Bok om Irak-krigen i 2003

19. jan.: I 2003 lurte Bush-administrasjonen det amerikanske folket til å støtte et unødvendig angrep på Irak. 4550 amerikanske soldater ble drept,100.000 skadet for livet. 1 million irakere ble drept. Irak er fortsatt destabilisert og USA har fortsatt styrker der. Krigen kosten 1 trillion dollar (norsk: 1 billion eller tusen milliarder dollar). Krigen skjedde pga. desinformasjon.

Forfatteren Dennis Fritz er et tidligere sjefsbefal i Luftvåpenet. Han holdt to av forsvarsdepartementets høyest rangerte stillinger. Noe av hans arbeid etter krigen var å lokalisere, gjenfinne og deklassifisere dokumenter som planla krigen i Afghanistan og Irak. Da boken var klar til trykking, krevde Pentagon å sensurere diverse linjer slik vi gjerne ser i land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Det er bemerkelsesverdig at USA gjennomførte en ulovlig uprovosert fullskala angrepskrig mot Irak uten kritikk, fordømmelse, boikott og sanskjoner fra Norge slik vi gjerne gjør andre steder. Hykleriet og idiotien i Norge har ingen grenser.

"20 år etter 11. september 2001"

Dette handler om en gratis bok som er forsøkt tiet i hjel, men som er alt for god og viktig til å forbigås i taushet. Derfor ble det kjøpt inn en halvsides annonse i Klassekampens bokmagasin lørdag 24. juni 2023. Det frie ordet kan fortsatt trykkes mot betaling.

Krigen i Afghanistan handlet om olje, gass og rørledninger
Fra 1996 hindret Taliban USA i å bygge den Transafghanske rørledningen, og måtte nedkjempes. Paul Wolfowitz sa det tok 3 uker å planlegge krigen i Afghanistan, det var løgn, realiteten er trolig 3 år. Washington Post skrev i august 2000 at en amerikansk militæropprusting pågikk i stillhet og i hemmelighet i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan. Andre kilder bekrefter krigsforberedelser før 9/11. De ga prosjektet et eget navn: anti-Taliban.

Bare påskuddet for krig manglet den 11. september 2001
For å unngå at USA skulle havne i samme dårlige lys som Russland i Ukraina, måtte USA skaffe seg en «legitim grunn» til å angripe. Boken påstår at 9/11 var planlagt, finansiert og gjennomført av hauker som hadde makt, mulighet, midler og motiv til å gjennomføre disse kompliserte handlingene. Boken tar for seg noen av løgnene og viser at terrorhandlingene var kjent på forhånd.

Det største bedrageriet verden har sett?
Hvis USA selv har tatt livet av 3000 egne innbyggere for å skaffe legitimitet til en ulovlig krig, har verden sett det største og ondeste bedrageriet i nyere historie. Dette er en sak som burde føre til debatt. I stedet dekker media over bedrageriet og forsøker å bringe debattantene til taushet.

Forsøkt undertrykket av Google
Dette er oppfølger til boken "9/11 en åpen sak" som ble lastet ned rundt 10.000 ganger fra 2008 til 2021. Men i løpet av 2020 da arbeidet med den nye boken startet, sank henvisningene fra Google med 90 % fordi Google har "nedprioritert dette nettstedet". Det betyr at boken eller nettstedet ikke gir treff selv om innholdet er relevant for søket. Det riktige ordet er "sensur", en tjeneste som ikke er Googles oppgave.

Har ikke fått støtte fra "Fritt ord" eller andre
Ved to anledninger er det søkt om støtte til dette prosjektet fra Fritt Ord. Men prosjektet ble litt for frittalende for Fritt ord, og fikk avslag begge gangene. Ingen forlag har ønsket å gå inn i prosjektet. Bibliotekene har heller ikke ønsket å kjøpe inn boken, derfor foreligger den kun digitalt.

Selv Klassekampen har ikke ønsket å anmelde boken
Klassekampen har ikke glemt sist de skrev om 9/11 i 2017 og ble pisket til taushet av de rett-troende i en ydmykende og grov prosess. Det er forståelig at de ikke vil nevne boken med et ord. I mangel av annen omtale er det satt inn en halvsides annonse i Klassekampen for å bidra til å spre informasjon om boken. Det frie ordet kan fortsatt trykkes i dette landet - men mot betaling.

NRK viser bare en side av saken
NRK fremstår som en ensidig propagandamaskin for USA. Det NRK formidler er oftest riktig, men når en side av saken blir underslått, er resultatet forfalskning av virkeligheten. Dette gjelder 9/11, alle USAs kriger siden 2000, og nå sist USAs rolle i og bak krigen i Ukraina. USA har definitivt spilt, og spiller fortsatt, en rolle i konflikten, vi får bare ikke vite om det.

«20 år etter 11. september 2001»
er resultat av arbeid siden 2004 med stoff som snur opp ned på mange kjente forestillinger. Den kan lastes ned gratis her. På siste side av boken tilbys leserne å gi en frivillig donasjon dersom de liker liker det de har lest. Forfatteren Reidar Kaarbø er redaktør for dette nettstedet.

Bok "Hvem har rett på Krim" av Hendrik Weber

Denne boken fra 2019 (på norsk 2021) gir oss ny innsikt i historien bak krigen i Ukraina som startet i 2014 og førte til at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. På TV får vi bare presentert den ene siden av historien, boken til Weber gir oss resten av bildet.

Dokumentene på George Washington University

Weber gir oss oss hele historien bak Maidan i 2014. Vi vet i dag at USA bidro med 5 milliarder dollar til regimeskiftet i Ukraina, og flere historikere sier rett ut at USA sto bak kuppet i Kiev. Kuppmakerne hadde knapt rukket å bryte seg inn i parlamentet og henge på seg slips før de ble "anerkjent" av alle vestlige land. Men kuppmakerne var ikke representative for hele Ukraina, bare for den etnisk ukrainske delen som snakket ukrainsk.Dersom Vesten hadde anerkjent mobben som brøt seg inn i USAs kongress den 6. januar 2021 som "legitimt styre", ville vi trolig fått en mer folkelig forankret forsamling enn kuppregimet ga i Kiev.

Vi får også historien bak løsrivelsen til Krim og hvorfor Donetsk og Luhansk reiste seg i kamp mot et regime som tydelig viste sin motstand mot etniske russere med russisk språk. Det nye regimet ble en eksistensiell trussel mot en tredjedel av folket i Ukraina.

Boken beretter om forfatning og statutter både for Krim og Kiev. Ukraina sin grunnlov har klare regler som ikke ble fulgt av kuppmakerne i Kiev. Krim og folkerepublikken Donetsk, hver av dem med omlag 2,3 millioner innbyggere i 2014, var i tiden før kuppet nøye på å følge forfatningen i sin kamp for løsriving for ikke å gi Ukraina påskudd til å intervenere. Weber gir oss historien i klartekst, godt dokumentert fra mange vinkler.

Hva gjelder Krim, er det fristende å sitere amerikanske Jeffrey Sachs som har diskutert med statsledere både i øst og vest siden 1990: "De fleste statslederne sier 'off the record' at Krim alltid har vært russisk og alltid kommer til å forbli russisk. Dette er ikke noe å starte en verdenskrig over." Jeffrey Sachs hudfletter USA så ørene flagrer for måten de har designet denne konflikten og stadig eskalerer den istedenfor å løse den.

Men det spiller ingen rolle hva Weber skriver, hva Sachs sier eller hva jeg anmelder her. Facit er gitt, med to streker under, og det er ikke plass til andre meninger: Russland er kjeltringen. Dette handler om en massiv kampanje mot Russland. Her er noen eksempler:

• Sergej Skripal og hans datter ble 4. mars 2018 utsatt for et drapsforsøk med nervegift. Et samlet Vesten reagerte med avsky mot Russland. USA alene utviste 60 russiske diplomater, tilsammen ble 153 russere utvist fra vestlige land. Russland benektet for at de hadde noe med drapsforsøket å gjøre, og forholdet er ikke bevist.

