selv da det nesten ble debatt i Norge i 2017 etter et innlegg i Klassekampen, ble bl.a. villedende og løgnaktige argumenter fra Popular Mechanics benyttet for å lukke munnen på KK. Etter dette har KK vært taus om 9/11.

Foredrag på Youtube
Det anbefales å søke opp foredrag av Griffin på Youtube og lytte til hva han har å si.


"SEVEN", dokumentar om WTC7 av Dylan Avery

Dr. Leroy Hulsey ved University of Alaska Fairbanks

og hans team har brukt fire år på å undersøke hvorfor og hvordan World Trade Center nr. 7 kollapset om ettermiddagen den 11. september 2001. De publiserte i 2019 sin rapport. Rapporten underminerer den offisielle rapporten til National Institute of Standards and Technology (NIST).

Resultatet ble til dokumentarfilmen SEVEN regissert av Dylan Avery som på 45 minutter forteller historien til WTC7. Filmen viser hvordan Dr. Leroy Hulsey (professor i structural engineering) og hans studenter ved University of Alaska Fairbanks undersøkte kollapsen, hvordan de jobbet, og hva de konkluderte.

Anmeldelsen av dokumentaren står på egen side av plasshensyn her:

Anmeldelse av SEVEN

Dokumentarfilmen SEVEN av Dylan Avery


"Høyrepolitikk for all fremtid?" av tankesmien Manifest

I 2015 presenterte tankesmien Manifest en rapport om TISA-avtalen som det nå forhandles om i hemmelighet.

Norge er et av 50 land som for tiden deltar i forhandlinger om en ny handelsavtale for tjenester, kalt TiSA (Trade in Services Agreement). Målet er at avtalen skal sette en global standard for handel med tjenester.

Avtalen kan komme til behandling i løpet av inneværende stortingsperiode. Forhandlingene føres bak lukkede dører, så det er takket være lekkasjer at en rekke kontroversielle forslag nå er kjent.

Automatisk og irreversibel
Det mest dramatiske ved TiSA er ambisjonen om å gjøre avtalen mest mulig irreversibel. En avregulering til fordel for kommersielle interesser vil ikke kunne reverseres innenfor avtalen av et nytt politisk flertall etter neste valg.

Landene som forhandler må aktivt liste opp alle tjenester de vil unnta fra TiSAs forpliktelser. Alt som ikke listes opp, inkludert tjenester som ikke er funnet opp ennå, vil automatisk avreguleres og åpnes for kommersielle aktører.

Konsekvenser for Norge
Norges regjering vil legge høyere utdanning og en rekke helsetjenester inn under TiSAs handelsregler. Regjeringen vil også frasi Norge muligheten til å stramme inn på frislippet av den omstridte bemanningsbransjen.

Norge presser på for å gi private utdanningsaktører et særlig vern gjennom TiSA. Resultatet kan bli at folkevalgte i Norge står uten adgang til å begrense privat profitt og markedsandeler hos kommersielle interessenter innen skole og barnehage.

Regjeringen har i sitt åpningstilbud bedt om å få unnta blant annet sykehustjenester, grunnskole og videregående utdanning, sosiale tjenester, offentlig transport, vann og kloakk. Alle unntak må imidlertid forhandles om.

TiSA kan medføre enda sterkere innsnevring av innbyggernes demokratiske kontroll over utformingen av offentlige tjenester enn EØS-avtalen representerer. TiSA kan gjøre det ulovlig for norske kommunestyrer å føre driften av konkurranseutsatte tjenester tilbake til egenregi.

Folkestyret kan saksøkes

Forretningslobbyister som European Services Forum jobber for at private selskaper skal gis rett til å saksøke staten for tapt fortjeneste, hvis selskapet mener en demokratisk vedtatt lov kan stride mot TiSAs handelsregler. Hvis de får gjennomslag for dette, vil innsnevringen av folkestyret til fordel for kommersielle aktører forsterkes.

Les hele rapporten her


"Ulikhetens pris" av Wilkinson og Pickett

Ulikhet er ikke bare dumt og galt, det er fryktelig kostbart. Denne boken viser oss at likere fordeling er bedre for alle.

God investering å investere i økt likhet

Boken Ulikhetens pris (The Spirit level) er en forskningsrapport som sprer sitt interessante budskap verden rundt. (25.02.2012) Boken tar for seg en serie forskningsresultater og presenterer dem på lett tilgjengelig norsk språk. Alle undersøkelser, teknikker, utvelgelser og metoder er dokumentert. Alle kilder henvises til. Entydige forskningsresultater er så gode at de kan forutsi (predikere) resultatet til andre undersøkelser.

Skandinavia ligger godt an. Blant landene boken har undersøkt, ligger USA på topp i ulikhet og på topp med alle de skadevirkningene denne ulikheten medfører. Japan og de skandinaviske landene er blant landene med minst ulikhet og som scorer best på alle kriterier.

Økonomisk vekst betyr ikke økt velferd. Undersøkelser viser at for de rike landene har økonomisk vekst og økning i gjennomsnittsinntekt sluttet å bidra til økt velferd. Det er altså andre ting enn økonomi som må til dersom vi vil ha det bedre.

Samfunn med likhet er bedre enn samfunn med ulikhet.

  • folk i likere samfunn lever lenger
  • færre barn dør i likere samfunn
  • folk bruker i mindre grad narkotika i likere samfunn
  • barn gjør det bedre på skolen i likere samfunn
  • ulike samfunn er hardere, og putter flere i fengsel
  • fedme er mindre utbredt i likere samfunn
  • det er mer sosial mobilitet i likere samfunn
  • folk stoler mer på hverandre i likere samfunn
  • det er færre drap i likere samfunn
  • barn opplever mindre vold i likere samfunn
  • tenåringsfødsler er mer sjelden i likere samfunn
  • Unicef sine mål for velvære oppnås bedre i likere samfunn
  • likere samfunn bruker mer penger til U-hjelp
  • ulike samfunn bidrar til mer konsum og klimautstlipp

    Ikke bare er likere samfunn bedre enn ulike samfunn, men de er bedre for hele befolkningen på alle ulike nivå på alle disse kriteriene. Derfor sparer likere samfunn mangfoldige milliarder i skadereduksjon, behandling og forebygging sammelignet med ulike samfunn. Folk har det bedre, på alle måter og i alle lag av folket i likere samfunn.

    Gjør rikdommen oss fattigere?
    Over 90 % av amerikanerne sier at de vil foretrekke å leve i et samfunn med en inntektsfordeling som eksisterer i Sverige. Den britiske statsministeren David cameron uttalte i 2009 at boken "viser at blant de rikeste landene, er det de mest ulike som gjør det dårligst når det gjelder nesten alle indikatorer på kvalitet i livet".

    Norge har fått økt ulikhet de siste 7 årene
    I Norge er skatteregler endret slik at de rikeste får tilført enorme beløp. Vanlige folk betaler for gildet mens milliardærene bare blir feitere og feit


  • "Treasure Islands" av Nicholas Shaxson

    Skatteunndragelse er like gammel som økonomien. For de rikeste er skatteunndragelse måten å bli enda rikere - på fellesskapets bekostning. Denne boken viser hvordan.

    Undertittelen sier det meste: Tax Havens And The Men Who Stole The World

    Det handler om skatteflukt av enorme summer.
    - Kostnader internfaktureres til høykostland med høy skatt - Overskudd internfaktureres til skatteparadiser for å slippe skatt - Fordi skatt forsvinner, kan selskaper øke inntjening via skatteparadiser uten å produsere mer - Via truster, hemmelighold, flytting av penger osv. er det umulig å finne ut hvem som eier hva - Skatteparadisene har ingen finansiell regulering - USA (Manhattan) og London er verdens to største skatteparadiser

    Også utviklingslandene tappes.
    På grunn av multinasjonale selskapers internfakturering og korrupsjon, går det 10 US$ ut av utviklingsland for hver US$ som kommer inn i landet som U-hjelp. Det betyr at dersom selskapene fikk betale "normal" skatt der de opererer, ville nesten all U-hjelp bli unødvendig. Landene ville ha mer enn nok inntekter til å bygge seg selv opp. Da kolonimaktene trakk seg ut av Afrika, etterlot de seg en velsmurt mekanisme for utnyttelse. GFI (Global Financial Integrity) anslo at utviklingsland tapte opp til en trillion dollars bare i 2006. Lederen i GFI kalte systemet med skatteparadiser for "det styggeste kapitlet i global økonomi siden slaveriet".

    Skatteparadisene bidrar til større ulikhet i verden.
    Fattige land blir bare fattigere, og rike blir rikere. Men også innen landene ser vi at ulikheten øker: I USA har kjøpekraften gått ned for vanlige arbeidere i perioden 1970 til 2006, mens bedriftsledere har fått øket inntekten sin til 300 ganger gjennomsnittsinntekten.

    "Liberal" finansiell politikk går hånd i hånd med finansielle kriser.
    Det dreier seg om å finne nye og smarte måter å unngå lover å regler i land der virksomheter opererer. Manglende åpenhet (transparency) og hemmelighold bidrar til uvitenhet, distansering av eierskap og operasjoner bidrar til ansvarsfraskrivelse. Resultatet kan bli verdensomspennende økonomiske kriser (2007).

    Skatteparadisene støtter opp under kriminell virksomhet.
    I 2005 kunne amerikanske banker fritt motta innskudd fra kriminelle handlinger begått utenfor USA, inklusive smugling, pengeutpressing, menneskehandel og slaveri. Profitering på kriminalitet er altså greitt i USA så lenge den kriminelle handlingen skjer utenfor USA. Dette gjelder alle skatteparadiser.

    Suspekte "lån".
    Det er også eksempler på at institusjoner eller stater tar opp "lån" via korrupte medarbeidere, lån som i løpet av uker eller måneder forsvinner sporløst i et skatteparadis ett eller annet sted i verden. Mens landene hefter for "lånet", er pengene vekk. Slik har bl.a. korrupte greske ledere beriket seg på landets enorme utenlandsgjeld, mens grekere flest må betale regningen.

    Systemet bidrar til økonomiske, humanitære, politiske og sosiale kriser verden over.
    Bruk av skatteparadiser er en prosess, et race til bunnen der reguleringen, lover og demokrati systematisk blir degradert. Skatteparadisene er blitt en slagmark for de-regulering. Samtidig ser vi at ikke bare U-land mister skatteinntekter, også i I-land går selskapsskatten ned etterhvert som selskapene blir multinasjonale. Regningen går selvfølgelig til de svakeste, til vanlige folk. Systemet skubber verdiene oppover og risikoen nedover. Privatisering av gevinsten, og sosialisering av tapene. Gjelden øker, skoler og sykehus forfaller. Også i Norge. Samtidig mister "vanlige folk" troen på systemet.

    Det er mulig å gjøre noe.
    Boken skisserer flere løsninger på problemet. Først av alt må elendigheten settes på dagsorden. Dette er først og fremst medias jobb. Det kan se ut som media svikter her, enten det nå skyldes uvitenhet om forholdene eller at de ikke ser alvorligheten i dem. (Media ser ut til å foretrekke å fokusere på enklere og langt mindre alvorlige saker som Anders Behring Breivik.) Deretter må det tas grep for rettferdig beskatning, større åpenhet, regulering av økonomien og internasjonale avtaler. Dette er politikernes jobb. Fordi elendigheten skyldes klassisk høyrepolitikk (skattelette til de rikeste og trippelbeskatning av vanlige folk), blir dette en utfordring spesielt for Høyre, Frp og Krf.


    "Inequality for All" av Robert Reich

    Denne dokumentarfilmen er fenomenal, lettforståelig og uhyre viktig. Den har vært vist tre ganger på NRK, men ligger ikke tilgjengelig der nå.

    Den viktigste dokumentaren en politiker kan se

    Her er oppskriften for hva våre politikere kan gjøre for å skape økt ulikhet og mer ubalanse:

  • De kan sørge for at de rikeste betaler mindre skatt
  • De kan sørge for at multinasjonale selskaper ikke betaler skatt
  • De kan sørge for at folk får litt mindre i lønn
  • og litt mer i skatter og avgifter
  • De kan la folk jobbe litt flere timer
  • i litt flere år
  • De kan kutte i sosiale goder
  • og i pensjonene til de fattigste
  • og kutte i bostøtte
  • De kan dra inn en feriedag her og der
  • og sørge for at de sykeste mister jobben
  • De kan bidra til at flere blir ansatt i vikariater
  • og at utlendinger gjør jobbene billigere
  • De kan tillate at fisk sendes til Kina for å sløyes
  • og at mest mulig blir konkurranseutsatt til lavere betalte folk
  • De kan la offentlige anbud gå ut av landet
  • bygge fregatter i Spania
  • De kan la pengene bestemme politikken
  • og gi blaffen i "vanlige folk"

  • "Det myke monsteret Brussel" av Enzensberger

    Dette er en viktig liten bok om EU, som viser EU som en topptung, kjempebyråkratisk, detaljorientert, udemokratisk og kostbar affære. Dersom du er for EU, vil du neppe like denne boken.