  2. oktober 2018 ble Jamal Kashoggi brutalt myrdet i Saudi Arabia sin ambassade i Istanbul. Fordi tyrkerne avlyttet ambassaden, ble drapet avslørt "live". Kommandogruppen bak drapet handlet på ordre fra Mohammed bin Salman, Saudi Arabias mektige kronprins. Ingen diplomater fra Saudi Arabia ble såvidt jeg vet utvist. USA har fortsatt sitt gode vennskapsforhold med kronprinsen og selger våpen til Saudi Arabia som aldri før.

• I 1962 ville Sovietunionen utplassere atomvåpen hos sin allierte Cuba som året før ble forsøkt invadert av USA i slaget i Grisebukta. USA protesterte mot å få atomvåpen "rett utenfor stuedøren" sin og truet med atomkrig for å få russerne til å snu. Men USA hadde allerede gjort det samme som russerne ønsket, nemlig å utplassere atomvåpen utenfor Sovjetunionens stuedør i Tyrkia.

• USA sin respons ved Cuba var "fremprovosert av Russland", mens Russlands respons mot NATOs utvidelse er en "uprovosert angrepskrig".

• Den muntlige avtalen mellom Nikita Khrusjtsjov og John F. Kennedy som løste Cuba-krisen var uomtvistelig bindende for begge parter, mens USA og NATO kan snu ryggen til avtalen mellom Mikhail Gorbatsjov og Vesten "fordi den bare var muntlig".

• Når Russland nå setter ut kjernefysiske våpen i Belarus heter det i Klassekampen: "Putin gjør Belarus til kjernefysisk gissel", mens når USA utplasserer slike våpen er det for "å trygge freden til våre venner og allierte".

• USAs krig mot Afghanistan i 2001 ble kalt "Operasjon Enduring Freedom" og ble støttet av Vesten. USAs krig mot Irak i 2003 ble kalt "Operation Iraqi Freedom" og ble støttet av Vesten. Russernes krig mot Ukraina kalles bare "ulovlig angrepskrig" og fordømmes av et samlet Vesten. Men også USA sine kriger var ulovlige angrepskriger som strider mot folkeretten, USA fortjener på samme vis sanksjoner, rettsforfølgelser og fordømmelse - men får det ikke.

Vi snakker ikke stygt om USA, ikke engang når dette er berettiget. Det betyr at vi lyger om USA og at folk blir ført bak lyset. Vi ser et hykleri i særklasse der det gjelder en regel for USA og en annen for Russland, der identiske handlinger vurderes skammelig ulikt fordi det tjener USA politisk.

Det vi trenger nå, ifølge Jeffrey Sachs, er forhanlinger om fred. "Krigen i Ukraina er blitt en krig mellom USA og Russland på bakken i Ukraina, og det er Ukraina alene som bærer alle tapene og blir fullstendig ødelagt. Krigen er blitt en trussel for hele verden."

Norske politikere uttaler seg ensidig og kunnskapsløst om krigen i Ukraina som om USA ikke har hatt en finger med i spillet. Nå må våre politikere slutte å fremstå som "komiske Ali" og heller kreve at USA og Russland begynner å snakke sammen og skape fred. Hvis politikerne ikke forstår hvordan de kan gjøre det, kan de lytte til Sachs her:

Jeffrey Sachs: A Negotiated End to Fighting in Ukraine (youtube)

"September 11 The New Pearl Harbor" av Massimo Mazzucco

Tre DVD'er på tilsammen rundt 5 timer, trolig den beste og grundigste dokumentarfilmen om "9/11"

Uttrykket spiller på et avsnitt i "Project for a New American Century" av PNAC der man etterlyser en katastrofal hendelse som kan legitimere endring i USA, gjerne som "et nytt Pearl Harbor". I tillegg trengte Dick Cheney og de andre neokonservative haukene et påskudd for å ta Taliban i Afghanistan, en plan de jobbet med fra tre år før 11. september 2001.

Paul Wolfowitz, nummer 2 i Pentagon etter Donald Rumsfeldt, uttalte i et intervju da krigen begynte at USA bare hadde brukt tre uker på å planlegge krigen. Ingen journalister løftet en gang på øyenbrynene over denne freidige løgnen. For man planlegger ikke en krig på andre siden av kloden på tre uker. Man planlegger den på tre år.

Og den skal de ha, Cheney, Rumsfreldt, Wolfowitz og alle de andre: Krigen var grundig planlagt, hver eneste detalj var gjennomarbeidet til perfeksjonisme, øvelsene i Oman og Egypt gjorde at folk var utplassert eller på vei den 11. september 2001, de manglet bare "påpskuddet" som skulle gjøre dette til en "legitim" hevn. Det er ingen grunn til å tro at de overlot påskuddet til andre, dette hadde de hånd om selv, i alle detaljer, med påfallende "øvelser" som angivelig satte USA åpent for angrep denne tragiske dagen.

Dokumentaren går igjennom hendelsene 11. september 2001. Foranlednigen til krigen finner du bl.a. i boken "20 år etter 11. september 2001" linket opp på forsiden til dette nettstedet. Her er viktigheten av olje, gass og ikke minst rørledning i Afghanistan dokmentert fra 1990, og et Taliban som måtte ryddes av veien for å få realisert planene om en Trans-afghansk rørledning som bl.a. kunne transoprtere Enron sin gass fra Uzbekistan til det svære gasskraftverket utenfor Bombay.

Denne dokumentaren anbefales sterkt, ligger gratis på youtube både i tre separate deler eller som her i en svær video. Enjoy!

"September 11 The New Pearl Harbor", dokumentarfilm av Massimo Mazzucco, ca. 5 timer

"The best democracy money can buy" av Greg Palast

Journalisten som avslørte valgkuppene i USA i 2000 og 2004

Forutsetning for at de neokonservative i USA skulle klare å gjennomføre sine planer var nettopp å få plassert Dick Cheney som visepresident i USA i 2000 og 2004. George W. Bush var bare en gallionsfigur med kjent navn, som brukte første året frem til "9/11" med å spille golf, mens Dick Cheney i praksis fungerte som president alene frem mot "9/11".

Coup2k i Florida år 2000

"He promised to deliver!"
Da prognosene gikk i Gore sin favør, ble Bush rasende og sa så en reporter hørte ham at det var umulig, hans bror Jeb hadde lovet å levere Florida til ham. USA tillater ikke folk å stemme hvis de f.eks. er dømt for kriminelle handlinger. Derfor renser man datalistene som brukes i valget for folk som er dømt. Firmaet DBT ChoicePoint fikk i oppdrag å rense valglistene i 2000, til en pris av $2.317.800, langt over 10 millioner kroner, noe som var flere tusen prosent over de andre tilbyderne. Noen år før tok et annet firma $5.700 for akkurat samme jobben.

Tilsiktet og bestilt – og godt betalt for.
DBT ChoicePoint utførte et arbeid angivelig i strid med kontrakten og uten kvalitetskontroll på en slik måte at resultatet ble veldig galt. I ettertid er det grunn til å hevde at dette var planen for å kuppe valget i Florida.

Floridas svarte innbyggere ble rasende.
De var kjent for å støtte demokratenes Al Gore, trolig stemte hele 9 av 10 svarte på ham - ikke på Bush. Dersom man klarte å underkjenne stemmer i svarte områder, ville dette automatisk gi seier til Bush. Og det var akkurat det som skjedde. Man antar at rundt 150.000 urettmessig ble avvist og forhindret fra å stemme. De ble selvfølgelig rasende, og det ble et svært medieoppstyr. I ettertid kunne det se ut som om flere andre metoder også har vært benyttet parallelt for å manipulere valget i Florida. Noen ønsket åpenbart veldig sterkt at George W. Bush skulle bli president.

George W. Bush lå an til å tape valget.
Enkelte av oss husker ennå oppstyret på TV rundt valget i 2000. Tilslutt måtte myndighetene gå med på manuell omtelling i Florida der stemmer som var uriktig forkastet ble tatt med. George W. Bush lå an til å tape valget i Florida og dermed tape presidentvalget i USA.