    "Det myke monsteret Brussel eller Umyndiggjøringen av Europa" av Hans Magnus Enzensberger

    EU-byråkratiet
    sysselsetter - tildels med særdeles gunstige betingelser - mellom 15.000 og 40.000 mennesker avhengig av hvor du spør. Og byråkratiet fungerer som en voksende kreftsvulst. Enhver utvidelse av en institusjons kompetanse gir løfter om mer makt, mer penger og flere stillingshjemler. Boka tar for seg organiseringen i EU - eller mangel på organisering som noen vil si, med presidentene, visepresidentene generaldirektørene, direktørene, underdirektørene, kommisærene og komiteformennene. Direktoratene og kontorene og tjenestene innen EU er bare alt for mange å nevne her - om noen i det hele tatt har oversikt over alle. Samtidig må vi ikke blande sammen med andre Europa-institusjoner (47 land) som ikke er en del av EU (27 land).

    Detaljstyringen.
    Boka trekker frem eksemplet med agurkforordningen (1677/88) som sier at agurken bare kan legges ut i butikken dersom krummingen ikke overstiger ti millimeter på en lengde av ti centimeter. Dette har ført til massiv kasting av førsteklasses mat som ikke passer i formen. Flere av disse forordningene faller nå for eget grep, selv i EU ser man det latterlige i dem. Likevel har vi fått en forordning 244/2009 med henblikk på "fastsettelsen av krav til miljøriktig utforming av husholdningslamper med ukonsentrert lys." Forordningen er på fjorten tettskrevne sider. Hva er det som får folk til å bruke tid på slikt?

    Pengesluk og hemmelighold.
    Kommisjonen skjuler vanligvis de nasjonale bidragene til EU-budsjettet fordi anti-europeere kunne misbruke tallene. Trolig ligger administrasjonskostnadene et sted mellom 8,2 milliarder euro (6% av det samlete budsjettet) og 11,3 milliarder Euro (2009). Det synes å ligge i sakens natur at alle administrative regnskap holdes skjult for skattebetalerne, på samme vis som bidragene fra EU-medlemmene skjules for folket i medlemslandene. Dette samsvarer dårlig med det norske prinsippet om åpenhet i forvaltningen, et prinsipp som også enkelte norske politikere ser på som en uskikk.

    Demokratiet gjelder ikke for byråkrater.
    Aller helst vil EU ha kontroll av informasjon og opinionsdannelse der det er mulig. Man har allerede forsøkt seg med egne meningsmålinger som entydig støtter EU. At bare 49% av medlemsfolket er positiv til sitt eget lands medlemskap, eller bare 42% av innbyggerne har tillit til EU-institusjonene skyldes selvfølgelig vrangvilje og uvitenhet. En annen sak som Enzensberger nevner, er avstanden mellom de kreative byråkratene og vanlige folk, en avstand som lett kan føre til reguleringer og forordninger som gjør menigmann til lovovertreder.

    Demokratiets paradoks.
    Medlemsstatene i EU regner seg alle som demokratiske stater. Samtidig har de alle oppgitt de demokratiske standarder i overnasjonalt nivå i EU. Den demokratiske maktfordeling gjelder ikke i EU. Alt det vi forstår med demokrati forsvinner i et svart hull, vi får et "demokratisk underskudd". Men er det et tap eller en fordel at borgerne er politisk umyndiggjorte? Og er direkte valg av EU-parliamentet nok til å legitimitere bruken av ordet "demokratisk" om de saker som vedtas ?

    Hvem bestemmer i EU ?
    Det finnes en bataljon med snille, pent kledde menn og kvinner i Brussel med tittelen Lobbyister. Det kan være grunn til å mistenke at det ikke er politikerne eller byråkratene som bestemmer, heller ikke lobbyistene. Det er pengemakten bak dem som bestemmer, dem som kjøper lobbyistene fra sak til sak. For Lobbyisten er det ikke sakens innhold som gjelder, det er betalingen for å fremme den. Medlemsland som vil ha gjennomslag for saker, er prisgitt de samme lobbyistene som kjenner irrgangene i EU. Den som betaler mest, vinner.

    Ansvarsfraskrivelse.
    Politikerne i EU-landene trekker på skuldrene og sier at dessverre klarte de ikke å påvirke beslutningene i Brussel. EU-kommisjonen på sin side påberoper seg at de bare følger medlemsstatenes ønsker. Dermed kan ingen gjøres ansvarlig for resultatene.

    Utilgjengelig språk.
    For dem som liker folkeavstemminger, er språket i EU så vanskelig å forstå at da Irland sine 4,2 millioner innbyggere stemte over EU-traktaten, hadde knappe 250 av dem lest verket og ikke engang 25 av dem hadde forstått det.

    Vi snakker om tonnevis med papir. Den såkalte Aquis communautaire, en monstrøs samling normer som ikke noe menneske noen gang har lest, omfatter i dag trolig over 150.000 sider. Aquis er juridisk bindende for alle medlemsland. Unionens lysningsblad veide i 2005 mer enn et tonn. Interesserte kan henvende seg til EUR-Lex, juridisk databank med gratis innsyn i samtlige av EU sine lover, alle de 1.400.000 dokumenter. Hvis du leser 100 dokumenter for dagen, tar det 38 år å lese dem. Da vil du oppdage at for hvert dokument du har lest, produseres det to nye.

    Sosialisering av tapene, privatisering av gevinstene.
    Og så har vi kommet til løsningen for dagens begredelige økonomiske situasjon. En liten ommøblering, rekalkulering, restrukturering, og de som er minst skyldige i nederlaget betaler regningen som vanlig. Hvordan spiller ingen rolle, enten det er skatteskjerpelser, pensjonsreduksjoner, inflasjon, valutakutt. Og som alltid: De aller rikeste går fri uten å blø, seierherrene uansett. EU er laget på de rikestes premisser og de fattigstes bekostning.


    "NATO's Secret Armies" av Daniele Ganser

    Daniele Ganser er historiker og fredsforsker, kjent for å snakke folkelig og forståelig. Det ligger flere interessante foredrag av ham på youtube på engelsk (søk på youtube etter Daniele Ganser english).

    Operasjon Gladio og terrorisme i Vest-Europa

    Hva ville du sagt dersom det viste seg at alle land i Europa hadde en egen hemmelig hær bestående av høyreekstreme, med våpenlagre gjemt på forskjellige steder i landene, med målsetting å påvirke valg, hindre venstresiden å komme til makten og utføre drap, terrorhandlinger og sabotasjeaksjoner der de la skylden på venstresiden, for å å flytte sympati og stemmer over til høyresiden, ja som til og med organiserte statskupp?

    Du ville kanskje sagt at det var grov udemokratisk innblanding, ukonstitusjonelt, kriminelt, forkastlig og fullstendig utenkelig?

    Slik har land i Vest-Europa allerede hatt det. Denne hemmelige hæren var organisert av CIA og NATO i samarbeid med de hemmelige tjenestene og høyrekreftene i landene. Bare et fåtall av politikerne visste om hva som skjedde, hæren var ikke underlagt demokratisk kontroll.

    Spennende bok om "gladiatorene"
    Boken ”NATOs Secret Armies” av den sveitsiske historiker og fredsforsker Daniele Ganser gir oss hele denne spennende og hårreisende historien i detalj, også fra Norge.

    Etter andre verdenskrig ble det bygget opp en egen hemmelig militær organisasjon av ”gladiatorer”, også kalt ”stay behind”-styrker. Hovedoppgaven var å drive sabotasje og kunne kommunisere med USA dersom landet ble invadert eller overtatt av russerne. I praksis ble dette også en kamp også mot en lovlig venstreside der alle skitne triks ble brukt.

    Det var i Italia boblen sprakk
    Bombeaksjoner i Italia la skylden på venstresiden og førte til arrestasjoner av flere hundre kommunister på 1970-tallet. Først i 1990 ble det avslørt at det var høyrekreftene som sto bak hendelsene, ledet av etterretningsoffiserer i en hemmelig hær. Gladio-skandalen rammet hele Europa. Fremdeles holdes dokumenter utenfor offentlighet både hos CIA og NATO, de vil ikke engang bekrefte eller avkrefte om slike dokumenter finnes.

    Et avsluttet kapittel eller ikke?
    Er Gladio som ble avslørt i 1990 lagt ned? Eller finnes det fortsatt et hemmelig nettverk underlagt USA med målsetting å sørge for at venstresiden blir ”temmet” og ikke kommer til makten? Som jobber for at stadig nye nasjoner blir medlem i NATO og bidrar til å bekjempe kommunismen (russerne?) verden over? Som forsøker å manipulere valg også i Norge?

    Hvis det er tilfellet, skjer det ikke med væpnete soldater men ved bruk av nøkkelpersoner som håndterer data, media, manipulasjon av folkemeninger, drittpakker, falsk informasjon, falske hendeler, sensur, kriseinitiering, sanksjoner osv. Nye måter å krige på er viet et eget kapittel i boken ”20 år etter 11. september 2001” av undertegnede.

    Trolig finnes fortsatt et hemmelig globalt nettverk med en definert strategi og målsetting, underlagt NATO og CIA, ledet og besatt av høyrekrefter, for å forhindre at demokratiene svinger til venstre eller at russerne får større innflytelse i verden. Det er i så fall udemokratisk, ukonstitusjonelt, kriminelt og totalt forkastelig.

    Det åpner for å spekulere i hvilken rolle NATO og disse hemmelige høyrekreftene kan ha spilt i Ukraina, og det åpner for at vi kan ha nøkkelpersoner i Norge som deltar i et hemmelig nettverk der lojaliteten til NATO og USA er større enn lojaliteten til Norge.


    "The Dirty War On Syria" av Tim Anderson

    Tim Anderson skriver i forordet til boken: "Selv om enhver krig gjør bruk av løgner og desinformasjon, har den skitne krigen om Syria sett et nivå av massiv desinformasjon som verden aldri har sett maken til." Tim Anderson er senior foreleser i politisk økonomi ved Universitetet i Sidney. Han forsker og skriver om utvikling, rettigheter og selvbestemmelse i Latin-Amerika, Asia-Stillehavregionen og Midtøsten. Han har forsket på konflikten i Syria og har skrevet en bok om konflikten (forside til høyre).

    Intervju med Tim Anderson om Syria

    Massiv desinformasjon
    Den dag i dag er det mange som ser på den Syriske konflikten som en borgerkrig, et folkelig opprør mot en despot, eller en slags intern gruppekonflikt. Disse mytene er diktert av stormakter som har utført en serie med regimeskifter i Midtøsten de siste femten årene, alle under falske påskudd. Når så få i vesten går ut mot krigen i Syria i motsetning til invasjonen av Irak, er det fordi de er forledet om dens sanne natur.”

    Den nye Adolf Hitler
    Vi har alle fått med oss at det startet en borgerkrig i Syria i 2011. Det så ut som Syria ble rammet av den arabiske våren, at folket reiste seg i protest mot den fryktelige despoten president Bashar al-Assad som over natten fremsto som den nye Adolf Hitler. Assad slo tilbake og bombet sivile, kvinner og barn nådeløst. Han utførte til og med et gassangrep mot sitt eget folk og bombet sykehus sønder og sammen. Det var bare ett problem. Historien er falsk. "Protestantene" var leiesoldater.

    En krig designet i Washington
    Ifølge Tim Andersen er sannheten en annen. Washington hadde knust Libya, nå var det Syria sin tur. USA ga penger, våpen og opplæring til ulike jihadistgrupper i Midtøsten, enten direkte eller gjennom sine venner i Saudi-Arabia, Qatar, Israel eller Tyrkia. Målsettingen var krystallklar: å få til et regimeskifte i Syria, nedkjempe Assad og den syriske hæren og få kontroll over Syria. USA har til og med en ”opposisjon” i eksil, klar til å settes inn hvis Assad ble beseiret.


    Krigen ble designet med løgner, falske hendelser og et nivå av desinformasjon som verden aldri har sett make til. Selv den dag i dag, etter at mange av løgnene er grundig tilbakevist, er det seriøse medier som gjentar dem. Senest for et par uker siden siterte NRK en FN-rapport som påsto at Assad sto bak et av gassangrepene. Da president Barack Obama ville rykke inn i Syria på grunn av gassangrepet, fikk han ikke lov verken av kongressen eller FN. Det var simpelthen ingen som trodde at Syrias president kunne finne på å gasse sine egne og gi USA et flott påskudd til å bombe ham til døde. Tim Andersen går i boken gjennom alle de viktige hendelsene i Syria og dokumentasjonen rundt dem, og avslører mange av løgnene rundt dem.