Høyesterett fikk stoppet omtellingen i siste øyeblikk.
Republikanerne trakk i alle trådene de hadde tilgjengelig, og klarte til slutt å få høyesterett i USA til å stoppe omtellingen. Da var Bush sin ledelse redusert til noen hundrede stemmer. Dersom omtellingen bare hadde fortsatt en time til ville Al Gore vunnet presidentvalget i 2000. I ettertid er det fremkommet opplysninger at den amerikansk konstitusjonen bare tillater senatet å beslutte stopp i omtelling. Hvis det er riktig, er farsen fullkommen.

Kuppet i Ohio i 2004

Greg Palast fra BBC luktet lunten.
I Ohio presenterte CNN en valgdagsmåling som viste at Kerry ville vinne valget. Da Bush likevel vant valget, slettet CNN sin første valgdagsmåling og la ut en ny valgdagsmåling som samsvarte med valgresultatet. Greg Palast fra BBC luktet lunten nok en gang, og tok første fly til Ohio for å undersøke.

Valgdagsmålingene som ikke stemte.
En valgdagsmåling regnes som temmelig nøyaktig, man spør dem som kommer ut fra valglokalet hva de faktisk har stemt. Valgdagsmålingen viste oss at John F. Kerry var valgets klare vinner. Men noen timer senere dukket det opp en ny valgdagsmåling som viste at George W. Bush vant valget.

I Ohio ble 3.600.380 avgitte stemmer forkastet.
Over tre og en halv millioner stemmer. ble ikke talt opp men forkastet som ugyldige, og senere makulert før noen kunne kontrollere dem. Dette var stemmer som i hovedsak støttet John Kerry. Begrunnelsen skulle være at mange svarte velgere ikke klarte å fylle ut valgkortet riktig.

CNN's valgdagsmåling bekreftet fusket.
Det morsomme er at hvis vi ser på de to valgdagsmålingene til CNN, viser antallet forkastete stemmer at den første valgdagsmålingen var korrekt. Forskjellen på de to målingene beviser forskjellen mellom avgitte og godkjente stemmer i Ohio. Det var helt sikkert ikke dette CNN ønsket å bevise ved å lage en helt ny valgdagsmåling som passet til valgresultatet.

En våken seer trykket PrintScreen på PC’en sin.
Derfor har vi den dag i dag begge de to forskjellige målingene og kan bevise valgfusket som ble gjennomført.

"Crossing the Rubicon" av Michael C. Ruppert

Spennende bok som gir bakgrunnen til USAs krig mot Taliban i 2001

Business as usual
Nå er det business as usual for Taliban. Kvinnesynet er like sykt i dag som i 2001 før USA invaderte, til dels diktert av de samme mennene som nå er blitt 21 år eldre. Nøden er minst like stor som den gang. Men det har skjedd én positiv ting.

Forbud mot å dyrke opium versjon 2.0
I april 2022 meldte NRK at Taliban har forbudt dyrking av opium. Det er heller ikke første gang. Ruppert skrive i boken sin om hvordan Taliban bannlyste dyrking av narkotika også i januar 2001. Den gang ble arealene der det ble dyrket opium redusert med 91 %. Men etter invasjonen i november 2001 satte CIA fri fengslete opium-høvdinger som straks begynte å utplante enorme områder. Under beskyttelse av CIA ble Afghanistan allerede i 2002 verdens største leverandør av heroin, og det var bare den spede begynnelsen.

Et teppe av bomber
Journalist Patric Martin skrev i november 2001 at krigen mot Taliban var planlagt lenge før 9/11 og de første kampene startet i realiteten opp sommeren før. I sin artikkel bruker han ordet ”pipeline” 9 ganger. Han beskriver foranledningen til krigen og samtalene mellom Bush-administrasjonen og Taliban som begynte i februar 2001. Utsendinger fra Taliban kom til Washington i mars 2001 med et kostbart afghansk teppe til den nye presidenten. Men samtalene ble katastrofale. En gang under forhandlingene sa USA sin representant til Taliban at ”enten aksepterer dere vårt tilbud om et teppe av gull eller så begraver vi dere under et teppe av bomber”. Ulike rapporter fra sommeren 2001 presiserte at en krig måtte starte før det begynte å snø i midten av oktober.

Sannheten finnes der ute
Stavanger Aftenblad omtalte saken 3. juni 2008 slik: ”Invasjonen ble planlagt i Clintons regjeringstid. I august 2000 skrev Robert G. Kaiser i Washington Post at en amerikansk militæropprusting pågikk i stillhet i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan, flere måneder før presidentvalget i november i USA.”

Alt handlet om rørledningen
Michael C. Ruppert laget en tidslinje fra 1991 til 2002 som viser USAs interesse for en planlagt rørledning gjennom Afghanistan til Det indiske hav. Her nevnes at visepresident Dick Cheney i mai 2001 publiserte sin energiplan der det fremgår at USA er avhengig av olje fra de kaspiske statene, Russland og Afrika. Planen inneholder en spesiell formulering: ”Det må påregnes å overvinne fremmed motstand for å oppnå dette.”

Det er ikke mulig å planlegge en krig på tre uker
Paul Wolfowitz sa at USA brukte 3 uker på å planlegge krigen etter 9/11. Trolig trenger man heller to – tre år for å planlegge en invasjonskrig på andre siden av kloden, men ingen journalist har funnet dette problematisk. Behovet for krig var der, personell fra UK og USA var allerede sendt eller underveis til området, men påskuddet manglet som kunne gi Bush støtte i folket, involvere NATO, og berge USA fra å starte en angrepskrig i strid med internasjonal rett. Så skjedde 9/11 og fire uker senere var krigen i gang.

USAs baser ble plassert der rørledningen var planlagt
En artikkel av den israelske journalisten Uri Avnery ble gjengitt verden rundt men ikke i Norge: ”Dersom man ser på kartet over de store amerikanske basene i Afghanistan, blir man slått av det faktum at de er fullstendig identisk med ruten for den prosjekterte oljerørledningen til Det indiske Hav. ... Osama bin Laden forsto ikke at hans handlinger skulle tjene amerikanske interesser ... dersom jeg trodde på konspirasjonsteorier, ville jeg trodd at bin Laden var en amerikansk agent. Det er jeg ikke, og kan bare undres over sammentreffet.”

Taliban stoppet alle USA sine planer
Taliban var det store hinderet for USAs planer i området, et problem som ble løst med 20 års krig. Og nå er vi tilbake til start. Men den trans-afghanske rørledningen ser ut til å ha overlevd. Wikipedia skriver: “Konstruksjonen startet i Turkmenistan i 2015 og var ferdig sommeren 2019. Konstruksjonen i Afghanistan startet februar 2018. … Taliban har lovet å samarbeide og ikke avbryte prosessen i områder som de kontrollerer.”

Det er håp
Om Talibans løfte om samarbeid fortsatt gjelder etter at USA trakk seg ut, vites ikke. Men hvis de ikke er snille, har USA folk og droner i området, klare til å plukke vekk uønskede elementer. Før eller senere vil Taliban innse at de ikke kan styre et land uten inntekter, uten deltakelse av kvinner, uten gode relasjoner til andre land, og uten at alle innbyggerne deltar. Det gir et ørlite håp både for rørledningen som ingen vil fortelle oss om, og for kvinner.

Boka ligger, av alle steder, på CIA.gov som pdf-fil og kan lastes ned her

Flere bøker om "9/11" av David Ray Griffin

De beste bøkene om 11. september 2001 ?

Nøktern og saklig
På sin lavmælte, rolige måte formulerer han seg akademisk og logisk på en måte som er lett å forstå. Han argumenterer saklig, og møter motargumenter saklig. Han er etterrettelig og oppgir kilder til alt. Han lar seg ikke friste til å synse og tro, alt han skriver og sier er velbegrunnet, analytisk og derfor ganske troverdig.

Uimotsagt
David Ray Griffin blir i liten grad motsagt, det vites ikke om at noen har møtt ham til debatt, og bøkene hans står seg bunnsolid i enhver sammenheng.

Foredragsholder
Griffin har frontet sine meninger i mange sammenhenger. Han var i Norge og holdt foredrag, uten at det ble nevnt med et eneste ord av NRK. Han har mange spennende foredrag liggende på Youtube til fri benyttelse.