    Tim Anderson sin dokumentasjon rundt gassangrepet i Øst Ghouta (fra boka)

    Bruk av organisasjoner
    USA har aktivt brukt NGO (Non-governmental organizations) til å fremme sin desinformasjon. Foruten å bruke Human Rights Watch og Amnesty International, skapte USA The White Helmets, The Syria Campaign, Free Syrian Voices and Mosaic Syria. En viktig kilde til feil er en enkeltperson i London som kaller seg Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) som mange vestlige byråer, også NRK, har benyttet.

    Assad, en populær president
    Men det var en ting USA ikke regnet med. President Bashar al-Assad er populær. Han har opprettet en moderne, sekulær stat. Han har bidratt til gode forhold og har gjennomført mange store reformer. Han har stor støtte i folket sitt. Da terroristangrepene startet, samlet folket og hæren seg rundt Assad i kampen mot terror.

    Russerne satte USA sjakk matt
    Takket være støtte fra Russland (flystøtte fra september 2015) og koordinerte bakkestyrker fra Iran, Irak og Libanon ble terrorgruppene jaget ut. USA måtte se på at styrker de selv hadde finansiert og støttet, ble kjeppjaget ut av Syria. USA sin agenda om regimeskifter i regionen er stoppet, i hvert fall midlertidig. Takket være støtten har vi fortsatt et uavhengig Syria.

    Flyktninger, med hilsen fra USA
    Vi kan altså takke USA for den massive flyktningstrømmen fra Syria, noe som har blitt en stor belastning for hele regionen og for Europa. Selv generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg, må ha visst om, ha deltatt i og forsvart forbrytelser begått av NATO og USA i Syria.

    Krigen fortsetter ...
    Det hører med til historien at USA er fortsatt inne i Syria med egne folk og med lokale leiesoldater og forhindrer Assad å få kontroll med sin egen olje slik at han kan blygge opp igjen landet. Oljen stjeler de og kjører den til Irak. Israel sender jevnlige jagerfly på bombetokter til ulike steder i Syria, uten legitim rett til det etter FNs charter. Dette gjør også Israel til forbryterstat som burde vært sanksjonert og fordømt i en rettferdig verden.


    "Libyakrigen" av Ola Tunander

    Tunander dokumenterer i denne boken på en glitrende måte hvem som har gjort hva i Libya, når, hvor, hvordan og hvorfor. Alle de store mediehusene, inkludert norske aviser og NRK, dekket krigen ensidig. Og Tunander ble forsøkt vingeklippet i PRIO etter boken fordi amerikanske myndigheter ikke likte den.

    Libya ble knust takket være løgn og bedrag

    Libyakrigen var nøye planlagt - av USA, Storbritannia og Frankrike
    I ettertid kan vi med sikkerhet si at Libyakrigen ikke var resultat av ”den arabiske våren”, det var ikke en krig der folket reiste seg i protest mot en despot som bedrev folkemord. Dette var en krig nøye planlagt av USA, Storbritannia og Frankrike, gjennomført på bakken bl.a. av tusen spesialsoldater fra Qatar, de var væpnet til tennene og svært mobile i sine nye Toyota pickuper. De gikk sammen med opposisjonen rett i strupen på Libyas militære fra dag 1 med ett eneste mål: å tvinge Gaddafi i kamp og få avsatt Gaddafi.

    FN forledet til å tro på Gadaffis folkemord
    Historiene om at Gaddafi importerte afrikanske leiesoldater og brukte egne fly for å slakte sivile, var ikke bare løgn. Det var omhyggelig designet desinformasjon, profesjonelt presentert for å overbevise FN og opinionen at NATO måtte intervenere og at Muammar Gaddafi måtte fjernes – før et nytt folkemord fant sted.

    Løgnaktig retorikk og bedrag fikk NATO og Norge til å delta
    Boken ”Libyakrigen” av professor emeritus Ola Tunander dokumenterer hvem, hvordan og hvorfor. Han forteller hvordan alle de store mediehusene, inkludert norske aviser og NRK, ensidig dekket denne krigen. Løgnaktig retorikk og bedrag fikk NATO og Norge til å løpe ærendet til opposisjonen og bombe det mest velstående landet i Afrika 20 år tilbake. De tok livet av kanskje 30.000 libyere. Dersom NATO skulle ønsket å beskytte sivile, var det de væpnete opprørene NATO skulle stoppet.

    Minner om Syria ...
    Det hele minner om Syria. Boken ”The Dirty War on Syria” av høyskolelærer Tim Anderson, beretter at mye av det samme skjedde i Syria. USA finansierte, trente og utrustet islamistiske grupper og leiesoldater bl.a. gjennom Qatar, Emiratene og Tyrkia. De reiste inn i byer og landsbyer, drepte offentlige tjenestemenn og tok folket som gisler. Norske medier fremstiller Syria fortsatt som en borgerkrig, som et ”folkelig opprør”. Tim Anderson kaller dette ”massiv desinformasjon som verden aldri har sett maken til”.

    Hillary Clinton sin krig
    Arkitekten bak heter USA. USA har designet kriger som riktig klør oss i ørene, som fremstiller det gode som ondt og det onde som godt, slik at vi ikke bare kjøper retorikken men blir med på leken enten det er i Afghanistan, Irak, Libya eller Syria, fire kriger som har skapt et massivt flyktningproblem. Libyakrigen, også kalt Hillary Clinton sin krig, var ifølge Tunander en eneste stor forbrytelse. USA, sammen med Storbritannia og Frankrike, er ansvarlig for en elegant designet og prikkfritt gjennomført forbrytelse og terrorhandling mot det libyske folket ut fra egne motiver.

    Krigen ble en katastrofe for folket i Libya
    Tunander dokumenterer hvordan krigen i Libya ble en katastrofe for landet og folket og regionen. Men USA har oppnådd sine mål: Muammar Gaddafi ble drept og Libya knust og permanent destabilisert. Nå står Iran for tur, i henhold til en plan fra 2001.

    USA, vår allierte er en kriminell terrorstat
    Dersom det er sant at USA invaderte Irak legitimert av egenprodusert løgn, at USA bombet Libya basert på retorikk og bedrageri, og at USA har skapt krigen i Syria ut fra omfattende desinformasjon, ja da har vi et problem. Da er USA, vår allierte, en kriminell terrorstat som forbryter seg mot menneskeheten og som bryter internasjonal rett.

    Jens Stoltenberg - ansvarlig for terror
    Det nytter ikke å komme etterpå og si ”Oops, vi tok visst feil” eller ”Vi ble forledet av alle de andre”. Man starter bare ikke bombing og massemord uten å vite hva man holder på med. Her må norske politikere med Jens Stoltenberg i spissen stilles til ansvar for terror og mord, akkurat som Anders Behring Breivik ble det.

    Krigen, som er kalt Hillary Clinton sin krig, var planlagt i måneder, kanskje år, i forveien. Norge trakk hjem bombeflyene da jobben var ferdig, fordi de angivelig hadde oppdaget at de var med å støtte et regimeskifte, verken mer eller mindre.

    Krigen fortsetter ennå ...
    Det hører med til historien at USA er fortsatt inne i Syria med egne folk og med lokale leiesoldater og forhindrer Assad å få kontroll med sin egen olje slik at han kan blygge opp igjen landet. Oljen stjeler de og kjører den til Irak. Israel sender jevnlige jagerfly på bombetokter til ulike steder i Syria, uten legitim rett til det etter FNs charter. Dette gjør også Israel til forbryterstat som burde vært sanksjonert og fordømt i en rettferdig verden.


    "Extreme Prejudice" av Susan Lindauer

    Denne boken er egentlig skremmende lesning for dem som lurer på hvorfor Irak ble bombet og invadert.

    Irak hadde overgitt seg betingelsesløst - og ble bombet og invadert likevel

    Susan Lindauer var "CIA-asset" i ni år, først med spesialfelt Libya, deretter Irak. Hun rapporterte til føringsoffiserer i CIA ukentlig. En "CIA-asset" brukes gjerne der USA og en annen part ikke er på talefot for å opprette en bak-kanal. Det må være en person som begge parter kan ha tillit til, og som nyter begge parters respekt. Susan Lindauer var aktiv fredsforkjemper som klarte å bygge stor respekt og tillit til de parter hun jobbet med.

    Fengslet og forsøkt hjernevasket for å holde kjeft.
    Da de republikanske krigshisserne forsto at hun ville avsløre dem i sin løgn som Irak-krigen bygget på, ble hun puttet i fengsel på Carswell militærbase uten lov og dom. Hun ble den andre amerikaner i historien som ble forfulgt ut fra "The Patriot Act", et lovverk som kongressen vedtok sent en natt knapt uten å ha lest en side av det. Loven trådte i kraft allerede den 26. oktober 2001. Hun var på nippet til å bli "tvangsmedisinert", eller dopet på det skadeligste, for å bli "kurert" for sin "villfarelse". Resultatet ble boken "Extreme Prejudice" der hun skriver om sin jobb som CIA-ressurs.

    Bakgrunnen for Irak-krigen bygget på åpenbar og bevisst løgn.
    For mens de republikanske krigshisserne (dette er Lindauers ord) hevdet det manglet etteretning før Irak-krigen, har Susan Lindauer bevist det motsatte, og bevist at hun har formidlet det motsatte.

    Allerede i 2000 la Irak seg fullstendig flat for alle USA sine krav.
    Foruten en viktig posisjon i gjenoppbyggingen av Irak, krevde USA en sentral plass i oljesektoren og helsestell. USA krevde uinnskrenket våpeninspeksjon, en egen politistyrke med fullt samarbeid fra Irak, tiltak som kunne motvirke terrorisme, foruten tilgang til olje. Alt dette gikk Irak med på. Videre skisserte Irakske diplomater en demokratiseringsprosess der eksil-irakere kunne vende hjem trygt, med rett til å opprette partier og med frie valg.

    Bush-administrasjonen (Dick Cheney og Donald Rumsfeld) ville ha krig
    Før valget i USA høsten 2000, det som George W. Bush fikk kuppet i Florida, ble det satt stor pris på innsatsen til Susan Lindauer. Men etter at den republikanske Bush-administrasjonen overtok det hvite hus, ble alle Lindauers rapporter ignorert. Det var ikke lenger noen interesse å komme til enighet med Irak. Dick Cheney og hans med-hauker ønsket en total militær okkupasjon. Da Irak-krigen startet 20. mars 2003, var altså alle grunnene til å starte en krig ryddet av veien, og det kunne Susan Lindauer bevise. Derfor måtte hun knebles.

    Samfunnsborger uten noen rettigheter: livet under "Patriot Act".
    Susan Lindauer var tydelig på at hun ville fortelle det hun visste, at krigen var unødvendig fordi Irak hadde gitt etter på alle punkter. Derfor havnet hun i fengsel for "psykiatrisk utredning" som skulle ha en maksimal varighet på 120 dager. Hun ble sittende et år.

    Justisdepartementet krevde å "tvangsmedisinere" Susan Lindauer

    med haldol, prozac og ativan til hun ikke lenger hadde sine "vrangforestillinger" om Irak og USA - på ubestemt tid, uten lov og dom. At hun ble funnet tilregnelig og frisk, var ikke noe hinder for tvangsmedisinering.


    "How the world works" av Noam Chomsky

    Nicaragua: Historien som er utelatt ...

    På norske Wikipedia kan du lese dette om Nicaragua: "... opprørerne fikk makten i 1979. En midlertidig junta med sandinistlederen Daniel Ortega i spissen ble satt opp. Ortega ble valgt til president i 1984, og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av Violeta Chamorro." Hva tror du skjedde mellom 1979 og 1990 ?

    En diktator blir kastet.
    Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familien Somoza. President Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt Pedro Chamorro, redaktøren av avisen 'La Prensa'. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv, som resulterte i nødhjelp fra USA.President Somoza sørget for at han selv og hans selskaper fikk alle pengene. Folket murret, og motstanden mot Somoza begynte å bli organisert. Nasjonalgarden til Somoza var nådeløs og brutal, og drepte titusener av innbyggere. I juni 1979 rømte Somoza med Nicaraguas pengesekk, og terrorstyret kollapset.

    Det nye regimet ga velferd, skole og helse til alle.
    Daniel Ortega fikk anerkjennelse i mange internasjonale fora. Jord ble tatt fra søkkrike godseiere som hadde flyktet med alle pengene sine, og fordelt til fattige, jordløse bønder. Stor innsats ble gjort for å bygge ut skolevesen og helsestell for alle, ikke bare for de rikeste. Tidlig på 80-tallet uttalte Verdensbanken at prosjektene var "ekstraordinært vellykkete i Nicaragua i enkelte sektorer, bedre enn mange steder i verden." I 1983 uttalte den Inter-amerikanske Utviklingsbanken at "Nicaragua har gjort bemerkelsesverdig fremskritt i den sosiale sektoren, noe som kan legge grunn for langsiktig sosio-økonomisk utvikling."