To bøker verdt å nevne
er et tilsvar til "The 9/11 Report" som heter "The 9/11 Commission Report: Omissions And Distortions" hvor han plukker "The 9/11 Report" bokstavelig talt i filler som løgn og fusk og fanteri, bit for bit, med argument etter argument.

En annen bok som har fått tilsvar av Griffin heter "Debunking 9/11 Myths" av Dunbar og Reagan. Alt som står i boken blir plukket i filler i en bok Griffin ga tittelen "Debunking 9/11 Debunking: An Answer to Popular Mechanics and the Other Defenders of the Official Conspiracy Theory"

Popular Mechanics For dem som ikke vet det, er "Popular Mechanics" blitt et rottereir for å forsvare den offisielle versjonen uansett hvor grove løgnene er. Selv da det nesten ble debatt i Norge i 2017 etter et innlegg i Klassekampen, ble bl.a. villedende og løgnaktige argumenter fra Popular Mechanics benyttet for å lukke munnen på KK. Etter dette har KK vært taus om 9/11.

Foredrag på Youtube
Det anbefales å søke opp foredrag av Griffin på Youtube og lytte til hva han har å si.

"SEVEN", dokumentar om WTC7 av Dylan Avery

Dr. Leroy Hulsey ved University of Alaska Fairbanks

Resultatet ble til dokumentarfilmen SEVEN regissert av Dylan Avery som på 45 minutter forteller historien til WTC7. Filmen viser hvordan Dr. Leroy Hulsey (professor i structural engineering) og hans studenter ved University of Alaska Fairbanks undersøkte kollapsen, hvordan de jobbet, og hva de konkluderte.

Anmeldelsen av dokumentaren står på egen side av plasshensyn her:

Anmeldelse av SEVEN

Dokumentarfilmen SEVEN av Dylan Avery

"Høyrepolitikk for all fremtid?" av tankesmien Manifest

I 2015 presenterte tankesmien Manifest en rapport om TISA-avtalen som det nå forhandles om i hemmelighet.

Avtalen kan komme til behandling i løpet av inneværende stortingsperiode. Forhandlingene føres bak lukkede dører, så det er takket være lekkasjer at en rekke kontroversielle forslag nå er kjent.

Automatisk og irreversibel
Det mest dramatiske ved TiSA er ambisjonen om å gjøre avtalen mest mulig irreversibel. En avregulering til fordel for kommersielle interesser vil ikke kunne reverseres innenfor avtalen av et nytt politisk flertall etter neste valg.

Landene som forhandler må aktivt liste opp alle tjenester de vil unnta fra TiSAs forpliktelser. Alt som ikke listes opp, inkludert tjenester som ikke er funnet opp ennå, vil automatisk avreguleres og åpnes for kommersielle aktører.

Konsekvenser for Norge
Norges regjering vil legge høyere utdanning og en rekke helsetjenester inn under TiSAs handelsregler. Regjeringen vil også frasi Norge muligheten til å stramme inn på frislippet av den omstridte bemanningsbransjen.

Norge presser på for å gi private utdanningsaktører et særlig vern gjennom TiSA. Resultatet kan bli at folkevalgte i Norge står uten adgang til å begrense privat profitt og markedsandeler hos kommersielle interessenter innen skole og barnehage.

Regjeringen har i sitt åpningstilbud bedt om å få unnta blant annet sykehustjenester, grunnskole og videregående utdanning, sosiale tjenester, offentlig transport, vann og kloakk. Alle unntak må imidlertid forhandles om.

TiSA kan medføre enda sterkere innsnevring av innbyggernes demokratiske kontroll over utformingen av offentlige tjenester enn EØS-avtalen representerer. TiSA kan gjøre det ulovlig for norske kommunestyrer å føre driften av konkurranseutsatte tjenester tilbake til egenregi.

Folkestyret kan saksøkes

Forretningslobbyister som European Services Forum jobber for at private selskaper skal gis rett til å saksøke staten for tapt fortjeneste, hvis selskapet mener en demokratisk vedtatt lov kan stride mot TiSAs handelsregler. Hvis de får gjennomslag for dette, vil innsnevringen av folkestyret til fordel for kommersielle aktører forsterkes.

Les hele rapporten her

"Ulikhetens pris" av Wilkinson og Pickett

God investering å investere i økt likhet

Skandinavia ligger godt an. Blant landene boken har undersøkt, ligger USA på topp i ulikhet og på topp med alle de skadevirkningene denne ulikheten medfører. Japan og de skandinaviske landene er blant landene med minst ulikhet og som scorer best på alle kriterier.

Økonomisk vekst betyr ikke økt velferd. Undersøkelser viser at for de rike landene har økonomisk vekst og økning i gjennomsnittsinntekt sluttet å bidra til økt velferd. Det er altså andre ting enn økonomi som må til dersom vi vil ha det bedre.

Samfunn med likhet er bedre enn samfunn med ulikhet.

"Treasure Islands" av Nicholas Shaxson

Undertittelen sier det meste: Tax Havens And The Men Who Stole The World

Også utviklingslandene tappes.
På grunn av multinasjonale selskapers internfakturering og korrupsjon, går det 10 US$ ut av utviklingsland for hver US$ som kommer inn i landet som U-hjelp. Det betyr at dersom selskapene fikk betale "normal" skatt der de opererer, ville nesten all U-hjelp bli unødvendig. Landene ville ha mer enn nok inntekter til å bygge seg selv opp. Da kolonimaktene trakk seg ut av Afrika, etterlot de seg en velsmurt mekanisme for utnyttelse. GFI (Global Financial Integrity) anslo at utviklingsland tapte opp til en trillion dollars bare i 2006. Lederen i GFI kalte systemet med skatteparadiser for "det styggeste kapitlet i global økonomi siden slaveriet".

Skatteparadisene bidrar til større ulikhet i verden.
Fattige land blir bare fattigere, og rike blir rikere. Men også innen landene ser vi at ulikheten øker: I USA har kjøpekraften gått ned for vanlige arbeidere i perioden 1970 til 2006, mens bedriftsledere har fått øket inntekten sin til 300 ganger gjennomsnittsinntekten.

"Liberal" finansiell politikk går hånd i hånd med finansielle kriser.
Det dreier seg om å finne nye og smarte måter å unngå lover å regler i land der virksomheter opererer. Manglende åpenhet (transparency) og hemmelighold bidrar til uvitenhet, distansering av eierskap og operasjoner bidrar til ansvarsfraskrivelse. Resultatet kan bli verdensomspennende økonomiske kriser (2007).

Skatteparadisene støtter opp under kriminell virksomhet.
I 2005 kunne amerikanske banker fritt motta innskudd fra kriminelle handlinger begått utenfor USA, inklusive smugling, pengeutpressing, menneskehandel og slaveri. Profitering på kriminalitet er altså greitt i USA så lenge den kriminelle handlingen skjer utenfor USA. Dette gjelder alle skatteparadiser.

Suspekte "lån".
Det er også eksempler på at institusjoner eller stater tar opp "lån" via korrupte medarbeidere, lån som i løpet av uker eller måneder forsvinner sporløst i et skatteparadis ett eller annet sted i verden. Mens landene hefter for "lånet", er pengene vekk. Slik har bl.a. korrupte greske ledere beriket seg på landets enorme utenlandsgjeld, mens grekere flest må betale regningen.

Systemet bidrar til økonomiske, humanitære, politiske og sosiale kriser verden over.
Bruk av skatteparadiser er en prosess, et race til bunnen der reguleringen, lover og demokrati systematisk blir degradert. Skatteparadisene er blitt en slagmark for de-regulering. Samtidig ser vi at ikke bare U-land mister skatteinntekter, også i I-land går selskapsskatten ned etterhvert som selskapene blir multinasjonale. Regningen går selvfølgelig til de svakeste, til vanlige folk. Systemet skubber verdiene oppover og risikoen nedover. Privatisering av gevinsten, og sosialisering av tapene. Gjelden øker, skoler og sykehus forfaller. Også i Norge. Samtidig mister "vanlige folk" troen på systemet.

Det er mulig å gjøre noe.
Boken skisserer flere løsninger på problemet. Først av alt må elendigheten settes på dagsorden. Dette er først og fremst medias jobb. Det kan se ut som media svikter her, enten det nå skyldes uvitenhet om forholdene eller at de ikke ser alvorligheten i dem. (Media ser ut til å foretrekke å fokusere på enklere og langt mindre alvorlige saker som Anders Behring Breivik.) Deretter må det tas grep for rettferdig beskatning, større åpenhet, regulering av økonomien og internasjonale avtaler. Dette er politikernes jobb. Fordi elendigheten skyldes klassisk høyrepolitikk (skattelette til de rikeste og trippelbeskatning av vanlige folk), blir dette en utfordring spesielt for Høyre, Frp og Krf.

"Inequality for All" av Robert Reich

Den viktigste dokumentaren en politiker kan se

"Det myke monsteret Brussel" av Enzensberger

"Det myke monsteret Brussel eller Umyndiggjøringen av Europa" av Hans Magnus Enzensberger

Detaljstyringen.
Boka trekker frem eksemplet med agurkforordningen (1677/88) som sier at agurken bare kan legges ut i butikken dersom krummingen ikke overstiger ti millimeter på en lengde av ti centimeter. Dette har ført til massiv kasting av førsteklasses mat som ikke passer i formen. Flere av disse forordningene faller nå for eget grep, selv i EU ser man det latterlige i dem. Likevel har vi fått en forordning 244/2009 med henblikk på "fastsettelsen av krav til miljøriktig utforming av husholdningslamper med ukonsentrert lys." Forordningen er på fjorten tettskrevne sider. Hva er det som får folk til å bruke tid på slikt?

Pengesluk og hemmelighold.
Kommisjonen skjuler vanligvis de nasjonale bidragene til EU-budsjettet fordi anti-europeere kunne misbruke tallene. Trolig ligger administrasjonskostnadene et sted mellom 8,2 milliarder euro (6% av det samlete budsjettet) og 11,3 milliarder Euro (2009). Det synes å ligge i sakens natur at alle administrative regnskap holdes skjult for skattebetalerne, på samme vis som bidragene fra EU-medlemmene skjules for folket i medlemslandene. Dette samsvarer dårlig med det norske prinsippet om åpenhet i forvaltningen, et prinsipp som også enkelte norske politikere ser på som en uskikk.

Demokratiet gjelder ikke for byråkrater.
Aller helst vil EU ha kontroll av informasjon og opinionsdannelse der det er mulig. Man har allerede forsøkt seg med egne meningsmålinger som entydig støtter EU. At bare 49% av medlemsfolket er positiv til sitt eget lands medlemskap, eller bare 42% av innbyggerne har tillit til EU-institusjonene skyldes selvfølgelig vrangvilje og uvitenhet. En annen sak som Enzensberger nevner, er avstanden mellom de kreative byråkratene og vanlige folk, en avstand som lett kan føre til reguleringer og forordninger som gjør menigmann til lovovertreder.

Demokratiets paradoks.
Medlemsstatene i EU regner seg alle som demokratiske stater. Samtidig har de alle oppgitt de demokratiske standarder i overnasjonalt nivå i EU. Den demokratiske maktfordeling gjelder ikke i EU. Alt det vi forstår med demokrati forsvinner i et svart hull, vi får et "demokratisk underskudd". Men er det et tap eller en fordel at borgerne er politisk umyndiggjorte? Og er direkte valg av EU-parliamentet nok til å legitimitere bruken av ordet "demokratisk" om de saker som vedtas ?

Hvem bestemmer i EU ?
Det finnes en bataljon med snille, pent kledde menn og kvinner i Brussel med tittelen Lobbyister. Det kan være grunn til å mistenke at det ikke er politikerne eller byråkratene som bestemmer, heller ikke lobbyistene. Det er pengemakten bak dem som bestemmer, dem som kjøper lobbyistene fra sak til sak. For Lobbyisten er det ikke sakens innhold som gjelder, det er betalingen for å fremme den. Medlemsland som vil ha gjennomslag for saker, er prisgitt de samme lobbyistene som kjenner irrgangene i EU. Den som betaler mest, vinner.

Ansvarsfraskrivelse.
Politikerne i EU-landene trekker på skuldrene og sier at dessverre klarte de ikke å påvirke beslutningene i Brussel. EU-kommisjonen på sin side påberoper seg at de bare følger medlemsstatenes ønsker. Dermed kan ingen gjøres ansvarlig for resultatene.

Utilgjengelig språk.
For dem som liker folkeavstemminger, er språket i EU så vanskelig å forstå at da Irland sine 4,2 millioner innbyggere stemte over EU-traktaten, hadde knappe 250 av dem lest verket og ikke engang 25 av dem hadde forstått det.

Vi snakker om tonnevis med papir. Den såkalte Aquis communautaire, en monstrøs samling normer som ikke noe menneske noen gang har lest, omfatter i dag trolig over 150.000 sider. Aquis er juridisk bindende for alle medlemsland. Unionens lysningsblad veide i 2005 mer enn et tonn. Interesserte kan henvende seg til EUR-Lex, juridisk databank med gratis innsyn i samtlige av EU sine lover, alle de 1.400.000 dokumenter. Hvis du leser 100 dokumenter for dagen, tar det 38 år å lese dem. Da vil du oppdage at for hvert dokument du har lest, produseres det to nye.

Sosialisering av tapene, privatisering av gevinstene.
Og så har vi kommet til løsningen for dagens begredelige økonomiske situasjon. En liten ommøblering, rekalkulering, restrukturering, og de som er minst skyldige i nederlaget betaler regningen som vanlig. Hvordan spiller ingen rolle, enten det er skatteskjerpelser, pensjonsreduksjoner, inflasjon, valutakutt. Og som alltid: De aller rikeste går fri uten å blø, seierherrene uansett. EU er laget på de rikestes premisser og de fattigstes bekostning.

"NATO's Secret Armies" av Daniele Ganser

Operasjon Gladio og terrorisme i Vest-Europa

Du ville kanskje sagt at det var grov udemokratisk innblanding, ukonstitusjonelt, kriminelt, forkastlig og fullstendig utenkelig?

Slik har land i Vest-Europa allerede hatt det. Denne hemmelige hæren var organisert av CIA og NATO i samarbeid med de hemmelige tjenestene og høyrekreftene i landene. Bare et fåtall av politikerne visste om hva som skjedde, hæren var ikke underlagt demokratisk kontroll.

Spennende bok om "gladiatorene"
Boken ”NATOs Secret Armies” av den sveitsiske historiker og fredsforsker Daniele Ganser gir oss hele denne spennende og hårreisende historien i detalj, også fra Norge.

Etter andre verdenskrig ble det bygget opp en egen hemmelig militær organisasjon av ”gladiatorer”, også kalt ”stay behind”-styrker. Hovedoppgaven var å drive sabotasje og kunne kommunisere med USA dersom landet ble invadert eller overtatt av russerne. I praksis ble dette også en kamp også mot en lovlig venstreside der alle skitne triks ble brukt.

Det var i Italia boblen sprakk
Bombeaksjoner i Italia la skylden på venstresiden og førte til arrestasjoner av flere hundre kommunister på 1970-tallet. Først i 1990 ble det avslørt at det var høyrekreftene som sto bak hendelsene, ledet av etterretningsoffiserer i en hemmelig hær. Gladio-skandalen rammet hele Europa. Fremdeles holdes dokumenter utenfor offentlighet både hos CIA og NATO, de vil ikke engang bekrefte eller avkrefte om slike dokumenter finnes.

Et avsluttet kapittel eller ikke?
Er Gladio som ble avslørt i 1990 lagt ned? Eller finnes det fortsatt et hemmelig nettverk underlagt USA med målsetting å sørge for at venstresiden blir ”temmet” og ikke kommer til makten? Som jobber for at stadig nye nasjoner blir medlem i NATO og bidrar til å bekjempe kommunismen (russerne?) verden over? Som forsøker å manipulere valg også i Norge?