    USA ble vettskremt.
    For mens Nicaragua for første gang fikk et styre som brydde seg om folket, var amerikanske planleggere vettskremte. For USA betyr ordet "stabilitet" bare en ting: sikkerhet for de aller rikeste og for store utenlandske selskaper. George Shultz kalte Sandinistene for "en kreftsvulst" som måtte ødelegges. USA satte seg fore, og gjennomførte, en total ødeleggelse av velferden i Nicaragua. Foruten å bruke alle de skitne triksene som står i boken, gjode de det på tre forskjellige plan samtidig, nemlig økonomisk, militært og diplomatisk. USA vant dem alle.

    USA har også gjort ubotelig skade i El salvador, Guatemala og Nicaragua.
    Også disse landene hadde mulighet for reelt demokrati, god fordeling, velferd og lykke. Men dette kunne gi andre land "inspirasjoner" til det samme, noe som var nøyaktig det som USA's planleggere fryktet. Denne trusselen har blitt suksefullt ødelagt, kanskje for all fremtid. De aller rikeste, de mest korrupte, og de multinasjonale selskapene seiret i Nicaragua, de er trygge for lang, lang tid.


    "The Great Unraveling" av Paul Krugman

    Avsløringen av høyrekreftene

    Paul Krugman er professor i økonomi, og hadde fast spalte i New York Times i da George W. Bush den yngre tok roret og ødela økonomien i USA på bare noen år år. Boken er leseverdig, hvis man tør lese hvordan høyrekreftene i USA systematisk la økonomien i ruiner mens de rikeste oppnådde eventyrlige gevinster og skattefri økning i sin formue.

    Ettertiden har vist at Krugman fikk rett
    Mens Krugman ble stemplet som konspiratorisk da han, ofte som den første, påpekte røde lys i systemet, er det klart i etterpåklokskapens navn at han hadde rett i mange av sine analyser av det som skjedde i USA. Han påpekte en republikansk revolusjon der bevisst løgn og bedrag la grunnen for gale avgjørelser.

    Forsøker Høyresiden i Norge seg på noe av det samme ?
    Krugman hevder at "det er noe man ikke gjør når man sender nasjonen i krig", nemlig å redusere skattene til de rikeste. Likevel var det dette George W. Bush gjorde samtidig som landet gikk til krig mot Afghanistan og Irak. I Norge har finansministeren vært tydelig på at vi vil oppleve problemer om noen 10-år når oljen tar slutt og eldrebølgen setter til. Likevel vil Høyre fjerne 15 milliarder i formueskatt fra de aller rikeste. I Krugman's ånd må vi kunne si at dette er galskap, dette er slikt man ikke gjør. Og i dag - 10 år etter at boken ble en bestseller i USA, er boken mer aktuell i Norge enn noensinne. Det ser ut som Høyrekreftene i Norge har samme mål og bruker samme retorikk som I USA for 10 år siden. Og litt av målsettingen er den samme: Skattefrihet, skattefrihet, skattefrihet ...

    Lydbok ligger tilgjengelig på Youtube, søk på Youtube etter "The Great Unraveling Paul Krugman"


    "The New Rulers of The World" av John Pilger

    Boka er også gitt ut på norsk med tittelen "Verdens nye herskere". John Pilger skriver i sin bok "The New Rulers of The World" hvordan USA har bidratt til at et likestilt og trygt Afghanistan ble endret til en terrorstat. Derfor er det morsomt at nettopp terrorstaten ble brukt som påskudd for invasjonen i 2001.

    Afghanistan

    Et vellykket regjeringsskifte
    1960-årene ga fødselen til en bevegelse kalt PDPA (People’s Democratic Party of Afghanistan) som var støttet av Sovjet selv om bevegelsen ikke var en marionett. Bevegelsen opponerte mot kong Zahir Shah’s eneveldige styre, og i 1978 styrtet PDPA regimet til kongens fetter Mohammad Daoud Khan. Vestlige medier bifalt dette.

    Reformer.
    Den nye regjeringen (1978 - 1992) skisserte et reformprogram som omfattet avskaffelse av føydalmakten på landsbygda, religionsfrihet, like rettigheter for kvinner og innrømmelse av rettigheter som til da hadde vært nektet til forksjellige religiøse minoriteter. Det ble innført gratis legetilsyn i fattige områder, tvangsarbeid ble avskaffet, kampanje for masse-alfabetisering satt i gang og 13000 fanger satt fri mens politiarkivene ble brent offentlig.

    Høy grad av likestilling.
    På slutten av 1980-tallet fremsto Afghanistan som en frigjort stat der kvinner hadde halvparten av studieplassene. 40 % av legene, 70 % av lærerne og 30 % av embetsmennene var kvinner. Det gikk bra, veldig bra, akkurat som i Nicaragua på 1980-tallet under Daniel Ortega.

    En trussel for USA.
    Zbigniew Brzezinski, Carters sikkerhetsrådgiver, mente det fremgangen var en utfordring og en trussel for USA. Hvis Afghanerne lykkes under PDPA ville dette bli et dårlig eksempel for andre (sett fra USA sitt ståsted). I august 1979 meldte USA’s ambassadør i Kabul at USA ville være tjent med PDPA regjeringens død uansett sosiale og økonomiske konsekvenser. USA bestemte seg for å handle. Brzezinskis plan var enkel: å støtte islamsk fundamentalisme i Sentral-Asia, destabilisere Sovjetunionen og skape noen opphissede muslimer.

    USA's pengestøtte til mujaheddin.
    3. juli 1979 ga Carter i hemmelighet 500 millioner dollar til mujaheddin for å styrte Afghanistans første verdslige, progressive regjering. (et halvt år før Sovjrets invasjon). Resultatet vet vi: Mujaheddin drepte lærere, brente skoler, terroriserte og undertrykket kvinner og skapte frykt, alt med støtte fra Vesten.

    CIA's plan.
    CIA-direktør William Casey støttet i 1986 en pakistansk plan om å rekruttere folk verden over for den afghanske Jihad. Over 100.000 militante muslimer ble opplært i Pakistan 1982 – 1992. Arbeidere som skulle slutte seg til Taliban og Osama Bin Ladens al-Qaida ble rekruttert i USA og fikk paramilitær opplæring i en CIA-leir i Virginia kalt Operation Cyclone. Samtidig drev CIA og britisk M16 treningsleire for mujaheddin i Pakistan og lærte fremtidige al-Quida og Taliban å lage bomber og drive terrorisme. Dette fortsatte også etter at Sovjet trakk seg ut i 1989.