Hvis det er tilfellet, skjer det ikke med væpnete soldater men ved bruk av nøkkelpersoner som håndterer data, media, manipulasjon av folkemeninger, drittpakker, falsk informasjon, falske hendeler, sensur, kriseinitiering, sanksjoner osv. Nye måter å krige på er viet et eget kapittel i boken ”20 år etter 11. september 2001” av undertegnede.

Trolig finnes fortsatt et hemmelig globalt nettverk med en definert strategi og målsetting, underlagt NATO og CIA, ledet og besatt av høyrekrefter, for å forhindre at demokratiene svinger til venstre eller at russerne får større innflytelse i verden. Det er i så fall udemokratisk, ukonstitusjonelt, kriminelt og totalt forkastelig.

Det åpner for å spekulere i hvilken rolle NATO og disse hemmelige høyrekreftene kan ha spilt i Ukraina, og det åpner for at vi kan ha nøkkelpersoner i Norge som deltar i et hemmelig nettverk der lojaliteten til NATO og USA er større enn lojaliteten til Norge.

"The Dirty War On Syria" av Tim Anderson

Intervju med Tim Anderson om Syria

Massiv desinformasjon
Den dag i dag er det mange som ser på den Syriske konflikten som en borgerkrig, et folkelig opprør mot en despot, eller en slags intern gruppekonflikt. Disse mytene er diktert av stormakter som har utført en serie med regimeskifter i Midtøsten de siste femten årene, alle under falske påskudd. Når så få i vesten går ut mot krigen i Syria i motsetning til invasjonen av Irak, er det fordi de er forledet om dens sanne natur.”

Den nye Adolf Hitler
Vi har alle fått med oss at det startet en borgerkrig i Syria i 2011. Det så ut som Syria ble rammet av den arabiske våren, at folket reiste seg i protest mot den fryktelige despoten president Bashar al-Assad som over natten fremsto som den nye Adolf Hitler. Assad slo tilbake og bombet sivile, kvinner og barn nådeløst. Han utførte til og med et gassangrep mot sitt eget folk og bombet sykehus sønder og sammen. Det var bare ett problem. Historien er falsk. "Protestantene" var leiesoldater.

En krig designet i Washington
Ifølge Tim Andersen er sannheten en annen. Washington hadde knust Libya, nå var det Syria sin tur. USA ga penger, våpen og opplæring til ulike jihadistgrupper i Midtøsten, enten direkte eller gjennom sine venner i Saudi-Arabia, Qatar, Israel eller Tyrkia. Målsettingen var krystallklar: å få til et regimeskifte i Syria, nedkjempe Assad og den syriske hæren og få kontroll over Syria. USA har til og med en ”opposisjon” i eksil, klar til å settes inn hvis Assad ble beseiret.

Krigen ble designet med løgner, falske hendelser og et nivå av desinformasjon som verden aldri har sett make til. Selv den dag i dag, etter at mange av løgnene er grundig tilbakevist, er det seriøse medier som gjentar dem. Senest for et par uker siden siterte NRK en FN-rapport som påsto at Assad sto bak et av gassangrepene. Da president Barack Obama ville rykke inn i Syria på grunn av gassangrepet, fikk han ikke lov verken av kongressen eller FN. Det var simpelthen ingen som trodde at Syrias president kunne finne på å gasse sine egne og gi USA et flott påskudd til å bombe ham til døde. Tim Andersen går i boken gjennom alle de viktige hendelsene i Syria og dokumentasjonen rundt dem, og avslører mange av løgnene rundt dem.

Tim Anderson sin dokumentasjon rundt gassangrepet i Øst Ghouta (fra boka)

Bruk av organisasjoner
USA har aktivt brukt NGO (Non-governmental organizations) til å fremme sin desinformasjon. Foruten å bruke Human Rights Watch og Amnesty International, skapte USA The White Helmets, The Syria Campaign, Free Syrian Voices and Mosaic Syria. En viktig kilde til feil er en enkeltperson i London som kaller seg Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) som mange vestlige byråer, også NRK, har benyttet.

Assad, en populær president
Men det var en ting USA ikke regnet med. President Bashar al-Assad er populær. Han har opprettet en moderne, sekulær stat. Han har bidratt til gode forhold og har gjennomført mange store reformer. Han har stor støtte i folket sitt. Da terroristangrepene startet, samlet folket og hæren seg rundt Assad i kampen mot terror.

Russerne satte USA sjakk matt
Takket være støtte fra Russland (flystøtte fra september 2015) og koordinerte bakkestyrker fra Iran, Irak og Libanon ble terrorgruppene jaget ut. USA måtte se på at styrker de selv hadde finansiert og støttet, ble kjeppjaget ut av Syria. USA sin agenda om regimeskifter i regionen er stoppet, i hvert fall midlertidig. Takket være støtten har vi fortsatt et uavhengig Syria.

Flyktninger, med hilsen fra USA
Vi kan altså takke USA for den massive flyktningstrømmen fra Syria, noe som har blitt en stor belastning for hele regionen og for Europa. Selv generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg, må ha visst om, ha deltatt i og forsvart forbrytelser begått av NATO og USA i Syria.

Krigen fortsetter ...
Det hører med til historien at USA er fortsatt inne i Syria med egne folk og med lokale leiesoldater og forhindrer Assad å få kontroll med sin egen olje slik at han kan blygge opp igjen landet. Oljen stjeler de og kjører den til Irak. Israel sender jevnlige jagerfly på bombetokter til ulike steder i Syria, uten legitim rett til det etter FNs charter. Dette gjør også Israel til forbryterstat som burde vært sanksjonert og fordømt i en rettferdig verden.

"Libyakrigen" av Ola Tunander

Libya ble knust takket være løgn og bedrag

FN forledet til å tro på Gadaffis folkemord
Historiene om at Gaddafi importerte afrikanske leiesoldater og brukte egne fly for å slakte sivile, var ikke bare løgn. Det var omhyggelig designet desinformasjon, profesjonelt presentert for å overbevise FN og opinionen at NATO måtte intervenere og at Muammar Gaddafi måtte fjernes – før et nytt folkemord fant sted.

Løgnaktig retorikk og bedrag fikk NATO og Norge til å delta
Boken ”Libyakrigen” av professor emeritus Ola Tunander dokumenterer hvem, hvordan og hvorfor. Han forteller hvordan alle de store mediehusene, inkludert norske aviser og NRK, ensidig dekket denne krigen. Løgnaktig retorikk og bedrag fikk NATO og Norge til å løpe ærendet til opposisjonen og bombe det mest velstående landet i Afrika 20 år tilbake. De tok livet av kanskje 30.000 libyere. Dersom NATO skulle ønsket å beskytte sivile, var det de væpnete opprørene NATO skulle stoppet.

Minner om Syria ...
Det hele minner om Syria. Boken ”The Dirty War on Syria” av høyskolelærer Tim Anderson, beretter at mye av det samme skjedde i Syria. USA finansierte, trente og utrustet islamistiske grupper og leiesoldater bl.a. gjennom Qatar, Emiratene og Tyrkia. De reiste inn i byer og landsbyer, drepte offentlige tjenestemenn og tok folket som gisler. Norske medier fremstiller Syria fortsatt som en borgerkrig, som et ”folkelig opprør”. Tim Anderson kaller dette ”massiv desinformasjon som verden aldri har sett maken til”.

Hillary Clinton sin krig
Arkitekten bak heter USA. USA har designet kriger som riktig klør oss i ørene, som fremstiller det gode som ondt og det onde som godt, slik at vi ikke bare kjøper retorikken men blir med på leken enten det er i Afghanistan, Irak, Libya eller Syria, fire kriger som har skapt et massivt flyktningproblem. Libyakrigen, også kalt Hillary Clinton sin krig, var ifølge Tunander en eneste stor forbrytelse. USA, sammen med Storbritannia og Frankrike, er ansvarlig for en elegant designet og prikkfritt gjennomført forbrytelse og terrorhandling mot det libyske folket ut fra egne motiver.

Krigen ble en katastrofe for folket i Libya
Tunander dokumenterer hvordan krigen i Libya ble en katastrofe for landet og folket og regionen. Men USA har oppnådd sine mål: Muammar Gaddafi ble drept og Libya knust og permanent destabilisert. Nå står Iran for tur, i henhold til en plan fra 2001.

USA, vår allierte er en kriminell terrorstat
Dersom det er sant at USA invaderte Irak legitimert av egenprodusert løgn, at USA bombet Libya basert på retorikk og bedrageri, og at USA har skapt krigen i Syria ut fra omfattende desinformasjon, ja da har vi et problem. Da er USA, vår allierte, en kriminell terrorstat som forbryter seg mot menneskeheten og som bryter internasjonal rett.

Jens Stoltenberg - ansvarlig for terror
Det nytter ikke å komme etterpå og si ”Oops, vi tok visst feil” eller ”Vi ble forledet av alle de andre”. Man starter bare ikke bombing og massemord uten å vite hva man holder på med. Her må norske politikere med Jens Stoltenberg i spissen stilles til ansvar for terror og mord, akkurat som Anders Behring Breivik ble det.

Krigen, som er kalt Hillary Clinton sin krig, var planlagt i måneder, kanskje år, i forveien. Norge trakk hjem bombeflyene da jobben var ferdig, fordi de angivelig hadde oppdaget at de var med å støtte et regimeskifte, verken mer eller mindre.

Krigen fortsetter ennå ...
Det hører med til historien at USA er fortsatt inne i Syria med egne folk og med lokale leiesoldater og forhindrer Assad å få kontroll med sin egen olje slik at han kan blygge opp igjen landet. Oljen stjeler de og kjører den til Irak. Israel sender jevnlige jagerfly på bombetokter til ulike steder i Syria, uten legitim rett til det etter FNs charter. Dette gjør også Israel til forbryterstat som burde vært sanksjonert og fordømt i en rettferdig verden.

"Extreme Prejudice" av Susan Lindauer

Irak hadde overgitt seg betingelsesløst - og ble bombet og invadert likevel

Fengslet og forsøkt hjernevasket for å holde kjeft.
Da de republikanske krigshisserne forsto at hun ville avsløre dem i sin løgn som Irak-krigen bygget på, ble hun puttet i fengsel på Carswell militærbase uten lov og dom. Hun ble den andre amerikaner i historien som ble forfulgt ut fra "The Patriot Act", et lovverk som kongressen vedtok sent en natt knapt uten å ha lest en side av det. Loven trådte i kraft allerede den 26. oktober 2001. Hun var på nippet til å bli "tvangsmedisinert", eller dopet på det skadeligste, for å bli "kurert" for sin "villfarelse". Resultatet ble boken "Extreme Prejudice" der hun skriver om sin jobb som CIA-ressurs.

Bakgrunnen for Irak-krigen bygget på åpenbar og bevisst løgn.
For mens de republikanske krigshisserne (dette er Lindauers ord) hevdet det manglet etteretning før Irak-krigen, har Susan Lindauer bevist det motsatte, og bevist at hun har formidlet det motsatte.

Allerede i 2000 la Irak seg fullstendig flat for alle USA sine krav.
Foruten en viktig posisjon i gjenoppbyggingen av Irak, krevde USA en sentral plass i oljesektoren og helsestell. USA krevde uinnskrenket våpeninspeksjon, en egen politistyrke med fullt samarbeid fra Irak, tiltak som kunne motvirke terrorisme, foruten tilgang til olje. Alt dette gikk Irak med på. Videre skisserte Irakske diplomater en demokratiseringsprosess der eksil-irakere kunne vende hjem trygt, med rett til å opprette partier og med frie valg.

Bush-administrasjonen (Dick Cheney og Donald Rumsfeld) ville ha krig
Før valget i USA høsten 2000, det som George W. Bush fikk kuppet i Florida, ble det satt stor pris på innsatsen til Susan Lindauer. Men etter at den republikanske Bush-administrasjonen overtok det hvite hus, ble alle Lindauers rapporter ignorert. Det var ikke lenger noen interesse å komme til enighet med Irak. Dick Cheney og hans med-hauker ønsket en total militær okkupasjon. Da Irak-krigen startet 20. mars 2003, var altså alle grunnene til å starte en krig ryddet av veien, og det kunne Susan Lindauer bevise. Derfor måtte hun knebles.

Samfunnsborger uten noen rettigheter: livet under "Patriot Act".
Susan Lindauer var tydelig på at hun ville fortelle det hun visste, at krigen var unødvendig fordi Irak hadde gitt etter på alle punkter. Derfor havnet hun i fengsel for "psykiatrisk utredning" som skulle ha en maksimal varighet på 120 dager. Hun ble sittende et år.

Justisdepartementet krevde å "tvangsmedisinere" Susan Lindauer

med haldol, prozac og ativan til hun ikke lenger hadde sine "vrangforestillinger" om Irak og USA - på ubestemt tid, uten lov og dom. At hun ble funnet tilregnelig og frisk, var ikke noe hinder for tvangsmedisinering.

"How the world works" av Noam Chomsky

Nicaragua: Historien som er utelatt ...

En diktator blir kastet.
Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familien Somoza. President Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt Pedro Chamorro, redaktøren av avisen 'La Prensa'. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv, som resulterte i nødhjelp fra USA.President Somoza sørget for at han selv og hans selskaper fikk alle pengene. Folket murret, og motstanden mot Somoza begynte å bli organisert. Nasjonalgarden til Somoza var nådeløs og brutal, og drepte titusener av innbyggere. I juni 1979 rømte Somoza med Nicaraguas pengesekk, og terrorstyret kollapset.

Det nye regimet ga velferd, skole og helse til alle.
Daniel Ortega fikk anerkjennelse i mange internasjonale fora. Jord ble tatt fra søkkrike godseiere som hadde flyktet med alle pengene sine, og fordelt til fattige, jordløse bønder. Stor innsats ble gjort for å bygge ut skolevesen og helsestell for alle, ikke bare for de rikeste. Tidlig på 80-tallet uttalte Verdensbanken at prosjektene var "ekstraordinært vellykkete i Nicaragua i enkelte sektorer, bedre enn mange steder i verden." I 1983 uttalte den Inter-amerikanske Utviklingsbanken at "Nicaragua har gjort bemerkelsesverdig fremskritt i den sosiale sektoren, noe som kan legge grunn for langsiktig sosio-økonomisk utvikling."

USA ble vettskremt.
For mens Nicaragua for første gang fikk et styre som brydde seg om folket, var amerikanske planleggere vettskremte. For USA betyr ordet "stabilitet" bare en ting: sikkerhet for de aller rikeste og for store utenlandske selskaper. George Shultz kalte Sandinistene for "en kreftsvulst" som måtte ødelegges. USA satte seg fore, og gjennomførte, en total ødeleggelse av velferden i Nicaragua. Foruten å bruke alle de skitne triksene som står i boken, gjode de det på tre forskjellige plan samtidig, nemlig økonomisk, militært og diplomatisk. USA vant dem alle.

USA har også gjort ubotelig skade i El salvador, Guatemala og Nicaragua.
Også disse landene hadde mulighet for reelt demokrati, god fordeling, velferd og lykke. Men dette kunne gi andre land "inspirasjoner" til det samme, noe som var nøyaktig det som USA's planleggere fryktet. Denne trusselen har blitt suksefullt ødelagt, kanskje for all fremtid. De aller rikeste, de mest korrupte, og de multinasjonale selskapene seiret i Nicaragua, de er trygge for lang, lang tid.

"The Great Unraveling" av Paul Krugman

Avsløringen av høyrekreftene

Ettertiden har vist at Krugman fikk rett
Mens Krugman ble stemplet som konspiratorisk da han, ofte som den første, påpekte røde lys i systemet, er det klart i etterpåklokskapens navn at han hadde rett i mange av sine analyser av det som skjedde i USA. Han påpekte en republikansk revolusjon der bevisst løgn og bedrag la grunnen for gale avgjørelser.