    Brutalisering.
    USA innledet forhold til noen av verdens mest brutale fanatikere. Gulbuddin Hekmatyar (kjent for opium og kvinneundertrykking) mottok titalls millioner CIA-dollar og ble invitert til London i 1986 og hyllet som ”frihetskjemper” av Margaret Tatcher

    Invasjonspåskudd.
    Da sovjet invaderte i 1980, var det som svar på stamme- og religions-terrorismen, akkurat samme påskudd som amerikanerne brukte for sin invasjon i november 2001.

    PDPA's fall.
    1992 falt regjeringen til PDPA, og Gulbuddin Hekmatyar lot amerikanske raketter regne over Kabul som drepte 2000 mennesker – til de andre fraksjonene lot ham bli statsminister.

    USA er det største fristed og treningssenter for terrorister i verden

    Dette er deprimerende lesning, særlig for dem som har tiltro til vestlig politikk og USA's gode intensjon for å fremme demokratiet. Her skal vi bare sitere noen linjer som et apropos til George W. Bush sitt utsagn: "I krigen mot terrorisme skal vi spore opp disse illgjerningsmennene uansett hvor de er, uansett hvor lang tid det tar." For det viser seg at man behøver ikke dra til Afghanistan for å finne terrorister.

    • Guatemalas tidligere forsvarsmininster Hector Gramajo Morales, ansvarlig for tortur og massakre, var utdannet ved Kennedy School of Government ved Harvard.
    • Tidligere general José Guillermo Garcia var leder av El Salvadors militære på 80-tallet, har vært bosatt i Florida siden 1990-tallet.
    • Hans etterfølger, general Carlos Vides Casanova kjent for tortur og drap, ledet den fryktede Nasjonalgarden, bor nå også i Florida.
    • General Prosper Avril, Haitis diktator som likte å vise frem sine torturofre på TV, ble av den amerikanske regjeringen flydd til Florida da han ble styrtet.
    • Dødsskvadronlederen på Haiti Emanuell Constant bor i New York
    • Armando Fernandez Larios, medlem av chilensk militæravdeling som var ansvarlig for tortur og henrettelser etter Salvador Allendes fall i 1973 bor i Miami.
    • Den argentinske admiralen Jorge Enrico kjent for tortur og "forsvinninger" på 70-tallet, bor på Hawaii.
    • Thiounn Prasith, Pol Pots bøddel, bor i Mount Vernon i New York.
    • Fire vietnamesere som var snikmordere i USA's Operatioin Phoenix som finansiert og planlagt av CIA var ansvarlig for opp imot 50.000 drap, bor i California.
    • Fort Brenning i Georgia er verdens ledende universitet for terrorisme, tidligere kjent som School of the Americas, har trent opp rundt 60.000 latinamerikanske soldater, politifolk, paramilitære og etteretningsagenter.
    • 40 % av statsrådene som satt i folkemordsregimene til Lucas Garcia, Rios Montt og Mejia Victores i Guatemala gikk på Fort Brenning i Georgia.
    • De to offiserene som begikk de verste ugjerningene i borgerkrigen i El Salvador gikk på Fort Brenning i Georgia.
    • Elever fra Fort Brenning drev Pionochets hemmelige politi i Chile samt de tre viktigste konsentrasjonsleirene.
    • Fort Brenning, omdøpt til Western Hemisphere Institute for Security Cooperationi eller Whisc
    • anbefalte sine elever bruk av utpressing, tortur, henrettelser, og arrestasjon av vitners slektninger.

    Al-Qaidas terrorisme er puslete i sammenligning med USA.
    Dokumentasjonen av amerikansk terrorisme er omfattende. Her avslutter vi sitatene fra John Pilger med president Clinton: da han ga ordre om å avfyre missiler mot den farmasøytiske fabrikken Al-Shifa i Sudan i 1998 var påstanden at det var et "anlegg for kjemiske våpen". Fabrikken var derimot kjent som den eneste kilden til 90 prosent av basismedisiner for et av verdens fattigste land. Problemet kan ha vært at de produserte generisk medisin billig, noe legemiddelgigantene i USA ikke likte. Derfor ble fabrikken utslettet.


    "Americas Deadliest Export" av William Blum

    USA har intervenert i over 70 land siden siste verdenskrig

    I denne boken finner du omtale av dem alle.

    Med forfatterens tillatelse er scannet inn sider her

    William Blum oppsummerer slik i sine bøker:
    USA har bestrebet seg på å velte mer enn 50 fremmede regjeringer.
    USA har blandet seg inn i demokratiske valg i minst 30 land.
    USA har forsøkt å ta livet av mer enn 50 ledere i andre land.
    USA har sluppet bomber på folket i mer enn 30 land.
    USA har forsøkt å knuse folkelige eller nasjonalistiske bevegelser mot utålelige regimer i mer enn 20 land.

    Årsaker til terror
    Følgende er sitat fra en annen bok "Rogue State" av William Blum, side 35 f.
    The bombardment of Beirut in 1983 and 1984 is but one of many examples of American violence or other outrage against the Middle East and/or Muslims since the 1980s. The record includes:

  • the support of corrupt and tyrannical Middle East governments, from the Shah of Iran to the Saudis
  • the support for Russia and China against their Muslim population
  • the shooting down of two Libyan planes in 1981
  • the bombing of Libya in 1986
  • the bombing and sinking of an Iranian ship in 1987
  • the shooting down of an Iranian passenger plane in 1988
  • the shooting down of two more Libyan planes in 1989
  • the massive bombing of the Iraqi people in 1991
  • the continuing bombings and horrific sanctions against Iraq from 1991 to 2003
  • the bombing of Afghanistan and Sudan in 1998
  • the habitual support of Israel despite the routine devastation and torture it inflicts upon the Palestinian people
  • the habitual condemnation of Palestinian resistance to this
  • the abduction of "suspected terroristes" from Muslim conutries, such as Malaysia, Pakistan, Lebanon and Albania, who are then taken to places like Egypt and Saudi Arabia, where they are tortured
  • the large military and hi-tech presence in Islam's holiest land, Saudi Arabia, and elsewhere in the Persian Gulf region
  • the devastation and occupation of Afghanistan beginning in 2001 and of Iraq beginning in 2003

  • << forsiden