Forsøker Høyresiden i Norge seg på noe av det samme ?
Krugman hevder at "det er noe man ikke gjør når man sender nasjonen i krig", nemlig å redusere skattene til de rikeste. Likevel var det dette George W. Bush gjorde samtidig som landet gikk til krig mot Afghanistan og Irak. I Norge har finansministeren vært tydelig på at vi vil oppleve problemer om noen 10-år når oljen tar slutt og eldrebølgen setter til. Likevel vil Høyre fjerne 15 milliarder i formueskatt fra de aller rikeste. I Krugman's ånd må vi kunne si at dette er galskap, dette er slikt man ikke gjør. Og i dag - 10 år etter at boken ble en bestseller i USA, er boken mer aktuell i Norge enn noensinne. Det ser ut som Høyrekreftene i Norge har samme mål og bruker samme retorikk som I USA for 10 år siden. Og litt av målsettingen er den samme: Skattefrihet, skattefrihet, skattefrihet ...

Lydbok ligger tilgjengelig på Youtube, søk på Youtube etter "The Great Unraveling Paul Krugman"

"The New Rulers of The World" av John Pilger

Afghanistan

Reformer.
Den nye regjeringen (1978 - 1992) skisserte et reformprogram som omfattet avskaffelse av føydalmakten på landsbygda, religionsfrihet, like rettigheter for kvinner og innrømmelse av rettigheter som til da hadde vært nektet til forksjellige religiøse minoriteter. Det ble innført gratis legetilsyn i fattige områder, tvangsarbeid ble avskaffet, kampanje for masse-alfabetisering satt i gang og 13000 fanger satt fri mens politiarkivene ble brent offentlig.

Høy grad av likestilling.
På slutten av 1980-tallet fremsto Afghanistan som en frigjort stat der kvinner hadde halvparten av studieplassene. 40 % av legene, 70 % av lærerne og 30 % av embetsmennene var kvinner. Det gikk bra, veldig bra, akkurat som i Nicaragua på 1980-tallet under Daniel Ortega.

En trussel for USA.
Zbigniew Brzezinski, Carters sikkerhetsrådgiver, mente det fremgangen var en utfordring og en trussel for USA. Hvis Afghanerne lykkes under PDPA ville dette bli et dårlig eksempel for andre (sett fra USA sitt ståsted). I august 1979 meldte USA’s ambassadør i Kabul at USA ville være tjent med PDPA regjeringens død uansett sosiale og økonomiske konsekvenser. USA bestemte seg for å handle. Brzezinskis plan var enkel: å støtte islamsk fundamentalisme i Sentral-Asia, destabilisere Sovjetunionen og skape noen opphissede muslimer.

USA's pengestøtte til mujaheddin.
3. juli 1979 ga Carter i hemmelighet 500 millioner dollar til mujaheddin for å styrte Afghanistans første verdslige, progressive regjering. (et halvt år før Sovjrets invasjon). Resultatet vet vi: Mujaheddin drepte lærere, brente skoler, terroriserte og undertrykket kvinner og skapte frykt, alt med støtte fra Vesten.

CIA's plan.
CIA-direktør William Casey støttet i 1986 en pakistansk plan om å rekruttere folk verden over for den afghanske Jihad. Over 100.000 militante muslimer ble opplært i Pakistan 1982 – 1992. Arbeidere som skulle slutte seg til Taliban og Osama Bin Ladens al-Qaida ble rekruttert i USA og fikk paramilitær opplæring i en CIA-leir i Virginia kalt Operation Cyclone. Samtidig drev CIA og britisk M16 treningsleire for mujaheddin i Pakistan og lærte fremtidige al-Quida og Taliban å lage bomber og drive terrorisme. Dette fortsatte også etter at Sovjet trakk seg ut i 1989.

Brutalisering.
USA innledet forhold til noen av verdens mest brutale fanatikere. Gulbuddin Hekmatyar (kjent for opium og kvinneundertrykking) mottok titalls millioner CIA-dollar og ble invitert til London i 1986 og hyllet som ”frihetskjemper” av Margaret Tatcher

Invasjonspåskudd.
Da sovjet invaderte i 1980, var det som svar på stamme- og religions-terrorismen, akkurat samme påskudd som amerikanerne brukte for sin invasjon i november 2001.

PDPA's fall.
1992 falt regjeringen til PDPA, og Gulbuddin Hekmatyar lot amerikanske raketter regne over Kabul som drepte 2000 mennesker – til de andre fraksjonene lot ham bli statsminister.

USA er det største fristed og treningssenter for terrorister i verden

• Guatemalas tidligere forsvarsmininster Hector Gramajo Morales, ansvarlig for tortur og massakre, var utdannet ved Kennedy School of Government ved Harvard.
• Tidligere general José Guillermo Garcia var leder av El Salvadors militære på 80-tallet, har vært bosatt i Florida siden 1990-tallet.
• Hans etterfølger, general Carlos Vides Casanova kjent for tortur og drap, ledet den fryktede Nasjonalgarden, bor nå også i Florida.
• General Prosper Avril, Haitis diktator som likte å vise frem sine torturofre på TV, ble av den amerikanske regjeringen flydd til Florida da han ble styrtet.
• Dødsskvadronlederen på Haiti Emanuell Constant bor i New York
• Armando Fernandez Larios, medlem av chilensk militæravdeling som var ansvarlig for tortur og henrettelser etter Salvador Allendes fall i 1973 bor i Miami.
• Den argentinske admiralen Jorge Enrico kjent for tortur og "forsvinninger" på 70-tallet, bor på Hawaii.
• Thiounn Prasith, Pol Pots bøddel, bor i Mount Vernon i New York.
• Fire vietnamesere som var snikmordere i USA's Operatioin Phoenix som finansiert og planlagt av CIA var ansvarlig for opp imot 50.000 drap, bor i California.
• Fort Brenning i Georgia er verdens ledende universitet for terrorisme, tidligere kjent som School of the Americas, har trent opp rundt 60.000 latinamerikanske soldater, politifolk, paramilitære og etteretningsagenter.
• 40 % av statsrådene som satt i folkemordsregimene til Lucas Garcia, Rios Montt og Mejia Victores i Guatemala gikk på Fort Brenning i Georgia.
• De to offiserene som begikk de verste ugjerningene i borgerkrigen i El Salvador gikk på Fort Brenning i Georgia.
• Elever fra Fort Brenning drev Pionochets hemmelige politi i Chile samt de tre viktigste konsentrasjonsleirene.
• Fort Brenning, omdøpt til Western Hemisphere Institute for Security Cooperationi eller Whisc
• anbefalte sine elever bruk av utpressing, tortur, henrettelser, og arrestasjon av vitners slektninger.

Al-Qaidas terrorisme er puslete i sammenligning med USA.
Dokumentasjonen av amerikansk terrorisme er omfattende. Her avslutter vi sitatene fra John Pilger med president Clinton: da han ga ordre om å avfyre missiler mot den farmasøytiske fabrikken Al-Shifa i Sudan i 1998 var påstanden at det var et "anlegg for kjemiske våpen". Fabrikken var derimot kjent som den eneste kilden til 90 prosent av basismedisiner for et av verdens fattigste land. Problemet kan ha vært at de produserte generisk medisin billig, noe legemiddelgigantene i USA ikke likte. Derfor ble fabrikken utslettet.

"Americas Deadliest Export" av William Blum

USA har intervenert i over 70 land siden siste verdenskrig

Med forfatterens tillatelse er scannet inn sider her

William Blum oppsummerer slik i sine bøker:
USA har bestrebet seg på å velte mer enn 50 fremmede regjeringer.
USA har blandet seg inn i demokratiske valg i minst 30 land.
USA har forsøkt å ta livet av mer enn 50 ledere i andre land.
USA har sluppet bomber på folket i mer enn 30 land.
USA har forsøkt å knuse folkelige eller nasjonalistiske bevegelser mot utålelige regimer i mer enn 20 land.

Årsaker til terror
Følgende er sitat fra en annen bok "Rogue State" av William Blum, side 35 f.
The bombardment of Beirut in 1983 and 1984 is but one of many examples of American violence or other outrage against the Middle East and/or Muslims since the 1980s. The record includes: